Indulge yourself in your right hemisphere... because you deserve it.

©Tessa Valo, 2006

(an older essay on Kant, sadly only in Norwegian)

“En stor, kanskje den største delen av våre fornuftsoppgaver består i å analysere begrepene som vi allerede har om gjenstander". (KrV B9; Ariansen 2006: 167)

Innledning

Jeg har valgt en innviklet oppgave – å drøfte Kants erkjennelsesteori på en uhyre liten plass. Derav følger at vi dessverre ikke skal ha tid og rom til å gå i detaljer, og i stedet skal vi fokusere på de grunnlegender argumenter som står bak Kants filosofi og vitenskapsfilosofi spesielt. Det finnes ikke en entydig, uproblematisk interpretasjon av Kants verk, tvert imot, Kant er en av de mest omstridte og stadig aktuelle filosofer. Hver tid tolker Kants filosofi gjennom briller av de akkurat ledende teorier og tanker; det er mulig å se på Kant gjennom Hegels øyne, i tiden da logisk positivisme hersket filosofien fantes det noe som tolket Kant gjennom Humes øyne, i dag blir det vanlig å tolke Kant som foregriper av Wittgenstein og i visse områder også av Goodman[2] (Cf. Walsh 1981:723-725), Kant ble til en stor inspirasjonskilde for Putnam, som presenterte en meget tankevekkende tolkning av Kants verk; slik kunne vi fortsette, men dette er ikke hensynet. Vi selv er ikke et unntak, det er umulig for oss å gå ut fra våre overbevisninger og tolke Kants filosofi fra en arkimedisk punkt, og det var Kant selv best bevisst om. Det som skal presenteres her blir en av de mulige samtidige tolkninger av (deler av) Kants erkjennelsesteori, den gjøres ingen krav på å være uttømmende eller gyldig i en bredere sans. Vi skal se først og fremst på Kants grunnlegende påstander og etterpå vie litt plass til det som er etter min mening aktuell i Kants tanker om vitenskap og vitenskapelig undersøkelse. Vi skal dessverre ikke få plass til å drøfte spørsmål om Kant og dagens fysikk, selv om det ville være interessant. Jeg har derfor valgt å si heller hva Kant har å tilby oss i rammen av vitenskapsfilosofi.

Grunnlegende tanker

”Not empriricism yet realism in philosopohy, that is the hardest thing” (Wittgenstein sitert i Westphal 2005:303)

Vi skal nå se på den grunnlegende delen av Kants filosofisk prosjekt, i.e. undersøkelsen av selve den rene fornuften og forsøk på dermed å gi metafysikken en vitenskapelig status (for å redde forestillingen om mennesket som et fritt og moralsk ansvarlig vesen). For at dette blir mulig, må Kant utvikle en vitenskaps- og erkjennelsesteori, som ville være i stand til å gi metafysikken som en vitenskap[3] fotfeste slik at den kunne begrunne et system av absolutt sikre og allmenngyldige prinsipper. Sentral for Kants prosjekt er ikke bare å gi en innsikt i måten mennesker[4] erkjenner verden på, men først og fremst å rettferdiggjøre menneskets (resp. vitenskapenes[5]) tro på den objektive[6], felles verden (Cf. Bird 1999:591). Kant insisterer på en nødvendighet av å styrte både Kartesiansk og empiristisk tradisjon og dermed å forandre radikalt vår metode av tenkning (Cf. Westphal 2005: 308-9). For å oppnå dette målet må Kant finne vei ut av Descartes rasjonalistisk tvil og Humes empiristisk skeptisisme samtidig som å innbefatte visse aspekter av både disse tenkemåter (Cf. Dicker 2004:4) og bygge en objektiv, fast og uknuselig bro mellom årsak og virkning. Han trekker en parallell med Kopernikus[7] - i stedet å ta utgangspunkt i objektene selv, henvender han seg til fornuften og dermed til fornuftsprinsipper som muliggjør selve erfaringen (Kant KrV: Bxvi-Bxviii, også i: Wood 2001:12-13). Kants Kopernikanske revolusjon er en metodologisk revolusjon og ikke ontologisk (”die veränderte Methode der Denkungsart” Bxiii), Kant snur på hodet prioriteten av metafysikk og etablerer epistemologi som det grunnlegende; transcendental idealisme er først og fremst en metodologisk og meta-filosofisk ståsted (Cf. Allison 1983:25). Epistemologi i Kants forstand er nøkkelen til metafysikk, bare ved å svare på det epistemologiske spørsmålet om hvilken natur empirisk realitet har, kan man svare på spørsmålet av selve metafysikk[8]. Kants epistemologi har to mål, en destruktiv og en konstruktiv, det destruktive målet er å trekke en grense for menneskelig erfaring, det konstruktive målet er å legitimere mulighet av objektiv kunnskap om verden (Cf. Dicker 2004:4-17). Ved hjelp av den negative konseptet av ting i seg selv (Ding an sich)[9] trekker Kant en grense for mulig menneskelig erkjennelse og objekter av erfaring [vi har ingen tilgang til en ikke-empirisk realitet, som ikke betyr at en slik realitet kunne ikke være et legitimt objekt for menneskelig interesse], samtidig som han – ved å postulere en gjensidig avhengighet av konsepter og objekter av mulig erkjennelse – grunnlegger mulighet av vitenskapelig og alminnelig erkjennelse og finner dermed veien ut av Humes skeptisisme. Han konstituerer en nødvendig relasjon mellom konsepter og empirisk realitet[10]; til å gjenta hans lapidarisk utsagn: ”Thoughts without concepts are empty, intuitions without concepts are blind” (Kant URL KrV: A 51). Men før vi skal se nærmere på denne tanken i relasjon med Kants filosofi av vitenskap, må vi forholde oss til begrepet a priori[11] og rollen den spiller i Kants filosofi. Selve spørsmålet om hvordan er erfaring mulig kan reduseres til det sentrale spørsmålet om hvordan[12] er syntetiske dommer a priori mulige. Erkjennelse a prioriuavhengig av erfaring av konkrete partikulære objekter, men ville være meningsløs uten anvendelse til konkrete partikulære objekter. Det som kjennetegner a priori erkjennelse er nødvendighet og streng allmenngyldighet (KrV B4-5, B 11-14), som på en viss måte smelter sammen (Cf. Sellars 1953:122). Det syntetiske i sammenheng med det a prioriske refererer først og fremst til det produktive potensialet[13] av fornuften å utvide vår erkjennelse[14] ut fra sine egne premisser. Hvis vi forholder oss til forestillingen om det a prioriske må vi ha i tankene den trusselen som variabilitet i forstand av kontingent og empirisk karakteristikk av forskjellige subjekter, forestiller for Kant og hans idé om empirisk erkjennelse (Cf. Politis 1997:260-6). Det er en trussel av skeptisisme, subjektivisme og solipsisme[15]. ”This threat can be neutralized by placing what is variable in experience within a framework of something invariable” (Ibid. 260), og det a prioriske forestiller akkurat denne rammen, ”for the framework can be fixed and invariable only if it is a priori” (Ibid. 261). ”If we were to treat the pure concepts of the understanding as merely empirical products, we should completely change their character and their use” (Kant KrV URL A92). Med andre ord, empirisk undersøkelse i natur kan ikke forsikre oss objektiv, invariabelt og sikker kunnskap, fordi den mislykkes i å overvinne akkurat denne trusselen og leder bare til forskjellige versjoner av Humes skeptisisme. Bare de fundamentale a prioriske konsepter av metafysikk med dens universelt omfang, kan, ifølge Kant, forsikre dette målet, i.e. objektiviteten. Som mennesker har vi en begrenset tilgang til a priori kunnskap, begrenset til den generelle struktur av erfaring og empiriske objekter som konstituerer den fenomenale (menneskets) verden. oppstår

Kant og vitenskapsfilosofi

Nå skal vi drøfte spørsmål av den regulativ funksjon av fornuft i sammenheng med Kants vitenskapsfilosofi og orientere oss mot det aktuelle i Kant sine tanker. All vitenskap bruker uempiriske konsepter, i.e. teoretiske ideer og syntetisk dommer a priori[16], i sine teorier, disse ideer er sentral for all vitenskapelig undersøkelse (og de facto all erkjennelse). Fordi ”no single observation of an object gives us fully determinate knowledge of that object […] even multiple observations of an object o not yield determinate knowledge of it until such observations are organized by means of and subsumed under concepts” (Guyer 2006:54). ”Such concepts of reason are not derived from nature, but we only interrogate nature, according to these ideas, and consider our knowledge as defective so long as it is not adequate to them” (Kant URL KrV: A646). Forstand (Verstand) ”conforms our various individual judgements regarding objects to the categories of thought” (Rescher 2000:6), mens Fornuft (Vernunft) i dens regulativ funksjon ”brings unity into the manifold of concepts by means of ideas, making a certain collective unity the aim of the operations of the understanding, which otherwise is occupied with distributive unity only”[17] (Kant URL KrV: A644). Som vi ser har fornuft ingen objekt in concreto og dermed har den ingen direkte forsvaring (i motsetning til forstand, som er begrunnet med dens funksjon som forener av sanseinntrykk) for dens regulativ virksomhet (Cf. Kant URL KrV: A664). Dens funksjon er en logisk funksjon[18] (Cf. Kant URL KrV: A660) som trenger en transcendental støtte; dens logisk virksomhet er meningsfullt bare og utelukkende i relasjon til det transcendentale prinsippet[19], som fungerer som en bro mellom vitenskapelig tankegang og objektiv realitet (Cf. Wartenberg 1992:230-3). Fornuft a priori genererer tre grunnlegende prinsipper, som er både fornuftens og vitenskapens prinsipper, eller bedre – maksimer (Cf.KrV: A666), som har en ren regulativ funksjon, de er ikke objektive prinsipper. Disse maksimer til sammen forestiller en ideal, fornuftens og vitenskapens ideal, ideal av en helt rimelig system av vitenskapelig kunnskap (completely adequate system of scientific knowledge), et ideal vi, som vitenskapsmenn, må strebe etter (Kant KrV: Bxiii-Bxiv; også i: Wood 2001:10-11). Akkurat derfor må den ikke forveksles med virkelighet (en slik forveksling ville lede oss bare til kontradiksjon). Vi må være bevisst om at “reason's contribution to the framework of knowledge does not involve the actual constitution of objects that we know” (Wartenberg 1992:238). Fornuften “only indicates the way which leads to systematical unity, but does not determine anything beyond” (Kant URL KrV: A668)[20]. Disse tre maksimer eller prinsipper, som har først og fremst en heuristisk verdi, er: prinsipp av forbindelse/aggregasjonPrinsipp av aggregasjon (også referert til som prinsipp av genera /Cf. Wartenberg 1992/) ”keeps us from admitting an extravagant variety of different original genera, and recommends attention to homogeneousness” (Gleichartigkeit) (Kant URL KrV: A660). Sagt på et annet måte – den krever at vi (og vitenskapsmenn spesielt) utvikler en konseptuel struktur som ville redusere kompleksiteten og variabiliteten av vår empiriske kunnskap ”by searching for generic concepts and laws of which known empirical concepts and laws will be specifications.” (Wartenberg 1992:234). Prinsipp av spesifikasjon krever på en måte det motsatte, og det er differensiering av en generisk konsept inn i to eller mer spesifiske konsepter[21]. Dette prinsippet ”checks that tendency to unity, and prescribes distinction of sub-species before applying any general concept to individuals” (Kant URL KrV: A660). Og den siste, prinsippet av affinitet, forener både disse prinsipper ved å foreskrive homogenitet ”through the gradual transition from the one species to another: thus indicating a kind of relationship of the different branches, as having all sprung from the same stem”. (Ibid.). Dette siste prinsippet fullfører ideen av systematisk konneksjon; dette systematisk enhet av de tre fornuftens maksimer er akkurat den ideen vi streber etter å fullføre i våre vitenskapelige undersøkelser, men er aldri i stand til å oppnå[22]. Vitenskapelig praksis er et forsøk på å avsløre den gjensidig systematisk sammenheng mellom de enheter som konstruerer vår kunnskap (Cf. Wartenberg 1992:245), vår kunnskap er ikke bare en opphopping av fakter, men en systematisk struktur av proposisjoner avhengige av hverandre. Akkurat denne tanken om vitenskapelig holisme[23] var og stadig er aktuell i visse retninger av vitenskapsfilosofi. La oss bare nevne Kuhn (Kuhn 1962) og hans tanke om theory-ladenness av data. Før vi kommer til slutten av dette essayet må vi framheve rollen som eksperiment spiller i Kants vitenskapsfilosofi. Ifølge Kant, og de fleste vitenskapsfilosofer, er eksperiment en målrettet aktivitet (Cf. Kant URL KrV:A51), som krever anerkjennelse av rollen som teoretiske ideer spiller i den, men som på den andre siden også legitimerer våre ideer og forvandler våre hypoteser i vitenskapelige sannheter (Cf. Kant URL KrV:A660-1). ”Kant takes science to be an enterprise whose specific products attain validity by being tested against empirical data” (Wartenberg 1992:244). Kant URL (Prinzip der Aggregation), prinsipp av spesifikasjon (Prinzip der Spezifikation) og prinsipp av affinitet (Prinzip der Affinität).

Noen få ord til slutt

Det som er stadig revolusjonær i Kants vitenskapsfilosofi er den vekten han legger på gjensidig avhengighet av våre teorier, ideer, konsepter etc. og fenomener. Det er en tanke mange ikke vil se når de streber etter rene og objektive data, men Kant har visst oss, at det er mulig å være objektiv samtidig som man ikke nekter rollen ideer spiller. For ”if experience were a mere rhapsody of unconceptualized sensations, no statements could be made about it (since making statements involves the use of concepts), and hence no true statements” (Matthews 1969:208). All vår erkjennelse skal alltid være bare en menneskelig erkjennelse, men ville det finnes vitenskapelig glede hvis vi allerede kjente til hvordan det egentlig er og måtte ikke strebe etter en uoppnåelig ideal?

Litteraturliste.

1. Allais, Lucy. 2003. “Kant's Transcendental Idealism and Contemporary Anti-Realism”. International Journal of Philosophical Studies. 11(4): 369-392.
2. Allison, Henry. 1983. Kant's Transcendental Idealism. Yale University Press.
3. Anderson, R. Lanier. 2001. ”Synthesis, Cognitive Normativity and the Meaning of Kant's Question: How are Synthetic Cognitions a Priori Possible?”. European Journal of Philosophy. 9(3): 275-305. ISSN 0966-8373.
4. Ariansen, Per; Bostad, Inga; Mathisen, Steinar; Rabbås, Øyvind (red.). 2006. Exphil I: Tekster i filosofi- og vitenskapshistorie. Universitet i Oslo.
5. Bird, Graham. 1999. ”The Trouble with Kant”. Philosophy. 74: 587-594.
6. Bitsakis, Eftichios. 2005. ”Space and Time: The Ongoing Quest”. Foundations of Physics. 35(1): 57-83.
7. Butts, Robert E. 1984. “Kant's Philosophy of Science: The Transition from Metaphysics to Science”. PSA: Proceedings of the Biennal Meating of the Philosophy of Science Association. 2: 685-705.
8. Castañeda, Hector N. 1960. ”7+5=12 as a Synthetic Proposition”. Philosophy and Phenomenological Research. 21(2):141-158.
9. Dicker, Georges. 2004. Kant's Theory of Knowledge: An analytical Introduction. Oxford University Press.
10. Eco, Umberto. 1999. Kant and the Platypus. Essays on Language and Cognition. London: Secker & Warburg.
11. Felch, William E. 1950. ”Are There Synthetic a Priori Truths?”. The Journal of Philosophy. 47(20):579-584.
12. Guyer, Paul. 2006. Kant. London: Routledge.
13. Heidegger, Martin. 1973. Kant und das Problem der Metaphysik. 4th ed. Frankfurt am Main: Vittorio Klostermann.
14. Henle, Paul. 1962. “The Critique of Pure Reason Today”. The Journal of Philosophy. 59(9):225-234.
15. Hintikka, Jaakko. 1968. ”Are Mahematical Truths Synthetic a Priori?”. The Journal of Philosophy. 65(20): 640-651.
16. Kaminsky, Jack og Nelson, Raymond J. 1958. ”Scientific Statements and Statements about Humanly Created Objects”. The Journal of Philosophy. 55(15): 641-648.
17. Kant, Immanuel. 1891. Prolegomena and Metaphysical Foundations of Natural Science [URL]. London: George Bell and Sons. [oppsøkt 15.11.2005]. Tilgjenjelig på http://oll.libertyfund.org/Home3/HTML.php?recordID=0352 .
18. Kant, Immanuel. 1922. The Critique of Pure Reason [URL]. New York: Macmillan. Overs. F. Max Müller. [oppsøkt 15.11.2005]. Tilgjenjelig på http://oll.libertyfund.org/Home3/HTML.php?recordID=330 .
19. Kant, Immanuel. 2004. Prolegomena to Any Future Metaphysics. (ed.) Zöller, Günther. Oxford: Oxford University Press.
20. Kitcher, Philip.1982. „How Kant Almost Wrote >Two Dogmas of Empiricism<”. I: Essays on Kant's Critique of Pure Reason. Mohanty, J. N., Shahan R.W. (eds.). University of Oklahoma Press, Norman. 217-251.
21. Kuhn, Thomas. 1962. The Structure of Scientific Revolutions. University of Chicago Press.
22. MacKinnon, Edward. 1978. “The Development of Kant's Conception of Scientific Explanation.” PSA: Proceedings of the Biennial Meating of the Philosophy of Science Association. Vol. 1: Contributed Papers, pp. 18-30.
23. Matthews, H. E. (1969). ”Strawson on Transcendental Idealism”. The Philosophical Quarterly. 19(76): 204-220.
24. Miller, David L. 1941. ”The a Priori in Contemporary Thought”. Philosophy of Science. 8(1): 20-25.
25. Mittelstaedt, Peter. 2004. ”Der Objektbegriff bei Kant und in der gegenwärtigen Physik”. I: Warum Kant Heute? Heidemann, D. H., Engelhard, K. (eds.). Berlin: Walter de Gruyter. 207-231.
26. Moran, Dermot. 2000. “Hilary Putnam and Immanuel Kant: Two ΄Internal Realists'?”. Synthese. 123: 65-104.
27. Næss, Arne. 2005. Hvor kommer virkeligheten fra? 18 samtaler med Arne Næss (av Henrik B. Tschudi). Oslo: Kagge forlag.
28. Okasha, Samir. 2002. Philosophy of Science: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press.
29. Peregrin, Jaroslav og Sousedík, Stanislav. (eds.). 1995. Co je analytický výrok?. Praha: OIKOYMENH.
30. Politis, Vasilis. 1997. ”The Apriority of the Starting-point of Kant's Transcendental Epistemology”. International Journal of Philosophical Studies. 5(2): 255-284.
31. Putnam, Hilary. 1974. ”Philosophy of Language and Philosophy of Science”. PSA: Proceedings of the Biennal Meating of the Philosophy of Science Association. Vol. 1974. pp. 603-610.
32. Putnam, Hilary. 1992. Realism with a Human Face. Harvard University Press.
33. Quine, Willard van Orman. 1961 [1951]. [URL]. Two Dogmas of Empiricism. [oppsøkt 10.3.2005]. Tilgjenjelig på http://www.ditext.com/quine/quine.html.
34. Rescher, Nicholas. 2000. Kant and the Reach of Reason: Studies in Kant's Theory of Rational Systematization. Cambridge University Press.
35. Scruton, Roger. 2001. Kant: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press.
36. Sellars, Wilfrid. 1953. “Is There a Synthetic a Priori?”. Philosophy of Science. 20(2):121-138.
37. Walsh, W.H. 1981. “Kant's Critique of Pure Reason: Commentators in English, 1875-1945”. Journal of History of Ideas. 42(4): 723-737.
38. Wartenberg, Thomas E. 1992. “Reason and the Practice of Science”. I: The Cambridge Companion to Kant. Guyer, P. (ed.) Cambridge University Press. 228-249.
39. Weinert, Friedel. 2005. ”Einstein and Kant”. Philosophy. 80: 585-593.
40. Westphal, Kenneth R. 2005. “Kant, Wittgenstein, and Transcendental Chaos”. Philosophical Investigations. 28(4): 303-323.
41. Wood, Allen W. (ed.). 2001. Basic Writings of Kant. New York: The Modern Library.

[23] På en måte er denne tanken veldig nær Quines vitenskapelig holisme (selv om Quine er langt fra enig med Kant i de fleste påstander han holder), og jeg ville gjerne betegne den som en forgjenger av (ikke bare) Quines syn på vitenskap. La oss bare minne Quines meget sitert dictum: “our statements about the external world face the tribunal of sense experience not individually but only as a corporate body” (Quine URL 1951).

Så, hva er en kvinne? Hva er kvinnelighet? Kun en konstruksjon? Hva vil vi at det skal være? Har kvinner som kjønn muligheten til å være bærere av et mer positivt og humant budskap og praksis, enn det som råder grunnen i dag? Kan vi kvinner fortsatt trekke på et felleskap basert på kjønn? Har jeg mer til felles med den svarte vaskehjelpen Eve i Sør-Afrika, enn Celina Middelfart i Norge? Det er mange faktorer som også skiller oss kvinner. Både i virkelighet og fiksjon. Den mest ytterliggående kommer i form av fremtidsfiksjonens cylonkvinne. Eksempelvis Sharon Valerii. Akkurat når vi var i ferd med å vende oss til feminismen og queerteorien, suser cylonkvinnen inn fra sidelinjen mer human og kompleks enn mange av oss. For hvis det å være kvinne flyter, mer spesifikt endrer seg i tid og rom (:-)).. og vi bryter ned, deler opp og i vår kommunikative ekstase ikke finner noe fast kjærne? Da... er jeg den første til å vifte høyt med min Maxfactor, masterpiece, beyond length mascara, før jeg ser langt etter en mann som kan skifte vindusviskerne på bilen min. (For ikke å snakke om hvor vanskelig det hadde blitt å forene oss kvinner til samme veldedighet, eller det samme feministiske parti.) Juntos mamasita.

Koherentisme

Ulf skriver til meg:

[Det høres] veldig ut som om det du leter etter er koherentisme som just er en epistemologisk teori som hevder at ingenting er absolutt sant, men at eventuell kunnskap dømmes etter om hvorvidt den øker koherensen i det du tror på. Altså, alt kan forkastes, men noe vanskeligere enn annet. For eksempel er visse basale påstander innen fysikk vanskelig å forkaste fordi de gjensidig bekrefter de fleste ting du opplever og tror på. Så må man selvfølgelig huske å bruke Ockhams Razor.

Jeg måtte lese meg litt opp for å finne ut nøyaktig hva dette begrepet egentlig viser til. Etter litt frem og tilbake, fant jeg ut at epistemologisk koherentisme er en berettigelsesteori som vektlegger koherens som kriterie for når tro kan gis statusen kunnskap.

Etter å ha tenkt en del over saken, kom jeg frem til at koherentisme er en akseptabel løsning -- på et problem som er filosofisk uvesentlig. For etter mitt syn kan tro strengt tatt bare være berettiget når den er sann. Og siden "ingenting er sant", kan ingen tro være ordentlig berettiget. Følgelig finnes det i mitt hode bare grader av gunstighet for trospåstander (innenfor forskjellige typer trospåstander, hvor den vitenskapelige typen kun er en blant flere). Koherentismen er altså, slik jeg oppfatter det, en teori av kun vitenskapsteoretisk interesse.¹ Spørsmålet om hvilke kriterier som skal kreves av påstander for at de skal gis den i en forstand symbolske statusen "berettiget tro" er uten all verdens filosofisk konsekvens.

Her vil jeg gjerne gi en nærmere forklaring av min epistemologi, med utgangspunkt i to begreper jeg er veldig opptatt av, 1) ontologi og 2) uberettiget tro:

Virkelighetens uoppnåelighet

Førstnevnte er det ikke så mye å si om, siden jeg er av den tro at sannhet om den ytre virkelighet -- sannhet i den filosofiske, absolutte betydning av ordet -- må være altomfattende for å være uttømmende. Det går altså ikke an å oppnå en fullstendig sannhet om isolerte deler av virkeligheten (f.eks. de minste bestanddeler) uten å gjøre rede for helheten. Eller for å gi mystiker-versjonen: Universet er udelelig.

Dette er grunnen til at sannhet er uoppnåelig. Og videre; vitenskapens gradvise forbedring og tilnærming er altfor uforutsigbar til at filosofien kan legge særlig mye vekt på de flyktige enkelt-teorier.

Trossetningen min om virkelighetens uoppnåelighet tjener først og fremst til å motstå den universelle tilbøyeligheten til absolutisme -- en tilbøyelighet som har forårsaket enormt mye unødvendig forvirring og elendighet opp gjennom filosofihistorien.²

Fiksjonens gunstighet

Om "uberettiget tro" er det langt mer å si, men dette temaet er særdeles vanskelig. Jeg har forsøkt mange ganger å sette ord på området jeg sikter til, men har ikke klart det (i hvert fall ikke godt nok). Forhåpentligvis vil øvelse før eller siden gjøre mester, så jeg forsøker igjen:

Berettigelse (justification), i vitenskapsteoretisk sammenheng, handler om kriterier for å bedømme våre virkelighetsbeskrivelsers presisjon. Presisjon er selvfølgelig svært viktig, men dette er ikke den eneste viktige egenskapen beskrivelser kan ha. Upresise forenklinger er også viktige, av grunner jeg skal forklare. (Selv usaklig tankespinn er viktig, men den saken får vente til en senere anledning.)

Begrepet fiksjon burde etter min mening være helt sentralt i epistemologien. Det kunne ikke vært lengre unna en slik posisjon i dag: Det er forvist fra filosofien (som dikterne fra Platons idealsamfunn). Men dette er å skyte seg selv i foten: For ingenting er sant, ergo er alt fiksjon i større eller mindre grad. Enkelte fiksjoner er særdeles presise og nyttige, herunder all vitenskap -- men det er stadig fiktivt. Vitenskap er det å modellere virkeligheten med fiksjon.

Det finnes ingen hellig grense fiksjoner kan krysse for å bli transformert til sannhet (i den filosofiske, absolutte betydningen av ordet). Overgangen fra eventyr til relativitetsteori eller fra drøm til våken opplevelse er flytende.

Dette er altså utgangspunktet mitt. Alt er fiktivt. Og, for å gjenta meg selv, en god måte å bestemme seg for hvilke fiksjoner man bør ta vare på (på bekostning av andre) er å formulere kriterier, som for eksempel koherens.³ Men hvis man forkaster alt som ikke er empirisk kunnskap har man satt seg selv i fengsel. Man vil da gå glipp av så altfor mye verdifullt (ikke bare av estetisk verdi, men også praktisk).

Koherentisme er på sett og vis kilde til et stort problem her: Hvordan kombinere vitenskapelighet og utenforvitenskapelighet? En populær løsning er å dele seg i to: Å være strengt vitenskapelig i arbeidstiden mens man er konseptuelt løssluppen (f.eks. religiøs) på fritiden. Dette fungerer kanskje for flertallet, men for tenkende mennesker betyr en slik løsning en krigserklæring mot seg selv. Én teori må dominere. Og den beste måten for en teori å sikre dominans, er å bli så omfattende og sammenhengende som mulig.

Jeg tror de fleste tenkende mennesker i dag ufrivillig er slagmarker. Problemet er at deres dominante teori ikke klarer å erobre hele fiksjonens område. Og utenforvitenskapelighet er så godt som uunnværlig, så det har en tendens til å oppstå ubehagelige sammenstøt mellom viljen til utenforvitenskapelighet og viljen til vitenskapelighet.

Dette problematiske utenforvitenskapelige feltet er det altså jeg har den sterkeste filosofiske interesse for. For å analysere feltet, vil jeg (på en litt klosset måte) dele begrepet fiksjon inn i tre typer:

1. De vitenskapelige fiksjoner.
2. Allegorier og andre slags fiksjoner som på en eller annen måte handler om virkeligheten, men som er grovt forenklende, og mer eller mindre åpenbart ikke i nærheten av sannheten. Ting som religiøse myter og common-sensiske antagelser (opplevelsen av viljens frihet, jegets enhet, kroppslighet, jordens stilleståenhet osv).
3. Fiksjoner som overhodet ikke handler om virkeligheten, men som er et uttrykk for et "fritt spill mellom fakultetene", som Kant muligens ville sagt. Herunder musikk, matematikk, pareidolia og denne videoen.

Nummer to er det mest misforståtte, og derfor det mest interessante. Det hersker bred enighet om at forenklinger er best å unngå (så godt man klarer) -- jeg er av en ganske annen mening. For å forklare, går jeg veien om et Leibniz-sitat, hvor han presenterer to ulike sannhetsbegreper:

There are two kinds of truths: those of reasoning and those of facts. The truths of reasoning are necessary and their opposite is impossible; the truths of fact are contingent and their opposites are possible.

Truths of fact er viktige for å beherske naturen, men altfor fjerne og kompliserte til å ha et personlig forhold til (det koster et livslangt arbeid å komme til bunns i en moderne vitenskap). Truths of reasoning er altfor kalde. De er abstrakte former, tomme for meningsinnhold. En tredje slags sannhet trengs: Mytisk sannhet. Under dette begrepet regner jeg selvfølgelig religionenes dramaturgiske strukturering av bl.a. tid og makt, men også mer realistiske/vitenskapelige formuleringer. Enkle generaliseringer (om elementene eller moralen eller meningen med livet) må gis tilbørlig respekt. For det er her — i en distanse til tingene justert etter vår forståelses kapasitet (og prioritet) — at vi oppnår opplevelsen av erkjennelse. Det er på denne avstand at vi i størst grad begriper virkeligheten.

Individets forståelse har overhodet ingen mulighet til å omfatte hele vitenskapens forståelse, og følgelig er det aller meste av det vi bevisst og ubevisst tror på allerede falsifisert. Dette sårer kanskje en tradisjonell filosofs stolthet, men -- for å være edruelig: dette presenterer i realiteten kun en utfordring. Jeg vil nesten kalle det en mysterie-utfordring, for her ligger det arkaisk visdom.⁴

Den mytiske erkjennelsesbegrep er min løsning på utfordringen: Påstandene vi hviler vår erkjennelse på er nødvendigvis mytiske på den måten at de nødvendigvis er grove forenklinger; hvis vi hadde insistert på å få med enhver nyanse, ville vi aldri kunnet tre frem for det store bildet, hvor man kan slukke tørsten etter følelsen av å beherske verden. En slik innsiktsfølelse er riktignok falsk, og følgelig flyktig, men dette kunstige sollyset er (etter min mening) det beste og gunstigste livet har å by på, intet mindre. Det krever bare at man tillater seg innlevelse, noe det gamle håpet om å oppnå endelig sannhet forbød. Dette håpet fikk mao. de fleste (redelige) filosofer siden Platon til å begrave seg selv levende! --

Mytisk sannhet er kanskje et dårlig begrep. Det er i hvert fall litt snevert for et ord som skal dekke alt fra psykedelisk tankespinn (via metafysikk og patafysikk) til forskerens mentale laboratorie. Og kanskje det viktigste: den ureflekterte hverdagslige forestillingsverden.

Punchlinen overlater jeg til Nietzsche. Dette er stykke 4 fra Hinsides Godt og Ondt (i sin helhet):

At en dom er falsk er dog for os ingen invending mod denne dom; det er måske derved, at vort nye sprog lyder mest fremmed. Spørgsmålet er, hvorvidt en dom er livsbefordrende, livsopretholdende, artsopretholdende, måske endog artsopdrættende; og vi er grundlæggende tilbøjelige til at påstå, at de falskeste domme (hvortil de syntetiske domme a priori hører) er de for os mest uundværlige, derved at mennesket ikke kunne leve uden at lade de logiske fiktioner gælde, uden at måle virkeligheden efter den pure opfundne verden af noget ubetinget og sig-selv-ligt, uden bestandigt at forfalske verden ved hjælp af tal -- at det at give afkald på falske domme ville være at give afkald på liv og en livsfornægtelse. At vedkende sig usandheden som en livsbetingelse betyder ganske vist på farlig vis at byde de vante værdifornæmmelser trods; og en filosofi, der vover dét, stiller sig alene derved hinsides godt og ondt.

Kant

Jeg skrev det følgende om sannhetsbegrepet:

Det er to områder, det virkelige og det virtuelle. Det virkelige er som Kants ding an sich, umulig å formulere sannheter om. Det virtuelle, på den andre siden, kan det finnes frem til absolutte sannheter om. Matematikk er kron-eksempelet på sannheter om noe virtuelt.

Ulfs svar:

Her synes jeg det er rart at du refererer til Kant's “ding an sich”, som én del av en metafysisk todeling uten å vurdere den andre delen i lys av Kant. Der du gjør en todeling har Kant gjort en tredeling, men du nevner matematikk som kroneksempelet, Kant nevner matematikk (7+5=12) som kroneksempelet på en syntetisk apriori påstand.

Det er en enkel grunn til at jeg ikke bruker Kant bedre, og det er at jeg ikke har god nok kjennskap til filosofien hans. Men jeg tror svaret på utfordringen din er at alle Kants tre deler (syntetisk apriori, syntetisk aposteriori og analytisk apriori) faller innenfor det jeg kaller det virtuelle sannhetsområdet. Syntetisk aposteriori er det som gjør meg litt usikker. Grunnen til at jeg regner det som under virtualitet, er at det er (prinsipielt) mulig å finne frem til absolutt sikkerhet om slike påstander. Men på den andre siden har syntetisk aposterioriske påstander selv virkeligheten til objekt, og den er det umulig å finne frem til sannheten om.

Forresten: Denne våren har jeg planlagt å ta for meg hans "Kritikk av den rene fornuft", så det blir trolig mer Kant her til bloggs.

Hume

Ulf skriver:

Siden du gjør en todeling er det kanskje enda mer relevant å sammenligne med Hume, som deler mellom Matters of Facts og Relations of Ideas, der Matters of Facts er konkrete opplevelser av verden, mens Relations of Ideas er f.eks. aritmetikk, logikk.

Denne delingen er til forveksling lik Leibniz sin! Heldigvis, for da har jeg allerede gitt mitt svar. Forkortet versjon: "Jeg er vesentlig sett enig, men vil legge til at det finnes en interessant mellomting."

Hume har jeg heller ikke lest ordentlig. Burde jeg?

___

1. Om måten jeg bruker begrepene epistemologi og vitenskapsteori: Epistemologi betyr kunnskapslære, og var opprinnelig en gren av filosofien som omhandlet spørsmålet om hvordan sannhet var tilgjengelig. Nå, siden jeg forutsetter at sannhet om verden ikke er tilgjengelig i det hele tatt (i motsetning til sannheter om det virtuelle), må jeg degradere teorier som koherentisme fra epistemologi til vitenskapsteori (hvilket er et mer beskjedent begrep). Men epistemologi blir ikke derved etterlatt som et spøkelsesbegrep -- det får andre oppgaver å ta seg av: Kants transcendentalfilosofi er, slik jeg forstår denne, et godt eksempel på det jeg mener er epistemologiens rette område. (Men Kant går etter min mening ikke på langt nær langt nok. For å si det billedlig: Kant oppfant vingene, Nietzsche og Jung brukte dem.)

2. På den andre siden: uten de mange århundrene med manisk depresjon ville filosofien ha vært mye fattigere på utspekulerte ideer, og vår resistans for feiltakelser ville ha vært (enda) lavere.

3. Det er selvfølgelig ikke nødvendig å bevisst arbeide med slike kriterier, siden underbevisstheten gjør dette automatisk for oss. (Apropos, det slo meg hvor underdanig jeg er til min egen underbevissthet: Det meste av mitt bevisste tankearbeid går med til forsøk på å ekplisere dunkle tanker som finnes og allerede er i bruk i meg, uten at jeg har blitt briefet! -- Er underbevisstheten min sekretær, eller er det motsatt?)

4. Bokstavlig talt arkaisk. Som jeg har skrevet om tidligere, har jeg ingen tro på at de gamle var så dumme at de tok mytene sine bokstavlig.