Dagsavisen 25.09 2008

Politikere og skolefolk fra Norge og andre land har valfartet til Finland de siste årene. Finske elever scorer nemlig best i den internasjonale PISA-undersøkelsen som måler skoleprestasjoner. Men medaljen har en bakside: Finland ligger i bunn når det gjelder trivsel i skolen.

Norske skoleforskere advarer mot et ensidig fokus på karakterer, og vil ha mer oppmerksomhet om de sosiale sidene ved skolen.

Aggresjon

– Å måle skolen bare ved å se på de faglige prestasjonene er altfor snevert. Derfor er det et sidespor når vi hevder at Finland er så flinke med skolen, sier Terje Ogden, professor ved Universitetet i Oslo.

– Når 40 prosent av finske skoleelever er på spesialundervisning, så er det noe galt, sier han.

Norge har en mye bedre balanse mellom det sosiale og faglige, fastslår Ogden. Uten denne balansen kan man i ytterste konsekvens oppleve skolemassakre, selv om dette kan være tilfeldig, legger professoren til.

– Det som skjer er at når presset blir for stort blir elevene stresset og det fører til både angst og til aggresjon. Det er mye som tyder på at kravene i Finland har blitt sterkere enn trivselen, sier han.

Lær av Norge

– Finland har noe å lære å lære av Norge på de sosiale områder, og når det kommer til mobbing, sier skoleforsker Thomas Nordahl.

– Hvis man i for sterk grad fokuserer på læringsresultater, vil elevene oppleve stress, identitetskriser, dårlig selvoppfatning og usikkerhet. Når det blir for stort fokus på fag, glemmer man lett at det sosiale også er en viktig del av læringen, sier han.

Det viktigste du lærer i skolen er det du lærer om deg selv, og da er det kritisk hvis det du lærer om deg selv er at du ikke når opp, ifølge Nordahl.

– Finnene er dyktige både på hvordan de organiserer undervisningen og på statusen lærerne har, sier Gudmund Hernes, sosiolog og tidligere utdanningsminister. Han forteller at i den finske skolen er det et strengere og mer rigid statusopplegg.

– Det norske er mer åpent, og man har større grad av elevdeltakelse. Vi har et veldig inkluderende skolesystem og i den norske skolen er det stort rom for individuelle forskjeller.

Hernes mener man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner om den finske skolen generelt ut fra skyteepisoden.

Mer trivsel

Den finske skolen har mange likhetstrekk med den norske, slik den var for 30 år siden, sier Peder Haug, skoleforsker og professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda.

– Vi hadde mye autoritet og liten trivsel. Derfor forandret man på dette på 60- og 70-tallet da man fikk 9-årige skole. Skolen skulle ikke lenger være bare for de flinke. Derfor har vi på mange måter gått forbi finnene.

En kombinasjon av den finske og norske skolen ville gitt det perfekte skolesystem, sier Haug.

I motsetning til finnene trives norske elever godt på skolen, fastslår Helga Hjetland, leder av Utdanningsforbundet.

– Den delen av skolen vår er det viktig at vi tar vare på. Jeg har registrert at det finske lærerforbundet har sendt brev til myndighetene i Finland, med krav om at den finske skolen må styrke skolehelsetjenesten, skolepsykolog og lærerstaben. De mener at mangelen på støtteapparat gjør at dette skje to ganger på rad, sier Hjetland.

Hun mener allikevel at dette handler mer om den finske folkesjela enn om den finske skolesystemet.

Det er oppløftende at Unio til slutt måtte sette foten ned og sparke i gang en høyst lovlig og nødvendig streik, spesielt etter at både Olav Ulleren i KS og statsminister Jens Stoltenberg det siste halve året har snakket seg varme om økt lønnsnivå og satsing på kompetanse i kommunesektoren. Men den gang ei. Etter at det ble brudd i meklingen, og de påfølgende dagers "tallkamp" i media, er jeg mer overbevist om at KS serverer Unios medlemmer blanke løgner og løftebrudd.

Løftebruddene er soleklare: KS har gitt medlemmer i Unio, og spesielt i Utdanningsforbundet, løfte om at negativ lønnsutvikling skulle snus ved dette oppgjøret. Det har ikke skjedd. I tillegg serveres det løgner ved at KS peker på den "enorme" hevingen av begynnerlønn for enkelte grupper i undervisningspersonalet - synd at dette gjelder bare noe få. For høgskolegruppene inkluderer også KS et tillegg på 9700 kroner som ble "gitt" i forkant av forhandlingene - dette skyldes en regnefeil fra Teknisk beregningsutvalg. Beløpet tilbakebetales fra 1. januar 2008. Dette tillegget ligger utenfor hovedtariffoppgjøret, og skal følgelig ikke medregnes i i de tallene som KS presenterer som "historiske".

Etter å ha regnet litt på dette selv, er jeg enda mer overbevist om at en streik er nødvendig for å rette opp mindrelønnsutviklingen som skoleverket har hatt de siste årene, og som høgskolegruppene i Unio (sykepleiere, førskolelærere, ergo- og fysioterapeuter) nå ser starten av. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har i en analyse for årene fremover anslått konsumprisindeksen (KPI) på 3,9% for 2008. Hvis jeg regner med pott til lokale forhandlinger 2008, så vil forholdet være slik i perioden 2004 - 2008:

Fylkeskommunalt/kommunalt ansatte:

Undervisningspersonalet:

Tallenes tale er klare: En reallønnsvekst på 1,22% i snitt per år siden 2004 er ingenting! For høgskolegruppene er tallene relativt bra, men i årets oppgjør har disse bare fått et tillegg på 3,2%, mot 6,9% for de andre i kommunal sektor (unntatt skoleverket). De kan dermed belage seg på en reallønnsnedgang fremover, på lik linje med undervisningspersonalet for øvrig. Og dette stopper ikke, eller snur mindrelønnsutviklingen for Unios medlemmer - og Utdanningsforbundets medlemmer spesielt.

Derfor er det på sin plass med en real streik!

Som medlem av Utdanningsforbundet og Unio støtter jeg derfor denne meget viktige lønnskampen som nå er i gang, og Unio er nå nødt til å stå løpet ut slik at medlemsgruppene innenfor Unio får den lønnen de fortjener.

På denne siden kan du lese hvorfor Unio ikke kunne godta Riksmeklingsmannens skisse til løsning. Og her kan du lese den første streikeavisen som Unio har laget.

Jeg kan ikke si annet enn at dette blir meget spennende, og håpet er selvfølgelig at KS tar til fornuft og gir oss høgskoleutdannede den lønnen vi fortjener! Hvis ikke vil nok høgskolene rundt om i landet snart kunne legge ned blant annet lærerutdanningstilbudene - ingen vil søke!