Det er med vemod jeg sitter i sofaen og konstaterer nettopp dette. At sommeren er over for i år. Vi er godt på vei over i en ny årstid, høsten. Med sine kalde gufs, våte vær og løv som faller står den klar til å ta over for sommeren. Så utrolig kjipt, men samtidig blir det en spennende, annerledes og ikke minst interessant høst, i hvert fall for min del.

Sommeren 2008 er uansett over, og jeg sitter igjen med svært blandede følelser angående årets sommer. Den har bydd på fantastiske situasjoner og utrolig gode minner, men også situasjoner som kulminerer i svært dårlige minner.

Norwegian Wood

Årets sommer startet med Norwegian Wood, rett etter endt muntlig eksamen. Norwegian Wood ble et impulskjøp for min del. Flere av mine venner skulle dit, og de vil man jo være sammen med når alternativet er å sitte hjemme alene. Jeg ville jo også se Queens of The Stone Age, så da passet det ganske bra. Med på kjøpet fikk jeg også med meg Jimmy Eat World, ikke at det er så veldig mye å skryte av. Et band med så totalt mangel på innlevelse skal man lete etter, noe som ikke gjør det noe mindre underlig at det stort sett er ekle emo-kids som liker bandet. QOTSA-konserten var en interessant opplevelse. Selv om den bare varte i 45 minutter var den in my opinion verdt billetten, da man fikk oppleve en lettere aggresiv Josh Homme kaste sko på en publikummer.

Hovefestivalen

Etter endt Norwegian Wood var det Hove som sto på festivalmenyen. Jeg hadde meldt meg opp som frivillig vakt, og måtte derfor jobbe to av dagene. Dette satt sin demper på stemningen for min del, og endte med at jeg bare ble sliten og aggresiv disse to dagene. Fikk med meg konserter den første dagen, da jeg ble plassert på hovedscenen, noe som ikke var verdens kjipeste plassering i hvert fall. Uansett Hove kunne by på en rekke konsertopplevelser. Jeg gikk for øvrig, av kjip grunn, glipp av flere konserter jeg ville se, men det snakker vi ikke om.

Den konserten som jeg husker best fra Hove sånn nå i etterkant, må kanskje være avslutningskonserten på Amfi, hvor The National Bank stod på scenen. Der jeg satt alene og snakket med tilfeldige mennesker rundt meg, fikk jeg en fantastisk konsertopplevelse, kanskje en av Hoves mest feel good tror jeg. Var du ikke der, gikk du glipp av noe. I etterkant sitter jeg igjen med blandede følelser for Hove. De sliter med litt vekstproblemer, noe som resulterte i at ikke alt fungerte helt etter planen. I tillegg gikk jeg også gikk glipp av fire artister jeg hadde svært lyst til å se, men håper jeg får med meg disse i London når jeg bor der. Jeg skal likevel dra dit neste år om tiden og pengene strekker til. Da skal ting organiseres litt bedre i forkant, vi skal samle troppene litt bedre og jeg skal kjøre bil ned dit.

Oslo Live

Etter at Quart '08 døde reiste det seg en ny festival fra asken. Oslo Live. Oslo Live skulle ta over for Quarten, og hadde klart å skaffe seg flere av artistene som avdøde Quart ikke hadde bruk for lenger. Med både Justice og Datarock på plakaten, var det helt klart at denne "festivalen" måtte besøkes. Når prisen heller var så lav som den var, 99 kroner per dager, så var det klart at man måtte ta seg en tur eller to til Kontraskjæret. Hvis vi ser bort fra at været ikke viste seg fra sin beste side disse to dagene, var det en koselig affære. Justice var det digg å endelig få sett live, selv om de kanskje passer seg litt bedre i et konsertlokale, enn på en utescene. Datarock fikk jeg endelig et gjensyn med, noe som også var veldig koselig.

Øyafestivalen

Oslo Live tok fort slutt, og da var det bare Øyafestivalen som stod igjen på menyen for min del. Årets siste festival. Billettstresset ble litt slitsomt i år, da jeg ikke hadde billetten før en uke før festivalen startet. Men vil takke min gode venn Silje, som skaffet meg og Alexandra en billett hver, til halv pris <3 I hvert fall var Øya koselig. Bortsett fra kanskje fredagen, hvor jeg stort sett ikke husker så mye, utover det at det var en kjip dag, med konserter jeg gjerne skulle ha husket. Jeg fikk i hvert fall med meg en god del koselig konserter, og fikk vært der sammen med mine gode venner, ilu irl lizzm.

Frognerparken + invitasjon

Mellom alle festivalene har vi også fått klemt inn et par turer til Frognerparken. Disse har stort sett alltid vært svært koselige. Noe det fort blir når man er sammen med hyggelige mennesker, har en pils i hånda, og noen pølser på grillen. Men nå er sommeren på vei mot en brå stopp, og alle de hyggelige studenen glir sakte over til vage minner av en flott sommer. Derfor inviteres det til sommerens siste Frognerparkengrilling på søndag, den 28. august. Jeg vil se nesten alle der, bortsett fra narsissistene da vel og merke, dere kan bare bli hjemme.

Sommeren er nå offsielt over, en sommer av litt godt vær, og litt mer dårlig vær. En sommer av gode minner, og litt dårlige minner. En sommer med nye vennskap, og noen avsluttende vennskap. En sommer med masse flotte opplevelser, og noen som ikke er så flotte. Sommeren 2008 er definitivt over, på godt og vondt. Jeg vil takke dere alle, eller stort sett alle, dere andre kan leke på togskinnene eller noe.

Good night, and good luck.

Tune of the day: The National Bank - Tolerate

For Toffen og gjengen har gjort det igjen. Selve området hadde fått en ansiktsløft fra fjoråret, nesten 100 forskjellige band og artister var satt opp, rundt 55 000 publikum var innom, og over 70 000 liter øl ble konsumert. Det er resultater som beviser at Hovefestivalen er kommet for å bli.

Med så mye unnagjort, så er det vanskelig å få kritikken på alt riktig. Jeg velger derfor å starte fra en kant, og begynner med det dårlige.

Det negative

1. Området
   Jeg har miksa følelser om bruken av og tilstanden på arealet på Hove. Mye var forandret fra fjoråret, noe som hovedsaklig var bra (kommer tilbake til dette). Men jeg savnet mer boder og valg på den store grusplassen, hvor de hadde landsby i fjor, og hvor de i år hadde inngang til camping (med mulighet til telt på grusen) og festival. Stedet er såpass sentralt i forhold til campingen, at det hadde vært deilig med litt mindre gåavstand.
   .
   En annen svært negativ ting, og det kommer vel ikke som noe sjokk, er avfalls- og latrinehåndteringen. Det var godt med latriner rundt forbi, men ikke sjeldent kom jeg til en som var drite ned, og alltid kom jeg til intet toalettpapir. Nå er det en kjennsgjerning at man tar med seg toalettpapir på festival, men når mangelen er gjennomgående for hele festivalen så er det for dårlig. At de besøkende er dårlig med avfallet sitt er selvfølgelig ikke noe overraskende, og der jeg bodde på miljøcampingen var det som regel bra, men jeg så mange steder hvor det fløyt over gang på gang.
   .
   Det viste seg også at camping Nord heller ikke i år klarte å holde vekk vannstanden når det spruta som verst natt til fredag. Gjørmen steg, og teltene sank. Ettersom jeg leste at dreneringen var høyt prioritert i dette området dette året, så skuffer det meg litt å se dette.
2. Programoversikt
   Hovefestivalen var gjennomgående flinke til å informere om forandringer i programmet, hvis du hadde lagt deg til i mobiltjenesten dems. Jeg nøt godt av dette (selv om The Teenagers ble forsinket, og jeg ikke fikk beskjed om dem), men det må ha vært vanskelig å få med seg at det skjedde forandringer før man var på stedet om du ikke brukte tjenesten. Jeg registrerte en skjerm med programoversikt, ellers noen meldinger i ny og ne på mobil-ladestasjonene.
   .
   Jeg savner også en oversikt til de ikke-musikalske arrangementene på Hove. Det var veldig moro å vandre rundt, og plutselig se to gjenger kledd i gult og rosa kjempe mot hverandre i "performance". Veldig sært. Men etter å ha surra rundt en del, så forsto jeg at det var et enormt tilbud utenfor konsertene, og dette så jeg, og har fortsatt ikke sett, noe program over. Det var noen beskrivelser bakerst i den store Hoveboka, men var heller sparsomt med klar tidsoversikt.
3. Lineupen
   Festivalavisen skrev selv om dette, og proklamerte det som en av de mest sentrale tingene Toffen og gjengen må ta tak i til neste år. Selv om kvantiteten og kvaliteten på bandene var veldig god, så manglet Hovefestivalen headlinere. Det var enten Jay-Z eller In Flames (og kanskje Bad Religion) som sto som klare favoritter blant folket, men utover det var det lite store, kjente band. Det er synd å trekke dette fram som noe negativt, for bandene som var med presterte til tider guddommelige på scenen.
   .
   Det at headlinerne sviktet, gjorde at Hove(d)scenen aldri ble helt stappfull. Og det er synd for en slik scene, som tross får en magisk stemning når solen står på hell og publikum har fylt sletta til randen, slik det skjedde på Queens of the Stoneage i fjor.
4. Pengeuttak
   Det var generelt lite behov for pengeuttak, etter at man hadde skjønt hvor få uttaksterminaler det var. Én minibank og én butikk. Du kunne kjøpe øl med kort, noe som var helt nødvendig, men når ingen av matbodene (med unntak av lapskausboden) og merchandisebodene tok kort, kunne det bli ganske frustrerende til tider, når man må stå halvtime-time for å få ut penger.
5. Sikkerheten
   Jeg hadde aldri problemet med å føle meg trygg på Hove. Men jeg er stor og mann. Historier om at folk sniker seg lett inn på området, menn som sitter i skogen og titter på jentene som ikke vil vente i dokø, og det at to ipod-er ble stjelt fra teltet vårt i løpet av uka, bekrefter for meg at det er noe som står igjen før det er på et veldig godt nivå.
   .
   Det faktum at jeg selv ble sprayet ned av en fjott med boksmaling, gjør ikke saken bedre.
   .
   Med det sagt, så skal sikkerhetsvaktene og politiet ha ros for at de klarer å holde nivået på det det er, for jeg er sikker på at det kunne ha vært mye verre.

Det positive

1. Landsbyen
   Det var et veldig godt valg å legge bodene til skogen (men som sagt savna jeg utvalg på den store grusplassen og). Det var deilig å gå gjennom bodene på vei til og fra scenene, eller når man bare tok seg en tur for å utforske områdene. Følelsen av skog og natur, og Hovefestivalen som en del av det, ble satt i perspektiv og forsterket av dette valget.
2. Amfiscenen
   Det er ingen tvil om hvilken scene som står for meg som den beste i løpet av uka. Utformingen setter tankene tilbake til oldtiden, da man måtte designe arenaene for å skape best mulig akustikk, og lyden sitter som et skudd (med et unntak, som jeg kommer tilbake til). Når solen går ned og solen steiker mens riffene og trommene ruller over publikum, det finnes ikke noen andre ord enn magisk for denne følelsen.Det skal selvfølgelig også sies at lineupen på denne scenen var fantastisk.
3. Teltet natt
   Min store overraskelse i løpet av festivalen. Teltet bød på en rekke elektroniske artister på nattestider (dvs fra 22 og utover), og stemningen her var fantastisk. Hadde en rekke gode erfaringer med bartenderne, som danset med musikken, og alt var bare gjennomført deilig.
4. Matutvalget
   For en matentusiast som meg så er det viktig med god mat på festival. Dette sørget utallige boder for, fra økologisk burger til lapskaus, taco til sushi (i plastfat), pizza til baguetter, etc. Jeg vil tro det var noe for alle, og det skal de ha cred for. Personlig forelsket jeg meg i den økologiske burgern, som hadde veldig godt kjøtt, dekket med ost, og i et fantastisk brød (ikke av den vanlige typen, men husker ikke navnet på det nå).
5. P3-scenen, oslolosen og litteraturscenen
   Opplevelsene mine på disse stedene er relativt begrenset (to opptredener av Radioresepsjonen, et knippe uttalelser fra Harald Eia, og intervju på litteraturscenen), så jeg kan ikke sette de høyere på listen. Men hadde jeg vært der mer, hadde de garantert sneket seg oppover, for kvaliteten var generelt høy, og minnene sitter sterkt i hodet fra de villeste tingene (f.eks. streakere som løper forbi Radioresepsjonen, og en sprø, sprø dame som analyserer tekster i toxic punk, og som tar helt av når de begynner å snakke om Anal Cunt, med en veldig kul prat om feminisme i forkant;)).
6. Transporten
   Transport kommer ganske langt ned på listen over det positive, for det grenser til det negative. Når jeg kom til Harebakken på mandag gikk transporten rimelig knirkefritt frem til Hove. Det gikk med minibuss til Arendal sentrum, båt fra havna til Tromøya, og så med buss igjen til festivalinngangen. Men før det hadde jeg ventet nesten en time på bussen som gikk fra Risør til Arendal. Dette er vanskelig å kritisere arrangørene for, siden det tross alt var buss-selskapene sitt ansvar.Og når alt kommer til alt, så syns jeg arrangørene skal ha cred for at de klarte logistikken med 55 000 gjester i løpet av en uke, til en øy som bare har en hovedbru, rimelig smertefritt.

Konsertene

Man kan ikke skrive om Hove uten å dra frem musikken. Jeg var innom en rekke fra jeg kom sent på mandag til jeg dro lørdag formiddag. Her er listen over mine minneverdige opplevelser.

The Loved Ones!

• Flogging Molly (Amfi)
  Ølrockerne fra Irland reiv med seg folket fra første riff. Folk danset og lo, svingte seg etter de irskinnspirerte låtene, og koste seg generelt utrolig mye. Jeg satt ved Amfibokstavene og koste meg vilt med rytmene.
• Dimmu Borgir (Amfi)
  Det norske hardmetal-bandet står ikke høyt i kurs på min daglige spilleliste. Men når DB entrer scenen natt til torsdag, og setter i gang sin melodiøse, beinharde metallåter, kan jeg ikke annet enn å hengi meg til rusen disse godt erfarne og lydsterke karene gir med sin musikk.
• WE (Amfi)
  Enda et band som ikke ligger høyt på min spilleliste. Men for en liveopptreden! Livet, været, stedet, stemningen! Helt fantastisk!
• The Teenagers (Teltet natt)
  Franskmennene var de første til å virkelig vise meg hva Teltet var skapt for på nattestid. I første omgang forsinka, men med et heftig publikum, løfta de taket til de måtte gi seg i 3-4 tiden (arrangørene kom og sa de måtte gi seg).
• MSTRKRFT (Teltet natt)
  Der The Teenagers ga seg på mandag, fortsatte kanadierne livet på onsdag (tirsdag ble brått avbrutt av tidligere nevnte spray-angrep).
• The National Bank (Amfi)
  Å avslutte uken med nattkonsert med Thomas Dybdahl og gjengen, og med en god venninne i armkroken, er noe som ikke skal legges i glemmeboka med det første.

I Like!

• Killswitch Engage, Cavalera Conspiracy og Bullet for my Valentine (Amfi)
  KE føyde seg inn i rekke av metallrekka som gikk på onsdag kveld, og skapte en fantastisk stemning.
  .
  Brødrene fra Brazil m/band (Cavalera Conspiracy) lagde mye moro, og avsluttet metalkvelden på Amfiscenen storslagent. At sønnen til trommisen fikk slå seg gjennom et par sanger var også helt fantastisk å se på.
  .
  Jeg har aldri vært særlig stor fan av Bullet, men de hadde en sterk opptreden, og gjorde seg verdig som medlem av metallrekka.
• MGMT og Truls & The Trees (Hovedscenen)
  De startet konsertrekken tirsdag på Hovedscenen, og startet en veldig god kveld.
• N.I.C. (Telt natt)
  Da The Teenagers ble utsatt, steppet dette bandet inn, og satte liv i folket. Jeg var noe skuffet, da jeg hadde gledet meg en stund til førstnevnte band. Men N.I.C. gjorde et utrolig godt show, og jeg angrer på at jeg ikke holdt ut konserten, da jeg hørte at de faktisk hadde en del vokaler mot slutten (grunnen til at jeg stakk var at jeg ble lei av å bare høre synthene).
• Goldfrapp (Amfi)
  Jeg hadde ikke hørt noe særlig fra Goldfrapp, men da de spilte noen av hitene husket jeg dem fra radio. Og de spilte mye god musikk, og det var deilig å sitte på Amfi og høre dem.
• Neon Neon (Teltet natt) og Klubbsju/Mixhell (Bunkern)
  Begge band var ukjente for meg før festivalen, men en kamerat av meg tipset meg om NN tidligere, og interessen for sistnevnte våknet da det ble fortalt at ene av brødrene i Cavalera Conspiracy var Mixhell. Begge dj-gruppene kjørte noen vanvittige show, og temperaturen i både teltet og bunkern var høyt da de spilte.
• Slagsmålklubben (Teltet natt)
  Jeg hadde hørt noe av musikken deres før festivalen, og konkludert med at de var kule, på en meget sær måte. Men da jeg entret teltet merket jeg at de var noe helt annet live. Bassen satt godt i magen (og beina), og rytmene bygget godt opp under deres heller sære synth-musikk.
• The Raconteurs (Hovedscenen)
  Jack White gjorde rent bord for de oppmøtte, det hørtes rett og slett veldig bra ut.
• Animal Collective (Amfi)
  På vei tilbake fra The Teenagers hørte jeg psykedeliske lyder fra skogen. De var suggerende, og trakk meg mot Amfi. Det var lite bass og trommer, men lyden gikk inn i ryggraden min og satte meg ut. Det var rett og slett utrolig deilig (samt at jeg var meget full, noe som nok bygget opp under trance-følelsen min=)).
• Animal Alpha (Amfi)
  Animal Alpha ble små i forhold til sine etterfølgere, Flogging Molly, men i henseendet var de et meget godt oppvarmingsband.
• Hellacopters (Hovedscenen)
  Jeg har vært på konsert med Hellacopters tidligere, og de skapte bra show da og. Var gøy å høre på.
• Saramanga Six (Amfi)
  Gøy og god musikk, overrasket meg veldig positivt.

Meh (les: helt ok prestasjon)

• In Flames (Hovedscenen)
  IF var et av bandene jeg gledet meg mest til i løpet av festivalen, men de innfridde ikke helt forventningene. Det kan også ha noe med at jeg ikke fikk meg meg hele konserten, da kameratene jeg var med ikke følte seg så gode, og ville gå...
• Jay-Z (Hovedscenen)
  Sorry, ikke min type musikk. Men det var kult når han kjørte igang mix fra Prodigy - Smack My Bitch Up.
• Duffy (Amfi)
  Slo meg aldri helt. Var da heller ikke særlig lenge på konserten.
• Beck (Hovedscenen)
  Følte at han var oppskrytt, opptredenen var rett og slett kjedelig
• Behemoth
  Bråk...=P Men en del gode partier.
• Sigh & Explode
  En kar hoppet rundt i rosa skjorte og med en rosa ledning festa til mikrofonen. Kjedelig musikk.

BAD!

• Bad Religion (Amfi)
  En nedtur fra første sang... eneste skikkelig dårlige musikkerfaringen jeg hadde. Legendene klarte faktisk å vanære Amfi med sin opptreden. Nei nei.

Konserter jeg gjerne skulle hatt med meg (og grunnen til at jeg ikke fikk dem med meg)

• Les Savy Fav (var såvidt kommet, visste ingenting om dem, men herregud for et sceneshow vi fikk se på p3tv sin storskjerm senere)
• The Kooks (nedspraya...)
• Panic at the Disco (nedspraya...)
• Avenged Sevenfold (nedspraya...)
• The Wombats (nedspraya...)
• Thom Hell (drakk=))
• Band of Horses (tror jeg drakk på campen=))
• Tommy Tokyo (var på p3tv-scenen)
• Don Juan Dracula (drakk, ventet på venner)
• Satyricon (drakk=))

Dette var altså min erfaring fra Hove, og det er ingen tvil om jeg vil tilbake neste år. Nå får vi se om det blir noen flere festivaler i år, jeg håper på Skralfestivalen, men vi ser hvordan det går.

Hadde min siste arbeidsdag før sommeren på Senter for Helse & Arbeid på fredag. Det var litt trist, for jeg har hatt mye moro der de to siste ukene hvor alt har gått i ett. Menmen, skal tilbake allerede 7. til 9. juli for å jobbe med innrapporteringen. Og mye av tiden før og etter skal jeg jobbe på Kiwi i Risør, så sommerferie med modifikasjoner er beskrivelsen jeg bør legge meg på. Men litt ren ferie blir det jo.

Hovefestivalen står nemlig på døren, og imorgen farer jeg bortover for å ta del i musikkfesten. Jeg gleder meg som en unge! Foreløpig musikkplan er som følger.

MANDAG

• JAY-Z Hovedscenen 22.15
• THE TEENAGERS Teltet natt 23.00

TIRSDAG

• THE WOMBATS Teltet 19.15
• THE KOOKS Hovedscenen 20.15
• AVENGED SEVENFOLD Amfiscenen 21.00

ONSDAG

• ANIMAL ALPHA Amfiscenen 17.30
• BAD RELIGION Amfiscenen 21.00BECK Hovedscenen 22.15
• DIMMU BORGIR Amfiscenen natt 01.15
• MSTRKRFT Teltet natt 02.00

TORSDAG

• BULLET FOR MY VALENTINE Amfiscenen 17.30
• KILLSWITCH ENGAGE Amfiscenen 19.00
• HELLACOPTERS Hovedscenen 20.00

FREDAG

• DON JUAN DRACULA Amfiscenen 17.30
• OPETH Hovedscenen 20.00
• IN FLAMES Hovedscenen 22.00
• THE NATIONAL BANK Amfiscenen natt 00.45
• SLAGSMÅLSKLUBBEN Teltet natt 02.00

Har du tips og forslag til andre artister jeg burde få med meg, så sleng ut en kommentar. Jeg kommer til å sjekke mailen på lånemaskinene der borte, så prøver å få med meg alt=)

Ellers er det flere utdrikkningslag og et bryllup som står på planen i sommer. Ser med andre ord bra ut=)

Omtale: Det er like sikkert som Sparebanken Møre at The National Bank ikke skuffer oss som liker sofistiskert popsleng og utstudert skeiv jazzattityde. Man kan fnyse og kalle det kulturdepartementspop (en mye brukt betegnelse), men man kommer ikke unna at det er svært dyktig utført. Med deler av Jaga Jazzist og Bigbang samt Thomas Dybdahls karakteristiske vokal avføder The National Bank innfløkt kunstpop med Horntvedbrødrene som elektronisk grunnstamme over Dybdahls tryglende vokal. Variasjonen er stor, og det hele er noe mer spenstig utført enn på debuten fra 2004.

Sjekk tilgjengelighet og reserver denne platen

Sjå Home, den nye videoen til National Bank via Universal sine nettsider. Videoen er regissert av Kaveh Tehrani.
10.05 - Balestrand, Balejazz
14.06 - Stavanger, Til Byen
23.06 - Harstad, Festspillene
27.06 - Arendal, Hovefestivalen
28.06 - Oslo, Kontraskjæret
18.07 - Tønsberg, Slottsfjell Festival
01.08 - Bodø, Nordland Musikkfestuke
05.08 - Trondheim, Olavsdagene
The National Bank - Home (video) (HQ straum)
thenationalbank.no

Norwegian Wood er snart for tur, og då må ein også fylle Norwegian Underwood-scena. Som vanleg er det avstemning, og alle banda du kan velge mellom i år hadde gjort seg som ein triveleg festival i seg sjølv. Dei det er vanskeleg å velge mellom er:
A Day at the Gym
André Holstad
Attention Now!
Bellman
Bob Haley
The Cadettes
The Cute Crash Combo
Einar Stenseng Band
Evergary
Freddy & The Casuals
Hope I Die Virgin
The Little Hands of Asphalt
Love:Fi
The Lucky Bullets
Lydia Laska
Mary Me Young
Merlin
Pipedream
Professor Pez
wow!signal
Lytt til alle artistane, og avgje stemme på NRK sine Underwood-sider.