Bergljot og Johanne, to av vaffeldamene, forteller at det er vemodig å slutte.  Og det kan jeg godt forstå. Det nye sykehuset har blitt fint. Flott desigmessig, men her har det vært kamp om kvadratmeterne. De ansatte på kreftbygget tror jeg klarer å skape hjerterom med eller uten vafler, men trist er det å lese om slikt. For det sier så inderlig mye om hva vi prioriterer i samfunnet.

Dagen etter budskapet om vaffeldamenes avgang står på trykk i adressa, er det en annen sykehus-sak som fanger min oppmerksomhet. Det mye omdiskuterte pasienthotellet i Oslo slipper å bli revet. Det skal bygges likevel, og en stolt Sylvia Brustad forteller om samarbeidet som lot dette bli mulig. Regjeringen, som ikke skulle gi ei krone mer til sykehusene, redder Helse Sør-Øst ut av knipa, og nederlaget det ville vært å se grunnarbeidet bli revet. Danielsen, en populær leder, ble brukt som syndebukk, og bygget reiser seg uavhengig av hans avgang.

Sett i sammenheng, så er det kanskje ikke Brustad som bestemmer hva arealet på St. Olavs Hospital skal brukes til, men det hadde vært sjarmerende med ei lita "Brustad-bu" på kreftavdelinga i Trondheim.