Jeg tror nok noen av de som stemte FrP i det forrige lokalvalget føler seg litt snytt. Å innskrenke valgfriheten (både for individer og nærinslivet) er heller ikke god Venstre eller Høyre-politikk. Jeg kan lukte ironien helt ned hit. Men vedtaket viser med all tydelighet hvor problematisk det er med tverrpolitiske flertallskonstellasjoner. Velgerne vet ikke hva de får. Hadde KrFs ultimatum om tidligere sjenketider vært kjent før valget, så vet jeg ikke hvor stort flertall de ikke-sosialistiske partiene hadde fått i Fredrikstad. Så viktig er Øllen der i gården.
Hva synes jeg?
2 er et greit nok tidspunkt å stenge kranene, men 01.00 er alt for tidlig på sommerhverdagene. Det blir problematisk for utelivsbransjen, og kjedelig for turistene. En negativ spiral, med andre ord.

Og bare for å ha sagt det: Her i Berlin stenger kranene ALDRI!;)

Jeg skal i alle fall ikke ha på meg at jeg skriver på grunn av oppmerksomheten. Det er ikke prospektene for et liv i sus og dus som holder meg i bloggosfæren. Men er det ikke likevel noe ekshibisjonistisk over det å utlevere sine tanker på nettet? Gjør man seg ikke rett og slett litt viktigere enn man er, når man skriver om eksistensielle spørsmål for sine ti lesere? Jeg synes innvendingen er relevant, men det betyr ikke at jeg bryr meg. Min hovedmotivasjon for å blogge er først og fremst å få tilbake skrivegleden. Bloggen er en boltreplass der jeg kan skrive uten å forholde meg til vitenskapens eller journalistikkens konvensjoner. De siste årene har jeg knapt nok skrevet noe annet enn seminaroppgaver og avisartikler. Slikt er skadelig for språket, som blir redusert til et arbeidsverktøy snarere enn et kreativt medium. Og så er det rett og slett ganske digg å kunne skrive uten å måtte forholde seg til tusenvis av illsinte avislesere. Rett og slett.

"Det er tabu å kritisere homofile, men fritt frem å hakke på verdikonservative som Mohammad Usman Rana."

Takk og lov!
For selvsagt er det et sunnhetstegn at den som stiller seg som moralsk dommer over andres liv får gjennomgå i et liberalt demokrati. Selvsagt!
Og når Nabitu Herland ikke erkjenner forskjellen på ett individs seksuelle legning og et sett etiske regler basert på en åpenbaring for 1400 år siden....så fortjener hun heller ikke et seriøst motsvar. Men det har noe å gjøre med at alle standpunkter må være gjenstand for den samme logisk-rasjonelle kritikk og sånn.......

Særlig er de norske feministenes omtanke overfor sine medsøstre i Afghanistan temmelig rørende:

"Fred og trygghet for afghanske kvinner! Hent soldatene hjem!"

Disse ordene falt fra tidligere leder i Muslimsk Studentersamfunn, Usman Rana, i lørdagens utgave av Verdibørsen. Er det rom for å være politisk ukorrekt i dagens samfunn? spurte programlederen, og trakk frem muslimene som en utsatt gruppe.

Hovedbudskapet i programmet, fremsatt av Rana uten innsigelser fra NRKs journalist, var at muslimer er offer for en verdiliberal relativisme i Norge.
-Et livssyn som forfekter at det finnes en sannhet som definerer rett og galt har ikke livets rett, mens relativismen gjerne har livets rett. Det som er dillemmaet med relativismen i Norge i dag, er at kjepphestene (min utheving) toleranse og frihet og ytringsfrihet ris kun i møte med de verdiliberale, men settes på stallen i møte med verdikonservative.

Jeg synes disse uttalelsene fortjener litt oppmerksomhet. Rana definerer verdikonservativ religion som det absolutte - en sannhet som "definerer rett og galt". Motsatsen er det verdiliberale Norge - som altså er relativistisk og uten et "forutbestemt" skille mellom rett eller galt. Det er jo helt vanlig å definere absolutisme og relativisme slik - med religion (eller det kategoriske imperativ) som åpenbare eksempler på det absolutte. Men stemmer det at den liberale europeiske "menneskerettighetsfundamentalismen" (som kritikere ofte kaller den), er et uttrykk for relativisme? Troen på at alle mennesker - kvinner som menn - heterofile som homofile - er like mye verdt, og har de samme rettighetene, er ikke også den temmelig absolutt? Og like mye som Rana har lov til å ytre seg, har jeg lov til å miste respekten for ham når han nekter å fordømme Irans dødsstraff for homofile (de henger dem i heisekraner).

Ytringsfriheten er nemlig absolutt i vårt samfunn, og kontroversielle meninger er fullt lovlige. Men sosial aksept er ingen rettighet. Er det ikke derfor snarere et tegn på relativisme når forstander i det Muslimske Forbundet, Bazim Ghozlan, kan komme med følgende uttalelser - uten å bli sosialt ostrakisert?
- Alle avvik er et problem og homofili er et avvik. Det er det ikke tvil om. I medisinsk forstand er alle avvik sykdom.
– Jeg er ingen medisinsk ekspert, men om det finnes behandling for homofili, så hvorfor ikke. For deres egen skyld er det bedre. Da slipper de å være en del av avviket og det vil gjøre livet deres lettere, sier han. Ghozlan tar forøvrig avstand for straff for homofili i Norge, men har forståelse for at det blir praktisert i andre land.

Det er selvsagt urettferdig av meg å trekke ut disse sitatene, og jeg ønsker ikke å tillegge Usman Rana dem. Men når disse skandaløse holdningene blir preket av ledende norske muslimer (Ghozlan er ansvarlig for islam.no) - uten å vekke kollektiv fordømmelse. Viser ikke det at relativisme i form av "ja ja, han kommer fra en annen kultur og da er det vel greit" hersker i norsk offentlighet, mye mer enn for lite toleranse overfor en "verdikonservativt religiøs sannhet som definerer rett og galt"? Jeg har problemer med å formulere dette klart, mye takket være mine åpenbare filosofiteoretiske mangler. Men for meg virker det som at Rana karakteriserte Norge som relativistisk på helt feil premisser.

Jeg synes forøvrig hele programmet på NRK ble noe absurd. Den enesten gang en norsk statsminister har beklaget en saklig, informativ avisartikkel, er sannsynligvis under karikatur-striden. Det var den gang et (nesten) samlet norsk redaktørkorps unnlot å trykke bilder av åpenbar offentlig interesse. Alt av frykt for å såre muslimske følelser, og av frykt for represalier. Hva er det som virkelig truer ytringsfriheten - konservativ religion eller "sekulær ekstremisme" ?

-Det finnes mennesker i samfunnsdebatten som ønsker å marginalisere Islam, å redusere islam til et semi-sekulært og relaitvistisk budskap. Det er sørgelig for det mangfoldige Norge, slo Usman Rana fast i programmet verdibørsen. Det er vanskelig å si seg uenig.

Så ser du denne videoen.
Noen som har latt seg inspirere?

Men uansett, ingen grunn til å stole på Irans statlige media, som har rykte på seg for å være notorisk upålitelige. Så jeg gikk rett til originalkilden. Og ganske riktig, på hjemmesidene til Miras Aria (en slags statlig NGO tror jeg!), så kan jeg lese at et norsk reiseselskap planlegger 12-dagers tur til Iran. Og det med kun kvinnelige deltagere! Årsaken skal blant annet være at Iran er et veldig trygt reisemål for kvinner, heter det. Fullt så trygt er det riktignok ikke for kvinneaktivister, som stadig vekk blir puttet i fengsel og beskyldt for terror-virksomhet.

Når norske kvinner drar til kvinnediskriminerende Iran fordi det er så trygt der, er det naturlig nok god mat for regimets propaganda-maskineri. Enda mer stas blir det hele når det viser seg hvilket reiseselskap som arrangerer turen:

Jomfrureiser!

Ikke rart det faller i smak i Iran, hvor jomfruer jo tross alt har en svært høy stjerne.

God tur!

– Alt vi nordmenn står for er så forbannet godt. Vi er uinteresserte i andre kulturers tenkninger. Nordmenn er moralsk fordømmende, og vi preges av at hele samfunnet skal ta avstand fra handlinger og ikke forsøke å forstå hvorfor et æresdrap skjer. Jeg synes faktisk vi er veldig selvgode, sier Staff.