Jeg fikk møtt flere spennende personer, både profilerte stortingspolitikere, rådgivere og grasrotaktivister i partiet. Det er mange som har mange gode ideer og innspill. Mange konstruktive debatter, som jeg tror vil ha mye for seg videre. Jeg vil nok en gang bare takke Audun Lysbakken for en flott helg!

Mens jeg var på konferansen brukte jeg anledningen til å prøve og presse Kunnskapsministeren litt. Bård Vegar Solhjell (SV) har hatt en vanskelig jobb, men har fått gjennom en del - og har ambisiøse planer videre.

Jeg hadde særlig en sak jeg ønsket å fremme, noe jeg håper han jobber videre med. Det dreide seg om psykologi som programfag i videregående skole. Dette er en sak som jeg tror har stor viktighetsgrad for mange. Det er et viktig fag: man lærer seg mye om det å være menneske.

I disse tider satses det mer på psykologi hos unge enn det noen gang har blitt gjort. Da er et av de grepene som kan gjøres å få det inn i skolen som programfag. Man blir kjent med: behov og følelser, konflikter, sosialpsykologi, utviklingspsykologi, personlighetspsykologi og mye annet som er av stor betydning for mange.

Vi vet at mange ungdommer sliter med psykiske problemer. Det kan være et virkemiddel i en prossess som skal hjelpe dem inn på en bedre vei i livet.

Jeg overrakte Bård Vegar søknaden, samt en del underskrifter. Det ligger også ved et skriv som sier at en lektor ved Stavanger katedralskole, rådgiver ved Randaberg vgs. og skolepsykolog i Rogaland kan gå sammen om å skrive læreplanen. Det vil altså være enkelt for statsråden og departementet å gå inn for dette. Jeg håper han tar det alvorlig og følger opp saken.

Jeg skulle til Midjord Bydelshus på Storhaug. Der tilberedte jeg og et par SVere frokost til omtrent 60 gjester. Så spiste vi frokost; jeg, Hedgard Hugaas, Vegard Thise, Caroline Ordaz og politisk rådgiver Audun Herning. Så kom den nervepirrende delen: min 1. mai-tale.

Den handlet om valget i 2009. Kort oppsummert: vi må tro på politikken vår, vi må kjempe videre og gi Stoltenberg III en sjanse. Argumentasjonen: Stoltenberg I vs. Stoltenberg II. Jeg synes talen gikk ganske greit.

Så dro den lystige frokostgjengen til sentrum, mer spesifikt Folkets Hus, for å innta mer frokost. Der var det god stemning og gode mennesker.

Etter altfor lang tid kom dagens høydepunkt: toget! Jeg ble kastet litt frem og tilbake mellom hvor jeg skulle gå, men endte opp under "Støtt Palestina - Riv murene". Det passet meg ypperlig. Toget endte i byparken, hvor Jens Stoltenberg, Lasse Endresen og Labiba Abu Nima holdt appeller. Alle tre var veldig flinke og inspirerende.

Det som var spesielt i år var at Domkirken hadde bestemt seg for å spille "Internasjonalen" med klokkespillet. Kunne godt vært stemt... ikke nydelig, men et godt forsøk.

Sulten og sliten inntok jeg, Caroline, Torstein, Daniel og Vinecke Moon House, for litt mat. Det var høyst nødvendig. Etterpå var jeg så utslitt at jeg gikk hjem for å få to timers søvn.

Etter to timer var det på-an igjen! Ned til Consensus, hvor flotte mennesker var samlet for å feire kvelden videre. Til å begynne med var jeg der i to timer, så gikk Caroline og jeg opp på Sting og så åpningen av Maijazz08. Stor suksess!

Gratulerer med dagen - og for alle som feiret den med meg: takk for at dere gjorde det til en strålende festdag!

I helgen er jeg i Oslo, på SVs framtidskonferanse - Verden til venstre. Nok en helg betyr det: ingen nye blogginnlegg. Men når jeg er tilbake for fullt forventer jeg å ha passert 10.000 besøk!

God helg, kamerater!

Diskuter kjønnsnøytral verneplikt på Verden til venstre

I januar 2007 stilte forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen følgende spørsmåll: Skal vi ha verneplikt for kvinner? Personlig mener jeg forsvarsministerens spørsmål var litt i lengste laget. Det reelle spørsmålet må være om vi skal ha verneplikt. Dersom vi skal ha verneplikt i Norge, må den gjelde alle norske statsborgere, uavhengig av kjønn, hårfarge, hudfarge og seksuell legning. Noe annet er og blir diskriminering, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Likevel er det nettopp det man har gjort i flere norske partier det siste året. Vridd og vendt på det. Mens det tradisjonelt trauste Senterpartiet noe overraskende går inn for kjønnsnøytral verneplikt, har SVs landsstyremøte gjort et overraskende konservativt og lite likestillingsretta vedtak. Mens SVs nestledere Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell, samt Inga Marte Thorkildsen, Heikki Holmås og SUs Kjersti Bergstø går inn for verneplikt for kvinner, er et knapt flertall i landsstyret mot likestilling på dette viktige området.

Hårreisende urettferdig

Jeg har store problemer med å forstå at sosialister og selverklærte likestillingsforkjempere kan støtte ei så hårreisende urettferdig og åpenbart diskriminerende ordning som dagens verneplikt. I mine øyne er likestilling er et spørsmål om rettferdig fordeling av både rettigheter og plikter. Dersom man velger å se på militær-/siviltjeneste som en rettighet, er det en rettighet som bør gjelde begge kjønn. Det gjør den i stor grad i dag, da kvinner har full tilgang til å avtjene militærtjeneste (men meg bejent ikke siviltjeneste) på frivillig basis.

Imidlertid mener jeg at verneplikt, slik selve ordet antyder, er en plikt. Et samfunn der menn og kvinner deler rettigheter, mens enkelte plikter bare gjelder ett kjønn, kan aldri kalles likestilt.

Bakstreversk

Noe som har sjokkert meg mer enn selve vedtaket er de argumentene som brukes mot kjønnsnøytral verneplikt. På debattforumet Verden til venstre trekkes blant annet kvinners innsats gjennom barnefødsel og -pass fram som en parallell til eller ei erstatning for verneplikt. I mine øyne er dette både usmakelig og direkte feilaktig. Kvinners evne til å føde barn og menns mangel på denne evnen kan aldri bli noe gyldig argument i denne debatten. Graviditet og fødsel er verken noe hinder eller noen erstatning for militær-/siviltjeneste. Ja, å gå gravid tar tid. Ja, det kan være tungt og slitsomt. Ja, det å sette barn til verden kan sies å være en innsats som kommer det norske samfunnet til gode. Og nei, menn kan ikke gjøre denne jobben.

Imidlertid er det en vesentlig forskjell på barnefødsel og verneplikt. Det ene er et valg, det andre en plikt. Dersom det ene på noe som helst vis skal kunne sees som en erstatning for eller en parallell til det andre, finnes det bare to løsninger:

a) Gjør barnefødsel til en plikt (og det er det jo ingen som ønsker, hverken i SV eller andre norske partier)
b) Gjør militær-/siviltjeneste frivillig for menn.

Dersom vi som samfunn ønsker å opprettholde verneplikten, må den altså gjelde begge kjønn. Verneplikten er i praksis ei ordning som medfører frihetsberøvelse i flere måneder. Du skal ha begått relativt alvorlige forbrytelser før du rammes av like alvorlige inngrep i din personlige frihet. Jeg håper og trur at vi i Norge i dag har kommet så langt både når det gjelder demokrati og likestilling at et nytt lovforslag som frarøver halvparten av Norges befolkning opp til et år av deres liv mens den andre halvparten slipper ikke engang ville bli tatt opp til diskusjon i dagens Storting.

At ei eksisterende ordning som er så til de grader diskriminerende faktisk fortsatt forsvares av oppegående nordmenn, til og med av sosialister, kan dermed vanskelig sees som noe annet enn et utslag av anakronistiske forestillinger om kjønnsroller som lenge har vært modne for historiens skraphaug.

Foto: RODNEY K. PROUTY / US Military / Wikimedia Commons