Men i hvertfall. I dag fikk jeg den største pakken, det var en glede av de sjeldne. Men problemet er at jeg ikke har fått den andre ennå. Omtrent på samme tid som den første pakken ble sendt fikk jeg mail fra den andre butikken om at pakken min var blitt utsatt. Det er nedtur. Men i dag var jeg inne og sjekket tilstanden til varen som lagde forsinkelsen. Og den var endret fra "usikker" til "leveres omgående. Og det er en skikkelig opptur. Så nå håper jeg den blir sendt i morgen, slik at jeg kan hente den i neste uke.

Post-tittelen kommer ut fra det enkle prinsipp at det er vanskelig å ikke åpne pakkene. Når jeg har 6-7 ting innpakket, som ligget på rommet mitt, er det ikke lett å la være å pakke dem opp. "Og hvorfor ikke pakke dem opp da?" spør du kanskje. Da må jeg svare "Det er litt ugreit å ha ting som er over gjennomsnittet følsomme ovenfor statisk elektrisitet slengende rundt. Det er lite kjekt å ha ødelagt et komponent fordi du var overivrig." Derfor ligger de ennå trygt i emballasjen, i en kjempe pappeske, gjemt bort (så godt det er mulig å gjemme en svær eske) i en krok.

Gleder meg til å sette den sammen og kjøre den. Det blir en opplevelse :D
Jeg skal se om min tålmodighet er i overflod, slik at jeg tar meg tid til å legge ut noen bilder ved et senere tidspunkt.

Hippiebevegelsen var en ungdoms- og protestbevegelse som vokste frem på midten av 1960-tallet som en viderutvikling av beat-generasjonen i USA. Tilhengerene av bevegelsen ble kalt hippier eller blomsterbarn og protesterte mot det materialistiske samfunnets fokus på forbruk. Hippiebevegelsen var både en politisk og kulturell alternativbevegelse med en mer eller mindre tydelige ideer og stiluttrykk. For mange var rockemusikk, dop og en friere livsstil uavhengig av gamle tradisjoner særlig viktig.

Begrepet «hippie» kom fra det engelske ordet «hip». Dette var amerikansk beatnikslang for en person som var «med i tiden». Ordet hippie opptrer i Jack Kerouacs roman På kjøret (On The Road) fra 1957.

Ett av kjennetegnene for hippiene var at de var imot den materielle grådigheten i samfunnet og at de ikke stolte på etablerte sannheter fra foreldregenerasjonen. Hippiene var ikkevoldelige og antimilitaristiske. Deres motto var: «Make love, not war». Derfor var Vietnamkrigen et symbol på det de var imot. Nettopp denne antimilitarismen var en av grunnene til at hippiene gikk med langt hår og dermed markerte at de var i opposisjon til de kortklipte amerikanske soldatene. Det lange håret var et symbol slik blomsten var det, og derfor ble hippiene også kalt for blomsterbarn. Guttene gikk gjerne barbent og eide en kassegitar. Jentene gikk med blomster i håret og rundt halsen.

Hippiebevegelsen ble en protest som besto av nedstrippede, sminkeløse mennesker som verdsatte det opprinnelige mennesket og naturen rundt. Hippiebevgelsen var også utgangspunktet for omfattende kulturell og kunstnerisk nyskaping, spesielt innen musikk, men også innen billedkunst, litteratur, film, tegneserier og alle mulige hybrider av disse, ofte beskrevet som undergrunnsstil eller underground. - Hentet fra wikipedia.

Utifra dette er jeg en hippie at heart :)

MAKE LOVE, NOT WAR

Ta vare på miljøet..

Kule biler...

Groovy stil..

Woodstock!

Musikken

 The Who

The Beatles

The Doors

«I think the highest and lowest points are the important ones. Anything else is just... in between. I want the freedom to try everything.» -Jim Morrison

"Words are only noise that makes sense"    - Jim Morrison

Åååh, som jeg hater denne boka..

I morgen er det slutt!

Det er sant at vi ikke vet hva vi har før vi mister det, men det er også sant at vi ikke vet hva vi har savnet før vi får det.
- Anonym

Tenk en høst uten blåst
en vinter uten frost,
en vår uten fuglekvitter,
en sommer uten havets glitter
slik er for meg en dag uten deg

Dypt savnet!
av Marianne Hetland

Ingenting er glemt,
alt er bare godt gjemt.
Du ble skravert inn i mitt hjerte,
helt uten smerte.

Smerten kom først,
den dagen du drog.
Alle var triste,
og ingen lo.

Du var høyt elsket,
av alle og enhver.
Vi var mange rundt deg,
du rørte ingen tær.
Det var leit,
det var trist,
men mest av alt,
så var det veldig nifst.

Vi savner deg masse,
Du var en god kamerat.
Hvil i fred,
med englevakt.
Jeg skal tenke på deg,
Både dag og natt.

Farvel...

Så ut fra denne sjokkopplevelsen bestemte jeg meg for å bli IKEA-slave. Jeg er evig imponert over at IKEA klarer å levere bestikk som er like bra (kanskje ikke så fint, men betyr det så mye?!) som alt det dyre folk kjøper. Jeg har ei tante som jobber på KONMØB, der min far også jobbet en stund. De selger møbler i den øvre prisklassen. Med det mener jeg at du må ut med nesten 100 000 for å få en salong. Igjen, IKEA overrasker. På IKEA kan du innrede hele stua med sofaer, hyller og ting for samme prisen og som ofte er mer komfortabelt. Hva velger du; en sofa som er designet av to litt tvilsomme menn som har fjeset festet i samtlige ukeblad, som koster like mye resten av stua og som er firkantet og dårlig å sitte i, eller en som koster 500 kroner på IKEA, er masseprodusert i 100% bomull, men er god å sitte i? Er valget vanskelig? Kanskje jeg satte det litt i ytterkant av realitetens grenser, men slik er det. Finn meg en designersofa som er god (eller ser god ut, siden sjansen for at vi får prøvesitte den er ganske liten) å sitte i, så skal jeg gi meg. Men alle er enten flate og firkantete, laget i plastikk eller pleksiglass, uten rygg eller alt på en gang.

Det er slik at det irriterer meg at folk velger å bruke så mye penger noe som har en bruksverdi. Stuen din skal ikke stå til utstilling, den skal være behagelig å være i. Og om du trenger dyre møbler og ting rundt deg for å føle deg bra, trenger du ingenting annet enn hjelp. Det er kanskje ikke så vanskelig å merke at jeg er litt irritert rundt denne saken. Og på tross av det har jeg ingenting imot design, jeg liker bare ikke at vi må sitte på en dårlig plastikkstol som koster mer enn alt jeg eier, bare fordi hele Champs-Élysées sier så. Bra design må være billig og bruksfokusert.

Jeg liker design, men hater merkevarer.

Men er dette alt Noreg har å skryte av? At me har heile kystlinja vår full av svart gugge?
Det me kan vere stoltast av er at me har funne opp ostehøvelen, eit reiskap som kan skjøre osten i like store skiver utan mykje kluss. Oppfinninga i seg sjølve er ikkje stor og banebrytande, men det at me kom opp med det først, og at ingen andre land har sett behovet for å importere denne flotte oppfinninga ennå, er overmåte flott! Så om det er ein ting ved Noreg eg kan vere stolt av, så er det ostehøvelen. Den er me aleine om, den er vår og den er unik.

Men greit nok, me hadde ikkje klart å tene oss rike på ostehøvlar. Det er greit. Men som alt for få veit er at me har ei veldig viktig oppfinning til på nakken. På fint kallast den aerosolen, til vanleg brukast han til å gjere hærverk og i daglegtalen heitar han sprayboks. Erik Rotheim fekk i 1929 innvigsla ein patent på denne flotte aerosolen. Og om du tenker det om, kor mange sprayboksar som vert laga og brukt i dag, så vert det litt om Noreg hadde fått ein liten prosentdel av kvar av desse. Me kunne hat to fond, eit oljefond og eit sprayboksfond. Men hadde me fått pengar for alle desse boksane, hadde kanskje me fått skulda for utsleppet av KFK-gassar og all tagginga. Og det er ikkje noko me vil ha på ryggen, den er allereie full av olje og ostehøvlar. Så difor snakkar me litt lågt om sprayboksar og heller skrik høgt om ostehøvlar.

(Og for dei som og trudde at bindersen vart oppfunnen av ein Nordmann, er det feil... les her.)

Vår generasjon er ganske opphengt i desse maskinane. Dei er fast inventar i ein kvar heim og mange brukar dei fleire timar til dagen. Eg kan godt innrømme at eg er ein av desse. Men det eg kom til å tenke på var at det er merkeleg så dystert eg ser på å gjere noko slikt... Datamaskinen min, som er ein mac, står på døgnet rundt og brukast dagleg. Eg speler ikkje, men likevel klarer eg bruke fleire timar kvar dag på denne kraftfulle boksen. Og merkeligast av alt, eg gremmast for å skilja meg med han. Sjølv om det berre er for ein dag...

Merkeleg, sjukeleg eller heilt normalt?

Me want...

Få litt fashion tips i denne boka laget av den råe stylisten Rachel Zoe! Hun har vært stylist for Nichole Richie, Olsen tvillingene, Cameron Diaz, Keira Knightly, Rachel Bilson, Mischa Barton og mange andre kjendiser med rå stil:) Sammenhengen? Zoe!

Et møte med Johnny Depp hadde ikke vært å forakte...... ;)

Hunter Boots! Fordi de er kule, Kate Moss har dem, og ikke minst fordi det er behov for dem i dette fantastiske sommer paradiset i kaller Norge hvor det ALDRI regner..

hms.. eller nei..

Verste jeg vet er å være våt på beina, så hvorfor ikke holde dem tørre og se litt kul ut samtidig? ;)

Denna kule franske plakaten.. Ja, det er den fra leiligheta til Monica i Friends.. nerd

Ja takk!!!

Det jeg også opplevde var at når maskinen var travelt opptatt med flere ting på en gang, så steg tida som var igjen for at konverteringen skal bli fullført. Så når tida hadde steget nok og den hadde passert 115 minutt kom følgende beskjed:
Se hva som står helt nederst. Mer ærlig enn det, er det ikke mulig å bli.

Og det er riktig så festlig! Om du synes det er festlig å kjøre med foreldre eller kjørelærer, så kan jeg skrive under på at det er fem ganger morsommere å kjøre uten noen av dem. Å kunne kjøre uten å tenke på at om du ikke plasserer deg rett i neste rundkjøring får du en kommentar i fleisen. Det eneste du har å tenke på er å holde deg på vegen, følge reglene og ikke hindre andre.

Jeg vil bare si en ting til. I dagene før jeg skulle kjøre opp, opplevde jeg det merkeligste jeg har vært borti. Jeg har ikke for vane å bli nervøs av små, enkle ting som prøver, fremføringer og lignende, jeg blir som regel ikke det. Grunnen til at jeg ikke blir det er at jeg har en enkel tankegang: "Dette er en ting som må skje, det kommer til å skje og det er ingen ting som kan endre på det. Så da er det bare å innse at nervøsitet gjør ikke saken bedre." Tro det eller ei, det pleier å funke. Men tilbake til saken, dagen før jeg skulle kjøre opp var jeg enormt nervøs. For hvert kvarter tenkte jeg: "I morgen er det over, da har jeg lappen!" og fikk kraftig hjertebank. Helt grenseløst. Jeg har aldri opplevd noe lignende og ble mer eller mindre overasket. Faktisk er det veldig anstrengende å bli semi-stresset hvert kvarter, det tar på.

Men det gikk altså bra, over all forventning. Sensor var grei, veien var grei, ruta var grei, spørsmåla var greie, mine medbilister var greie og alt var generelt greit.

Det er overmåte digg!

Men hva skal så Øyvind bruke ferien til? Vel, jeg har ingen planer. Men det blir nok masse avslapping. Kanskje litt for mye? Vi får vente og se. Heh. Så mye ski blir det vel ikke, i alle fall.

En annen ting jeg lurer på, er hvorfor vi her i Harstad har vinterferien nå, i mars, mens resten av landet (hvertfall sør for Trondheim) hadde ferien i februar? Det skulle jeg likt å hatt et godt svar på.

"We are stuck with technology when what we really want is just stuff that works."
-Douglas Adams (The Salmon of Doubt)

Av og til må det berre bli sagt.
Av og til må det berre bli sagt av ein av verda sine mest morosame menn.
Av og til treng ein ikkje seie noko som helst...

Tolk det som du vil

Meld fra dersom du kommer på e-post: sandstrand-harstad[a]juvente.no!

We are moving this week out of the apartment work is letting me use to a lovely double story newly revamped pad in a gorgeous tree lined suburb in South-East Melbourne. The house is 1 km away from C's school so he can walk and the train station is 700m away. I can walk take a brief stroll to the station and it's 20min sitting listening to the iPod to the city; All in all not too shabby :) My wife's a genius for organising this!