Slik kan veinettet bli i 2010 med Arbeiderpartiet

Med den nedbyggingen og forfallet av landet som nå Arbeiderpartiet har drevet helt siden de kom til makten, tilsier at nå må folk stemme for ny regjering i 2009.

AFP er en ting, men hva med det som er det viktigste?

Dette forfallet vi ser, er helt unødvendig for uansett hva Arbeiderpartiet og de sosialistiske partiene påstår, så har landet god råd til å bygge ny infrastruktur og oppfordrer folket til å stemme borgerlig neste år uansett hvilket parti dere stemmer på av de borgerlige.

Bare på den måten kan vi ha et håp om at infrastruktur og vedlikeholdet av veinettet kan bedres og komme på et tilfredsstillende nivå. Aldri før har vel landet hatt slik nedprioritering av veiene i Norge som nå og er en stor skam og ikke minst en gambling med liv og helse til landets befolkning.

Og kaste dritt i ansiktet på godt voksne folk, om at de tenker på kommende generasjoner er bare drittpreik fra regjeringen. Hadde det vært en virkelighet, hadde de sørget for en veistruktur vi kunne vært stolt over. Hva slags veinett er det, de vil overlevere de neste generasjoner?

Med den farten av nedbryting av veiene nå, er det kun få år vi har mulighet til å komme frem overhodet, da alt vil være nedbrutt og de må bruke mer penger på å få skikk på det, enn hva det koster med godt vedlikehold nå.

Veiene var mye bedre på 50 og 60 tallet enn de er i dag. Men etter at vi ble en oljenasjon, har vi ikke råd til noe. Dette er å spare seg til fant for kommende generasjoner og er lite sympatisk.

Ikke bare veinettet, men hva med skolene som vi bygde opp på 50 og 60 tallet?

I dag forfaller alt og skoler legges ned over alt. Alt skal sentraliseres også av sykehus og leger på landbygda er snart ikke å få fatt i.

Anbudene må også gjennomgås og taes opp til revurdering. Her blir anbudene satt bort til de billigste entreprenørene, til en pris de faktisk ikke kan makte å gjøre jobben sin med tilfredsstillende og derfor er de heller ikke ute så mye.

Men vår og sommerpatruljen har de od råd til, når det trengs minst med brøyting og strøing. Da feies det og freses til og med i grøftene for å få brukt opp siste rest av budsjettet.

Nei folkens, vi har ikke annet valg enn å stemme på et borgerlig parti om vi skal ha noe håp.

Stoltenberg med pampene sine, bør snarest ta sin hatt og frakk og forsvinne. Aller helst til månen.

Videre bør LO og arbeiderpartiet ta ut skilsmisse snarest mulig.

Order San Quentin Prison - 150th Anniversary from Amazon for $40.40

Gratulerer med dagen! Jeg (og sikkert Øystein også) håper dere alle har markert den internasjonale arbeiderdagen idag. Jeg har personlig feiret den med å gå i flaggborg, hørre på apeller fra Lasse og statsministeren, sunget internasjonalen med 3000 andre og provosert kristne med å sette opp revolusjonsbanneret forran domkirken. FPU hold sin årlige motdemonstrasjon med et ekstremt stygt og sprayet banner "født fri, skattet i hel". Men fem i svingen er fremdeles ingen. Men de var faktisk seks i år, det skal de ha. seks mot 3000 :). Videre må jeg gi kudos til Karoline Hovland som utalte seg til aftenbladet om Jens Stoltenberg på denne måten:

– Men statsminister Jens Stoltenberg deltar i årets 1. mai-arrangement i Stavanger. Han er jo makthaver?

– Har tenkt litt på det der. Hadde kanskje vært best om han ikke deltok, sier Killi Hovland.

Og jeg avslutter med ordtaket: Solidaritet er makt!

Oppdatering: Kanskje jeg burde SVARE også?

None of the Nordic countries' prime ministers are ready to boycott the summer Olympics in China.

"I'll make my decision in the summer but I'm likely to take part in the opening ceremony" said Finnish prime minister Matti Vanhanen (centre) from Sweden.

None of his colleagues are planning to travel to Beijing but the Danish prime minister Anders Fogh Rasmussen underlines that this shouldn't be seen as a political position, "I didn't take part in the opening ceremony in Greece either"

The Norwegian prime minister Jens Stoltenberg commented that one should never say never but was extremely doubtful that a boycott would have the desired effect, "Even the Dalai Lama isn't calling for a boycott".

The prime ministers are taking part in the Nordic Globalisation Forum in Riksgränsen in Sweden. The host is the Swedish prime minister Fredrik Reinfeldt, who also has firmly rejected the idea of a boycott, "Sweden shall not boycott the Olympic games, neither opening ceremony nor any other aspect".

Reinfeldt has come under a lot of criticism during the last few weeks, particularly from the Swedish opposition Social Democrats, for his planned official visit to China this coming Saturday.

Jeg satt å så på en et hyggelig intervju på SVT 24 hvor alle de fem statslederne gjorde hva de kunne for å opphøye betydningen av møtet, og ideen om Norden. Felles for dem, men Fogh Rasmussen i angrepsposisjon, var at samtalene og møtene nå måtte resultere i mer handling og mindre prat (da med en tydelig referanse til det tradisjonelle nordiske samarbeidet). Men på spørsmål om hva han konkret tenkte på ble han fort i villrede, og listet de få handlingsalternativ de nå satt og firte på. Den han nevnte var miljøet (klimakonferansen i København 2009) og den siste var et militært samarbeid.

Synd egentlig, for det finnes faktisk en hel rekke utfordringer som må håndteres for de nordiske landene, men på utsiden virker statsministerne alt for forsiktige til å ta muligheten som ligger fremfor seg. Så kanskje er den nordiske ideen utslitt og gammel likevel. For min egen del er jeg ikke overrasket. Hva med en nordisk visjon 2015? Skal man skape muligheter i regionen behøver man se på hva landene kan gjøre som rent faktisk er konkret og som vil kreve mot å gjennomføre.

Nordisk monopol
Høyhastighetstog og ett felles nordisk togselskap, sammenslåing av de gamle monopolene innen telecom (TelenorTeleiaSonera), og selvsagt Post/Logistikk. Videre anser jeg det som selvsagt at man ikke behøver fire/fem selvstendige militære kompleks for 25 millioner mennesker. Et annet område skulle være det mer åpenbare forskning, og akademia (slik svenske og danskene har gjort rundt Øresund).

Initiativene blir tannløse og lite visjonære som de fremstår nå oppe i Riksgrensen. Tonen er at det skal lønne seg for hver og en (ingen kameler skal svelges). Det skal ikke koste noen av partene nevneverdig. Dette er partnerskap (Kineserne kaller det joint venture) og ikke fremtidsrettet djervhet for historiebøkene.

Nordic Climate Cluster
Det beste eksemplet på tilldekket djervhet er lanseringen av Nordic Climate Cluster som ble presentert i går i forbindelse med det nordiske Davos-møtet. SaaB går i spissen for et nordisk miljøsamarbeid som skal sikre dem jagerflykontraken med nordmennene. Logikken blir at man kan vise velgerne og min generasjon businessfolk at man bryr seg om miljøet og et nordisk samarbeid, men bare så lenge det sikrer kontrakten (på noe så miljøuvennlig som jagerfly).

Så enn så lenge er det vel mye som tyder på at 40/50-tallistene oppe i Riksgrensen ser til at Norden fortsatt er en gammel og sliten ide. Men død er den ikke.

Oppdatering 09.04.08: I dag kom de første kommentarene på resultatet av Globaliseringsmøtet som ble avsluttet i Riksgrensen i kveld. Jeg samler dem under om du skulle være interessert. Noe konkret kom det jo ikke ut av det slik statslederne krevde av seg selv.

Dagens Næringsliv

Svenska Dagbladet

Noen kommentarer i sakens anledning fra andre:

Vox Populi: Julaften flyttet til 2. april

Jens Stoltenberg har gitt oss tilbake troen på at det finnes en julenisse tross alt. Han åpnet lommeboka på vidt gap og ba partene forsyne seg med det de ville. De tok sånn ca. 100 milliarder. Pytt, pytt. Det koster å bli gjenvalgt.

Gunnar Stavrum: 68'ernes fallskjerm

Partene skyver en gigantregning videre til fremtidens generasjoner, mens 68'erne - som har dratt nytte av vekst og velstand i hele sitt liv - får full pott.

Harald Magnus Andreassen slakter regjeringen

Dersom det er riktig at staten går inn og dekker et betydelig underskudd i en privat pensjonsavtale som AFP er – og at de bare dekker kostnadene til dem som har AFP-avtaler – er det et demokratisk problem og et misbruk av fellesskapets midler, sier Andreassen. Dette er ikke penger som regjeringen betaler, men kostnader det norske folk må ta i form av høyere skatter og dårligere offentlige tjenester.

Elin Ørjasæter: Ungdommen tapte (les også AFP er usolidarisk)

De [ungdommene, min anm.] skal jobbe mange år og være med å dekke en god ordning for dem som i dag er i 50-åra. Et begynnende opprør blant unge LO-tillitsvalgte kom for sent i gang, for å få betydning i oppgjøret.

Haha: Die selige Politiker-Elite Helmut Kohl, Gerhard Stoltenberg, Norbert Blüm, Hans-Dietrich Genscher und Graf Lambsdorff beim Waffenkontrollausschuss in der Bonner Kneipe. Warum zum Teufel gibt es denn eigentlich "Hurra Deutschland" nicht mehr??

"Norge går inn for at internasjonal luftfart må med i en framtidig klimaavtale. Det betyr at luftfarten må bære kostnaden ved sine klimagassutslipp. Dette kan skje ved at luftfart inkluderes i et kvotehandelsregime. EU legger opp til å inkludere sin lufttransport i sitt kvotehandelsregime fra 2011."

Det er en god grunntanke. Og Stoltenberg bør ikke begrense seg bare til flytrafikk. Hva med for eksempel skipstrafikk? I fremtiden kan vi tenke oss en situasjon der det ikke lenger er lønnsomt å sende fersk fisk til Kina for så å få den skipet tilbake bearbeidet og frosset. At det i dag er lønnsomt kan faktisk vise seg å være en falsk lønnsomhet, avhengig av om skadekostnaden (som ikke belastes noen og som virker som en abstrakt størrelse) er større enn den ekstra lønnsomheten som oppnås ved å sende varene tur-retur Kina.

Tilbake til flytrafikk: jeg har meget til overs for tanken om å belaste alle utslipp med den skadekostnaden de påfører samfunnet. Det aller meste tyder på at dagens internasjonale klimapolitikk (eller fraværet av den) ikke er bærekraftig. Nasjonale tiltak blir i denne sammenheng som den berømmelige dråpen i havet. Det som må til er internasjonalt samarbeid, og det er bare å håpe at Stoltenberg kan fortsette å jobbe for et internasjonalt forpliktende samarbeid.

En pressemelding fra statsministerens kontor sier:

1. Vi trenger et sterkt og forpliktende globalt mål som sørger for at den globale oppvarming ikke overskrider 2 graders temperaturøkning. Dette er grensen forskerne har satt før vi setter i gang prosesser i naturen som vil gi stor skade og som ikke kan stanses.

Enigheten rundt at det eksisterer et problem er rimelig unison. Spørsmålet er hvem som kan få i gang internasjonal handling.

2. Vi må kutte med minst 50 prosent innen 2050 i forhold til 1990, og den globale reduksjon må starte raskt. Reduksjoner raskt har større effekt enn reduksjoner senere.

Tallene kan andre bedre enn meg, men at reduksjoner nå har bedre effekt enn reduksjoner senere virker rimelig. Dog er det noen som ikke går helt god for konklusjonene i Stern-rapporten, for eksempel stiller Rögnvaldur Hannesson kritiske spørsmål. Problemet med utregninger av den typen Stern har gjort, er selvsagt at de alltid bygger på en stor grad av skjønn. Uansett er det nok viktig å komme i gang så fort som mulig.

3. Flere land må påta seg forpliktelser. Landene som er med i dagens Kyotoavtale står for 30 prosent av utslippene. Når verden trenger et kutt på 50 prosent av utslippene er det tydelig at flere må med.

Dette er også en selvfølge. Store forurensere som USA og Kina er absolutt nødvendige for å få til reduksjoner som monner. I tillegg er det selvsagt langt enklere å få til internasjonale forpliktelser dersom alle er med og det finnes troverdige sanksjoner for dem som ikke følger opp.

4. Avtalen må bygge på at de rike landene, de som har hovedansvaret for klimaproblemet, må ta storparten av regningen. Vi må betale for tiltak hjemme, men også for tiltak i fattige land. Til dette må vi ta i bruk de internasjonale mekanismene, som klimakvoter.

For min egen del vil jeg selvsagt legge til karbonavgifter. Kanskje kan kvoter være en grei måte å fordele ansvar mellom land som siden kan avgiftsbelegge utslipp slik at alle enkeltforurensere kan betale for seg? Akkurat dette vet jeg dessverre ikke nok om, annet enn at samfunnsøkonomisk teori tilsier at når det er mange små forurensere, så er avgifter et bedre system enn kvoter. Avgifter i rendyrket form blir nok uansett for vanskelig å overvåke internasjonalt, så et kvotesystem der hvert lands regjeringer er ansvarlige for sine lands utslipp har kanskje en større disiplinerende effekt. Dog blir dette mest synsing fra min side.

Interessant er det uansett, jeg ser frem mot Stoltenbergs neste trekk.

CO2-kutt har vært gjenstand for heftige debatter innad i regjeringskoalisjonen helt siden Soria Moria-erklæringa blei undertegna. Verken tilhengere eller motstandere av de "rødgrønne" kommer til å glemme Stoltenberg og Halvorsens nedsabling av "miljøvernminister" Helen Bjørnøy etter at hun drista seg til å "love" at Norge skulle kutte minst like mye i CO2-utslippene som EU innen 2020.

Borte bra, men hjemme best

Seinere har også kraft-"sosialistene" i Arbeiderpartiet innsett at Bjørnøy nok hadde mer rett enn de likte, og at vi nordmenn må kutte heftig i utslippa av klimagasser. Klimastridighetene og ydmykelsen av Bjørnøy var imidtlertid langt fra over. Mens Ap helst vil kjøpe klimakvoter i utlandet, krever både SV og Senterpartiet forlanger at mye av jobben skal gjøres hjemme. Utkastet til tiltaksanalyse fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) støtter langt på vei SV og Sp. I følge Aftenposten konkluderer analysen med at

"Uavhengig av kostnader og grad av gjennomførbarhet, kan utslippene reduseres med 19,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i forhold til forventet utslipp på 58,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020. Dette er en reduksjon på 34 prosent i forhold til forventet utslipp i 2020 og 22 prosent i forhold til utslippene i 1990."

Dette utgjør rundt to tredeler av de kuttene regjeringa har forplikta seg til å gjøre innen 2020.

Billig

I sin analyse har SFT bare regna med såkalte tekniske tiltak, det vil si kutt som kan gjennomføres uten store samfunnsmessige endringer eller store konsekvenser for

nordmenns livsstil. Selv om man bare tar med tiltak som er relativt enkle å gjennomføre, vil utslippene kunne reduseres med om lag 15 millioner tonn i forhold til forventa utslippsmengde i 2020. Også rapporten fra lavutslippsutvalget tidligere i år viser at klimakutt i Norge ikke trenger å bli spesielt dyrt. Likevel står Arbeiderpartiet fast på at de ikke vil ha store klimakutt i Norge. De vil heller kjøpe kvoter av land som India og Kina, noe de hevder vil gi mer for pengene.

Udemokratisk

Hva gjør så Stoltenberg når SFT, et av Norges fremste ekspertmiljøer når det gjelder forurensning, kommer med en konklusjon som ikke stemmer med denne politikken? Han gir ordre om at rapporten skal holdes hemmelig! Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte når en norsk statsminister på denne måten prøver å kneble statens embedsverk og dermed føre det norske demokratiet (og sin egen regjering) bak lyset. Mye tyder på at selv om det er lite igjen av den soisalistiske ideologien fra Arbeiderpartiets tidlige år, er partitoppene ikke fremmede for å ta i bruk stalinistiske metoder.

Ja takk, begge deler!

Heldigvis lar ikke verken SFT eller norske medier seg kneble uten videre. SFTs analyse er nemlig både viktig og oppløftende lesestoff, og et sterkt argument for heftige klimakutt på hjemmebane. SFTs anslag er svært forsiktig. Det tar for eksempel ikke høyde for verken CO2-opptak i skog eller tiltak for reduksjon av veitrafikken. Likevel blir konklusjonen altså at Norge kan - og i mine øyne bør - ta store deler av de planlagte kuttene her hjemme.

Riktignok finnes det gode argumenter for kjøp av klimakvoter i utlandet. Det kan blant annet hevdes at relativt fattige land som India og Kina er blant de største forurenserne, og at kvotekjøp her vil gi mer for pengene enn tiltak i Norge. Mange mener også at kvotekjøp kan gi en viktig signaleffekt, og at Norge bør fokusere på å lokke, hjelpe og presse disse landene til å kutte i sine klimautslipp. Dette er imidlertid svært vanskelig hvis vi ikke først feier for egen dør. Kyoto-avtalen forutsetter også at store deler av utslippskuttene gjøres innenlands. Hvis vi ikke følger Kyoto-avtalen, blir det svært vanskelig for Norge å kreve at andre skal gjøre det. Hvis ikke rike nordmenn gidder å kutte klimautslippene, hvorfor skal lutfattige indere føle seg forplikta til å gjøre noe?

Jeg sier ja takk til kjøp av klimakvoter i Kina, Kndia og USA for den saks skyld. Jeg sier også ja takk til en skikkelig klimainnsats på hjemmebane. Ja takk, begge deler!

Foto: Ray Forester/ Frank / Morguefile.com