Og vi skal heldigvis ikke være stille, la oss aldri være stille, la oss for all fremtid lage lyder. Upassende lyder, høye lyder.

Latteren min når den buldrer som fosser, og kremtingen din som minner om bølger som brytes mot skarpe steiner i fjæra. Stemmen min når vi diskuterer, og jeg insisterer på at jeg ikke er sint, selv om jeg sammenligner uttalelsene dine med tankene til diktatorer som i det politiske landskapet befinner seg på ytterste høyre fløy, og jeg gestikulerer med armene og har røde stjerner under øynene, som utvikler seg til røde roser på kinnbena. Og du ler, og jeg blir sintere, men jeg glatter ut pannen, og later som ingenting, og bruker all min energi på ikke å være sint. Det er ikke fordi jeg syns det er galt å være sint, noen av de tingene du mener gjør meg faktisk rasende, det er lov til å reagere, det er lov til å bli sint. Det er mest fordi jeg ikke vil la deg  vinne. Jeg vet at du elsker det når jeg blir sint, og at du sier at jeg er sint før jeg er det. Også smiler du, du ler av meg og elsker at det fungerer, og at jeg blir sint. Så når jeg merker at du har fått rett igjen, glatter jeg ut rynkene i panna og later som ingenting.

Jeg vet at du gjør det for å frembringe reaksjoner i meg. Og det fungerer. Det du ikke vet, er at du ikke trenger å anstrenge deg. Bare at du kommer nær meg, gjør at jeg reagerer. Du vet det ikke.

Jeg er kanskje verdens aller dårligste til å holde på hemmeligheter. Man må lukke hjertet sitt for at ikke hemmelighetene skal trille ut, og mitt hjerte er åpent, det er vidåpent. Og det tar inn så mye at noe nødvendigvis blir dyttet ut. Og det er hemmelighetene mine, de triller ut som perler på en snor, og det er greit. Jeg er vant til det, og jeg vet at det er med på å gjøre meg til den jeg er. Jeg kan sikkert lære meg å like det.

 

Men dette vet du ikke om meg. Dette er min hemmelighet. Jeg er den eneste som vet det. Og jeg holder på hemmeligheten min, og aldri skal du få vite at den handler om deg.  

 

Kanskje er det ikke så lurt. Kanskje er det det eneste som er verdt å si noe om. Kanskje burde alle mine ord handle om nettopp det, kanskje er alt annet uten verdi når det største er en hemmelighet. Og alle samtalene blir tomme, på grunn av den ene tingen som ikke blir sagt. Noen ganger er denne tanken, og denne hemmeligheten uutholdelig.

 

Andre ganger.

 

Det er de andre gangene jeg teller. De som gjør det verdt det. Latter, bobler, glede. Å plutselig tenke at hvis jeg hadde møtt meg selv på denne dagen, da ville vi blitt bestevenner, jeg er fantastisk. Og jeg hopper bortover gata, og selv om brosteinsgater ikke er lagd for stilett, er de laget for meg, og jeg hopper, jeg bommer aldri, jeg treffer innenfor alle strekene, og fargene mine er de vakreste, og jeg lager det beste bildet. Det gjorde jeg aldri før deg. Jeg kunne bare hviske før du kom. Det var det ingen som visste, det er det enkleste i verden å skjule. Det er bare å rope. Så finner de det aldri ut. Du vet det ikke du heller. Med mindre jeg forteller deg det.

Det er slett ikke sikkert at jeg er villig til å gjøre det. Da er det ikke lenger min hemmelighet. Jeg ler høyt, og jeg er glad. Det er så mange lyder i meg. Gitaren min og de nye høytalerne mine, hælene mine mot et fortau som ligger kaldt og bart, det er klart for snøen. Bare vent. Det er så sant som det er sagt, jeg har sett det selv. Med mine egne øyner. Kaffetrakteren min synger i kor med kjøleskapet mitt, og dette er mine ting, mitt liv og mine lyder. Jeg bråker. Det er ikke fordi jeg er redd for stillheten. Det er bare sånn jeg er. Det skjønte han aldri, han hysjer på meg og tror han hjelper meg. Men jeg trenger ikke hjelp. Jeg er uforbederlig, og det vil jeg alltid være. Kjære Gud, dagens bønn: la meg for alltid være uforbederlig, la meg alltid spille så høy musikk at naboene klager, la meg for alltid ha hemmeligheter, gi meg smilerynker og sinnarynker i skjønn forening, og la meg for alltid ha et fryktelig temperament, og evnen til å bli rasende. Ikke engasjert.

 

Jepp. Det er det jeg vil i dag. Tror jeg. Jeg ber likevel om muligheten til å kunne endre denne bestillingen på et senere tidspunkt. Hvis jeg ombestemmer meg. Amen.

 

 

lydspor: Josh Rouse - the nightime

Det regner i dag, her nord. Det plaskregner. Det ligger svære dammer i vinduskarmen min, og jeg elsker det. Jeg våknet i morrest og kjente lukten av storm utenfor soveromsvinduet mitt. Vinden synger, og det er surt. jeg ser for meg en forelsket kråke, som skulle ønske den var en nattergal, og kanskje innser den at den aldri kommer til å  bli noen gullstrupe, men den synger likevel, den skriker ut sin kjærlighet. Og det er surt og nokså slitsomt å høre på, men det er kjærlighet i de lydene, og det gjør dem vakker på sitt vis.

Og jeg ligger i sengen min, jeg ligger på rygg med hendene akkurat over dyna, og jeg smiler og håret mitt er bustete, og det føles som jul og bursdag. Og jeg vil at noen skal komme inn med boller og kakao, selv om jeg ikke spiser mel og melk denne uka, jeg tror kanskje jeg er gluten- og laktose-intolerant, men herregud da! På sin egen bursdag må man vel få boller og kakao?

Du ville elsket denne morgenen. Jeg sprang til arbeid i dag. Jeg har verdens kuleste grønne støvler, og jeg har rød sydvest og rød regnfrakk (regnkåper er for mammadalter og europeisk ungdom). Jeg sprang gjennom byen, og jeg lo av været, av meg selv, og av ansiktene til de som så meg, og jeg tenkte at nå tenker de som ser meg en av to alternativer. Enten så liker de regnet like mye som meg, og  gleder seg med meg. Eller så hater de regnet, og er forbanna fordi høsten er kommet uten at sommeren egentlig var her, og nå regner det og det er mørkt. Kanskje smiler de likevel over at en ung/voksen jente kommer springende ned Storgata og plasker i søla? Jeg håper det. Håpe, håpe håpe.

Jeg elsker kontoret mitt. Særlig når Oslo-sjefen min er her. Han er ikke fra Oslo altså! Vi ville aldri hatt en sjef fra Oslo, det blir helt feil. Han er fra Ibestad. Men han bor i Oslo, i alle fall i perioder. Vi har en filial der. Men han vil helst være i Tromsø, så han kommer så ofte som han kan. Og når han er her, er han på kontoret før sju hver morgen. Og det er lyst og varmt på kontoret, kaffen er klar (vanligvis er det jo jeg som gjør disse tingene, fordi jeg er først) og det er en deilig atmosfære. Og vi drikker kaffe og leser avisene og snakker om hvor fint det er i Nordnorge. Det er virkelig nydelig.  

Du ville ha elsket denne morgenen. Jeg var så morsom, han lo og lo. Og jeg fortalte han om de tre norske nobelprisvinnerne i litteratur, og han visste bare om to av de, og grublet og grublet, og klødde seg i hodet - altså, helt på ordentlig. Ikke billedlig talt! Haha, det var så morsomt. Og jeg visste svaret, og han ble skikkelig irritert. De andre på kontoret har kommet nå. Det er fullt hus. Vi beveger oss rask, vi er effektive, men vi smiler til hverandre. Vi sender morsomme klipp fra nettavisene på e-post til hverandre, og jeg ler høyt og sender "LOL" tilbake. De vet hva det betyr nå, jeg har forklart dem det.

Jeg vet ikke hvorfor, men all musikken de spiller på radioen i dag er herlig, den får meg til å smile og bevege kroppen min og trampe takten med støvlene mine. Jeg har pumps stående i skapet mitt her altså. Jeg skal skifte. Bare ikke helt ennå. Jeg er ikke klar for å ta av grønne støvler riktig ennå. Det er en fin morgen. En sånn du ville ha elsket.

Når jeg tar av meg støvlene mine, blir det dagen. Og jeg liker dagen og. Jeg vil bare at morgenen skal vare litt lenger i dag. Så jeg beholder støvlene mine på, tenk.

lydspor: Dave Matthews Band - Crash

Det vil si, egentlig er det jo ikke en "skolevei", i og med at jeg ikke lenger går på (til) skolen. Jeg går til jobben, jeg, og det har jeg i grunnen tenkt til å fortsette med. Men "jobbvei" er ikke et fint ord, det er trist og kjedelig og passer overhodet ikke til den fine veien jeg går hver morgen. Ut porten min, ned Storgata, og til jobb. Hælen på skoene mine klikker, jeg har store skjerf og mørke briller, og jeg føler meg faktisk litt fin der jeg går. Også har jeg musikk i ørene. Og da føles livet mitt som en film. Noen følger i alle fall med. Og det er en oppmuntrende tanke.

Jeg går hjemmefra rundt klokken syv om morgenen, helst litt før. Da sover huset mitt, så jeg må liste meg ned trappen. Den knirker, nemlig, sånn er det i familier. Nå er det etter høstjevndøgn, og høsten i Tromsø nærmer seg vinter. Det kommer hvit røyk ut av munnen min, selv om jeg overhodet ikke røyker. Frostrøyk, heter det, og det er noe av det fineste jeg vet.

Det er kaldt ute nå, og i morrest, når jeg gikk til jobb, luktet det snø. Nå er det nesten vinter. Her kommer vinteren, og jeg gleder meg. Og det ligger snø på Tinden, masse, den er hvit. Jeg har julestemning! HURRA!
Det er snø lagt ned i dalen, det er ikke bare på fjellet. Det hadde nok ikke tatt mer enn en times tid å komme seg dit. Jeg er lykkelig. Synet av en vinter som er på vei gjør meg lykkelig.

Da jeg kom forbi rødbanken så jeg mannen med hundene, han som står på hjørnet av bygården i storgata hver torsdagsmorgen. Han står der og smiler, som en idiot, vil jeg nesten si, og hundene hans bjeffer høyt og aggressivt. Og han står der og smiler, og tiden går og bussene kjører forbi han, og folk er irritert, dette er tidlig om morgenen. Vi snakker daggry. Og folk er trøtt, og tenk på de som bor i byen, og kanskje har de ondt i hodet, vet han ikke at folk drikker her i byen, på hverdager og, jeg for min del drakk en flaske vin i går kveld. Men ikke alene, og da tells det ikke.

Jeg så han mannen, og da visste jeg at det var torsdag, selv om han bare hadde med seg en hund i dag. Og det betyr at det er fredag i morgen, og det betyr at det snart er helg, og i helgen skal jeg lage julegaver. Og når jeg gikk forbi kinoen så jeg snø på Tinden, og det betyr at det snart er jul. Jeg elsker jul.

Lykken er å ha en fox i lomma.

www.friflyt.wordpress.com

Jeg ser meg i speilet og ser at håret mitt vitner om sengeaktiviteter langt morsommere enn hva jeg kan erindre å ha fått i går kveld. det faktum at jeg fortsatt har på meg strømpebukse og t-skjorte, gjør meg rimelig sikker i min sak, det er nok bare eventuelle drømmer som har gitt meg pule-sveis.

Det ligger en eim av røyk over hele leiligheten, hvorfor skal vi røyke inne bestandig? Det starter på verandaen, så trekker vi inn i døråpningen, og etterhvert som vi kommer faretruende nært bunnen av vinflaska, så orker vi ikke engang å åpne døra.  Det samme skjer hver gang. Jeg må smile av oss. Vi er fine.

På gulvet ligger det glassbrått. Vi knuser glass når vi drikker vin. Det er ikke med vilje, altså, men det skjer. Jeg har forsøkt å rydde. Jeg har lagt en avis oppå skårene. Det hjalp ikke nevneverdig, men jeg forsøker. Vi forsøker alltid. Og vi blir bare bedre og bedre.

Og jeg ser rundt meg i leiligheten, og jeg smiler. Selv om det føles som om jeg har pels på tennene, og at jeg har spist et ekorn og har hårballer i halsen, selv om huden min kjennes ut som om den er tre nummer for stor og øynene henger tunge til langt ned på kinnet, og jeg skulle vært på jobb for en time siden, så smiler jeg. Jeg har  noen timers rydding foran meg, men jeg smiler. Dette rotet det er bevis. Dokumentasjon på et vennskap, og samtaler som alltid beveger meg, og glass som alltid knuses.

Dette "alltid" som jeg referer til, er bare tre måneder gammel. Et spedbarn når det kommer til evigheter.

Så mye kan sies om vennskap som har vart for bestandig. Der man kjenner hverandres tanker og setninger uten å si dem, hvor man har fulgt hverandre, og kjenner hverandres historier og arr. Der man har lært seg hva man skal unngå, hvilke historier man ikke skal rippe opp i, hva man skal spørre om og hva man absolutt ikke skal spørre om. Det er kjent terreng, det føles som hjemme. Jeg elsker å være hjemme.

Nye vennskap fortjener imidlertid også sine minutter i lyset. Jeg elsker å bli venner med noen. Og jeg elsker det øyeblikket, når man sitter der, og kanskje forteller man en historie, en som mange har hørt fra før, men ikke denne her, og når jeg kommer til poenget, og jeg bygger opp til poenget, og jeg fekter med armene og gestikulerer, og en ny venns latter triller gjennom luften, og jeg ler også, og det er så lett, og akkurat i det øyeblikket skjønner jeg kanskje at vi er venner.

Nå er det du og jeg.

Før var du deg, og jeg meg. Vi angikk ikke hverandre. Vi har ikke forandret oss, men nå angår du meg. Nå er ditt liv mitt anliggende, og jeg gleder meg til du kommer tilbake. Det kribler i meg, og vi skal alltid være venner. Nå er det du og jeg.

lydspor: Indigo Girls - She's saving me

Til og med du kan ikke røre meg da.
Du kan si hva du vil, du kan slå meg eller klore ut øynene på meg. Du kan til og med si at du elsker meg, det spiller ingen rolle, jeg er teflon for ordene dine, og du kan ikke egentlig røre meg. Jeg har mest ting når jeg dør, jeg vinner. Og hvis jeg skulle vinne eller dø akkurat på en slik dag, ville jeg bare smile, ruske deg i håret, og sagt; "Your girl is lovely Hubble."

Jeg bor på verdens vakreste sted, og snart kommer høsten. Jeg merker det på meg, når jeg står opp om morgenen må jeg bruke skjerf. Det er ikke fordi sommeren er kald, det er fordi høsten melder sin ankomst. Hun er på trappene. Jeg sklir ned gelenderet og får flis i rumpa. Det er det som er farlig med å være verdensmester i en verden full av bakefett og teflon. Før du vet ordet av det, blir du for sikker på å ikke bli skadet, også blir du uforsiktig igjen. Jeg hater når det skjer. Det vil si, når jeg glemmer at jeg hater det, så elsker jeg det. Er det noen som vet hvordan man får ut flis av rompa?

lydspor: Ani Di Franco - you had time

Når jeg ser ordene på skjermen, så skjønner jeg at det slett ikke er merkelig, det er helt logisk, det er en eldgammel sannhet. Det er som legenden om Narnina, som den historien om når sola og vinden krangler om hvem som er sterkest, "Taming of the shrew" og enhver romantisk komedie. Eller ikke _enhver_, men alle de med en sterk men vanskelig kvinne som er kronisk singel og virker kald - i begynnelsen. (Når jeg tenker meg om kan vel dette kjapt oppsummeres som alle romantiske komedier som er helt eller delvis plagiat av "Taming of the shrew".)

Steinansiktet mitt sprakk i går.

Jeg begynte å gråte. På fylla. På et utested!
Herregud det er så flaut å tenke på at jeg nesten rødmer her jeg sitter alene på kontoret.

Jeg var så klar for bare å ta imot mer. Jeg smilte, lo det bort, drakk øl og hadde is i blikket og et hjerte som banket så hardt i meg at jeg var sikker på at det kunne vises på utsiden av genseren min. Jeg var rasende, og jeg er ikke vant til å holde det inni meg når jeg er rasende. Jeg er vant til å åpne helvetes porter og slippe ut all den edder og galle som måtte finnes i meg. Jeg holdt det inni meg. Det er det enkleste. For meg, for han, for alle parter.

Det kom en hånd på låret mitt. Et trykk, så ble den trukket tilbake. Ikke lenge, ikke hardt. Men den var der.

Og det lille trykket gjorde at steinansiktet sprakk, jeg mistet konsentrasjonen, riktignok bare i et øyeblikk, men det var tilstrekkelig. Slusene åpnet seg og det kom tårer ut. De fosset nedover kinnene mine, og ikke visste jeg at det var plass til så mye saltvann i hodet mitt. Et helt lite hav lagde jeg der på bordet. og når bordet var fullt, så rant det videre ned til gulvet. Og den første dråpen lagde et hakk i bordet, og etterpå ville alle de salte dråpene renne i samme retning, og da blir de til en foss.

Og en foss av salte tårer kan fortsatt sees i et hjørne, innerst ved den brune sofaen. Jeg er ikke der lenger. Jeg var måtte gå, ellers hadde jeg druknet.

lydspor: Nick Drake - Northern Light

Elske, det gjør man når man blir voksen, det er ikke dueller og kurtiserting og tryster. Det er ikke den scenen hvor de hopper i fontenen fordi de er så forelska, og det bobler på innsida og man vil lage lyd og rote. Du kan lage lyd, og du kjenner mange av mine lyder. Men ikke alle. Du vet ikke hvilke lyder jeg lager i søvne, og når jeg har mareritt og våkner våt av svette i senga eller i senga di. Jeg vil ikke akkurat si at de lydene er viktig, og i alle fall ikke viktigere enn latteren min, eller lydene jeg kan lage på gitaren, eller når jeg synger med helium-stemme. Det er bare det at de er en del av pakken, og man vi vite om hele pakken før man begynner å snakke om kärlek.

Ikke si at du elsker meg, "elsker" handler ikke om romantikk. Du elsker ikke meg. Du håper på meg. Og jeg liker å være noens håp, men når du sier at du elsker meg så ødelegger du, fordi du sier at det jeg er, det vi er enige om at jeg er nå, ikke er nok. Og jeg antar at hvis man skal si at jeg har lært noe i det hele tatt, så er det at jeg er nok. Jeg er bra nok, høy nok, smart nok, rask nok, søt nok, sterk nok.

Og ingen skal få lov til å få meg til å føle det som om jeg ikke er bra nok igjen. Det er alt.
Jeg sier ikke at du gjør det, altså! I alle fall ikke hele tiden, kanskje bare når du sier det med "elsker". Og det er vel kanskje paradoksalt. Kanskje jeg overreagerer. Det vil tiden vise. Bare ikke.. Jeg tror ikke på deg. Du elsker ikke meg. Du vet jo ikke hvem jeg er.

Jeg ønsker meg kjærlighet, jeg ønsker meg tosomhet. Jeg leter etter den, tror jeg. Jeg tror på den. Og jeg håper. Når jeg drømmer om den, så drømmer jeg om teite hverdagsting. Jeg ser på mennesker som elsker hverandre, og jeg ser at de heier på hverandre. Og jeg tenker på travle hverdager, og fiskegrateng. Jeg ønsker meg det. En som ligger i senga en kveld jeg har vært ute på byen når han ville være hjemme, og jeg skulle kanskje bare ta et glass vin, men ramla utpå som jeg (la oss innse det) svært ofte gjør. Og Jeg kryper oppi senga og lukter av fyll, og håret mitt lukter røyk, og jeg sjangler og ler litt for høyt, som jeg svært ofte gjør. Og selv om han blir irritert over at brisne meg kommer og vekker han, så skal han le, kalle meg håpløs, og dra meg inntil seg. En gang, når jeg tok toget fra Bergen til Oslo, hadde jeg en kjæreste som sovnet på armen min, egentlig hele siden min. Jeg satt skjevt og hadde en dings fra stolen oppi rumpa. Det gjorde sinnsykt vondt, men jeg flyttet meg ikke, for da hadde han våknet. Jeg vil ha en som kan lage fiskegrateng, og som ikke flytter seg, selv om han får ondt i rumpa. Og som hater å ta oppvasken, det gjør jeg og. Aviser og sånn. Kveldsmat og hverdag. Jeg trenger ikke romantikk og blomster liker jeg ikke. Jeg er dessuten allergisk.

Ikke si at du elsker meg før du vet hvordan bæsjlukta mi er og ikke har noe imot å klemme kvisene på ryggen min og har hørt meg kjefte og smelle når jeg er premenstruell ikke si at du elsker meg før du har hatt sex med meg om morgenen, før vi egentlig har våknet, og når vi egentlig ikke har tid. ikke si at du elsker meg før jeg har laget frokost til deg, og innrømmet at den filmen jeg gråter mest til av alle er "little women", og utelukkende fordi den minner meg om søstrene mine. Ikke før vi har tilbrakt en hel dag i sengen sammen, og håret mitt lukter seng og søvn, og laknene lukter av deg og meg. Og huden er varm og trøtt. Sånn som huden blir når man ligger i sengen hele dagen, og det gjør jeg nesten aldri. Ikke engang det vet du om meg, ikke fan at du elsker meg.

Med andre ord; jeg har vokst opp i en landsby.

Du trenger ikke å ha snakket så lenge med meg for å skjønne at jeg er veldig glad i denne landsbyen, ja faktisk vil jeg bruke ordet "elske" om den. Jeg kjenner den, den kjenner meg, og vi hører sammen, selv om det er slutt mellom oss. Det vil si, kanskje er det bare en pause. Selv om jeg ikke tror på pauser. Jeg mener bare å si at jeg ikke bor der nå. Og det kommer jeg nok ikke til å gjøre på lenge, kanskje veldig lenge. Jeg merker det allerede nå, jeg gror fast her. Her jeg nå bor. Jeg har forelsket meg i elskeren min, og nå er det ingen vei tilbake, i alle fall snart. Hvert øyeblikk nå er alle veier tilbake stengt.

Mange ganger, eller i alle fall _noen_ ganger, så får jeg dårlig samvittighet for at jeg har reist. Fordi; ingen blir igjen hvis alle sammen drar. Det er en nokså brutal logikk i akkurat det. Tenkt over det?

Ingen blir igjen hvis alle drar.

Vi kjørte ut av landsbyen vår, ut på landet, men vi kjørte ikke langt. Vi rakk ikke å høre på halvparten av alle sangene jeg hadde funnet frem, jeg hadde laget en spilleliste. Bare i hodet mitt, men like fullt. Vi hadde den nye bilen, og den har cd-spiller, før hadde vi en med kassett. Og jeg hadde bare to kassetter å skifte mellom. Jeg kunne alle sangene utenat. Og den fineste sangen var på den første cd-plata på spillelisten. Og den kom på den helt perfekte stedet, når vi kjørte over brua som knytter øya mi (vår) til fastlandet.

Og vi sang høyt, vi kan sangen utenat, vi kan alle stemmene. Og vi lente oss frem i bilen, vi dyttet, det var på tur opp på brua, vi hjalp. Jeg så på sjåføren i øyekroken (jeg var passasjer) og vi sang, og jeg ble faktisk rørt. Jeg så bort, ut av vinduet, ned på havet. Husk dette! Husk det. Det er et øyeblikk, slike finnes det ikke mange av.

Det spiller ingen rolle hvor nært man er landet. Det er en annen planet. Og det står er traktor i innkjørselen, vi må parkere bilen og gå rundt. Jeg har på meg for lang bukse, jeg burde stappet den i sokkene tidligere, nå er det litt søle nederst på buksebenet, så nå er det for sent. Hvis jeg stapper buksa nedi nå, får jeg søle på leggen. Det liker jeg ikke.

Det står en mann og stirrer på meg. Han har svart hår og grå øyne, og jeg er definitivt ikke vennen hans. Han er skeptisk, med et flir i blikket. Hvis jeg hadde vært med i en skrekkfilm, hadde han vært tidlig utpekt som en sannsynlig morder, for så i siste scene bli en usannsynlig redningsmann som bare er litt sær.

Han er fra landet. Han vet at jeg ikke er det, fordi det er ikke så mange her. De som er igjen, kjenner hverandre. Jeg vil ikke bo her. Langs veien står det utallige bevis på at jeg ikke er så ulik andre mennesker som jeg tror. Det gjør meg trist. Ikke fordi jeg vil være unik, det var ikke det denne gangen. (men det vil jeg.)

Ingen blir igjen hvis alle sammen drar.

Det er ikke glass i brillene, og jeg lurer på hvordan han kan se. Selv er jeg blind for lenge siden. Jeg kan ikke bo her. Jeg skulle ønske flere kunne.

Hodet e en ballong

Kroppen den vil fly

Som du skifte skjorte

Kan du skifte by

lydspor: Bremnes - Folk i husan

Hun sier at hun ikke vil skrive om kjærlighet, hun sier at hun vil forsøke å unngå  å skrive om kjærlighet.

Jeg bruker å se på henne, med et hevet øyenbryn, og si; "hvorfor det?"
Det er jo det største i verden, det er roten til alt ondt, ungdomskilden og lyset i øynene mine. Og her snakker jeg om å elske.

Jeg snakker ikke om sånn med "I love you so much" og sånn. Ikke den med oss to for bestandig, oss to mot resten. Jeg snakker definitivt ikke om tårer som ikke vises på grunn av at det regner, og for en gangs skyld ikke hun der som står og holder på hjertet sitt.

Jeg mener ikke den der med å leie i grønne enger, og kanskje ikke engang den der med kuk og fitte skal sammen sitte. Jeg snakker ikke om romantikk og lys og vin og turer i skog og mark (eller SM, som noen sier), men om å elske.

Jeg for eksempel, jeg elsker softis, med jordbærstrø på den ene siden og sjokoladestrø på den andre.
Jeg elsker den perioden på vinteren i NordNorge, når lyset kommer tilbake, smygende, skrått. Og det er så rart, for det er mangelen på lys som farger himmelen grønn og rosa og gull og grå. Det er helt absurd, og jeg elsker det.

Jeg elsker semikolon. Jeg oppfordrer herved alle til å bruke dette tegnet, dette tegnet som de sier lider av utrydningstruelse. Dette tegnet som min søster omtaler som den ideelle blanding av tankestrek og kolon;
 tegnet for kunstpauser.

Jeg elsker kunstpauser.

Jeg elsker sprettballer, og jeg elsker at noen helt på ordentlig har samlet 270 000 sprettballer kun for å slippe dem ut igjen.
Jeg elsker det når de andre på jobb har gått til formiddagsmat før meg, og jeg hører at de ler, og kanskje ler de av meg og jeg hører det på latteren deres, de er glad i meg, og når jeg kommer inn så ser de på meg, med forventning i blikket, og en av gutta er klar med en helt idiotisk og garantert mannsjåvinistisk spøk, og dette, dette ELSKER jeg.

Jeg elsker den nye stiftemaskinen min, den lager fine lyder. Når jeg trykker den sammen forsiktig, slik at det ikke kommer stift ut, men bare nesten, så høres det ut som en morse-signal-maskin. Har slike et annet navn?

Jeg elsker nordlys, og jeg elsker at en som engang forsøkte å elske meg kalte meg for Nordlysjenta, jeg er det, jeg er Nordlysjenta. Uansett om han ikke elsker meg, hva for trille spiller det. Trille, det kan jeg gjøre når jeg blir førti.

Jeg elsker lukten av filmruller, og den kleime følelsen man får på fingrene av å ta på bilder og filmer som nettopp er fremkalt. Det elsker jeg. Jeg elsker når ting er sant, jeg elsker å lyve, jeg elsker å spinne i tankespinn. Og jeg elsker at noen forstår hvor jeg har stjålet det jeg nettopp sa, jeg elsker at ord kan stjeles, og nå er jeg ikke på universitetet i Bergen og da er det lov!

Jeg elsker de røde skoene mine, og den røde lebestiften som jeg har stjelt. Jeg elsker at jeg nettopp har kommet til den sjokkerende oppdagelsen at jeg faktisk liker våren. Og så minnet en venn meg på et blogginnlegg som jeg skrev i mai 2007. Og der hadde jeg jammen meg kommet til den sjokkerende oppdagelsen at jeg liker våren! Jeg lo høyt da jeg fant det ut. Jeg elsker latteren min.

Den buldrer, latteren min. Den triller ikke. Trille kan jeg gjøre når jeg blir førti. Fingrene mine går fort nå, over tastaturet, de skaper en jevn lyd, det murrer, tastaturet mitt. Jeg skriver ikke om krav og krangling, jeg skriver om hva jeg elsker. Jeg sjekket forresten, og jeg fant ut av våren også i 2006. Jeg er fantastisk.

Jeg elsker den grønne kjolen min, og krokus, krokus er den fineste blomsten, sammen med tulipaner da, og jeg elsker lukten av sjettik i gatene i denne byen som jeg bor i, NordNorge, dere vet at jeg elsker NordNorge.

Jeg elsker Glimt, grønne epler, brune hunder (men ikke de små), små jordbær (men ikke de brune) og lukten av snø som smelter. Jeg snakker ikke i metaforer her. Smeltesnø lukter helt annerledes enn nysnø. Det er jo ikke så rart. Den er jo mye eldre. Det er litt som huden til babyer sammenlignet med huden til eldre mennesker. Altså, gamlinger.

Jeg elsker å si formiddagsmat i stedet for lunsj og jeg elsker den lyden datamaskinen min lager når jeg får e-post.

lydspor: Josh Ritter - Kathleen

En av dem er tittelen på en diktsamling som står i bokhylla vi har på do. (Jeg burde kanskje utbrodere dette med å ha bokhyller på do, men det akter jeg ikke å gjøre. Men det anbefales å ha bokhyller på do.)

 Diktsamlingen heter "Veien blir til mens vi går oss vill".
Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive det her, og ikke si hvor jeg hadde det fra, men bare skamløst ta æren for det, men så ombestemte jeg meg. Man skal ikke lyve, og setninger kan bare lånes, ikke stjeles.

Men slik begynner jeg altså i dag. 
Med denne påstanden om at Veien blir til mens vi går oss vill.

Vi kan aldri vite hva som kommer. Ingen kan egentlig si noe om fremtida, og de som forsøker, tar ofte feil. Meterologer og fotballkommentatorer og musikkanmeldere forsøker seg ofte på dette, og svært ofte bommer de. Som oftest, vil jeg nesten si, bommer de.

Noen ganger treffer de. Og i slike tilfeller tenker jeg på min venninne, som bruker å si at hun har en klokke som har stoppet, og at den også har rett - to ganger i døgnet. Jeg tror hun har akkurat dette sitatet fra filmen "GI Jane", i en scene hvor de ekle mannssjåvinistene sier det om vår Heltinne, som har funnet ut av noe smart. Men dette ville hun aldri innrømme dersom jeg konfronterte henne med det, så det har jeg latt være å gjøre.

Poenget er bare at det er nokså vanskelig å si noe konkret om hva som kommer. Og at de gangene det skjer, må kategoriseres som flaks. Selv en blind høne kan finne korn, som kjent.

Fremtiden er en ujevn masse som kommer i bølger inn over livet mens man lever i det som jo må beskrives som en nåtid. Nåtiden er nå engang her. Den trenger vi ikke å spå noe om, for det rekker vi ikke fordi vi er inni den. På engelsk heter det gave. Present.

Jeg tenker mye på fremtiden, men jeg prøver å ikke si noe om den. Det er ikke sant. Jeg snakker om fremtiden og om hvor mange hunder jeg skal ha, men jeg vet bare at jeg ikke vet noe. Og at jeg liker å ikke vite noe.

Livet mitt er nybrottsarbeid.

Vår historie starter på nytt hver dag, fordi vi aldri har levd den dagen før, disse sidene i bøkene som fylles ut etter hvert som vi snubler gjennom melkeveien, og forfatteren drikker nektar og ler av oss. Ikke fordi vi dummer oss ut. Men fordi vi kanskje er fine å le av?

Jeg vil ikke vite hvor jeg skal, og jeg trenger ikke et kart for å finne frem i det terrenget vi vandrer i. Jeg liker at vi går oss vill. Jeg vet ingenting om deg, men jeg tror jeg vet alt. Og det passer meg perfekt. Ingen kan si noe om et oss annet enn dette at når du ler, så spør jeg.

Jeg aner ikke hva som kommer. Jeg er ikke det minste redd.
Jeg gleder meg til turer i skog og mark med deg. jeg gleder meg til å gå meg vill på bunnen av glasset. Vi trenger ikke kart.

Det er ikke fordi vi kan veien.
Det er fordi vi vet at det er meningen at vi skal gå oss vill.

lydspor: Leonard Cohen - The Partisan

Hvis du ikke gjør det, kan det være det samme. Jeg hever meg over den nedlatende kunnskapen, den som sier at jeg ikke kan tro, fordi jeg vet bedre. Hvordan kan man vite bedre enn å tro? Å tro er muligens min favoritthobby.

(Jeg tror på sommeren og, selv om jeg ikke engang liker den. Ikke så godt som høsten, i alle fall, eller vinteren.)

Jeg har kjøpt lørdagskvelder og søndagsmorgener. Og hvis du ikke vet hva det betyr, er det ikke ment for dine ører. Man må elske før man hører, det er ikke sånn musikk man kan lytte til bare med ørene. Hjertet må aktiveres først. Hjertet som husker smil fra den ene til den andre siden i et klasserom, eller når jeg fikk skyss fra posten og hjem, selv om det bare er ti minutter å gå, og jeg satte på en cd, spor 5, "Hør på denne introen", sa jeg, og den søteste gutten hørte, lyttet og krasjet i autovernet. Han hadde jo bare hatt lappen i to uker. Sangen er fin, den. Jeg tror jeg hadde likt den uansett, det er bare litt vanskelig å vite. Jeg elsker jo sangen fordi den har så mange spor i meg. Jeg kan ikkje skrelle vekk alle lagene med spor.  Minner og fester og gutter med gitar før jeg turte å spille selv, men jeg turte å synge, jeg sang høyere enn alle.

Venninner på gulvet på jenterom i Harstad, og denne musikken vi hørte på, vi hørte på den hele tiden, det er bakgrunnsmusikken til hele min ungdomstid. Og jeg synger fortsatt høyere. For hver dag som går.

Wasted time running scared
When all a love needs is to be believed in
All those Springs come and gone
Past like trains of boxcars leaving

Nå fikk jeg forresten en purring på forfalte lån fra biblioteket. Den kom på mail. Nytt moderne opplegg. Men jeg har fortsatt glemt å levere bøkene mine. Noen ting forandrer seg heldigvis aldri, og bakgrunnsmusikken er den samme.

lydspor: Counting Crows - Come Around

SKULEPLASSEN

Når klokka ringjer 

for fyrste timen,

ligg skuleplassen att

som eit konkret dikt.

Tett trakk av gruppor

framfor inngangen

sakleg dryftande

månerakettar

og sekundar i St.Moritz.

Halvferdige snømenner

stend att

etter dei minste.

Rundt veggene far

etter einstødingar,

der stod han og ho.

På uthusveggen

ei spræne av snøballar,

ei knust rute på do,

yver døri til styraren

eit svivyrdsleg kast.

Bokstavar i snøen:

Solveig + Knut,

Åse + -- han rakk

å strjuka det ut.

Ute på plassen

bol etter slagsmål,

dropar av naseblod

og ein grøn vott

Jeg vet at jeg lyver. Det er ikke meningen, jeg trodde på det jeg sa da jeg det. Det med aldri mer og sånn. Men jeg er ikke så flink å holde ord. Ordene mister jeg, de triller ut av hendene mine, som perler gjør det, når snoren ryker. Etterpå står du der, med noen fillete tråder i hånden, og kan ikke forstå hvordan den lille tråden, så spinkel og lett å ryke, kunne holde sammen et kjede som virket så sterkt, så ubrytelig. Helt til det revner, og perlene triller ut, som perler jo gjør enten det er svin til stede eller ei. 

 Ordene mister jeg. De ramler ut av hendene mine, av munnen min, av fingrene mine, og jeg klarer ikke å holde på noen hemmeligheter. Selv når jeg ler avslører jeg de mest intime detaljer om meg selv. Jeg lager lyd, og jeg mister støtt og stadig ord. Jeg er ikke i stand til å holde ord.

Hendene mine er opptatt. De holder på handa di. Det er egentlig bedre.

lydspor: Sarah McLachlan - i will remember you

Hvis du ser antydning til tristhet, tungsinn og tyfus i ansiktet mitt, så ikke spør. Det er ikke det, det er bare de nye brillene mine, de gjør alt så tydelig, man ser for godt. Det er ikke meg det er noe galt med.

Jeg våknet i morrest og tok på meg  den rødeste lebestiften jeg har. Jeg stod der, på badet, med truse, den gamle tskjorta jeg sover i, som jeg har hatt siden jeg var va syv år gammel, og som derfor har blitt en slags magetopp, og med den sedvanlige bustete morgensveisen min. og store lepper i en knall rød trutmunn.

Det så ganske rart ut. Men det funket. Jeg er glad, jeg smiler, og jeg har planer om å være imponerende oppmuntret resten av dagen, resten av uken.

Bare følg med du.

lydspor: Bob Dylan - girl from the north country

Jeg peker på himmelen, "SE!", roper jeg, og de snur seg rundt og leter etter uidentifiserte flyvende objekter, stjerneskudd og andre fenomener som man kan gå glipp av hvis man ikke er rask. SE!.

Grunnen til at de ler, er at de ikke trenger å skynde seg for å se det som jeg vil vise dem. Det er bare himmelen.

Det vil si, det er den nordnorske himmelen. Det er ingenting bare-aktig over den.
Men jeg innrømmer det, man trenger ikke å skynde seg for å se den. Den er der, den kommer til å være der lenge. Den reiser ingen steder.

De ler av meg, og sier at entusiasmen min er imponerende, de sier at jeg er søt. Men skjønner du ikke, kunne jeg da for eksempel si, hadde det ikke vært for at jeg er opptatt med å se og munnen min er full av himmel, at jeg ikke har sett den på seks år. Denne himmelen. Jeg har seks års seing å ta igjen. Det er ganske mye himmel å se på.

I forigårs så jeg sola igjen og. For første gang på mange mange mange mange dager. Så mange dager at ukene blir måneder, hvor jeg ikke har sett sola, TENK det, da. Det å se opp mot himmelen og der er ikke sola. Det er jo helt absurd!  

Nå er sola kommet tilbake, og det virker nesten like absurd. SE! Der er sola, og der, og der. Og jeg har sett og sett, og jeg blir ikke akkurat til stein, men jeg får steinansikt, og jeg stirrer og dette kan umulig være bra for helsa. Men det er verdt det. Himmelen er der, og jeg ser den. Jeg ser på den. Det å legge merke til at himmelen er så fantastisk som den faktisk er, minner meg på om at jeg har kommet hjem.

Husker du det? Ser du det?
Jeg er for første gang på svært lenge der jeg skal være.

Det å våkne opp i en by der man ikke bare er, eller bor, men er hjemme.  Jeg er hjemme. Skyene er finere nå. De viser sola, de skjuler den ikke.

Ser du?

Ser du meg?

lydspor: Joni Mitchell - both sides now

Måten vi ble venner på er egentlig ganske spesiell. Eller kanskje helt vanlig. Vi er på mange måter ulik, og min voldsomhet og hang til det lett dramatiske var omstendigheter som gjorde at hun tenkte om meg at jeg var sprø, og at vi aldri kom til å bli venner. Hennes stillhet og det at hun var avventende, gjorde at jeg ikke egentlig la merke til henne. Vi angikk ikke hverandre, over en lengre periode. Men det gikk over.

En dag så inviterte jeg henne på middag, og ingen av oss er egentlig helt sikker på hvorfor jeg gjorde det. Men jeg gjorde nå engang det. Og vi satt på mitt rom, i mine blå stoler og med store tekopper. Jeg liker store tekopper.

Vi begynte å prate, og vi har egentlig ikke sluttet siden. Vårt vennskap fortoner seg som en samtale som ikke ser ut til å ta slutt. Vi prater. Mest av alt kan det vi'et vi er beskrives med at vi prater. Vi møtes, setter oss ned, og ordene renner ut av oss, og de kommer fort, de fosser. Av og til lurer jeg på hvorfor vi prater så fort, jeg tror det har å gjøre med at vi vet at uansett hvor lenge vi lever og uansett hvor mye vi prater, så kommer vi aldri til å rekke å ha alle samtalene vi kunne ha hatt. Så det gjelder å utnytte tiden godt. Det er punkt én. Vi prater fort.

Punkt to er jo selvsagt innholdet i praten. Det sier seg selv, men det kan likevel sies. Vi er opptatt av nyanser. BARE i mine samtaler med henne, er jeg på denne måten opptatt av detaljer og nyanser. Hva hun hadde på seg på en fest, hvilke ord som ble brukt i en tekstmelding, hvordan stemmen hans låt når han sa det. Hvordan papir hun har i skriveboken sin. Jeg tror jeg kan si nokså sikkert at hun vet det meste om meg.. Det vil si, omtrent like mye som meg. Like detaljert. Det er ikke verst. Særlig siden jeg ikke blir lei av detaljene. Og ikke hun heller, hun er interessert. Det spiller ingen rolle om vi gjentar oss selv. Det er jo refrenget. Det er noe av det beste, det er her alle kan synge med. På versene har vi soloer.

Punkt tre er muligens det viktigste av alt. Det at vi er på samme lag.

Det hender jo at vi i våre ordvekslinger uttrykker frustrasjon for andre mennesker, venner eller fiender. Eller potensielle fiender, eller venner med våre kjærester/prosjekter eller hva som helst. Konkurrenter. Kanskje særlig konkurrenter. Og aldri så tydelig er det at vi er på samme lag, som når det kommer på instinkt, en nøye tilmålt og hundre prosent subjektiv veiing og måling som alltid gjør at vi kommer ut som vinnere. Hun er alltid bedre. Jeg er alltid bedre. Vi er annerledes, vi er bedre! Det er faktisk oss to mot resten, vi er de spesielle to, de som har skjønt noe. Det er oss to mot røkla. Vi er på samme lag.

Det er godt å ha noen som alltid er på ditt lag. Det er fantastisk at denne "noen" er en som man i en rent objektiv måling også ville ha valgt til sitt lag. Hun er den store og sterke og raske gutten som alltid blir valgt først på fotballen, i så måte. Jeg ville ha valgt deg om jeg kunne. Jeg er forsåvidt glad for at vi ikke har valget. I alle fall ikke lenger.

Vi kommer til å snakke så lenge vi lever, mye og fort. Og nå er hun 25, -tjuefem- år gammel. Det betyr at vi er voksen. Og det de voksne sier, det er loven. Vi skal snakke så lenge vi lever. Mye. Når vi blir gammel, så kommer vi kanskje til å snakke sakte. Har du tenkt på det?

Vi er de menneskene som vi tenkte at vi skulle være når du ble 25.

Det er jeg utrolig stolt av. Jeg er stolt av oss, og jeg vet at du er det og.

Vi prates.

lydspor: Missy Higgins - ten days

"And if you tell me yours, i'll tell you mine
and we will clean the cobwebs out of one anothers minds."

Jeg så ned på mobiltelefonen min, jeg oppdagen datoen, og tenkte denne setningen: "Den dagen du giftet deg satt jeg og så på gamle Woody Allen-filmer." Og jeg tenkte at det var en fin setning. Jeg vet ikke om den betyr noe. Jeg har ikke et spesielt forhold til Woody Allen. Jeg synes av og til at han er litt slitsom. Og oppskrytt. Men likevel. 

Setningen var fin, den.

Det er ikke for å være slem eller noe, men det var nok nå. Og det er ganske deilig å komme til erkjennelsen at jeg er den viktigste i livet mitt. Jeg smiler når jeg tenker på det, jeg er stolt. Jeg har langt hår som jeg fletter selv.

Jeg står opp klokken seks hver morgen. Og morgenkvister eller ettermiddagsved, det spiller ingen rolle. Det er ingen stille fugler her, det er bare skrikende måser og kråker som skjærer i luften med lydene sine. Og jeg liker det. Jeg liker det veldig godt.
Jeg føler meg usårbar.
Når jeg går gjennom gaten, den som starter i porten min (fordi nå bor jeg en plass med en port), så føler jeg at jeg eier livet mitt. Jeg går på jobb. Jeg går på jobb i magiske sko. Jeg kan gå hvor jeg vil i de skoene. Jeg havner på jobb hver dag. det er et godt tegn. Jeg havner stadig vekk der jeg vil havne. Og mens jeg går i magiske sko bortover en islagt gate som jeg aldri faller på, så smiler jeg. Og de som bor her, De andre som bor her, de smiler tilbake til meg.

lydspor: Norah Jones - Feels like home

Jeg ligger i senga mi, og jeg får ikke sove. Jeg venter på nissen, selv om jeg vet at det er mamma som skal legge ting i strømpen min, så er jeg nervøs, jeg er kanskje verdens dummeste. Jeg skriver ikke så mye. Det er vanskelig å lage setninger når jeg er så intenst lykkelig som jeg er nå.

Jeg har felt trær. Jeg er sterk og gla.
I magen min har jeg sommerfugler, eller kanskje er det kråker, og i lomma har jeg fox. Melk er klem baklengs, og her kan ingen villvetter ta meg. Ingen kan vel være nedmuntret da. Og det er ikke snø, men det er storm. Og det knaker i veggene.

Nå har sola snudd. Jeg liker det når sola har snudd.

Ikke var det planlagt, og selv om jeg kan innrømme at tanken hadde streifet meg, så var det ikke noe jeg hadde trodd at jeg skulle komme til å gjøre. I alle fall ikke med det første. Men jeg er litt vanskelig å kontrollere, selv for meg.

(Haha, det sa jeg som om jeg var Dronninga av selvbeherskelse.. det er jeg ikke. Og takk og pris for det.)

Uansett, da jeg lente meg inn til han, så kjente jeg den lukten, lukten av mann som du kjenner når du kommer inntil huden, der mellom skulderbladene og halsen. Det er min yndlingsflekk på hele mannekroppen. Det er der du kjenner lukten av mann. Under all parfymen, under aftershaven, under lukten av hårgele og hudkrem. Det er ikke det at jeg misliker disse luktene (selv om jeg har skrevet om hva jeg synes om overdreven bruk av falske lukter tidligere), men av og til kommer jeg på at jeg har glemt denne lukten av mann, lukten av hud, lukt som minner meg på min egen lyst. Jeg liker den lukten bedre enn parfyme. Og når jeg kjente igjen denne lukten, så tok jeg meg plutselig i å kysse på en gutt. Og det var fint.

Ikke nødvendigvis fordi det er den store kjærligheten, det vet jeg ikke om det er. Kanskje er det ikke engang den lille kjærligheten, kanskje ikke engang en kjærlighet, men bare et kyss.

Likevel.
Det er ikke så rent lite, det. Det var ikke musikk, som på film, ei heller sånn at man vet, i kysset hans, som i den sangen. Det var ikke engang spesielt langvarig. Men det var omgitt av mørketid og snø. Det var når man skulle si ha det. Det var jeg som skulle reise, og han som skulle bli. Mer var det ikke. Men det var nok. Det meste er nok, med snø on the side. Jeg kysset en gutt i dag.

Ikke minst fordi dette lille kysset, som bare var en spontan handling fra min side (fordi, folkens, det er ingen tvil om at det var JEG som kysset HAN. Haha. Han skvatt.), minnet meg på om hvor glad jeg er i menn. Gutter eller menn, jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal kalle dem. Jeg er imidlertid sikker på at jeg liker dem. Jeg liker nesten alt ved dem. Måten de lukter på, som jeg alt har vært innom. Jeg liker måten kroppene deres er så annerledes enn min, grovere, der jeg er kurver og former og bølger, er de klipper og knauser, harde marker og berg, og et landskap så helt annerledes enn meg. Og hendene deres, jeg elsker mannehender. Jeg elsker måten noen menns hender ser ut til å lukte hav og jord til enhver tid, hvordan tomlene deres er brede og fingrene lange og krøkkete. Hvordan de (dersom jeg er forelsket eller i det minste forliket) ser ut til å få plass til hele verden i håndflaten. Jeg elsker nakkene deres. De sterke nakkene, som er så mye mer enn forlengelsen av en rygg, som jeg med mine fine hender kan kna. Mellom fingrene mine blir huden deres som deig, og jeg former dem i mitt bilde, jeg flytter på huden og skulderleddene og hele mannen blir der, mellom mine hender, en ganske annen. Når de går foran meg på gata, og jeg ser musklene på utsiden av lårene. Som spiller. Når foten strekkes ut, så der man en note. En bass. Jeg liker det.

Jeg liker det når de er høye. Når jeg blir lav ved siden av dem, og skuldrene mine når akkurat under deres armhule, og der kan jeg hvile, og i den hulen lukter jeg denne nevnte lukten av mann, jeg blir varm, og selv om jeg kanskje har hjertebank, og helt klart befinner meg på tynn is, så er det en form for trygghetsfølelse der. Tror jeg.

Jeg liker det når de er lave. Når hendene deres holder rundt ryggen min, og hodet deres er inntil mitt, kanskje litt under. Og hvis vi kysser mens vi står sånn, så kommer deres overleppe mellom mine lepper, og underleppen deres er under min, og vi fletter fingrer og lepper og armene rammer inn korsryggen min.

Jeg elsker følelsen av skjeggstubber inntil min myke hals, ingen plasser på huden har jeg så myk hud som på halsen, og jeg får frysninger på ryggen, en gåsehud som løper langs armen, huden nupper seg og brystvortene blir stive. Og skjegg som har vokst i minst tre dager, som skraper langs halsen min på samme måte som nordnorske menn gir komplimenter; vennligsinnet, men skarpt, det er kanskje det aller beste med menn. Det er i alle fall på pallen.

Jeg liker det når de smiler. Gutter smiler så annerledes enn jenter. I alle fall enn meg. Jeg smiler med lyd nesten hver gang, det er så kort vei mellom mine smil og min latter. Gutter kan det der med å smile. Kun smile. Ikke engang med lyd. Og særlig liker jeg det når de ikke vet det selv. Etter all denne tiden, og alle disse samtalene, alle disse smilene og kyssene, kan han for eksempel fortsatt ikke forskjellen på dette med å smile med lyd og å le med øynene. Jeg liker det når de ikke skjønner hva jeg mener. Når jeg har sagt noe, og se ser på meg, med dette lett spørrende blikket. Hæ? sier det blikket. Det forstod jeg ikke, men det er ikke så farlig. Du trenger ikke å forklare. Men nå vet jeg altså ikke helt hva du snakker om, sier det. Og det er greit. Vi kan kysse i stedet. Jeg kysset en gutt i dag, men jeg vet ikke om han kanskje skjønte hva jeg mente.

Jeg prøver å være nok i meg.

 Likevel så må jeg innrømme at en av de tingene jeg liker med menn er hvordan de får meg til å føle meg. Jenter får meg til å føle meg som en klump. Jeg er feil satt sammen, jeg bråker for mye, jeg er vulgær og klumsete, jeg er en sånn som river ned ting. Jeg er annerledes, men ikke spesiell. Ikke alle jenter, men mange, kanskje de fleste.

De gjør at jeg føler meg sånn, som en klump. Genseren sklir opp og avslører at magen min ikke er så flat som jeg skulle ønske, jeg føler at buksa sklir ned og kroppen ikke sitter på plass inni, leggene mine har for stor og flat muskel. Det ser ut som en eneste muskel. En plate, inni leggen. Og de andre jentene har myke legger, jeg har sett det, og mine er harde, og jeg har krampe i dem nesten hver natt. Håret mitt er flokete og jeg ler for høyt.

Jeg liker hvordan menn, noen menn og noen gutter, kan forandre alt det. Med et blikk, eller en berøring.

Hvordan hoftene mine, som jeg synes er alt for brede og jeg alltid har hatet, plutselig blir kvinneformer, og av det som er sensuelt med meg. Hvordan armene mine, som er store og fulle av muskler (Jeg er faktisk ganske sterk. Haha. Det er sånn som  syv år gamle guttunger sier om seg selv.) plutselig blir lange og nesten elegante. Tærne mine er fortsatt stygge, for føtter, og tær spesielt, ER stygt. Men hvis jeg er barbent, og for eksempel har disse tærne på en manns sterke lår, da kan de, med litt hell, passere som søte. Såfremt de er sånn halvveis rene. Tærne, altså. Ja, gjerne lårene og. Det må jeg medgi. Midjene mine smalner under mannens hender, og når de smyger seg bak mot ryggen min, så kjenner jeg at jeg har en veldig passelig svai i ryggen, og det er pent. Beina mine blir lange, og jeg strekker hals og står der, i min fulle lengde, og er en kvinne som er akkurat passe høy, akkurat passe bred. Engasjementet mitt har plutselig fått et annet navn, for jeg er ikke vanskelig, jeg er lidenskapelig. Det heter det nå. Jeg er ikke rar. Jeg er søt. Det at nesen min er skjev, gjør ingenting. Den er fin sånn, og ingen andre neser i verden ville sett like fin ut med piercing. Det er sant, for det har Per sagt. Og ingen andre har øyne som er som mine, de skifter farge etter humøret mitt, og at det er bra, er sant, for det har Eirik sagt. Og når jeg ler, så vifter jeg litt med øreflippene, og når jeg er trist, så blir håret mitt slett. Og når jeg er glad har jeg krøllete hår og grønne øyne. Og det er sant, alt sammen. Jeg har blitt fortalt det, og John sier at jeg ser levende ut, og at munnen min ser kyssekte ut.

Jeg kysset en gutt i dag.

Jeg hadde nesten glemt hvor bra det er med kyss, klapp og menn.

lydspor: Bob Dylan - Romance in Durango

 Det er imidlertid en forskjell på det å ha hemmeligheter fordi man vil beholde dem, og å skjule ting fordi man ikke vil vise sider ved seg selv. Det siste gjør jeg ikke så mye lenger. Det tror jeg er bra.   

Da jeg gikk på videregående, var det så mye jeg skjulte. Jeg hadde begynt å finne ut litt av dette om hvem jeg ville være. Hvordan jeg ville fremstå, ikke bare på skolen, men også, på et vis, for meg selv. Og det la enorme restriksjoner på noen områder. I særklasse her bøker, film og musikk. 

Jeg visste mer om musikk enn de fleste i klassen min, og i alle fall jentene. Eller, det vil si, jeg var i stolt uvitenhet om alt som befant seg på vg-lista. Men bare ignoranter ville jo kalle det for musikk! Jeg fnøs av det, hånlig. Jeg snakket om musikk, ikke sant? Dylan og Springsteen. Indigo og Pink Floyd. Jeg gikk på allmennfag, og det var ikke mye til konkurranse i klassen, ikke mange andre enn meg som visste hvem som var verdt å høre på, og hvem som var sellouts! Nirvana hadde hatt potensiale. Men herregud, sellouts, for fan! 

Jeg kunne de gamle klassikerene, jeg visste hvem som hadde covret hvem, hvordan album man måtte kjøpe og .. ja. Hvordan ting hang sammen. Det har også med politikk å gjøre. Før i tiden, alt var jo mye bedre før, da var kunstnere bevisst sitt politiske ansvar. Da brukte folk stemmen sin til mer enn å synge med!
(Tok du den, altså, de stemte ved valg og sa ifra om urettferdighet og sånn.)

Nå høres det ut som om jeg gjør narr av meg selv.
Altså, Ragni17 år.
Jeg gjør ikke det. Jeg er glad i henne. Og jeg smiler når jeg tenker på skråsikkerheten og engasjementet, og jeg misunner henne energien, og evnen til å gå inn i enhver samtale med høy stemme og hevet hode og en holdning om at Jeg har rett, og du er fan meg dum i hodet hvis du ikke skjønner det. Særlig gjaldt dette som sagt bøker, film og musikk.

Jeg var veldig stolt over kunnskapene mine på området, og jeg likte at jeg likte disse tingene de andre ikke engang hadde hørt om. Og det begynte etterhvert å leve sitt eget liv. Hadde Ragni17 hørt etter, ville hun kanskje hørt at hun stilte seg spørsmålet hvorfor liker du dette? Er det fordi du liker det, eller er det fordi at du liker at du liker det? Altså, du vil gjerne være en sånn som liker det? Og en sånn som har skjønt at det holder ikke å like det - du må ha kunnskaper om musikken! Du må vite hvem som har skrevet sangene, hvem som har produsert det, hvem den femte beatle er og hvorfor det er greit å covre cohens sanger men ikke joni mitchells.

Egentlig spiller det ingen rolle hvorfor man liker det man liker.
Men jeg tenker litt sånn ennå. Av og til er det nesten som om jeg gjør meg til - selv om ingen ser på. Hvis jeg for eksempel spiller høy musikk og snurrer i stua til jeg blir kvalm. Da kan jeg tenke etterpå, når jeg ligger på gulvet og ser på det snurrende taket, liker jeg å snurre? Eller liker jeg at jeg liker å snurre? Hva kom først? Hvor går grensene mellom den man er og den man vil være?

Det spiller som sagt ingen rolle. Ikke egentlig. Å gjøre ting som gjør deg litt mer til den du vil være, gjør deg vel også til syvende og sist til et bedre menneske?

Og en av de tingene med å bli eldre er at man ikke lar de tingene man vil være skje på bekostning av den man er. Ragni17 hadde så mange lyster som ikke tålte dagens lys. Og jeg snakker ikke om den generelle ungdommens skam over seksuelle drifter og forfengelighet og svært upassende forelskelser.

Jeg snakker om Alanis Morissette, for eksempel. Jeg forgudet denne sterke, kvinnelige poeten, som klarte å være politisk og samtidig beskrive en virkelighet vi levde i på nittitallet. Hun var heltinne. Helt til Jagged Little Pill.
Det ødela alt. Sellout. Kommers. De styggeste ord enhver musikkelsker med respekt for seg selv kan bruke om en artist, og slik havnet Alanis øverst i en slags musikkens runke-skuffe. Kun til privat bruk. Jeg latterliggjorde henne, og så overbærende på mine venner som ganske nylig hadde begynt å like henne. Ironic, ikke sant?

Jeg kan jo smile av meg selv, men jeg tenker også at jeg nok har gått glipp av endel gleder, i akkurat de årene der skammen var så sterk når jeg fant at jeg selv likte de tingene som også andre likte, ignorantene. De som ikke engang visste hvem Billie Holiday var. Og jeg lurer på om jeg har noen sånne lyster nå.. noen som jeg skammer meg over. Jeg håper ikke det. Jeg tror ikke det. Når man kan innrømme å like Britney Spears, helt åpenbart mot bedre vitende, og fortsatt med en litt distanse i kärleken, så har man vel kommet et stykke.

Kanskje er det fordi det mennesket jeg vil være, først og fremst handler om en slags hemningsløshet. Heftig og begeistret. Helt klart litt i overkant av og til. Jeg vet at du blir sliten. Men jeg kan jo være stille også. Hvis du bare spør. Jeg er på tur til å bli den jeg skal være, sier han. Er vi ikke alltid det, svarer jeg. Og smiler. Vi smiler i det hele tatt begge to mer enn før.

lydspor: Alanis Morissette - that particular time

Jeg er varmere nå enn på lenge. Kanskje det er fordi det har blitt vinter. Det er ikke akkurat snø ute, men av og til, særlig tidlig om morgenen, så lukter det snø. Desemberbarn og geitekillinger kan lukte snø, så dette vet jeg. (Hvis du leser dette, så må siste delen av setningen leses veldig skråsikkert. Gjerne med hatten på snei.)

Hvis denne høsten skulle hatt et lydspor, denne høsten hvor jeg har bodd i Oslo, tatt trikk, hatt fredager og søndager på en haug, gått i nordmarker og sørmarker og til og med gått meg vill i østmarka, drukket kaffe og øl og all den jazzmusikken, det man gjør. Hvis det man gjør som jeg har gjort i Oslo denne høsten, skulle hatt et lydspor, så skulle det ha vært (ikke uventet) Kari Bremnes sin sang om Oslo, Over en By. Over Oslo. Det er her jeg har vært. Det var ikke så verst. Men jeg tror jeg bestemte meg allerede da flyet hadde vendt snuten nordover, så langt nordover at jeg kunne se snøen, og vi fløy inn i mørketida og jeg kjente at jeg kom dit jeg skulle være. Og siden det var mørkt, lyste byen under meg opp, og den lå der som et smykke (på en røverkistebunn). Jeg tror jeg bestemte meg allerede da. Men man kan aldri vite. Kanskje.

Neste vår vil jeg at lydsporet mitt skal være noe.. Noe litt raskere, kanskje. Noe med trommer, og piano. Og kanskje en søt bassist.

lydspor: Kari Bremnes - Hvis du kommer tilbake igjen

Vesterålen er litt mindre kjent enn Lofoten, det er på mange måter underdogen i nord. De som kjenner meg, vet at jeg har for vane å heie på underdogen. Og også her medfører det riktighet, jeg heier på Vesterålen. Ikke bare fordi lillesøster Vesterålen har fått litt mindre oppmerksomhet enn storebror Lofoten, men også fordi Vesterålen har fått mindre oppmerksomhet enn hun fortjener, helt objektivt sett.

Virkeligheten er imidlertid ikke spesielt objektiv. Suvjektivitet er undervurdert. Jeg elsker Vesterålen, fordi så mange av de minnene der jeg husker på at jeg er elsket, kommer nettopp fra Vesterålen. Det er her jeg lærer meg å klatre i trær, det er her jeg lærer meg å lese, svømme, og ikke være redd i skogen. Det er her jeg får min første fisk.

Vi sitter i Fars (altså min morfars) båt, Ørreten, og bikkja er med. Hun heter Stoika, og er en svart og hvit engelsk setter. Jeg har fått ny fiskestang, den har en gul snelle som knirker når jeg tar inn snøret. Det viktigste, med å fiske i Langvassvatnet, er dette med å være stille. Det er noe jeg betrakter som en umulighet, men jeg prøver. Av og til glemmer jeg meg, og kommer med utrop om ting jeg ser og tenker, eller om jeg kanskje har fisk nå, Pappa? Jeg har aldri fisk. Pappa himler litt med øynene, men det er jo ikka akkurat en matauk vi er på, så det går bra. Selv om vi ikke får fisk. Jeg vil ro, det får jeg ikke lov til, armene er for kort. Ikke vil jeg ha på meg vest heller, men det skal jeg. Det er dette med beskyttelse, og den finnes, når man er et elsket barn i Vesterålen. Beskyttelsen som omgir meg er et varmt teppe, og ingenting galt kan skje. Jeg har havnet i vannet en god del ganger, men alltid med vest, og da er det bare å ligge der å duppe, og vente på at pappa skal komme og hente meg. Så det går bra. Den første gangen jeg faller i vannet uten vest, oppdager jeg at jeg kan svømme. Men det er jo senere, det vet jeg ikke ennå.

Jeg henger over ripa, og ser ansiktet mitt i vannet. Jeg holder en hånd på snøret, og har stanga under foten. Snøret skifter retning der det treffer vannet. Det skjønner jeg ikke, hvordan kan det gå tilbake på den rare måten med en knekk i lina. Når snøret beveger seg i handa blir jeg redd, og slipper taket på både snøre og stang. Pappa tar tak i stanga og sier at jeg har fisk, Hal den inn, Ragni! Det var egentlig ikke verdt strevet i det hele tatt, tenker jeg når jeg ser den lille pilten av en fisk komme opp i båten. Men bikkja logrer og er bortpå og snuser, og pappa er rar og stolt i blikket. Og da blir jeg stolt også. Så stolt at jeg liksom ikke helt klarer å uttrykke det, så i stedet for å juble eller klappe eller bare smile, så stikker jeg tomlene inn under vesten, og ser ned. Jeg har en rar klump i magen, det føles som om jeg er trist. Er jeg det? 

Fisken er for liten til å steike, sier de på land, og jeg blir dritsur. Jeg furter først, så raser jeg, og etter en halvtime brølende i et tre, så får jeg viljen min. Fisken blir stekt på bål, og jeg spiser den, kun på trass. Når jeg setter et bein i halsen, sånn at jeg nesten mister pusten, og blir mørkerød i ansiktet, sier pappa at han skal spise resten.

I albumet, under dette bildet, står det "Ragnis første fisk".

Egentlig, skjønner du, så handler det om pappaen min. Og meg. Og det første minnet jeg har av at han er stolt av meg. Jeg har jo visst det, selvsagt. Men det er ikke nok å vite at noen elsker deg, det må sies, man må vise det. Og når jeg ser det i øynene til pappa, at han er stolt av meg, så er det litt overvelvende. Jeg er jo bare ca fire år. Jeg når ikke årene, engang. Jeg har vel strengt tatt ikke gjort meg fortjent til dette?
Har jeg?

Jeg var et heldig barn, et beskyttet og elsket barn. Og lenge følte jeg det sånn at jeg hadde brukt opp kvoten min. At det ikke går an å ha både en barndom hvor man er heldig, lykkelig og beskyttet, og så mye glad, og et voksenliv som er... like bra? Bra? Ungdomstida var dritt, men er den ikke det for alle? Det teller ikke.

Det viser seg at det muligens ikke medfører riktighet. Det viser seg at lykken står den lykkelige bi. Jeg vet ikke om jeg akkurat er lykkelig akkurat hele tiden. Jeg tror kanskje ikke det er meningen at man skal være det. Jeg ler.

Og jeg har sagt det før, latteren min triller ikke. Den buldrer. Og jeg ler ofte, og jeg er i det hele tatt mye glad. Jeg prøver å ikke tenke på dette med kvoter, så mye. Dersom det virkelig er sånn at alle har sin egen tilmålte porsjon lykke og latter, så kanskje jeg kan få kjøpe noens kvote. Noen som heller vil ha penger, sånn at de kan kjøpe seg hjulvisper og pelskåper. Det går kanskje an. Hvem sier at lykke ikke kan kjøpes for penger?

Jeg ler, som nevnt, ofte. Tristheten, som har vært min faste følgesvenn så lenge, er i ferd med å slippe taket. Jeg tror jeg kommer til å savne han. Akkurat det er ikke så ille, litt savn, det tåler jeg.

Jeg har mange kvoter igjen.
Jeg har fisket en fisk i Langvassvatnet. Jeg har en pappa med grønne øyne, og en fiskestang med gul snelle. Jeg har en rød tekopp og en grønn termos. Jeg har gullsko og krystallkarafler. Jeg har melkebarter og smilehull.
Jeg har en fox i lomma.
Jeg vet at jeg har alt.

 lydspor: Bob Dylan - Forever Young