Jeg inrømmer det. Jeg satt med beina opp på setet foran meg. Riktignok bare såvidt på kanten helt innerst mot veggen, men likevel. Jeg tok ikke hensyn til medpassasjerene mine. Jeg var uforskammet og frekk. Jeg brøt uskrevne lover. Jeg var ikke et medmenneske. Jeg var ikke snill mot verden. Jeg tenkte bare på meg, tok bare hensyn til mine egne behov, tok opp mer plass i denne verden enn jeg strengt tatt behøvde. Jeg kan nesten bli regnet som en kriminell. Og tenk om skoa mine faktisk hadde vært sølete? Jeg burde blitt hengt.

Jeg tok selvfølgelig ned beina med engang jeg oppdaga at noen prøvde å få min oppmerksomhet, men mest fordi jeg trodde noen ville ha plassen. Jeg stirret fruen inn i øya, med et forhåpentligvis uskyldig og litt utolkbart uttrykk. Jeg vek ikke da hun snudde seg igjen. Og selv om jeg visste at jeg strengt tatt ikke burde hatt beina mine opp, så klarte jeg ikke å unngå å lure på om hennes oppfattelse av meg hadde noe med inngripelsen å gjøre. Hva hvis jeg hadde vært litt mer pynta enn med hettejakke og joggesko? Hva hvis jeg hadde vært over tredve med stresskoffert og klesstil deretter? Hva hvis jeg hadde vært en godt voksen mann? Hadde hun sagt noe da? Hadde hun kjefta meg huden full? Eller hadde hun bare mumla stygge ord til seg selv om hvordan samfunnet har blitt?

Det hadde vært interessant å teste det ut en gang.

Et eksempel er offentlig transport og dører. Dørlukking er automatisert på de fleste offentlige transportmidler. Til glede for....? hvem det er til glede for vet jeg ikke egentlig. Sjåføren kanskje? Det er sikkert til glede for noen. Automatisering av det meste er sikkert, eh, bra....? Mindre menneskelig styring er sikkert også bra....? Da slipper vi tilfeller med menneskelig feil. Da kan vi skylde på automatiseringen og teknologien istedenfor menneskene når noe går galt. Fordelen er at vi slipper å putte mennesker i gapestokken når noe går galt. Da henger vi ut automatiseringen og teknologien.

Det er uansett ikke alle som har fått med seg at samfunnet automatiseres mer og mer. Det jeg syns er merkelig er at det er veldig mange unge som ikke har skjønt det. Hadde alderen på vært 50+ så hadde jeg skjønt det.

Dører på de fleste offentlige transportmidler har altså automatisk dørlukking. Det betyr at sjåføren ikke styrer det selv. Men jeg ser det så ofte, unge mennesker, som løper til sjåføren for å fortelle ham/henne at det er lumpent gjort å lukke døren når det er folk på vei inn. "Du måtte da se at jeg var på vei inn, du kan ikke lukke døra når folk går på" ...den er veldig standard.

Da kjenner jeg det presser på, dette ordet dust.

Og for sjåføren er det så og si umulig å prøve å fortelle at dette styrer de ikke selv, det er automatisert. Men det er som om det ikke er noen hjemme hos passasjeren som føler seg litt dørklemt. Det er null kontakt.

Er det noe rart det er krig i verden....

Herregud, smil'a for f... ;-)