De ulike elementene er vektet ut fra hvor viktige de er for nettstedets måloppnåelse. Måloppnåelsen kan for eksempel være at nettstedet lykkes i å spre informasjon, og/eller markedsføre bedriften på web. Noen av komponentene teller derfor også enn andre og vektes derfor tyngre. (Se vektingen i modellen under).

En bedrifts nettsted er viktig, og i økende grad, avgjørende både for lønnsomhet og merkevarebygging. Det er derfor avgjørende at man innimellom tar en gjennomgang av nettstedet for å sjekke at i alle fall det grunnleggende er på plass. I slike tilfeller er det bedre med en enkel ”quick fix” enn ikke å gjøre noe i det hele tatt. I Webkvalitet har vi utviklet en metode der vi på en enkel måte tar ”tempen” på ulike nettsteder. Via 28 variabler gir vi en score i følgende kategorier:

Konsept, Verdi, Avsender, Lay-out og design, Innhold, Triggerord, Enkelhet, Tilgjengelighet.

Analysen forteller med andre ord hvor høyt nettstedet scorer generelt, men gir også mulighet til å se poengene for hver kategori. På den måten kan man se hvor skoen trykker og raskt gjøre de nødvendige endringene.

Hva er nettstedet ment å være, og for hvem? Hva er konseptet? Informer om dette allerede i første skjermbilde. Her bommer mange. Til tider er det umulig å se hva slags nettsted det er før man har brukt litt tid, og tid er dessverre ikke noe man har på web. Brukeren avgjør i løpet av millisekunder om du er bryet verdt.

Som nettbruker er det også viktig at jeg føler at nettstedet har noen som helst slags verdi for meg. Finner jeg det jeg er på jakt etter temmelig fort, eller må jeg begynne å lete? Er det en nettbutikk vil jeg finne produktene med en gang, og transaksjonen må gå smertefritt.

Som avsender er det viktig at du har troverdighet på det du formidler. Du og organisasjonen må være de rette til å snakke om det dere snakker om.

Det kan også være lurt å spisse konseptet. Ikke forsøk å tekkes for mange. Det er fort gjort å ende opp med ikke å være noe spesielt for noen, i stedet for å være viktig for de man faktisk ønsker å henvende seg til.

Det er ikke utseendet som teller, heter det. I websammenheng er ikke dette helt riktig – både utseende og innhold teller. Lay-out og design er én av de viktigste punktene i analysen. Både plasseringen av elementene og hvordan de ulike elementene er formatert kan være suksesskritiske. Det er viktig, ikke bare for det menneskelige øye, men gjelder også i høyeste grad for søkemotorsynlighet. Det det er viktig å ha i tankene er ting som; er menyene mine plassert i topp eller i venstre marg, og opptrer de konsekvent? Hvordan er det med fontfarger, font typer og fontstørrelser? Er menyene indekserbare for søkemotor, utløses bannerblindhet unødig og hvordan er balansen mellom bilder og tekst?

Innhold er viktig – det er det brukeren kommer for. Skriv enkle korte setninger med muntlig formulering. Teksten skal kunne skumleses vertikalt så bruk avsnitt, kulepunkter og uthev enkelte ord. Skriv rett på sak og ikke mye bla bla og selvskryt.

For at brukeren skal finne frem på sidene er det viktig å bruke riktige ord på menypunkter, i tekst og på lenker – såkalte triggerord. Dette er ord brukeren har i sitt hode – ord som beskriver innholdet han leter etter. Det er brukerens ord, ikke ditt.

Vi kommer ikke til et nettsted for å lese men for å finne informasjon, kjøpe noe, hente et skjema osv. Vi har dårlig tid og ting skal utføres raskt. Sidene må derfor være enkle å finne frem på. Det skal være lett å utføre det jeg kom for å gjøre og det skal være greit å se hvor jeg osv.

Det ingen vits å ha godt design, nyttig informasjon eller bra produkter dersom ingen finner deg. Websidene må være tilgjengelige. Det betyr at de må komme opp ved søk via en søkemotor, de må være tilgjengelige for synshemmede, og kodekvaliteten må validere.

Omtrent slik foregår en kvalitetsanalyse hos oss. Analysen er ingen dyptpløyende gjennomgang men gir et godt overblikk på hvordan ”ståa er” og gir deg et hint om hvor du bør begynne. Scorer du 100 poeng i vår kvalitetsanalyse, kan du benytte "kvalitetsmerket" på dine websider.

Les også om hvordan du kan få kvalitetsmerket på Webkvalitet.no

Men er slike målgruppeinnganger egentlig en god idé?

I utgangspunktet er det fristende å tro det. Målgruppeinnganger lar avsender dele opp innholdet i store bolker som hver for seg kan være lettere å håndtere enn helheten. I tillegg kan man tenke at målgruppeinnganger gjør det mulig å skreddersy innhold for en bestemt brukergruppe - igjen en fristende tanke.

Problemet er bare dette: At bruker orienterer seg på web i forhold til hva han leter etter, og ikke i forhold til hvem han er. Og siden det på web er bruker som er den aktive part, er det absolutt forretningskritisk at menyen på et nettsted gjenspeiler det bruker leter etter på en måte som er intuitiv for bruker selv.

En bruker som er på nettet for å kjøpe seg en printer, vil for eksempel finne det både irriterende og forstyrrende å tvinges til å velge mellom "privatkunde" og "bedriftskunde" før han finner informasjonen om printerne. Hvorfor skal han måtte identifisere seg som det ene eller det andre? Kan han ikke bare få vite hvilke printere som finnes, og så selv bestemme seg for hvilke modeller han er interessert i?

(Hvis avsender absolutt må vite om kunden er privat- eller bedriftskunde, for eksempel for betalingsrutinenes skyld, kan man jo spørre om dette i betalingsprosessen i stedet. Da oppleves det som relevant, i stedet for som et forstyrrende mellomledd.)

Når det gjelder å skreddersy informasjonen til en bestemt brukergruppe, er dette ofte risikosport på web. Hvor entydige er egentlig disse brukergruppene? Og hvor bevisst er bruker selv på å definere seg selv i den ene eller andre gruppen? Når vi nå har et medium som faktisk gjør det mulig for bruker å velge selv - er det ikke da bare tåpelig å insistere på at han skal identifisere seg som den av en bestemt gruppe? Er det ikke mye bedre å bare vise ham hva vi har av innhold, slik at han kan velge selv?

Det skal ikke mye scenarietesting til før målgruppemenyer viser sin svakhet. Personlig har jeg for eksempel en firmatelefon som jeg bruker privat, og et personlig selskap som abonnerer på en avis levert hjem til meg. Er jeg privatkunde eller er jeg bedriftskunde i disse tilfellene? Og enda viktigere: Hvorfor i all verden skal jeg behøve å ta stilling til dette? - Alt jeg ønsker å gjøre er jo å finne ut hvilke nye mobiltelefoner jeg kan kjøpe, eller kanskje å melde fra om at avisen ikke er kommet. Mitt brukerbehov, slik jeg oppfatter det, har å gjøre med det jeg ønsker å oppnå - ikke med hvem jeg er. Og spesielt ikke med hvem leverandøren mener at jeg er - noe som kan være noe helt annet enn hva jeg selv opplever. (Undertegnede sitter for eksempel med syv forskjellige bedriftskonti i nettbanken - men er alikevel privatkunde i bankens øyne.)

En god webmeny bør derfor heller beskrive informasjonen/produktene og la bruker velge selv enn å tvinge på bruker en ferdigtygd pakke med opplysninger som avsender tror at bruker er interessert i. For avsender tar feil minst like ofte som han har rett, og kanskje går bruker glipp av mye relevant informasjon på den måten. I beste fall tvinges bruker til mye ekstra og unødig klikking.

I tillegg kommer hensynet til søkemotorer. Når vi vet at god søkemotoroptimalisering indikerer at menypunktene i global meny bør være de søkeordene man ønsker best synlighet på (for eksempel "bord", "stol" og "sofa" hvis man er en møbelfabrikk), sier det seg selv at "privatkunde" og "bedriftskunde" faller gjennom. Tror man virkelig at potensielle sofa-kjøpere går på Google og søker etter "privatkunde"?

Min egen holdning er derfor at målgruppemenyer på web er lite formålstjenlige. Noen ganger kan de til og med være direkte motproduktive - spesielt dersom de presenteres som eneste valgmulighet på siden.

Målgruppemenyer ser ut som om de handler om bruker, men i virkeligheten er det ikke bruker som hensyntas med slike menyer. Som regel springer de i stedet ut fra avsenders ønske om å segmentere målgruppene sine, eller de gjenspeiler avsenders interne organisering. Dermed er de heller ikke relevante i forhold til brukers behov.

Jeg kommer ikke til å gjengi hele oversikten her, men skriver en kort oppsummering:

Sosiale annonser

Også kjent som segmenterte annonsering. Facebook tar utgangspunkt i informasjonen de har tilegnet seg fra deg i registreringsprosessen, bruksmønstre, nettverk osv.. All din sosiale aktivitet på Facebook har blitt registrert. Nå kan annonsørene bruke denne informasjonen til å finne akkurat deg. Kan gjøres ekstremt målgruppeorientert og treffsikkert.

Beacon

Beacon er et system der man putter kode fra Facebook til ditt eget nettsted. Når en kunde kjøper et produkt av deg, sendes en beskjed til Facebook. Om kunden ønsker å dele dette kjøpet med sine venner, publiseres kjøpet på vedkommendes profil. F.eks: konsertbilletter til Metallica.

Fan-profiler

Man kan nå lage egne spesialprofiler for personer, bedrifter, organisasjoner, og produkter. Dette systemet blander profil med gruppe, og skiller seg mest ut ved at man legger seg til som fan, i motsetning til som venn eller medlem. Man kan fylle spesialprofilen med de fleste vanlige applikasjoner. For administratorene av disse spesialprofilene er det dog flere fordeler: Man kan se hvor mange som har vært inne på profilen, fra dag til dag. Dette er nyttig statistikk å legge frem for en markeds-/ informasjonsarbeider som utforsker en ny mediekanal. Det gjøres også enklere å lage "sosiale annonser". En tredje fordel er muligheten til å sende oppdateringer på profilen rett inn i innboksen til supporterne.

Ulempen med denne løsningen, er at fordi man ikke legges til som venn, men som fan, så er dette nok en applikasjon som dukker opp på supporterens side. Når vi vet at det lages 100 nye applikasjoner hver dag, vil man risikere å forsvinne i "julevasken" når opprydningstiden er inne. Er man add'et som venn, vil man også være mer tydelig i forhold til news feed'en.

Colt har selvfølgelig testet ut dette. Vis din Colt-support, og legg deg til (øverst i høyre hjørne). Se også vår opprinnelige Colt-profil og Colt-gruppe. Vi holder alle jevnlig oppdatert med informasjon om vårt virke.

Bombing

Mens NRK omtaler denne tjenesten med: "Vil teppebombe deg med reklame", så omtaler NRK Beta det som "kirurgisk bombing Facebook vil bruke, der man sikter etter konkrete mål. Og ikke treffer noe av det som er rundt".

CNN snakket med Mark Zuckerberg, og kunne rapportere dette:

"Zuckerberg told reporters he wasn't worried users would consider Facebook too commercial. He said regular ads would stand out more because targeted ads can be better integrated with conversations users are already having with one another."

Personlig tror jeg at Facebook skal passe seg veldig for å ikke bli oppfattet og brukt for kommersielt. Men samtidig tror jeg at det vil ta lang tid før annonsørene forstår potensialet som ligger her. Påvirkning, PR i sosiale medier, og inngående strategisk forståelse i bruk av sosiale nettverk i markedsføringsøyemed, kommer med andre ord til å ta av de neste årene.

ABC Nyheter stiller høye krav til sine borgerjournalister. Det stilles krav til at man skal forholde seg til Vær Varsom-plakaten, og det stilles også krav til nettskriving og gode historier. Artikler som kan oppfattes som reklame har tidligere blitt fjernet. Dermed blir artikkelen Elbilutfordrer presser prisene en av de første såkalte"kommersielle artiklene" som slipper igjennom.

Som et prøveprosjekt med ABC Nyheter har undertegnede fått lov å publisere en såkalt "kommersiell artikkel". Artikkelen er bygget på flere kilder, men er skrevet på oppdrag fra en av mine kunder. Dermed blir artikkelen i så måte definert som kommersiell, da oppdragsgiveren min har en særinteresse av at den blir publisert. Samtidig må det sies at nyheten har allmenn interesse, og er åpen for tilbakemeldinger og kommentarer.

Dette blir et spennende eksperiment i forhold til lesernes reaksjoner. Kommersielle budskap blir fort gjennomskuet og slått ned på av brukerne i sosiale medier. Brukerne er gjerne innstilt med en svært godt utviklet kritisk sans til hva som er "ekte" og hva som kan oppfattes som reklame. Når Colt Kommunikasjon bedriver PR i sosiale medier, er det to ting som er viktig: 1. Være ærlig, 2. Være åpen, 3. Åpne for diskusjon (Dårlige tilbakemeldinger er ofte viktigere enn de gode, og bør settes pris på), 4. Være tilgjengelig (Svare på tilbakemeldingene. Det er lov å forsvare seg, men det er også lov å ta i mot ros).

Fordi brukerne i sosiale medier, ofte anser "sine nettsteder" som sin personlige sfære, kan derfor noen bli provosert over at ABC Nyheter slipper gjennom artikler fra noen med en kommersiell bakgrunn. Det er viktig å ikke være påtrengende i denne sfæren, men samtidig må det også være åpent for samfunnsaktører å skrive om nyheter de opplever som viktige. Det er vanskelig å ikke engasjere seg i det man jobber med, og mange har et brennende ønske om å dele sin verden med andre. En verden som ellers ville vært skjult for veldig mange.

På ABC Nyheter sin side skriver de at de vil bli den mest spennende nettavisen i Norge, med hjelp fra sine brukere. Visjonen følger tiden, og på så måte er ABC Nyheter etter mitt skjønn, kanskje den mest moderne og innovative nyhetssiden i Norge. De forstår at samfunnet allerede er midt inne i en liten medierevolusjon. Og at vi er alle en del av den.

Hva er sosiale medier?
Hvem er i sosiale medier?
Hvorfor er brukeren i sosiale medier?
Hvordan påvirke i sosiale medier?
Hva kan næringslivet bruke sosiale medier til?
Hvilke eksempler har vi på sosiale medier?

Hva er sosiale medier?

• Kort oppsummert er sosiale medier samlebetegnelsen på den nye generasjonen av teknologi og brukermønstre på Internett, som kjennetegnes ved at nettbrukere deler innhold, informasjon, meninger, erfaringer, kunnskap og media mellom hverandre.
• Sosiale medier kalles ofte brukerstyrte medier, fordi det er brukerne som genererer innholdet, og holder kanalen ”levende” og attraktiv for andre brukere.
• Sosiale medier kan ta flere ulike former som tekst, bilder, lyd og video.
• Eksempler på sosiale medier kan være blogger, nettsamfunn, forum, og andre mediadelingssider (f.eks. foto, lyd, video). Hovednøkkelen er muligheten for interaktivitet.

Hvem er i sosiale medier (her: nettsamfunn)?

SINTEF gjennomførte tidligere i år en undersøkelse på nye bruksmønstre i online communities. Her er noen av resultatene:

• Før hadde nettsamfunnene en liten overvekt av unge jenter mellom 12-17 år, nå ser man at alderssnittet har økt til mellom 20 og 40 år, og det er liten forskjell mellom kjønnene.
• Før Facebook-bølgen var ca. en million nordmenn medlemmer av nettsamfunn. Nå antas det å være nærmere 1,5 millioner.
• 30 % av Internettbrukere besøker et nettsamfunn daglig eller flere ganger i uka.
• 85 % av nettsamfunnsbrukere besøker sitt nettsamfunn daglig eller flere ganger i uka.
• Medlemmer av nettsamfunn er vanligvis medlem av flere nettsamfunn samtidig. Majoriteten av disse besøker to nettsamfunn daglig.
• Medlemmer av nettsamfunn er mer positive til teknologi for underholdning og kommunikasjon enn resten av internettpopulasjonen.

Hvorfor er brukeren i sosiale medier?

Motivasjonen for å være aktiv eller en del av sosiale medier, kokes ned i følgende grunner:

• For å bygge, forme eller forsterke ens egne personlige nettverk.
• For å bygge og definere ens identitet. Henger tett sammen med ytringsfrihet og image, som til sammen danner et uttrykk både visuelt og informativt om hvem du er.
• For å uttrykke seg kreativt, og kunne leke seg eller la seg underholde.
• Dele sine interesser eller hobbyer med likesinnede.

De tre nøkkelordene for brukerens motivasjon i forhold til å ta del av sosiale medier er at det er: Relasjonsbyggende, Identitetsskapende og Underholdende. Dette innebærer at man selv har muligheten til å selv velge hva man vil gjøre, hvordan man vil gjøre det og dele sine meninger og inntrykk med andre. Det vil si at spesielt sosiale nettverkssteder er et rom for kreative prosesser og engasjement, og ikke et sted hvor de tradisjonelle markeds- budskapene har størst påvirkningskraft.

Hvordan påvirke i sosiale medier?

Når man skal planlegge en strategi for påvirkning i sosiale medier, må man ta stilling til følgende spørsmål:

• Hvilke sosiale medier er best egnet for å nå din målgruppe, og hvilke muligheter ligger innenfor denne kanalen?
• Hva er motivasjonen til brukeren for å være en del av disse kanalene, og hvordan er den forenelig med din bedrifts merkevare og verdier.
• Hvilke kreative konsepter kan føre til at brukeren ønsker å ta en del av det, og hvilke virkemidler kan vi ta i bruk: tekst, bilder, lyd, video osv?

Hva kan næringslivet bruke sosiale medier til?

Sosiale medier kan brukes til mye. Det som er viktig for en bedrift som ser behovet for å kommunisere på nettet, er å definere hensikten med det de ønsker å oppnå. Det kan være:

• Kundeservice: Vanlig grunn for å ha en arena hvor kunder kan dele av sine erfaringer og meninger om bedriften eller produktene. Hvis man opplever negative tilbakemeldinger og misfornøyde kunder, har man også mulighet til å fange det opp, og dermed rette opp i det. Slik kan man være med på å påvirke omdømmet sitt i denne kanalen. Det er viktig for troverdigheten at bedriftene lar kundene dele både positive OG negative meninger, men man har selvfølgelig lov til å forsvare seg. Brukerne vil slå hardt og nådeløst ned på løgn eller usannheter.
• Relasjoner: Gjennom å være en del av sosiale medier, har man mulighet til å lettere komme i kontakt med likesinnede. Nisjene står sterkt i denne kanalen, og det er derfor lettere å bygge relasjoner med interessenter som bryr seg om noe av det samme som deg. Dette kan være både i forhold til potensielle kunder, leverandører, konkurrenter, eller andre hvor man kan oppnå en synergieffekt.
• Rekruttering: Punktet om relasjoner gjelder også for rekruttering. Det er likevel ofte en grunn til at næringslivet ønsker å påvirke i sosiale medier. Kampen om kompetanse er hard, og da gjelder det å være tilstedet der jobbsøkerne er. Medievanene tilsider at man i større og større grad søker etter informasjon og tar kontakt med potensielle arbeidsgivere på nettet. Det er derfor også viktig å bygge oppunder synlighet, og øke kjennskapen og kunnskapen om bedriften.
• Markedsføring og informasjon: Merkevarebygging blir stadig viktigere. Det gjelder derfor å være tilstede der målgruppen din holder til. Det å gjøre seg tilgjengelig, informere og spille på konsepter som er attraktive på målgruppen, vil være en viktig del av merkevarebyggingen i årene fremover. Her kommer også bransjene innenfor søkemotoroptimalisering (SEO), interaksjonsdesign, og viral markedsføring til å vokse stort de kommende årene. PR er i denne sammenhengen viktig i tilknytning til informasjonen og hvordan denne tilpasses de øvrig nevnte arbeidsverktøyene.
• Direkte salg, og leads: Gjennom å være tilstedet i sosiale medier, forkorter man også veien til kunden. Motstanden er fortsatt stor hos mange for å ta opp telefonen og ringe. Dette bygger ofte på dårlige erfaringer, hvor man må vente, blir overført fra en person til en annen og aldri får svarene man ønsker. Det er viktig at bedrifter som bruker sosiale medier som en salgskanal da har personer som kan følge opp spørsmål og henvendelser fra potensielle og nåværende kunder.

Hvilke eksempler har vi på sosiale medier

Av de internasjonale er Facebook, YouTube, Flickr, Bebo, Wikipedia, Amazon og MySpace blant de største og mest kjente.

De tre største norske nettsamfunnene:

Nettby, tilknyttet vg.no (ca.500.000 brukere)
Blink, tilknyttet dagbladet.no (ca.316.000 brukere)
Biip.no, uavhengig (snart 300.000 brukere)

Forhåpentligvis inneholder magasinet en del informasjon og artikler for de viderekomne. Spesielt interessant hadde det vært å få dyptgående artikler om kampanjer som gjort gjennom sosiale medier. I USA vet vi at eksemplene er mange, men det er få som virkelig går i dybden på kampanjene. Det er en kjentsak at også norske bedrifter har testet ut nettkampanjer, men jeg har ennå til gode å høre om de virkelig storslåtte kampanjene, som ikke bare belager seg på annonser og søkemotoroptimalisering.

Et stort pluss hadde vært om Web Magasin kan være med på å samle den eliten som driver med kommunikasjon over web i Norge. Vi har mye å lære av hverandre, og en slik samlende effekt vil kun føre til enda bedre kvalitet og opplevelse for våre oppdragsgivere. Det handler jo også om hvordan vårt budskap skal få gjennomslagskraft i markedet. Vi som jobber med dette, vet jo hvor effektfullt en kampanje gjennom sosiale medier kan være, men det er fortsatt utrolig mange ute i markeds- og informasjonsavdelinger som knapt har tenkt tanken. Mulighetene er så store. Derfor synes jeg at Web Magasin er et godt initiativ. Så gjenstår det å se om kvaliteten holder mål.

I tre andre innlegg skriver Svendsen om SV, som i følge buzz-radaren, nesten er det partiet som har fått minst online-omtale. Svendsen kan likevel se en liten tendens til oppgang i omtale de tre seneste dagene i Bergen og Trondheim. Det kan bety at SV ikke får så liten oppslutning som opinionsundersøkelsene tilsier nå. Grunnen til at SV går mot et katastrofevalg i år, kan ha sammenheng med at de ikke har klart å ta eierskap til miljøsaken i årets valgkamp. SV har nest lavest andel buzz om temaet miljø. Med andre ord har de ikke klart å følge opp YouTube-strategien i øvrig valgkamp-strategi. "Kultur" og "helse" er saksområdene SV har fått mest buzz rundt.

Dag Petter Svendsen har gjennom hele valgkampen påvist at bloggernes buzz i sosiale medier kan gjenspeile den øvrige opinion. Dette har vi gang på gang sett av undersøkelsene Svendsen har gjennomført. I mange av tilfellene har Svendsens resultater vist det samme som opinionsundersøkelsene. I andre tilfeller har man kunnet se tendenser og endringer i buzz fortere enn opinionsundersøkelsene har plukket det opp. Det skal virkelig bli spennende å følge med på hvordan valgkampen blir i 2009, etter å ha fulgt utviklingen av valgkampen i år. Valgkamp på en ny arena, valgkamp i et nytt media, valgkamp gjennom sosiale nettverk. Her må partiapparatene virkelig stå på for å være klare til dyst i digitale domener om to år.

Det kan ikke være mye tvil om at bloggerne lar seg inspirere og engasjere i saker fra media. Når nyhetsbildet endrer seg, eller en spesiell sak får ekstra oppmerksomhet i mediene, er det også naturlig at vi skriver om det. Det som skiller oss bloggere fra resten, er at vi har kortere vei til å skrive vår mening om saken. Dette vil igjen være med på å spre saken til andre bloggere, som enten er uenige eller enige i synspunktene. Dermed får man en spontan reaksjon fra bloggere. Mange reaksjoner og heftig diskusjon vil da produserer i løpet av forholdvis kort tid.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg har partiene gått nye veier for å kapre velgere i årets valgkamp. SV har tilsynelatende lagt en YouTube-strategi. Senterpartiet har mobilisert sitt partiapparat til å påvirke sosiale medier som Facebook, YouTube, blogger og diskusjonsforum. Av målinger gjort med teknologi fra Attentio.com, har Svendsen funnet hvilke temaer det buzz'es mest om på nettet. I likhet med øvrige media- og opinionsmålinger har man fått klare utslag på Miljø og eldrepolitikk som årets valgkampsaker. Dette viser kun at teknologien fungerer.

Det er kult at man har mulighet til å måle reaksjoner og konjukturer så fort. Forhåpentligvis får media øynene opp for denne typen måleinstrumenter. Da vil vi kanskje få en enda bredere dekning av valgkampen i 2009.  Kanskje vil man også kunne få flere velgerreaksjoner og få fremmet flere synspunkter. I så fall kan vi virkelig glede oss til en forykende thriller.