Og nå er ferien inntruffet. Juhu!  En fredag + to helger + fire uker i frihet fra jobben (som jeg for øvrig trives svært godt med) ligger foran meg. Det beste med å ha ferie er å snu døgnet, synes jeg. Da får jeg denne barnslige rampefølelsen av at jeg kan gjøre som jeg vil na-na-na, og slapper skikkelig godt av inni hodet mitt.

Tre relativt nyinnkjøpte kriminalromaner ligger nede i bokhylla og venter på meg, og jeg har fortsatt noen sider igjen av "Vi, de druknede".  Vin er på plass i skapet (note to self: kjøpe inn rosè, for det er sommervinen sjøl), de har mat i butikken, agurk og tomat i drivhuset er snart høsteklare.  Hagen blomstrer.  Jeg tenker at jeg skal tasse rundt her og slappe av i sommerferielandet, -kanskje bake litt? Invitere venner på grill & vin & kubbespill.

Livet skal nytes!  Gleder meg :-D

'Aldri' og 'alltid' og sånn er meget sterke uttrykk. Jeg er antakelig lett selvdestruktiv.

Nå har jeg søkt en videreutdanning igjen. Desentralisert og samlinger og sikkert tusenvis av sider og innleveringer og både skriftlig og muntlig eksamen og ferdig i april. Sjefen signaliserer at jeg får det dekket. Nå gjenstår det å se om jeg får plass. Det blir slitsom høst og vår nå igjen. Er de 15 studiepoengene verdt det? Selv i brukbarhet ifht jobben?

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg håper på  :oops:   Det har gått opp for meg at jeg akkurat har avtalt med en venninne at vi skal ha Hamsun-lesesirkel i høst, og i dag kom en ny oppgave deisende inn på pulten min; jeg skal undervise kollegaer i arbeidsevnevurdering - også i høst. Ja.

I mellomtida lakker jeg negler og prøver ny, akvamarinfarget øyenskygge. Det er godt å stikke av litt innimellom.

I dag brukte jeg dem for første gang. Det føltes ganske allright å ta fram det røde og det limegrønne i kassa på Meny i dag, og få god-ord fra en annen kunde; -"du er miljøbevisst du også, ja! Så fine nett du har."  Det må jeg si var bra uttelling sånn med en gang, he-he.    Og, du må vel være enig med meg i at det innkjøpet der tar seg betraktelig bedre ut enn de vanlige posene i plast. Fort gjort å brette dem pent sammen og putte i de små lommene og deretter i veska da jeg kom hjem etterpå.

[gallery]

Er du i målgruppen? Meld deg på! Dette kan da bare bli flott :-D

Enjoy!

For noen uker siden var det dags for andre gang, og jeg smuttet innom og fikk tatt bildene. Raskt og effektivt av handlekraftige, usentimentale mammografidamer. 200 kr.  Så kom svaret her om dagen; alt i orden -"Ingen tegn til brystkreft på bildene dine"!

Hurra for å være frisk! Hurra for inspirasjon til å bedrive selvundersøkelser mellom mammografiundersøkelsene! Hurra for Kreftregisteret, og hurra for dette samfunnet vårt som sikkert har mange ting ved seg som ikke er så bra, men dette er i alle fall en meget god ting, og jeg er veldig takknemlig :-) !

Passende med en blomst for å feire slikt, -er du ikke enig ? Denne henger og lyser opp på en vegg ved terrassen min nå.  Passe rødrosa og feminin :-)

Hele huset fylles av den nydelige duften.

Hjemmekontordagen faller sammen med vaskehjelpdag. Det er helt vidunderlig å sitte i en krok i stua og høre henne "poppe" fra rom til rom, mens en svak duft av vaskemiddel (unødvendig siden alt foregår med microfiber, men litt deilig likevel) brer seg gjennom huset.

Jeg føler meg, og er, svært priviligert. Lykkesukk :-D

Siden det er 17.mai i morra, synes jeg det kan passe med et bilde av årets helfylte trappekrukke, som nå er på hell, men som jeg fikk foreviget mens den var på sitt absolutt flotteste. Hurra, alle sammen !

Ååå, jeg må ha med denne også! Liebestod fra Tristan og Isolde. Vakkert.

Sier ambulansesjåføren fra Sofienbergparken. "Aldri" er veldig lenge for å si det slik, -og jeg må jammen meg si at jeg blir imponert over en person som aldri har hatt slike tanker eller holdninger eller følt menneskeforakt.  Eller tja ... jeg blir kanskje litt skeptisk og smiler litt skjevt?

Jeg for min del må nemlig innrømme at jeg har hatt både slike tanker og slike holdninger og slike følelser. Ikke at jeg er stolt av det på noen måte, men jeg mener da at det er temmelig viktig å innrømme både for seg selv og andre at det er slik. Det er det som er åpent og erkjent det er mulig å forholde seg til og gjøre noe med.  Ikke-eksisterende fenomener er jo, ja, ikke-eksisterende - ikke sant?

Jeg skjønner jo at ikke alle kan være like opptatt av korrekt (i rettskrivingsforstand) språk. I tillegg må det jo være noe med språkopplæringen, ikke sant? Når så inni hampen mange mennesker skriver så inni hampen dårlig (dårlig=mye feil her), så må det da ha sin årsak i andre forhold enn den enkeltes eventuelle sløvhet, for de fleste mennesker har jo mest lyst til å mestre ting greit?  Når man driver med undervisning i noe, så er vel noe av målsettingen å feste en del regler om hva som er riktig og hva som ikke er det, i de ubefestede hjerner. Nå så mange skriver så mye feil, -da er det vel noe galt med norskundervisningen, da?  Og hvis undervisningen er så dårlig at en hel generasjon (og generasjonene som kommer?) skriver mye feil, så blir det kanskje litt dårlig gjort å gå til angrep på den som skriver?  Eller - skal all skyld legges på MS Word og de røde strekene der? Virkelig? 

Hva tenker dere andre og særlig du som er norsklærer om dette? Er vi helt hjelpeløst overlatt til Microsoft og mediesamfunnet, eller er det faktisk mulig å lære barn og unge å skrive riktig norsk? Er opplæringen god nok og folk må bare ta seg sammen?

Få høre!

Viktig: jeg snakker nå ikke om dyslektikere. For det første har folk med dysleksi en god grunn til å skrive feil, og for det andre er min erfaring at disse folkene - når de først skriver - jobber med både rettskriving og det tekstlige, slik at resultatet ofte går utapå mye annet som bare rables ned av ikke-dyslektikere. Dessuten er det (for mange) greit å bare si fra om dysleksien, slik at omgivelsene er klar over det.

Vi har desverre en ubibelsk fremgangsmåte innenfor mange Norske kirkesamfunn , hvor pastorene i menigheten får en så stor makt over mennesker at det blir de, og ikke Herren, som definerer Herrens kall på menneskers liv.

Nå er det essensielt at alle mennesker skal lytte på råd fra åndelige ledere, men ingen mennesker skal la åndelige ledere innta Herrens rolle og definere Herrens kall over sine liv.

Om du som leser dette opplever at Herren har kallt deg, så skal du lytte til Herren, ikke til mennesker. Lytt på råd fra mennesker, men la ikke mennesker stoppe deg i ditt kall. Om du opplever at Herren kaller deg til noe, og det er ikke tvil i din sjel at Herren har gitt deg dette kallet. Og du samtidig opplever at din nåværende pastor og menighet ikke vil annerkjenne dette kallet og gi deg mulighet for å utvikle det under deres veiledning, så skal du forlate din nåværende menighet og finne en menighet som lar Herren definere menneskers kall, ikke pastorene.

Om du som leser dette er pastor i en menighet, så vil jeg si til deg at selvom du personlig ikke ser et kall i et menneske. Så trenger ikke det å bety at det mennesket ikke har dette kallet. Ikke la din manglende evne til å se, eller Herrens bestemmelse om å ikke la deg se kallet, sette en stopper for noen som Herren har kallt.  

Kjøkkenet er etter min mening et av de viktigste rommene i et hus og jeg kommer derfor til å utforske en rekke leverandører i inn og utland. Foreløpig har jeg lagt min elsk på kjøkken fra HTH... (www.hth.no) Siden dette er så viktig for meg kommer jeg til å samle bilder til inspirasjon på en egen side her på bloggen, nemlig: http://byggehus.wordpress.com/kjøkken/ Egen tabb og greier :-) Nye bilder publiseres etterhvert som jeg kommer over nye lekre kjøkken!