Dersom vi ønsker å redigere en bildeserie fra f.eks. barnehagen på strandtur eller klassen på kanotur, kan det være aktuelt å ta i bruk en konto på www.photoshop.com/express - det er enkelt og helt gratis å bruke. Dersom man har en kortere filmsnutt man ønsker å redigere, det være seg alt fra et skuespill eller en revy til en dokumentarfilm så kan klassen eller f.eks. maxiklubben i barnehagen få være med på å redigere sin egen dokumentarfilm f.eks. om dyrene i naturen. For å komme i gang trenger du kun å opprette en konto på www.jumpcut.com - det er et veldig forenklet og lett videoredigeringsprogram å bruke, en utmerket tjeneste som også er gratis å ta i bruk.

Hurtigtaster kan også være kjekt å vite om, det finnes en rekke hurtigtaster både for det ene og det andre. Den første hurtigtasten du kanskje burde vite om er hvordan du skal få kontroll over alle popup - vinduene dine på din PC, for å legge alle dine "aktive" vinduer ned på verktøyslinjen ved start-menyen bruker du tasten Windows (Flagg) + D, så får du kontroll over alle dine "vinduer".

En annen hurtigtast du kan lære deg først som sist er hurtigtasten for å angre, hvor mange ganger har du ikke sittet med et word - dokument å angret på noe som du ikke skulle ha trykket på ? For å få det vekk så taster du bare Ctrl + Z så kan du igjen være fornøyd med ditt word - dokument eller hva slags annet dokument eller fil du holder på med.

Den tredje og fjerde hurtigtasten du burde kjenne til er hvordan du skal kopiere og lime inn, for hvor mange ganger har du ikke sittet på World Wide Web å irritert deg over alle de gangene du skal prøve å rote rundt for å finne en koper - knapp eller lim inn - tast f.eks. til et word dokument. Da er det like så greit å kjenne til hurtigtastene for dette, som er for å kopiere: Ctrl + C over det du ønsker å kopiere og Ctrl + V der du ønsker å lime det aktuelle bildet eller teksten inn eller hva det måtte være.

Dette var en kort innføring i hurtigtaster og noen ideér til nettsteder som kanskje kan være aktuelle for ditt bruk og behov for bilderedigering og videoredigering, så nå kan du bare sette i gang å redigere så mye du orker, lykke til !

Håper dette var nyttige linker og tips til hurtigtaster som kan spare deg for litt mindre hodebry når du sitter med et dokument og er sliten etter en lang arbeidsdag, med f.eks. et familiealbum på din PC.

Ingredienser:

500 gr tørre byggryn
Etpar buljongterninger
mye vann
enda mer vann
1 ts. salt

Fremgangsmåte:

På kvelden:
Jeg la innholdet fra en pakke byggryn (500 gram) i en stor kjele. Så kokte jeg opp ca en liter vann og helte over grynene, jeg løste 2 buljonterninger (grønsaksbuljong) opp i vannet. Jeg satte lokk på kjelen og lot dette stå over natten.

Neste dag:
Jeg helte av det vannet som var igjen (men det hadde jeg vel egentlig ikke behøvd å gjøre, neste gang skal jeg koke opp i buljong-bløtevannet). Jeg helte i ca dobbelt så mye kaldt vann som svellete gryn i gryta. Og 1 ts salt. Jeg satte gryta på plata og kokte opp. Jeg lot det småkoke i ca 30 minutter og jeg måtte ha i enda litt mer vann underveis fordi grynene svellet så mye.
Jeg helte de kokte grynene i et dørslag og lot de renne av og avkjøle seg før jeg pakket mesteparten i poser til fryseren.

Av pakken på 500 gram ble det 2,5 liter ferdig kokte byggryn.

Jeg kunne jo ikke vente med å smake til middag, så jeg tok meg en liten tallerken til lunsj: Kokte byggryn med et lite dryss urtesalt . Det var mettende og veldig godt. Grynene er gode på smak og har en liten tyggemotstand.

Til middag idag laget gubben en panne med kylling, grønsaker, masse deilig krydder og kokte byggryn. Det ble veldig godt. :)

Konklusjon:
Byggryn smaker mye bedre enn ris, mye bedre enn nudler og er dessuten veldig billig. Og sikkert sunt også.

Tips:
Dette tar jo lang tid å tilberede og derfor er det lurt å lage mye og fryse ned.
Jeg frøs ned i poser på 2 dl. ferdig kokte byggryn. Jeg tror 2 dl. er passe pr. porsjon. Jeg pakket posene flate så de blir lette å tine.
De ferdig kokte byggrynene kan varmes opp i kokende vann, evt. buljong. Eller stekes på panne eller varmes i mikrobølgeovn. Eller brukes i brøddeig. Eller til noe annet. Bare fantasien setter grenser.

Hvad betyder "inverter"?
Inverter er det elektriske system der styrer kompressoren. Dvs. at kompressoren kører op og ned i omdrejninger således at effekten på anlægget afpasses efter varmebehovet. Fordelen er at effekten på anlægget bliver bedre udnyttet dvs. at strømforbruget altid er så lavt som mulig.

Relativt energiforbrug til opvarmning:
Anlæggets relative energiforbrug til opvarmning er angivet på en skala fra A til G, hvor A er lavt forbrug og G er højt forbrug. Det kaldes klimaanlæggets energiklasse til opvarmning. Med hensyn til at sammenligne energiklasse for flere anlæg, gælder de samme betingelser som ved sammenligning af energiklasse ved køling.

Se mere her

Skærverne fåes i flere farver og bestiller du hos Multikøb.dk får du leveret direkte "til døren" og slipper på denne måde for at skulle låne trailer eller at skulle læsse de beskidte sække ind i bilen!

Til bede og indkørsler påregner man et lag på ca. 3-5 cm herved rækker 1 ton skærver til ca. 12 - 15 m2. 1 ton granitskærver svarer til ca. 0,6 m3.

Se udvalget af belægning her

Vælger du et bassin med planter og fisk skal du være opmærksom på en stabil PH værdi samt at vandet skal iltes. Du skal fjerne døde planter, holde øje med fordampningen - begræns direkte sol, da et mindre bassin hurtigt opvarmes og dette er hverken godt for planter eller fisk og algerne får gode vilkår!  

Skift vandet jævnligt, oftest er det nok at tilføre 1/3 del nyt vand. Trænger bassinnet til hovedrengøring, tømmes beholderen forsigtigt og ca halvdelen af vandet gemmes til genopfyldningen - på denne måde får planter mv. ikke et "kulturchock" når de atter er tilbage i bassinnet!

Se kummer og krukker her

Ikke på den måten jeg har gjort det siden jeg var barn, ved å dra og mose stilken mellom fingrene, ved å bite i stilken for å få hull på skallet (med alt det innebærer av vond smak i munnen) eller ved å jukse med å bruke en kniv. Men omvendt:

       
Jeg lærte å åpne bananen i den andre enden.  Det er bare å dra tuppen til side med en finger, uten å behøve å bruke krefter, tenner eller kniv. Og så skrelle bananen, spise og nyte. Det er faktisk forbausende lett å skrelle bananen fra dette som inntil nå har vært den andre enden av bananen.

Tenk at jeg måtte bli 50 før jeg lærte å skrelle bananer på den smarte måten. Og nå kan du som leser bloggen min lære det også. :)
Jeg lærte det av sønnene mine i påsken - og de hadde lært det i en film på you tube.

1. Mål rigtigt
   Hvilken størrelse skal døren have? Det er utroligt vigtigt at du har rigtige mål før du foretager det endelige indkøb eller bestilling. Få mere hjælp her.
2. Venstre- eller højrehængslet
   Den hyppigste fejl man begår er at bestille med forkert hængsling. Læs her for at lære hvad forskellen er på venstre- og højrehængsling og for hvilke dørtyper det gælder. Hængsling af døre
3. Hjælper det at skifte dørbladet?
   Her finder du en beskrivelse af hvordan du går frem for at afgøre om du bare behøver at bytte dørbladet.
4. Montering af din yderdør eller indvendige dør
   Din nye dør bliver leveret med eller uden karm og med en udførlig monteringsvejledning. Her har du mulighed til at se skridt for skridt hvor enkelt det er at montere døren og udskrive eller downloade monteringsvejledning for yderdør og indvendige døre.
5. Vedligeholdelse
   Rigtig vedligeholdelse bevarer dørens udseende og forlænger holdbarheden. Find vedligeholdelsesanvisning her på yderdør og indvendige døre.
6. Konstruktion
   Vil du vide mere om hvordan dørene er konstrueret?
   Læs mere her om indvendige døre og yderdøre.

Jeg lærte en gang for mange år siden at eplebiter må forvelles før de fryses ned, men for noen år siden testet jeg. Resultatet: Det blir like bra med rå som forvellete i kompott og kake. Derfor gjør jeg det så enkelt som mulig og fryser ned eplebitene rå. Men de må være helt fri for kjernehus og skall, og de må ligge litt i vann med sitronsaft før de pakkes i fryseposer.

Jeg plukker en bøtte epler fra treet i hagen, finner fram epleskjæredingsen min som jeg kjøpte på Jernia for noen år siden, og setter igang. (Den de selger på Jernia nå er med sugekopp, jeg fant den på sidene deres: Epleskreller.)

Det som kommer ut av epleskjæredingsen er en eplespiral.

Jeg skjærer et kutt tvers igjennom spiralen og får epleskiver.

så legger jeg epleskivene i vann med litt (en sprut) sitronsaft, så de ikke skal bli brune.
Tilslutt tar jeg epleskivene ut av vannet, veier dem og pakker i halvkilos poser som jeg legger i fryseren.

Og jeg har ingrediensen til noen desserter med eplekake eller eplekompott  klar i fryseren.

Jeg har ofte bedre tid til å lage noe av hagens bær og frukt på vinteren enn akkurat den dagen bæra er modne og må plukkes inn, derfor fryser jeg ned endel bær og frukt. Jeg tilsetter aldri sukker eller annet når jeg fryser ned. Det jeg tror jeg ikke kommer til å bruke, legger jeg på komposten, der gjør det nytte for seg og blir til fin jord.

Her er en liten oversikt over bær og frukt jeg har i hagen, og hva jeg bruker den til:

Rips:

Jeg plukker inn når de er modne og renser dem for stilken. Bruker ferskt i dessert eller fryser ned i poser til smoothies, bærkompott eller syltetøy jeg lager på vinteren. Jeg fryser dem ned ferdig renset og uten noen tilsetninger. Hvis jeg skulle laget gele ville jeg plukket inn ripsen tidlig, da er det mest pektin i den og gelen blir stiv. Men jeg lager ikke ripsgele.

Solbær:

Jeg bruker dem og fryser dem ned som rips. De er gode i kompotter/grøt, syltetøy/mos, som kakefyll.

Bringebær:

Asker-bærene mine modner over lang tid og jeg plukker inn etterhvert. Endel spises direkte med melk på, resten går i fryseren uten noen tilsetninger og jeg lager bringebærsyltetøy av dem når jeg har tid og lyst en gang på høsten/vinteren.

Hageblåbær:

Jeg plukker inn og bruker i dessert rett fra hagen, det er godt i blanding med rips og solbær med youghurt, vaniljesaus eller melk. Om det en gang i fremtiden blir mer bær enn vi spiser opp på direkten, skal jeg fryse ned, ferdig renset bær, uten å tilsette noe, i poser og ha til f.eks. smothies på vintereren. Eller til syltetøy.

Stikkelsbær:

Jeg har så lite at det bare blir til håndspise rett fra busken. Men om jeg får mer etterhvert kommer jeg til å lage syltetøy av dem, f.eks kunne det være artig å teste en blanding med stikkelsbær og søtmispel.

Rabarbra:

Jeg høster inn rabarbra før St.Hans. Deler opp i 2-3cm. lange biter og fryser ned til senere. Jeg bruker til rabarbrakompott/grøt, laget etter samme oppskrift som bærgrøt, syltetøy blandet med annet jeg har i fryseren og i kakefyll sammen med eplebiter. Og én gang hver sommer, en varm sommerdag, sitter jeg på verandatrappen med en kopp sukker i den ene hånden og en rabarbrastilk i den andre og nyter smaken av rabarbra dyppet i sukker. Veldig surt, litt søtt og deilig barnslig.

Pærer:

Pærene mine faller ned når de er modne. De er veldig søte. Jeg plukker dem inn, skreller dem og fjerner kjernehus, deler i biter, legger i vann med litt sitronsaft så de ikke blir brune mens jeg holder på. Jeg tar bitene opp av vannet, pakker i poser og fryser ned. Senere bruker jeg dem til syltetøy, kompott/grøt eller kakefyll. Det jeg ikke får plukket inn, blir utmerket jord etter et år eller to på komposten min.

Plommer:

Jeg har Victoriaplommer. De er himmelsk gode rett fra treet. Jeg har prøvd meg fram med mange oppskrifter på dem. Best blir det om jeg tar jobben med å fjerne skinn og sten, kjøttet er deilig søtt, mens stenen er bitter og skinnet er surt. Vi spiser det vi klarer å spise, mye går på komposten (det blir himla fin jord av det ) og litt renser jeg for skinn og sten og fryser ned til blandingsyltetøy på vintereren. Et år laget jeg plommegele, det ble veldig godt, oppskriften står i Syltetøy og gele-oppskrifter med fruktose. Fra 2004. Det går også ann å lage vin av plommene.

Epler:

Vi spiser de pene eplene fra treet og bruker nedfallsfrukten til most, mos, tørkete epleskiver, fruktkompott/grøt, kakefyll - og restene blir til jord. Jeg kjører masse epler til Askim frukt og bærpresse og kjøper tilbake deilig eplemost. Også lager jeg masse eplemos.

Å mose epler:

Jeg bruker fersk nedfallsfrukt til mosen: Jeg deler eplene i 4 og kaster de som har mark eller er råtne i en bøtte. Bøtta tømmer jeg på komposten (det blir bra jord av epler). De friske og fine eplebitene legger jeg i vann med litt sitronsaft så de ikke blir brune. Jeg koker opp en stor kjele med vann, jeg har i en sprut sitronsaft i kokevannet også. Når vannet koker har jeg i eplebitene, lar dem koke noen få minutter til de er møre, tar dem opp av vannet og moser eplene så jeg sitter igjen med ren mos.

Jeg bruker kjøkkenmaskinen min til denne jobben, den har en fruktpresseforsats til kjøttkverna som skiller mykt fra hardt, så det som kommer ut er ren mos uten steiner, skall osv.

Men det går ann å lage mos uten maskineri også: Da skreller du eplene og fjerner kjernehuset, deler opp i små biter, koker til mørt, tar ut av vannet og moser med ett eller annet passende redskap, feks. med en sånn man bruker til hjemmelaget potetmos. Eller du koker som jeg gjør og gnir mosen gjennom en metallsikt, så stener og skall blir liggende igjen i sikten.

Noe mos fryser jeg ned, uten noen tilsetninger, til blandinger med aronia/søtmispel/eple-mos. Mesteparten av mosen bruker jeg til å lage Eplemos. Se her:  Eplemos 2004, 2005 og 2006 og Eplemos 2007

Før laget jeg eplesyltetøy også, altså med epler i biter. Men vi liker mosen bedre, så nå lager jeg bare det.

Jeg fryser også ned litt rå eplebiter til kaker, smothies og frukt/bær-kompott/grøt. Jeg har testet og det blir like bra med rå eplebiter som med kokte eplebiter. Men det er lurt å ha dem liggende i kaldt vann med litt sitronsaft før de fylles i poser og fryses ned.

Jeg skaffet meg også en epleskjære-dings på Jernia for noen år siden, den bruker jeg når jeg skal dele opp epler i biter til å fryse ned til vinter-kompott/kakefyll osv. og til å tørke epleskiver i urtetørkeren min. Tørkete epleskiver er skikkelig godt godteri.

Aronia:

Aronia Melanocarpa - svartsurbær plukker jeg inn når de er modne på høsten. Jeg renser dem for stilken og fryser dem ned før jeg skal lage noe av dem. De er bedre etter en tur i fryseren. Aronia setter mye smak og farge på syltetøy/mos og de er fulle av antioksidanter. Jeg bruker dem rå, rett fra fryseren i smothies. Og jeg bruker dem kokt og most i svart bærmos.

Søtmispel:

Jeg har noen amelanchier spicata - junisøtmispelbusker i hagen og bruker bærene av disse. Nå har jeg skaffet meg amelanchier alnifolia - bærsøtmispel som skal gi bedre bær. Jeg plukker inn etterhvert som de modner i juli og fryser ned. Disse bæra er best som mos, steinene er litt emne i smaken og når jeg moser fjerner jeg samtidig steinene. Bæra setter masse farge, god smak og det er mye pektin i dem. Jeg bruker dem i blandinger med aronia og eple til svart bærmos.

Jordbær:

Jeg har en pallekarm med store jordbærplanter. Det blir ikke mer enn litt til dessert og til å håndplukke direkte.

Jeg har også flere tuer med månedsjordbær rundt omkring i hagen, de gir små, søte bær hele sommeren og bærene plukkes og nytes på direkten.

Også har jeg noen markjordbær som får lov til spre seg inn under og rundt busker og krukker. Den som finner bærene får spise dem.

2 kg. frukt
1 pose jam syltepulver
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)
2 1/2 ss. natreeen flytende.
2 ts. atamon flytende

Jeg fjerner steiner fra plommene. Skreller og fjerner kjerner fra eplene, skjærer opp i smått. Har i kjele og koker opp mens jeg rører. Lar det koke litt istykker. Tar kjelen av plata og rører inn resten av ingrediensene. Rører godt så alt blir helt oppløst før jeg øser syltetøyet over i rene, varme glass.

Vurdering: 13/1-03: litt syrlig, men ok. april-03: litt syrlig, men ok. Juli-03: Det blir veldig syrlig fra plommeskinnet. Dette ble ikke spist opp.

Pære/eple-02

2 kg. frukt
70 gram fruktose
1 pk. certo syltepulver
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)

Samme fremgangsmåte som over, men litt mindre kokt.
Vurdering: For lite kokt, ellers søtt nok med god smak.

Plommesyltetøy - 02

2 kg. plommer
1 1/2 ss. natreen flytende
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)
1 pk certo syltepulver

Samme fremgangsmåte som over, men litt mer kokt.
Vurdering: Jan-03: Litt sur, litt rennende (det blir nok fastere med atamon i tillegg). Jeg rørte i litt atamon + litt mer fruktose rett i syltetøyglassene etterhvert som jeg brukte av det, da ble konsistensen og smaken bedre. Mai-03: Ingen forandring fra i januar.

Plomme med litt pære - 02

2 kg. frukt
ca 70 hermesetas tabletter
2 ts. atamon flytende
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)
1 pk. Jam syltepulver

Fremgangsmåte som over.
Vurdering: Febr.-03: Bra konsistens, litt surt, friskt. Juni -03: Bra konsistens, litt bittert og surt, har i litt fruktose rett i glasset.

Eplesylt-02

2 kg. frukt
150 gram fruktose
1 pk certo
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)

Fremgangsmåte som over
Vurdering: Søt, lite syre, god konsistens. Deilig syltetøy også etter et halvt år på glass.

Plommesylt-03:

2 kg. frukt
30-40 hermestas suketter
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)
1 pk. certo syltepulver
2 ts. atamon flytende

Samme fremgansmåte som over
Vurdering: Juli-03: Litt sur plommesmak, god, bra konsistens.

Eple/pære - 03

2 kg. frukt (pærene er veldig søte)
1 ss. suketter flytende
1/2 ts. ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek)
1 pk. jam syltepulver
1 ts. atamon flytende.

Samme fremgangsmåte som over.
Vurdering: Søt, god, bra konsistens. God smak.

Samlet vurdering:

Frukt: Victoriaplommene mine er best uten skinn og sten, eplene må være modne, mine pærer er veldig søte og trenger ikke søtningsmiddel i det hele tatt.

Jam syltepulver eller Certo syltepulver: Jam skal (ifølge oppskriften på posen) koke opp etter at det har blitt rørt inn i syltetøyet. Certo skal ikke koke opp. Derfor har jeg gått over til å bare bruke Certo.

Atamonpulver: 1 ts atamonpulver er bedre enn 2 ts. atamon flytende, det blir litt bittert av den flytende. Obs! Syltetøyet må ikke koke etter at atamon er hatt i. Det blir bedre holdbarhet og bedre konsistens med atamon enn uten når jeg lager syltetøy uten sukker. Atamon selges i store matvarebutikker, det står sammen med certo og jam.

Ascorbinsyre (c-vitaminpulver fra apotek): Gir økt holdbarhet til syltetøyet. Epler/plommer/pærer osv. holder seg fint og lyst uten å oksydere (det blir ikke brunt). Gir passe syre til smaken.

Søtemidler: Smak og behag og litt variasjon er sikkert ok. Fruktose søter på en mer behagelige måte enn natreen, hermesetas og suketter. Syltetøyet må ikke koke opp etter at kunstige søtningsmidler er rørt inn. Når (hvis) det kommer bedre søtningsmidler på markedet skal jeg eksperimentere videre med dem. Uten sukker trengs det ekstra holdbarhetsmidler, der bruker jeg altså c-vitamin og atamonpulver med god erfaring.

Resultatet av denne testingen min i 2002-2003 ble min Grunnoppskrift på syltetøy med fruktose istedenfor sukker. Det er den jeg bruker som utgangspunkt nå. Men erfaringene mine med bruk av andre søtningsmidler kan jo være til nytte for meg eller andre som vil lage syltetøy uten hverken fruktose eller sukker.

Tillegg den 29/9-07: Jeg har fått vite at det nå finnes et sukkererstatningsprodukt som heter sukrin. Jeg har ingen erfaring med å bruke det, men tenkte jeg kunne nevne det.

Hvis det sitter igjen litt kakerøre på den, må kaka steke litt lenger. Hvis det ikke sitter igjen noe røre på den, er kake ferdig stekt.

Legg et klede/kjøkkenhåndkle på en rist oppå stekebrett. Legg urtene du skal tørke oppå i ett lag. Sett stekeovnen på 40-50 grader og sett inn i ovnen med ovnsdøra på gløtt. Brukt gjerne varmluft om ovnen har det. Sjekk innimellom og snu litt på urtene. La ligge til de er knusktørre. Det tar gjerne over natten.

Oppbevares tørt og mørkt.

Nå har jeg fått urtetørker, så jeg bruker jo den isteden. Men det går altså fint ann uten også.

Jeg leser om urtene før jeg bruker dem, i bøker og på nettet.

Her er en fin side om urter på norsk.

Her er en fin side om urter på engelsk.

Ha 2-3 dl fruktose i en matmølle / hurtigmikser. (Eller 2-3 dl. sukker om du foretrekker sukker framfor fruktose).

Del en vaniljestang i to på langs og skrap ut alle frøene, ha frøene i fruktosen.

Kjør maskinen til alt er blandet og det er små frø jevnt fordelt i fruktosen.

Ha dette i et glass med lokk. Jeg pleier å legge oppi resten av vaniljestangen også, men den avgir litt fuktighet, så vaniljefruktosen kan bli litt klumpete.

Sett glasset i kjøkkenskapet sammen med bakevarene. Vaniljefruktosen (hjemmelaget vaniljesukker) har lang holdbarhet.

Bruk av dette istedenfor vaniljesukker.

Jeg bruker vanlige syltetøyglass med pop-opp-lokk (sånne med syltetøy fra butikken). Jeg sjekker at lokket kan “poppe” før jeg bruker lokket og vasker og skyller glass + lokk grundig med vanlig oppvaskmiddel - eller i oppvaskmaskin.

Jeg setter dem så inn i stekeovnen på 100 grader, der står de til jeg skal fylle opp syltetøy i dem (minimum en halvtime).

Jeg bruker rene oppvaskhansker når jeg tar dem ut av ovnen og når jeg skrur på lokket (for å ikke brenne meg).

Det er lettest å unngå å søle ved å bruke en trakt med stor åpning. Jeg fyller glasset helt opp (unngår søl på kanten), skrur på lokket og setter glasset opp ned til avkjøling*. Glasset foran til venstre på bildet var det siste som ble fyllt opp, er ikke fullt og blir spist opp først.

Varmt syltetøy tar mer plass enn kaldt syltetøy. Når syltetøyet avkjøles trekkes derfor lokket inn (poppes inn) fordi det blir et undertrykk inne i glasset. Det er lett å sjekke om glasset er tett: Om lokket fortsatt kan “poppe” når du trykker på det etter at syltetøyet er avkjølt er lokket ikke tett, bruk i tilfelle det glasset først.

Oppbevares kjølig, f.eks i kjellerbod. Holder seg i flere år. Se de forskjellige oppskriftene på holdbart syltetøy her på bloggen min: syltetøy, gele og mos

* Dette med at glassene skal avkjøles opp ned kommer av kunnskap ved bruk av gammeldagse norgesglass (glass med rød strikk som pakning, glasslokk og metallskrufeste). Jeg har begynt å lure på om dette egentlig er nødvendig når jeg bruker pop-up-lokk. For lokket popper jo inn når det blir vakum inn i glasset og da vet jeg jo at lokket er 100 prosent tett.
Noen som mener noen om dette eller vet helt sikkert? Skriv gjerne inn en kommentar i kommentarfeltet!

Bildene er fra da jeg laget bringebærsyltetøy i 2007.