Et av hovedargumentene som blir fremført til forsvar for lisensen er at NRK kan komme til å bli en salderingspost i budsjettbehandlinger. Jeg er personlig enig i at det ville være uheldig, og jeg synes det er svært viktig med en sterk almenkringkaster.

Men hvis det er slik at det bare er en slik lisens som sikrer NRKs fremtid, hvorfor bruker man da ikke samme tenkning på andre områder?

De flest er vel enig i at helsevesenet er av stor betydning for et samfunn. Hvorfor er det ingen som tar til orde for en sykehuslisens, elle en skolelisens osv? Dette er jo områder som absolutt ikke bør bli "en brikke som taper kampen om budsjettoppgjørene i Stortinget" som kulturminster Trond Giske sier til NRK.

Giske sier ogsa at han mener "det er prinsipielt riktig at NRK får inntekter direkte fra folk og ikke fra politikerne."

Så det er viktig at NRK får pengene direkte fra folk og ikke fra de folkevalgte? Det er grunn til at vi velger politikere. Det er blant annet at de skal styre på med slike store ting for oss.

At det "sikrer at kanalen er uavhengig av politikerne," er jo også temmelig illusorisk. Men det kan sikkert være en grei ting for en kulturminister å skjule sin faktiske makt bak.

Dere kan lese mer om denne gladmeldingen på VG-nett. Eller hele stortingsmeldingen i sin helhet her.

I forhold til skole og utdanning er det delen om "Forskning og utdanning" som er interessant. Jeg tenkte jeg kunne legge ut det som står om bruk av spill i en skolesammenheng.

Og når pappaen til bestekompisene dine ber deg om noe, gjør du som han sier, ellers blir du kanskje ikke invitert tilbake til Mågerø. Regjering og Storting følger derfor lojalt kongens bud. Synne synes det er på høy tid at kongen viser hvor makta egentlig bør ligge.

Men når kongen først er i gang med å revidere Grunnloven, hvorfor stoppe der? Synne har noen flere forslag til hvordan Hans Majestet kan skru klokka tilbake:

1) Den gode gamle jødeparagrafen forsvant jo på 1800-tallet takket være skaphomoen Henrik Wergeland. Hvorfor ikke benytte 200-årsjubileet for Wergelands fødsel til å bringe tilbake en forfrisket variant av Grunnlovens paragraf 2: "Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. Ateister, muslimer, samer og andre sviine skal forvises for deretter at brænne i hælvete".

2) Paragraf 49: "Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget". Det gjør det jo tydeligvis ikke lenger, og denne bestemmelsen er derfor foreldet. Paragrafen forandres derfor til "Folket tror det udøver den lovgivende Magt ved Storthinget. I Virkeligheden bestæmmer Kongen i samraad med sine Vender i Rederforæningen".

3) Det er en nasjonal skam at Dronning Sonjen ikke er beskyttet av Grunnloven. Synne foreslår: "Folket skal ære og hylde den ævige Dronning Sonjen og aldrig læ av hendes Diksjon eller Smag når det gælder Kunst. Tungen skal afskæres den, der forbryder seg mod denne Bestæmmelse".

Skal Den norske Kirke forsatt ha troverdighet, må den legge ned bispekollegiet og Trond Giskes erkebiskopsembete ved å bryte helt med staten. For statlige avlatspenger avler korrupte ledere.

Kort fortalt har den norske stat, som første land i verden, valgt å støtte videre utvikling av dataspill, for blant annet å fremme norsk kultur og språk innen denne sjangeren. De vil med dette hjelpe den norske spillprodusentbransjen til å hevde seg på markedet og skape flere arbeidsplasser, for videre å sikre kvalitet og nyskaping. Sist, men ikke minst, er et av målene for denne satsningen å øke fokuset på sikker og trygg bruk av spillene for blant annet å unngå spilleavhengighet.

Jeg syns det er kjempeflott at stortinget har gått inn for å støtte denne typen medie, men jeg syns det er synd at det faktum at spill kan være en kilde til læring og kunnskap kun nevnes i en bisetning. De fleste vil karakterisere dataspill som underholdning og moro, men jeg mener det har et enormt potensial til å være en større kilde for læring ikke bare på fritidsbasis, men også innen skole, utdanning og arbeidsliv. Man finner i dag blant annet simulatorer for å forbedrede framtidige sjøfolk på arbeidslivet, eller oppdatere flygere på nyere teknologi, men dataspill kan anvendes på så mange flere områder, og dette mener jeg bør utforskes og bli benyttet. Hvorfor blir ikke dataspill i dag utviklet mer i denne retningen? Hva skal til for å få spillutviklerne til å innse at dette kan være et verdifullt satsingsområde, og samtidig få folk til å bruke denne typen medie til å tilegne seg selv og neste generasjon viktig kunnskap? Det er mye man må finne ut av, men jeg mener dette er noe som er verdt å sikte mot, ikke bare for oss selv, men også for de kommende generasjoner.

 *Link: http://www1.vg.no/spill/artikkel.php?artid=512191 

Spørsmål 18 Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:53:08]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kultur- og kirkeministeren:

«Norsktoppen har gått på NRK Radio i 34 år og er et av P1s mest kjente merkevarenavn, men fra 1. januar 2009 er det slutt. Norsktoppen tas av sendeskjemaet, og en institusjon i norsk kulturliv og en del av den norske folkesjela blir gravlagt. Programmet har vært «viktig for å fremme norsk musikk, spesielt for norske artister og de låtskrivere og tekstforfatterne som skriver på norsk» (sitat Tove Karoline Knutsen).

Vil statsråden gripe inn og sikre NRKs overgrep mot trofaste lyttere?»

Statsråd Trond Giske [12:53:59]: Jeg går ut fra at spørsmålet dreier seg om å sikre lytterne mot overgrep fra NRK, …

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:54:06]: Selvfølgelig!

Statsråd Trond Giske [12:54:07]: … og det har jeg altså ikke tenkt å gjøre.

Det er ikke kulturministerens eller Stortingets ansvar å gå inn og bestemme enkeltprogrammer på NRK. Tvert imot, det er faktisk slik at vi har fremmet et lovforslag som sikrer redaktørene friheten til å bestemme slike ting, uavhengig av eierne. Eierne kan gi uttrykk for generelle retningslinjer, grunnholdninger og verdisyn. Vi har til behandling her i Stortinget en sak om NRKs overordnede regler. Der kan vi gi våre direktiver, men jeg vil anta at selv der vil det være unaturlig å ta inn et krav om at Norsktoppen skal sendes. Det tilhører den frie redaksjonelle bestemmelse som redaktøren skal ta.

Jeg vil minne om at man i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 finner følgende sitat i budsjettinnstillingen:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa og i dagens Nord-Korea.»

Jeg vil gjerne få utdypet i oppfølgingsspørsmålet om Fremskrittspartiet mener at en statsråds inngripen i NRKs enkeltprogramtilbud er god politikk i et system hvor kulturen er fri og uavhengig av styring, eller om Nord-Korea og kommunisttiden i Øst-Europa ligger nærmere et system hvor politikerne styrer programmene i kringkastingen.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:55:58]: Statsråden har selvfølgelig rett når det gjaldt spørsmålsstillingen. Jeg beklager at jeg er søkk forkjølet og derfor ikke hundre prosent i form i dag.

NRK som kulturinstitusjon er i en særstilling, fordi NRK finansieres gjennom en tvangsinndrevet lisensavgift. Som sådan må det samfunnet vi er en del av, og som vi på Stortinget representerer, kunne stille en del krav til NRK – krav som kan uttrykkes så enkelt som slagordet til NRK: «Noe for alle. Alltid.» Det er altså 360 000 mennesker som har stor glede av dette programmet, og man kan anse at det å ta vekk programmet, er et brudd med denne policyen.

Et annet hovedperspektiv som har kommet frem, er viktigheten for norsk musikk av å ha et slikt program. Er statsråden enig med sin partifelle, Tove Karoline Knutsen, i at dette er et viktig program?

Statsråd Trond Giske [12:57:03]: Det kan godt være at vi politikere også har klare meninger om hvilke programmer vi liker eller ikke liker på NRK. Jeg er glad i å se på Frokost-TV på NRK, og det blir nå nedlagt. Jeg kan jo ha mine meninger om det, men som kulturminister eller politiker kommer jeg ikke til å engasjere meg i de formelle systemene for å prøve å påvirke NRK til å gjøre andre valg.

Vi skal legge noen overordnede retningslinjer. Det er derfor det er viktig at vi har NRK, det er derfor det er viktig at vi opprettholder lisensbetalingen, og det er derfor det er viktig at vi ikke selger NRK, slik Fremskrittspartiet vil. Da ville det bli rene kommersielle interesser som styrte. Den eneste fordelen ville være at da slapp vi kanskje slike spørsmål som dette.

Det jeg har tenkt å følge, er kringkastingsloven. Der står det at det er kringkastingssjefen som bestemmer. Og så vil jeg i NRK-plakaten legge til grunn at det skal spilles minst 35 pst. norsk musikk, det skal vises norske filmer og dramaer, det skal vises et mangfold av norsk kultur, og det skal lages programmer for folk i alle aldre: nyheter, informasjon osv. Der legger vi de overordnede retningslinjene, men de enkelte programmene overlater vi til NRK selv.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:58:09]: Statsråden fremstiller det som om han ikke ønsker å detaljstyre NRK. Men som han også innrømmer her, har han lagt frem en stortingssak om den såkalte NRK-plakaten der han i prosent sier hvor mye norsk musikk det skal være, i prosent hvilke språkformer som skal benyttes i NRK, at det skal være et orkester, at det skal være samisk, at det skal være noe for innvandrere. Hvis ikke dette er detaljstyring, vet ikke jeg. Han har også gått så langt at han har satt inn sin egen partikollega som leder av styret i NRK, så her er det altså ikke sammenheng mellom hva man faktisk sier, og hva man gjør.

Her etterlyser jeg mer konsekvens. Når man ikke vil engasjere seg i Norsktoppen, men engasjerer seg i slike detaljer, er det ikke sammenheng i politikken.

Statsråd Trond Giske [12:59:07]: For å svare i et språk som representanten helt sikkert forstår:

Født i NRK i 1973

Et program som ganske raskt ble en suksess

Norsk musikk slet i en hard virkelighet

Et program med sjel gav den en mulighet

Norsktoppen var dets navn

En politiker må passe nøye på

Vi kan ikke styre alt på NRK

Til å velge ut hva folk ser og hører

Fins det andre folk – de heter redaktører

Norsktoppen gir de navn

NRK må være ubundet og fri

Programpålegg blir svært betenkelig

Våre føringer skal være generelle

Bred detaljstyring er ei det ideelle

Norsktoppen var dets navn

Det ville være synd å si at kirkeminister Trond Giske gjorde Jesu ord fra Bergprekenen til sine da han talte til Kirkens «Storting», Kirkemøtet, mandag kveld. Men Giske oppfordret i det minste Kirken til å fatte et endelig vedtak i den utmattende og uverdige striden om hvorvidt homofile skal behandles som andre folk, eller ikke.

Det er nok ikke ofte Kirkerådets leder Nils-Tore Andersen og Giske står på samme side i kirkespørsmål. Men denne gangen gjør de det. Begge advarer mot at Kirken lar homosaken fortrenge andre saker. Det er nok å ta av; miljø og klima skulle vært hovedtema under Kirkemøtet. Nå drukner klimaet under lokal oppvarming i homosaken.

Les resten på Dagsavisen.no

- Et vedtak som lar bispedømmerådene avgjøre om en skal ansette homofile samlevende i kirkelige stillinger, vil skape ro i kirken, tror Giske.

Etter åpningstalene sa statsråden til Aftenbladet at det nok kommer til å bli diskusjon i bispedømmerådene, men at det likevel blir ro fordi det da vil være enighet om at det er to syn.

Han mener en utsettelse vil være å beholde vedtaket fra kirkemøtet i 1997, der en sier at homofile samlevende ikke kan vigsles inn i kirkelige stillinger.

Les resten på Aftenbladet.no

Siden Norsk Tipping er statlig får de nå lov å markedsføre seg på statskanalen med ti minutter lange reklamesnutter på kveldstid hver eneste dag. Private spillselskaper får ikke lov til å vise korte klipp engang, trolig fordi de kan skape spilleavhengige. Det kan selvsagt ikke statlige, de er jo så snille. Dessuten går jo deler av inntektene til kultur, må vite.

Mens det er forbudt å spille poker og Trond Giske vurderer å stoppe internasjonal kapitalflyt i spillegalskapens navn, får Norsk Tipping lov til å drive sine spill fritt både på nett og på telefon. Du kan snart spille Keno når som helst, hele døgnet og i alle kanaler. Kjeder du deg mens du venter på bussen? Spill Keno på mobilen. Kjeder du deg en kveld? Spill Keno på nettet.

Av en eller annen grunn virker det som om det er en oppfatning i Norge at så lenge det er staten som bedriver de skadelige aktivitetene, så er det greit. Hvor dypt Giskes engasjement for de spilleavhengige stikker kan en saktens lure på, siden han mente at det var en kurant sak å tvinge på kommunene Norsk Tippings nye automater. De er jo så snille. Mye snillere enn de onde, private automatene som bare stjeler folks penger. Det er vel få eller ingen spillselskaper som utbetaler en mindre andel av spillernes innsats i gevinster enn hva Norsk Tipping gjør. Når det forsvares med at "pengene går jo til kultur" så sier man indirekte at spilleautomatene er en kulturskatt for de som ikke klarer å begrense sin spilling. Hvor er messigen om usosiale avgifter? Men det er kanskje greit så lenge staten har hele regien og det ikke ser ut som en skatt.

Nå er det ikke sikkert at Keno er et forferdelig og aggressivt spill, men kombinasjonen av at regjeringen slåss mot private og internasjonale spillselskaper med alle midler, for så selv å lansere et nytt pengespill, virker som lite annet enn hyklersk. Spesielt når vi kjenner historien til spillehaien som styrer det hele.

Kommenter