there was no escaping the sound of her agony.  

...

I høst greide jeg endelig å grave fram leselysten min, og det har resultert i at jeg de siste månedene endelig har greid å lese flere gode bøker. The Book Thief av Markus Zusak og Den Usynlige Muren av Harry Bernstein er begge bøker som virkelig greide å engasjere og forundre meg, -førstnevnte var så bra skrevet at jeg måtte lese så sakte som mulig for å nyte språket og oppbyggingen. Nå har jeg nettopp lest ut Brent Levende av Souad, en bok jeg flere ganger måtte kaste fra meg fordi jeg ble så forbanna over menneskets tilsynelatende naturlige ondskap.

Sitatet ovenfra er hentet fra en sånn bok, som gjorde meg forbanna, kvalm, trist og skamfull. Skamfull over å være menneske, og skamfull over å sitte inne med så lite kunnskap. Resultatet fra handlingen beskrevet ble en død kvinne, og et dødt barn hengt opp i et tre som en manifestasjon på enkelte menneskers makt. Boka det gjelder er Survival In The Killing Fields, skrevet av Haing Ngor i samarbeid med Roger Warner. En beretning om hvordan legen Ngor mirakuløst greide å overleve Røde Khmers regime i Kambodsja, trass i at han tre ganger ble tatt til fange for å bli torturert (for å få ham til å innrømme at han var lege), trass sykdommer og sult. Haing Ngor er forøvrig den samme mannen som spilte Dith Pran i filmen The Killing Fields, en film som strengt tatt ikke yter rettferdighet ovenfor sannheten man blir presentert for i boka, - en film tilpasset vestlige sinn som foretrekker sannheten innpakket i glanspapir. Boka er ikke tilpasset sånne sinn.

Jeg angrer definitivt ikke på at jeg leste boka, jeg angrer bare på at jeg ikke leste den før. Jeg har selv vært i Kambodsja, gått i Tuol Sleng fengselet og sett bilder fra mange av hendelsene, besøkt The Killing Fields, og alle de skremmende følelsene som den gang dukket opp var til dels gjemt og glemt da jeg begynte å lese. De følelsene kan man trygt si kom stormende tilbake.

Det er ufattelig trist, patetisk, latterlig, velg ord selv, at norsk ungdom får vite så lite om hva som hendte i Kambodsja for knapt 30 år siden. Mange skoler nevner ikke dette med et fnugg, og jeg var ærlig talt ganske kunnskapsløs selv fram til lærerne på Global Village stappet litt historie i hodet på meg. Det er derfor jeg velger å skrive en blogg om denne boka, sånn at andre i det minste vet at den finnes, og at den bør leses, uansett hvor lite eller mye man vet.

Boka er dønn ærlig - Ngor innrømmer alt om sine mørkere sider, forteller både negative og positive sider ved Kambodsjansk kultur, og ikke minst, tilbyr leseren historiske fakta samtidig som han beskriver det følelsesmessige kaoset han og kona gikk gjennom.

Boka fikk meg til å grine, den ga meg mareritt og den skremte meg. Den skremte meg fordi den forteller sannheten om mennesket. Trenger man flere bevis på hvor sårbart mennesket er, på hvor enkelt det er å dytte en enorm gruppe mennesker i gal retning og dermed drepe tusenvis av uskyldige på de mest bestialske måter, - og attpåtil bli stolt av det?

"Don't look back, " they said. "Just keep on walking. Go home." 

Vi sitter i Trondheim. Barskingene er igjen samlet. Etter diverse påstander fra visse søringer i Stavanger om at det å være barsk tilsier at man kan å hogge ved og bære ved, kom vi til den konklusjonen at vi måtte gi en liten avhandling om hva det vil si å være barsk.

Viktige barske punkter er:

1. Å være seg selv
2. Å stå for det man mener
3. Å tørre å drite seg loddrett ut
4. Å kunne innrømme at man ikke alltid er like barsk
5. Å kunne gå på butikken i t-skjorte i 20 speik
6. 17 timers togreise for å dra på barskemøte
7. Å være same blant X antall søringer
8. Å klare å vaske ren leiligheten i panserbakrus
9. Å ha mot nok til å brenne boka i et fag du hater intenst
10. Å kunne uttale barsk på en barsk måte
11. Å kunne skyte brystkassa fram og lage barske gryntelyder
12. Å gidde å skrive denne bloggen

Nå har vi listet opp noen få barske ting. Kan ikke få presisert nok at dette er bare FÅ punkter. Det skal nemlig en god del til før du blir skikkelig barsk. Med det samme vi er så godt i gang her, kan vi utdype disse punktene.

1: ”Å være seg selv.” Det innebærer at man skal fortsette å være like sær, rar, teit, osv som man er, selv om andre påpeker hvor sær, rar, teit osv man er. Dette innebærer også å stå for sin egen barskhet.

2: ”Å stå for det man mener.” Har du sagt f.eks at naboens grønne skjorte er grønnjævlig stygg, kan du ikke endre på det. Selv når naboen din står på døra di klokka tre på natta for å kaldkvele deg med den stygge grønne skjorta si. Har du først sagt at du synes den er stygg, må du fortsette å synes den er stygg.

3:”Å tørre å drite seg loddrett ut.” F.eks når vi to (Yvonne og Anne-Britt) synger singstar, (vi er tonedøve) sammen med Ailin som synger opera.

4:”Å kunne innrømme at man ikke alltid er like barsk.” Dette innebærer å kunne ta egoistiske valg, og prate med elgen i den store hvite telefonen med god samvittighet, uten å føle at man må skjule det. Man er ikke redd for å bli oppdaget.

5: ” Å kunne gå på butikken i t-skjorte i 20 speik (kuldegrader).” Dette innebærer at man ikke gidder å snu, når man oppdager at det er jævlig kaldt. Man fortsetter nemlig hele veien til butikken, for inne på butikken er det varmt.

6: ”17 timers togreise for å dra på barskemøte.” Man gidder ikke bruke masse penger på fly, fordi man er barsk nok til å ta tog. Dessuten er det ubarskt å forurense mer enn nødvendig.

7: ”Å være same blant X antall søringer.” Det er hardt nok for en ensom same å ikke ha en joikepartner, men barsk som samen er vil vedkommende overleve uten større problemer.

8: ”Å klare å vaske ren leiligheten i panserbakrus.” Vi føler at dette punktet ikke trengs å utdypes spesielt mye mer. Skulle det likevel være tvil, prøv selv.

9:”Å ha mot nok til å brenne boka i et fag du hater intenst.” Vel, du får jo ikke de surt brukte pengene tilbake.

10:”Å kunne uttale ”barsk” på en barsk måte.” Dette innebærer at man IKKE skarrer på r-ene. Det finnes ingenting mer ubarskt enn å skarre mens man uttaler ”barsk”. [’ba:∫k]

11:”Å kunne skyte brystkassa fram og lage barske gryntelyder.” Dette gjør man med den største selvfølge og helt naturlig, uten å virke dum.

12: ”Å gidde å skrive denne bloggen.” Dette gjør vi for å opplyse dere infantile og uvitende søringer om fenomenet ”barsk”.

Vi håper at du etter å ha lest vår lille avhandling, nå forstår hva det vil si å være barsk. Gjør du det fortsatt ikke, kan du ta deg en bolle og rett og slett bare dra til helvete. Da gidder ikke vi forklare mer nøyaktig, siden du nå har fått en rimelig god forklaring. Resten må oppleves. Det er nemlig ikke vår feil at du er dum.

I don’t care about your rituals
or the colors of your church
I don’t care about the way you choose to pray to God
I don’t care about your bookstores
with new age philosophy

...

And I don’t say you shouldn’t pray
I’m just asking you my friend
Excactly what are you praying for?
What are you praying for?

...

Are you praying for courage
to kill your brother?
Are you praying for ways
to live with one another?
Excactly what are you praying for?

Slik presenterer artist Majbritte Ulrikkeholm sitt syn på religion. Eller kanskje det er menneskesynet hun egentlig presenterer. Og hun har utvilsomt et godt poeng.

Mennesker i dag har en stor tendens til å fokusere på religion, la religionen kle menneskene omkring seg. Vi henger oss opp i hva personer tror på, og hvorfor de gjør det. Har de bevis nok? Er troen deres realistisk? Følger de reglene? Av og til går vi så langt at vi lar deres religion bli en maske, slik at vi nekter å se mennesket bak.

Er det så viktig om personen som står fremfor deg er muslim eller buddhist? Som Majbritte sier, er det ikke viktigere hva personen ber om? Hva ønsker dette mennesket ut av livet? En bør kanskje se mer på om mennesket bruker troen sin til å gjøre det jordiske livet godt, til å skade andre, eller som en unnskyldning for å konfrontere egne følelser. Se på tankene og livet, og overse hvilke ritualer og virkemidler han bruker for å gjennomføre sine verdier.

Religion er roten til alt ondt i verden. Uten religion ville vi ikke hatt krig. Religion hjernevasker mennesker og får dem til å følge massene. Religion gjør mennesker onde, og får de til å begå onde handlinger.

Religion frelser. Det redder liv. Mirakler skjer i mange religioners navn. Religion bringer det beste frem i mennesker, og gjør dem lykkelige. Religion gir livet mening, og fjerner frykt.

Religion får skylden for alt, og mennesket bak overses.

Mennesker i dag er rett og slett fanatisk opptatte av religion, enten de hører til en eller ei. Vi skjuler oss bak religionene, enten vi skal begrunne våre egne valg, eller forklare hendelser. Vi glemmer å se på mennesket bak, vi stirrer kun på hans religiøse maske, og lar religionen bli en barriere for å konfrontere sannheten.

En terrorhandling begås i Islams navn. Vi forkaster handlingen, men samtidig blir vi ekstremt opptatte av terroristenes religiøse bakgrunn. Hvem menneskene er bryr vi oss ikke om, hvorfor de gjør som de gjør er ikke viktig. Vi bryr oss ikke en gang om at de er mennesker. I våre øyne er det Islam som har begått terror, ikke enkeltmenneskene. Enkeltmennesker som strengt tatt kunne utført den samme handlingen i hvem som helst sitt navn. Det er standpunkter og livssituasjoner som har brakt dem dit de er, eller kanskje det bare er pur ondskap. Men at vi skal skylde på religion blir rett og slett bare naivt.

Religion gjør definitivt klodens kulturer mer fargerike, og farger mange menneskers tanker. Men det er mennesket selv som gjør opp sine tanker, som tar sine valg, og som påvirkes av omgivelsene til å begå både gode og onde handlinger. De onde og gode kreftene ligger i mennesket, ikke i troen.

For det er faktisk det mennesket ber om som er det viktige. Ber det om mot til å drepe, eller om hjelp til å leve i harmoni med sine medmennesker? Hvilke religiøse rammer det ber i er irrelevant, mange mennesker trenger ikke en gang noen religiøse rammer, for det er handlinger og verdier som avgjør verdens gang. Og handlingene utføres av det nakne mennesket bak troen.