(Dette blogginnlegget er en kopi av invitasjonen til Fagforumet. Dersom du allerede engasjerer deg innen dette feltet, har du kanskje fått den på mail allerede? Hvis ikke: sett av tid til å lese, skru på tankekvern, sett av tidspunkt og møt opp 10.juni!)

Fagforum for psykisk helsearbeid består av tidsskriftets redaksjonsutvalg som i samarbeid med Universitetsforlaget og andre organisasjoner og utvalg arrangerer faglige treff over tema som er sentrale i psykisk helsearbeid.
– vi bærer psykisk helsearbeid videre
I 2008 er det ti år siden videreutdanning i psykisk helsearbeid startet opp. Opptrappingsplanen for psykisk helse er inne i sitt siste år, og Tidsskrift for psykisk helsearbeid er i sin femte årgang. Det er god grunn til å stoppe opp, og se både fram og tilbake.

Tidsskrift for psykisk helsearbeid (TPH) vier nr. 2, 2008 til ettertanke og framtidsvisjoner i psykisk helsefeltet, og ønsker samtidig velkommen til seminaret «Vi bærer psykisk helsearbeid videre».

Seminaret finner sted tirsdag 10. juni 2008 kl. 9 – 16 i Håndverkeren kurs- og konferansesenter,
Rosenkrantzgt. 7, Oslo. Kr. 200,- betales direkte i døren.

Redaksjonen i TPH har utarbeidet syv visjoner og utfordringer for psykisk helsearbeid framover:

• Stopp individualiseringen i forståelser og kunnskapsgrunnlag. Psykisk helsearbeid er politisk
virksomhet! Familie, venner, hjem, skole, arbeid og trygg økonomi er avgjørende for god psykisk
helse.

• Sykdomsmodellen må forlates som det dominerende paradigmet i feltet. Hold fokus på mestring av
hverdagsliv, på ressurser og kompetanse - ikke avvik, symptomer og diagnoser.

• Lytt til folks erfaringer og tro på det de sier. Etikk og dialog må komme først. Hjelpen må forankres i
folks egne erfaringer av hva som er til best hjelp.

• Folk må få hjelp når de selv mener de trenger det. Hjelpen må være frivillig og tjenestetilbudet må
være mangfoldig slik at folk får reelle valgmuligheter.

• Ulike levemåter og annerledestenkende/følende må anerkjennes som menneskelige. Stigmatisering
og sosial eksklusjon må påtales og stoppes. Menneskerettighetene må fokuseres og overholdes.

• Hold fokus på personlig og faglig kompetanse, ikke bestemte profesjoner. Den profesjonsbaserte
makten må identifiseres og reduseres. Ansett flere mennesker med brukererfaring som sin viktigste
kompetanse.

• Unngå fragmentering og manglende sammenheng i tjenestene. Etabler ett tjenestenivå med en
ledelse – forankret lokalt.

Visjonene blir diskutert i TPH nr. 2, 2008, og vi har invitert artikkelforfattere og andre til å legge frem sine visjoner under seminaret.

Blant disse er:

*Professor Jan Kåre Hummelvoll, Høgskolen i Hedmark
*Politisk rådgiver Audun Pedersen, Bergen kommune
*Førstelektor Gry Bruland Vråle, Høgskolen i Buskerud
*Hege Orefellen – menneskerettighetsutvalget, LPP
*Generalsekretær Mette Kammen, Mental Helse Norge
*Førsteamanuensis Bengt Karlsson, Høgskolen i Buskerud
*Generalsekretær Sunniva Ørstavik, Rådet for psykisk helse.

Fagforum for psykisk helsearbeid består av tidsskriftets redaksjonsutvalg som i samarbeid med Universitetsforlaget og andre

organisasjoner og utvalg arrangerer faglige treff over tema som er sentrale i psykisk helsearbeid.

Dette blogginnlegget er en kopi av invitasjonen til Fagforumet.

Antony and the Johnsons-You Are My Sister

En pause midt på dagen, med god kaffe og Antony and the Johnsons gjør underverker. Da blir jeg klar for å gyve løs igjen, det er helt sikkert.

Fin dag, dette.

Veldig fin dag.

Å, hør da! Sjekk så kult US3 og Cantaloop er!!

Kall gjerne dette innlegget en liten minireaksjon på alle bloggkranglene som forsurer for oss alle, er det virkelig nødvendig å pisse så fælt på andre mennesker? Er vi virkelig så smålige at vi ikke klarer å hevde oss, løfte oss selv opp - uten å presse andre ned på veien?? Hva med å bruke mindre energi på å krangle og heller mer tid på å bygge litt broer??

Jeg tyr til alle triks, denne sangen må i alle fall jeg hoppe litt opp og ned av, slik har det vært siden jeg hørte den første gang. Minner meg om bekymringsløse dager for lenge siden, og noen ganger er det ok å fremkalle den følelsen igjen. Var vel mer en state of mind, kanskje?

Green Day!! Basket Case :-)

Ta med Stevie Wonder på veien også - og ha en god dag.

Og se - Pavarotti og Barry møtes på halvveien!! Kanskje vi kan klare det også? Hæ?

Blir det dårlig stemning i dag, er det i alle fall ikke min skyld!

Jeg prøvde først å legge inn hele i fullsize, men da ble noe av teksten borte, så da får det bli thumbnail.

Se, da. Se så fint.

Det er noen ganger det faktisk hjelper for, og varmer i, et gammelt raddishjerte, for det er ikke sikkert at verden er helt          f u c k e d

allikevel?

Somliga går med trasiga skor.

Somliga går med trasiga skor
säg vad beror det på
Gudfader som i himmelen bor
kanske vill ha det så

Gudfader som i himmelen bor
blundar och sover sött
Vem bryr sig om ett par trasiga skor
när man är gammal och trött

Vem bryr sig om hur dagarna går
dom vandrar som dom vill
Medborgare om etthundra år
finns du ej längre till

Då har nån annan tagit din stol
det vet du inte av
Du känner varken regn eller sol
ner' i din mörka grav

Vem bryr sig om hur nätterna far
jag bryr mig inte ett spår
Bara jag får ha mitt ansikte kvar
dolt i min älsklings hår

Jag är en tvivelaktig figur
duger ej mycket till
Bakom ett hörn står döden på lur
han tar mig när han vill

Somliga går med trasiga skor
tills de har slutat gå
Djävulen som i helvetet bor
får sig ett gott skratt då

Og så denne, da :

Märk hur vår skugga. 

(...og Ågren, Cecilia Lind, den fine fine sambasangen og...)

Jeg kunne helt fint laget en Cornelis-stalker-blogg :-) :-) 

Vil gjerne anbefale denne filmen.

Så den for et par dager siden, og jeg synes den var veldig bra. Nå er det jo ikke akkurat noen verdenshemmelighet at jeg er mer enn litt fascinert av Nelson Mandela - og det gjelder vel for mange.

[det er nesten synd at jeg ikke helt klarer å le av BUSH når jeg tenker på Mandela, dere husker dette, ikke sant :-) - men det er jo en annen sak. ]

Jeg har ikke veldig store kunnskaper om Sør-Afrika under apartheid, men jeg har lest litt, om opprettelsen av ANC, de sentrale personene der, om konfliktene med PAC - en del ting som blir nevnt i filmen. De som vet litt om det fra før, har utbytte av det under filmtittingen. Og i livet ellers, sikkert. Det er aldri negativt å kunne ting.

Jeg leste denne boka, utdrag fra Wikipedia her:

Long Walk to Freedom is an autobiographical work written by Nelson Mandela, and published in 1995 by Little Brown & Co. The text describes his early life, coming of age, education and 27 years in prison. The last chapters of the book describe his political ascension, and his belief that the struggle continues against apartheid in South Africa. Les resten

Se filmtrailer:

Snakker meg på viddene. Jeg skulle jo bare si:

Se film!

Sjekk ut mer om filmen HER

Anbefaler også Bharfots anmeldelse av samme film.

Hvis jeg deler inn i klassiske livet, døden og kjærligheten - kategorier, sånn for enkelhets skyld, og i tillegg legger til kategorien bloggen, for de spesielt interesserte: her er en kort-kort oppsummering av denne bloggens viktigste budskap.

Det er ikke så lett å se, egentlig, men det ligger en del lenker i dette innlegget. Der er skriften litt fetere (men forskjellen er ikke stor..hm, noen som vet hvordan dette endres?) og musepekeren blir til en pekefinger.

Livet og døden.

Livet er stort. Livet er smått. Livet kan være både rart og trist. Noen lever lykkelige liv, andre gjør ikke det. Likefullt er hver dag en del av livet. Dere husker kanskje en reklamefilm for en stund siden. Stig Johansons ord på skjermen:

 Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at de var livet.

Jeg husker ikke hva denne reklamefilmen skulle reklamere for, men budskapet til Johanson, det husker jeg. Alle disse dagene hvor jeg stresser med eksamen, artikler, barn, hus, løping fra det ene til det andre - det er livet. Jeg må ikke glemme det. Livet er ikke noe som skjer, etter man er ferdig med det man skal gjøre.

Mange kommer hit fordi de søker etter ord som har med døden å gjøre. Det kan virke som om flere som kommer hit, er mennesker som fortsatt lever, mens noen av deres kjære er gått bort.

Mange som søker på google og havner her, har et liv som ikke er så lett. Søkeord som går igjen er

Selvmord

Livet etter selvmord

Etterlatte+selvmord

Sliter psykisk

Homofili+selvmord

- og mange flere av samme type. I det siste har det også havnet folk her, som har søkt etter Pro-Ana (de som ikke kjenner til hva det er, kan trykke her). Da tenker jeg at jeg er glad de heller kommer hit, enn til en side som forteller dem at de er flinke hvis de ikke spiser.

Ingens liv er utelukkende enkelt. Og man kan si så mange ganger man bare vil, at det er ganske greit å leve livet i Norge, kontra nesten alle andre land i hele verden. Men, det betyr ikke at folk ikke kan ha det vondt inni seg i Norge. Mange har det, svært mange vil slite i løpet av livet. Allikevel kan det virke som om vi er livredde for å snakke om det.

I alle fall hvis det angår oss selv.

Vet dere, jeg er faktisk veldig glad for at de som søker kommer hit. Like etter jeg hadde lagt inn et innlegg om Mental Helses nye nettsted hvor man anonymt kan skrive om det som plager en, og så får svar, gjorde at noen som på google søkte etter "trenger å snakke om psykisk lidelse" havnet hos meg. Lenken jeg la ut til Sidetmedord ble klikket på en del ganger.

Et annet innlegg som genererte treff, var et jeg la inn om en radiodokumentar på NRK om incest. Flest mulig bør høre på den, for det gir de av oss som ikke selv har opplevd dette, mer reflekterte tanker omkring noe av det mest tabubelagte i vårt samfunn. Psykisk helse er tabu. Men incest er det svarteste av det svarte, det tør vi ikke snakke nok om. Stillheten vår kan være ødeleggende, tror jeg.

I høyremargen på denne siden kan du finne en oversikt over kategorier. Innelegg om psykisk helse står oppført under "helse". Nærliggende, ikke sant :-)

Kjærligheten.

Min store kjærlighet er min familie. Jeg beskriver dem som samboeren (Supermann), åtteåringen og treåringen. Ja, nå har toåringen blitt tre, derav "navneskiftet". De er det viktigste av det viktige for meg. For de som har lest her en stund, samboeren kom seg fint igjennom det Iskwew kalte Sivilisasjonens endeholdeplass, også kjent som Nye Sandvika Storsenter. I anledning toåring som over natten ble transformert til en treåring, måtte lekekjøkken handles inn. Han bestod med glans, både selve handleturen og den påfølgende monteringen. Ja - det kom flatpakket.

En annen av mitt livs store kjærligheter, er bøker. Jeg elsker bøker. Jeg elsker å lese. Den boken som gjør at flest mennesker havner på siden min, etter å ha søkt, er Rohinton Mistrys fan-tas-tisk-e bok Balansekunst (A fine balance). Har du ikke lest den, gjør det. Jeg er nesten sikker på at du vil tenke at det var en lur ting å gjøre. Jeg skrev om boken her. Hvis jeg noen gang skulle bli berømt, og folk skulle være interessert i høre om boken som forandret mitt liv, så ville jeg svart Balansekunst.

Nå leser jeg Fyrsten av Machiavelli. Jeg har hatt den liggende ved sengekanten en stund, men startet først skikkelig i går. O fryd. Ikke rart den er berømt.

Det er så mange andre gode også. Jeg må visst lage en liste en dag.

Åtteåringen er forresten en lese-racer. Men, han sliter litt med å få historiene han lagrer inne i hodet, til å komme fra hjernen, ned gjennom armen og deretter ned på papiret. Det skal vi øve litt på, for det er noe kjærlighetsaktig over det å skrive, formidle noe, tømme hodet. Å skrive handler om å dele. Mine tanker inne i mitt hode betyr ikke så mye, dersom jeg ikke kan få en mulighet til å videreformidle.

Og da er vi med ett inne på min siste oppsummeringskategori. Og det var før jeg koblet kjærlighet til valpolicella, parmesan, tomater som smaker sol, friske og kalde høstmorgener og kvelder, Toscana og god kaffe. Dét dreier seg også om kjærlighet for meg.

Bloggen.  

 - Så rar hun er, vil kanskje noen tenke.

- Elsker hun kaffe? Kan man ha et lidenskapelig forhold til kaffe?

Selvsagt kan man det. Jeg tenker man kan ha et fullstendig eller tilnærmet lidenskapelig forhold til alt. Selv er jeg gjennomført emosjonell. Og, jeg liker å gå med fane.

- Å, hun er en av de som bråker om alt, vil kanskje noen konstatere.

Min kontra===> Ja.

Bloggen er blitt mitt fristed til samfunnskritikken. Å kritisere for å bedre, det er dét jeg er opptatt av.

Vi snakker ofte, både i dagligtale og i media, om samfunnets svake grupper. En urettferdig merkelapp, for i denne merkelappen inkluderes jo ofte bare elementer som de såkalt sterke har mer av enn de såkalt svake. Det dreier seg om god økonomi, utdanning, jobb, en god helse. Mennesker med mye penger, høy utdannelse, en fancysmancy jobb og god helse ses på som ressurssterke. Er du sosialklient med bare ungdomsskole, rusproblem og bor på gata, så kan vi gå rett forbi deg, ikke snakke med deg, ikke bry oss om deg, ikke tenke på deg selv om det snart er desember og kaldt og du kanskje må bo ute. Whatever, ikke vårt problem, klar deg selv, jeg skal hjem til lammesteken.

 Mange er jo sånn. Og, vi må våkne opp her, altså. Det går ikke an. Jeg har skrevet flere innlegg om dette også. Jeg er ikke noen Mor Teresa. Jeg ser ikke på narkomane som hellige kyr som skal vernes mot alt, som det ikke skal stilles krav til. Krav er sunt, det. Krav vitner om respekt.

Bloggen er et sted hvor jeg kan skrike ut om det som opprører meg. Det er et forum for engasjement. For, under kjærlighet skrev jeg om formidling. Blogg dreier seg om formidling. Kan man formidle engasjement, så kan det rett og slett være slik at man er så heldig at andre også påvirkes, slik at de ønsker å endre på det som er urett. Engasjementet i sofakroken, det funker ikke så bra det, for da bor det bare inne i ditt hode.

Det må ut. 

Fikk beklageligvis aldri sett ham live. Vi hadde billetter til konserten han hadde satt opp i Spektrum  fjor, men først ble den utsatt fra mai til september, og da ble den avlyst siden han var så syk.

The man.

Reiseregningen finner du her (Fornyings- og administrasjonsdepartemenet) og etter den er lastet ned, lagres den på din PC, slik at du lett kan finne den igjen og fylle ut de aktuelle feltene. De personlige opplysningene kan lagres, og utskriften er fin og oversiktlig.

Ikke noe mer printe ut skjema og fylle inn for hånd!

Engelske jenter, som er veldig glad i fylla, bruker hundrevis av kroner på lekre ID-armbånd, bare sånn i tilfelle de ikke husker hvor de bor. En ide nå i siste innspurt av julebordssesongen?

Før var slike armbånd ment for barn i tilfelle de kom bort fra foreldrene, men produsenten IdentifyMe har oppdaget at det finnes et voksende marked blant kvinner som ikke akkurat spytter i glasset. De er nå blitt tilpasset voksne jenter, og ser ut som vanlige smykkearmbånd med sølvperler og krystaller.

Dette er da gammelt nytt! Dette så jeg for lenge siden i Nemi.