Hun lå sammenkrøket der bak. Hørte på snakket i den stille, iskalde luften fra forsetet og så for seg hvordan halve setninger ble slukt av en form for dagligdags frostrøyk. Av en vane som aldri lot se… more →
G L I M T V I S ; natteravn og morgenduggglimtvis wrote 1 year ago: Hun lå sammenkrøket der bak. Hørte på snakket i den stille, iskalde luften fra forsetet og så for se … more →
glimtvis wrote 1 year ago: ho kjem til å gå mot den blå Volvoen, ho óg. Ein som veit kvifor, kjem til å halde bildøra open for … more →
glimtvis wrote 1 year ago: Vi skulle ikke nevne det. En stilltiende enighet. Ikke et nikk engang. Aldri en hånd opp i luften. S … more →
glimtvis wrote 2 years ago: Hun husker vinteren. Når hun ser ut av vinduet husker hun også sykdommens varighet. Det snedde så te … more →