Nei, det gjelder ikke meg. En venninne/bekjent på skolen fikk i dag positivt svar på en graviditetstest. Fysj! Hun ble helt knust og var alene da hun tok testen. Kom tilfeldigvis over henne på vei ut av et hvilerom og hun klamret seg fast. Stakkar...

Fikk så utrolig vondt av henne! Dette er altså en jente som går i 1. klasse, altså i en alder av snart 17 år. Hun var klar på at abort var eneste utvei og sammen satt vi oss ut i solen for å prøve å roe det hel ned litt. Etter mye om og men får jeg tilslutt henne til å snakke med en fantastisk dame som jobber på helsestasjonen for ungdom. Fikk kjørt henne ned, fulgt henne inn og ønsket henne masse masse lykke til.

Håper virkelig det går fint med henne. Har aldri snakket et ord med henne før og vet ikke engang navnet hennes. Allikevel valte hun meg til å betro seg til. Jeg, og bare jeg, er den eneste som vet. Foreldre var uaktuelt og kontakte. Gav henne nr mitt og en klem. Kanskje ringer hun, kanskje ikke!

Uansett så deler vi nå noe helt spesielt sammen...

Det er rart å tenke på at vi allerede er i Mars måned, og det går nå mot slutten av studieåret. Når jeg begynte her, så hadde jeg aldri trodd det ville gå så fort. Men jeg var også hele tiden veldig bevisst på at Herren var den som styrte dette, ikke jeg, og det er den utløsende faktoren til at dette studieåret har gått veldig fort.

Det er rart å se tilbake hvordan jeg har utviklet meg i dette studieåret som menneske ( og utvikler meg, det er jo enda to måneder igjen ). Når jeg kom hit, så var selvbildet mitt rimelig dårlig og den sosiale angsten var rimelig stor. Troen på meg selv var ganske dårlig, husker jeg tenkte at det var så viktig for meg å stå på den første emneprøven, fordi jeg følte meg så lite kompetent sett opp imot alle de andre som har gått på bibelskole i flere år.

Nå er selvbildet mitt iferd med å bygges opp, jeg ser hvordan Herrens tro på meg leder til at jeg tror på meg selv, og med et bedre selvbilde, så forsvinner den sosiale angsten litt etter litt.

I tillegg så er det så utrolig å tenke på hvordan det økonomiske har ordnet seg gjennom hele studieåret, mot alle ods. Jeg har jobbet bare 7 timer på ISS dette studieåret, så i praksis har jeg ikke hatt noen inntekt. Men jeg har klart det allikavel. Det stemmer med det jeg sa til Herren at jeg gikk hit til Ansgar som student, i tillit til at Han ville forsørge meg. Og Han sa at om jeg gikk til Ansgar som student, så ville Han ta seg av det økonomiske. Så Herren har vært, og er, trofast.

Ja, ja, det er to måneder igjen og jeg er MEGET spent på å se hva mere som Herren har på lager for de neste månedene. Herren Jesus  har vist seg å være MEGET god, MEGET trofast og MEGET nådig