I dag skal jeg gjøre ferdg dykkersertifiaktet mitt. All teori og praktiske øvelser er ferdig og det gjenstår tre dykk ute i sjøen. Jeg må ned på 18 m på det siste dykket og så er jeg ferdig med kurset. Skal bli moro å kunne bli med ut å dykke i Norge også. Det blir nok antagelig lenge til jeg kjøper eget utstyr, man kan jo leie det meste man trenger for anledningen.

Han hadde skaffet minibuss til oss og all bagasjen og etter vel en times kjøring var vi fremme. På hotellet så alle ut til å være i jobb selvom klokka nærmet seg ett på natta. Vi ble traktert med frukt og drikke og ungene fikk toast. Dette er ikek vanlig service på hotell jeg pleier å bo på. En slik familiebedrift som dette gjør oppholdet til en opplevelse selv om de bare har to stjerner som gradering på hotellet. Luksus betyr ikke alt.

Nå har det blitt tirsdag formiddag og vi har akkurat servert norks frokost til Cem og betjeningen på hotellet. I fjor da vi var her ønsket de å vite hva vi spiste til frokost så i år tok vi med litt typiske varer man finner på et gjennomsnitts norsk frokostbord. Etter matlysten å dømme smakte det bra for de prøvde alt mulig og det gikk unna. Gøy!

Selv synes jeg frokosten her nede er meget bra. Den er enkel, men god. Frukt, oliven, brød, syltetøy, ost. Altså det man trenger for å bli mett.

Håper også at streiken på Evenes ordner seg før onsdag siden vårt reisefølge til Tyrkia har avreise derfra! Jupp, ikke lenge igjen nå.. Må vel begynne å pakke sånn ca etter helgen iallefall!

Ønsker store å små en fin 17 mai feiring, vift ekstra med flagget og rop ett kjempe HURRA fra meg!

Jeg fikk akkurat en lenke til info om det Ottomanske riket av våre venner i Denizli.

Her sitter Stine foran dataen med Rampus på fanget. Katta er meget kjælen og elsker å sitte på fanget og rett og slett bare være i veien når du skal gjøre noen ting. Når Stine skal strikke kommer han eller Prinsessa og legger seg oppe på strikketøyet. Bildet er tatt med et lite Samsung NV10 kamera jeg har. Av og til er det ok å dra på et slikt et i stedet for de store speilreflekskameraene jeg vanligvis drasser rundt på.
I dag er det fredag formiddag og det er meget sjelden at Stine og jeg kan nyte en slik stund sammen. Nå sitter vi her og har det hyggelig med nytraktet kaffe. Så langt i livet har vi fått to barn og to barnebarn pluss at vi også har en fosterdatter som nå har blitt 19, men hun bor fortsatt hos oss. Livet er egentlig veldig deilig. Det å ha et fredelig hjem man kan slappe av i når verden rundt stormer er bra.

I Kosovo og Serbia ser det ikke ut til å gå rolig for seg og Norge får også merke reaksjoner på at vi godkjente løsrivelsen av Kosovo. Norge er veldig ivrige til å blande seg inn i alt som skjer ute, men jeg lurer på om de uten videre hadde godkjent om samene ville ha Finnmark for seg selv. Det hadde blitt moro å se hva norske myndigheter hadde gjort i et slikt tilfelle.

Lommemannen

Avisene er fulle av stoff om dette i dag og det er ganske mye reaksjoner på uttalelsene til Staff i går. Noen har jo til og med gått offentlig ut og bedt ham å vurdere selvmord. Følelsene koker hos mange idag. Jeg forstår ikke Staff, men hvem er gitt å gjøre det og kan derfor ikke skjønne hans bagatellisering av sin klients udåder. Bare mindre ting som politiet har laget hysteri ut av, sier han til pressen. Vel han er forsvarer og skal være det til ytterste for en klient, men å bortforklare overgrep mot barn ved å si at det samfunnet rundt som er kjeltringen og ikke klienten som bare har tuklet litt med noen unggutter som de absolutt ikke vil ha vondt av allikevel, synes jeg er å strekke strikken så den røk. Jeg håper bare inderlig at det er rett mann politiet har fått tak i. Et innlegg i Dagbladet i dag var ganske tendesiøst i tonen mot ekspolitimannen som er eldre bror av tiltalte, da det nærmest blir antydet at han var årsaken til at saken mot Lommemannen ble henlagt i 1999. Det fokuseres på at han var med hjem til broren da ransakelsen fant sted osv. Dette blir en sak som kommer til å fylle en del spaltemeter fremover. Nå må jeg stikke på øvelse, det er noen som trenger en til å trykke på svarte og hvite tangenter.

Me har to hovudkjelder som gjer at me kan vita noko om Paulus. For det første Apostelgjerningane (Apgj), som er skrive av Lukas. For det andre Paulus sine eigne brev. Apgj gir oversikt, mens breva gir situasjonsbestemt og personleg forkynning og skildring. Sjølv om Apgj gir oversikt, er ikkje skriftet ein biografi i moderne forstand. Lukas er mest opptatt av å skriva om enkelthendingar og enkelttalar, og gir dette relativt stor plass.

Generelt kan me seia at Paulus la hovudvekt på å etablera misjon i det som den gong var storbyar, truleg fordi dei var viktige senter for kommunikasjon og handel. Efesos, Filippi, Tessaloniki og Korint er eksempel på slike byar.

Det var nokre viktige forutsetningar som gjorde det muleg å driva misjon i Romarriket. Det greske språket var fellesspråk, som engelsk er det idag. Romarane hadde bygd opp eit godt kommunikasjonsnett og det var relativt trygge forhold for dei mange reisande langs dei romerske vegane. Derfor var det eit ganske "internasjonalt miljø" i byane rundt i Romarriket, og Paulus var ein av dei mange som var på reisefot.

Me er vant med å dela Paulus si reiseverksemd i tre misjonsreiser og ei siste reise til Roma. Det er dei reisene som er omtalt i Apgj, og dei foregjekk i perioden ca år 45-60. I tillegg var han truleg på nye reiser i Hellas ca år 65. Lukas gir forresten inntrykk av at Paulus stadig var på reisefot, men han var nok lenger på kvar plass enn det inntrykket Apgj gir.

Paulus har fått stor betydning for den kristne trua. Viktige tema i hans forkynning finn me i bibelavsnitt som framleis betyr mykje for oss som er kristne. F eks når han skriv slik om grunnlaget for å vera kristen: "For av nåde er de frelste, ved tru. Det er ikkje dykkar eige verk, det er Guds gåve." (Efesarbrevet 2,8).