"Tre av fire ungdommer deltar daglig i nettsamfunn, i gjennomsnitt er ungdom med i 3,4 slike fora.

Det bør få konsekvenser for hvordan offentlige etater skal informere oss, særlig ungdommen, mener forsker. [...]

- Det viktigste er ikke at statsråder har profiler på Facebook. Det vår rapport viser, er at hvis staten og andre organisasjoner i større grad skal treffe ungdommen, så bør informasjonen gjøres delbar. Altså at det for eksempel på regjeringen.no er mulig å trekke informasjonen inn på nettsamfunn.

Det sier førsteamanuensis Tanja Storsul ved institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Hun viser til at mange nettmedier allerede har en knapp knyttet til artiklene sine som for eksempel sier "del på Facebook" eller "legg til på Nettby"."

Jeg har ingen problemer med å stille meg bak Storsuls uttalelser. Det var i samme ånd jeg la noen av de digitale historiene vi har laget på Lillegården kompetansesenter ut på You Tube.

Takk til Vibeke for tipset!

På hytta har de et skikkelig værbarometer som forteller, ikke bare om gradene utenfor hytteveggen, men også hvor kaldt eller varmt gradene oppleves, vindstyrke, fuktighet og you name it. Omtrent nok til å gjøre Kristen Gislefoss misunnelig.

Tilbake til tilgjengligheten. Med all verdens kommunikasjonsutstyr er det bare en selv som kan sette grenser for egen tilgjengelighet. Samtidig som det er en frihet, det å kunne jobbe når som helst og hvor som helst, kan tilgjengeligheten også til tider oppleves som et press og stress. Burde jeg logge meg på nå? Forventer noen noe av meg – hele døgnet – eller er det ok å ta en pause og skjerme seg ? For det er det dette handler om. Å skjerme seg. Alle har behov for å koble helt ut fra tid til annen, og det ansvaret er det kun vi selv som kan ta. Oppdrar du kontaktene dine til å vite at du bestandig er tilgjengelig, vil de også kreve mer av deg.

Ingen påske uten en småulykke. Minstemann i familien, en nysgjerrig ettåring som så vidt har lært å gå reiser seg opp og støtter seg på en glovarm peis. Ulykken var et faktum. Vi forsøkte å kjøle ned som best vi kunne men stakkaren skrek og skrek. En lur sjel kom på å ringe til Røde Kors. Vi var jo på fjellet. Og mannskapet innfant seg på hytta bare fem minutter senere. Og fem minutter etter det kom legen. Før vi visste ordet av det befant vi oss i en ambulanse på vei til Drammen sykehus for nærmere sjekk. Og heldigvis gikk det veldig fint. Omfanget av 2. gradsforbrenningen ble kraftig redusert og lillemann har det fint. Til tross for at det ikke var en livstruende ulykke var vi veldig glade for mobiltelefonen den dagen.

Takk og pris for tilgjengeligheten!

Les mer: Regjeringens valg av filformat er viktig!