[gallery]

Fredrik Hossmann - Byen Uten Navn (pdf)

Byen uten navn - eller hvordan lage verdens beste vafler

ble utgitt første gang i 1996 av BonnierCarlsen, illustrert av Annette Halvorsen. Her blir den gjenutgitt som digital bok, uten illustrasjoner. Teksten er tilpasset det nye formatet, og er tildels skrevet på nytt.

4232 ord.

Omslagsfotoet er av Olav Ljone Skogaas.
Redigert og designet av Konrad Rasmussen.
Takk til Gina Nordvang for god hjelp underveis.

Byen uten navn ble også spilt som teater i 1992:

“…Hymne til vaffelen. Et stykke om ensomhet, om fremmedhat i det store øde landskapet. Øde selv om  landskapet er storbyen… Anslaget er á la filmen “Paris, Texas”...  gir meg en følelse av tomhet, av store åpne sletter…

Fredrik Hossmann har skrevet en tekst med surrealistisk anslag. Men i stedet for å tømme disse elementene for enhver hverdagslig betydning besjeler han dem. Vaffelen - det bankende hjertet og vinflasken som snakker og “drikker meg helt tom” - får historier rundt seg som griper, som gir meg opplevelser. fremmedheten, lengselen, angsten, drømmen blir i Hossmanns framførelse virkelige størrelser. Lavmælt, men kanskje derfor så virkningsfullt…”

(Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, 92)

Den Norske Bokdatabasens omtaler boken slik:

Bokas jeg-person kommer til Byen Uten Navn. Her opplever han de selsomste ting og møter de underligste figurer. Han treffer pappmenneskene, han møter de onde bilene som hersker om natta og de gode som regjerer om dagen, han støter på dvergene som bilene har fortrengt, og han blir kjent med vaffelmannen. De er alle vesener som eksisterer i de viltre drømmene hans.

(© FS Informasjonstjenester)

"Hva kan jeg si, dette var noe med det beste jeg har lest her. Forunderlig vakkert og fantasifult, jeg legger meg flat...gratulerer :) Må lese den en gang til for å assosiere litt. Har denne en dypere mening eller er det bare jeg som leser mellom linjene her?... Wow... hva kan jeg si? Magisk realisme de luxe..."

(Kommentarer, poeten.no)

Byen uten navn kan lastes ned ved å klikke på linken. Leses med Adobe Reader.

Fredrik Hossmann - Byen Uten Navn (pdf)

Jeg er særlig glad for at det var to kristorn-trær i den nye hagen. Mamma, som kommer fra Stord, ble særlig glad fordi hun hadde mye kristorn rundt barndomshjemmet sitt. Dessuten er kristorn Stords kommuneblomst og kommuneskjold. Mamma har prøvd å ta med seg kristorn til østlandet, men de ser visst ikke ut til å like seg noe særlig her. Bortsett fra i vår nye hage, selvsagt.

Vi har en liten busk med bær, og et noe større tre (ganske buskelignende det óg, spør du meg) på ca. to meter. Jeg har personlig, med trygg anvisning fra min mor, prøvd å klippe det til (med redsel først, jeg trodde det stakk noe grusomt) uten å lykkes i å få det noe særlig bedre. Men jeg skal finne ut om det faktisk er slik de vokser, for det et pussig sammensurium av greiner dette her. Likevel, kristorn ruler.

Gå og drep et tre, alle sammen!

...uhrg.

Vinden uler, men det er rart hvordan de beste bildene sjelden blir tatt i finvær. Er du pysete kan de til og med tas gjennom hyttevinduet.

På hovda vi ser fra kjøkkenet skinner sola samtidig som det føyker, slik at lyset samler seg i et gyllent bånd langs den slake konturen.

Men vi går turer også. Nede i lia er det nesten vindstille, og du kan fortsatt se rypesporene fra morgenbeitinga i fjellbjørkeskogen.

Sporlinja går i sikksakk, gjerne fire-fem striper parallellt, og det er slepespor ved siden av de nøyaktige fotavtrykkene. Jeg lurer på om slepinga kommer fra vingene eller de dunete fjærsokkene til rypa?

Her kan du ihvertfall se hva som skjer når den lander. Den setter ned én fot etter den andre i snøen, men har fortsatt vingene utspredt. Én vinge stryker fem fjær mot puddersnøen på ene sida av sporet, motsatt side får et liknende strøk av den andre vingen, det hele gjentar seg under neste skritt, før den rekker å samle vingene langs kroppen.

Jeg elsker presisjonen i disse sporene. Først skjønte jeg ikke hva de kunne være, stripene var så lette og smale at jeg tok dem for merker av klør. Men hva slags dyr ville laget skrapemønster med klørne mens det gikk?

Hvis du vil studere hvordan rypa lager spor, og se den beite, kikk på denne franske amatørvideoen fra det svenske Lappland. Her ser du godt de dunete beina, mot slutten av filmen når den klatrer opp på kvisten. Det ser ut som om sokkene eller tærne lager slepesporet i snøen.

I Norge finnes det to rypearter, fjellrype og lirype, men jeg veit ikke hvordan du ser forskjell på dem. En morsom ting er at de graver seg ned for å sove, ligger i ei grop og er usynlige på snøhuletur, et snøfall er bare bonus, det er både varmere og relativt trygt, selv om reven veit om taktikken.

Når du går i lia kan du iblant se disse gropene, gjerne ved rota på en busk eller et lite tre. Er det ei bjørk ser jeg for meg at rypa står opp neste morgen, rister av seg snøen og beiter maten av taket.

Les også de forrige påskepostene mine fra Telemark:
1. Fjelltanker (langfredag)
2. Gaustayama (påskeaften)

Det er bratt der vi går noen timer seinere, til fots i scootersporet, fordi det er for ulendt til å klatre på ski. Fjellvåken seiler over oss, på langs gjennom lia, vi bøyer nakken og følger den svarte rovfuglsiluetten: de runde fjærbuene langs spissen av vingene, de hvite feltene på undersida.

Ettermiddag og skyggene blir lange, blå. Greinene strekker seg langs bakken, som om trærne speiler seg i snø.

Snart ser vi fjellene på motsatt side av dalen, den korte luftlinja, langsomt stigende, vi klatrer dem opp i øyenhøyde.

Det er spor i snøen etter hare og rev. En rest av nærvær, aldri rette linjer.

Det finnes en ensomhet i skogens spor.

Men så er vi oppe, og skrittene blir lettere.

Skyggene flyter som smale striper over myrdragene.

Det blå og hvite, på snøen og himmelen.

Jeg har planlagt å tenke underveis mens jeg går. Men i skogen er sporene og skyggene alt jeg tenker på.

Så nå ser jeg frem til bruke hvileuken til en og annen langpromenade, gjøre unna arbeid og annet dill og dall som har en tendens til å hope seg opp...gå på diverse visninger er også medregnet og selvsagt det beste av alt: legge slagplaner for hvordan treningen fremover skal bli. 

Under dagens benøkt var det ikke mulig å ta maskinene for benspark, lårcurl og "bakspark", så jeg tok istedet noen ekstra knebøy og den gode gamle utfall med hantler, den var tung i dag...men effektiv.  I siste settet var det såvidt jeg kom meg opp igjen på sjelvende føtter...bra sliten altså...ho..ho.

Utfall med hantler:

Som nevnt tidligere er gymmet under renovering og derfor er en rekke puter til diverse maskiner borte, har istedet tatt noen alternative øvelser de 2 siste øktene, det går jo like bra det selv om jeg gjerne ville sammenlignet de samme øvelsene fra forrige økter, men med tanke på at det kommer å bli såpass flott og fresht der etterhvert så er det jo alldeles OK  :-)   

Solen skinner så fint her i dag, men det har også blåst ganske godt...sykkelturen hjemover ble en liten kamp i seg, spesielt etter ei tung benøkt, på visse strekninger måtte jeg sykle stående i motvinden...kom knapt av flekken jo (har kanskje litt for lite luft i dekkene også?)......egentlig perfekt som en rask kardioøkt etter styrketrening. 

De store trærne utenfor leiligheten har også svaiet godt i dag, håper de ikke har tenkt å ramle overende som et av dem gjorde i fjor under en storm, det traff nesten skolen nedenfor her. Hadde nok blitt lettere sjokket om et digert tre plutselig raste inn gjennom soveromsvinduet mitt