<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!-- generator="wordpress.com" -->
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	>

<channel>
	<title>stich &amp;laquo; WordPress.com Tag Feed</title>
	<link>http://wordpress.com/tag/stich/</link>
	<description>Feed of posts on WordPress.com tagged "stich"</description>
	<pubDate>Fri, 29 Aug 2008 20:08:27 +0000</pubDate>

	<generator>http://wordpress.com/tags/</generator>
	<language>en</language>

<item>
<title><![CDATA[Mein kleiner Engel]]></title>
<link>http://aprikose.wordpress.com/?p=66</link>
<pubDate>Thu, 31 Jul 2008 21:55:25 +0000</pubDate>
<dc:creator>aprikose</dc:creator>
<guid>http://aprikose.wordpress.com/?p=66</guid>
<description><![CDATA[Nehmen wir an, ich hätte ein kleines Geschwisterchen. Zum Beispiel eine kleine Schwester. Und sie w]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Nehmen wir an, ich hätte ein kleines Geschwisterchen. Zum Beispiel eine kleine Schwester. Und sie wäre noch sehr jung, gerade mitten in der Pubertät. Sie würde mich immer zum Lachen bringen, auch wenn mir nach Weinen zumute ist, mich besänftigen, wenn ich wütend bin, eine beste Freundin sein und mit mir zusammen Pferde stehlen gehen. Wir würden uns immer verstehen, gross und klein, "jung" und jünger. Wir würden uns nicht viel sehen, weil ich ja schon viel zu erwachsen bin und woanders wohne, und eh immer so viel zu tun hätte. Aber wir würden miteinander schreiben, im Messenger, und wir hätten uns stundenlang über kindischen Unsinn unterhalten können. Vielleicht hätte sie in mir sogar ein kleines Vorbild gesehen. Aber nichts währt ewig.<!--more--></p>
<p>Sie hätte ein wahrhaft kindliches, offenes Gemüt, sie würde viel lachen. Sie wäre aufgeweckt, verspielt, nett und gerecht gewesen, hätte den Sinn des Lebens darin gefunden, jeden Tag zu lächeln. Und das Lächeln würde ihr stehen, denn sie wäre eines der hübschesten Wesen, das ich je gesehen hätte. Mein Engelchen wäre einer der wenigen Menschen, für die ich alles liegen und stehen lassen, ja sogar ohne einen Augenblick zu zögern sterben würde. Einfach, weil sie diejenige wäre, die sie wäre. Doch in letzter Zeit hätte sich etwas eingeschlichen.</p>
<p>Es wäre passiert, was ich schon länger vermutet hätte. Mein kleiner Engel wäre erwachsen geworden, hätte sein rebellisches Gen bemerkt, hätte sich von Eltern und Geschwistern abgewandt. Wir wären alle älter geworden. Sie hätte ihre ersten Erfahrungen mit der Liebe gemacht, hätte den Schmerz verspürt und Verlust erlebt. Und immer wäre ich für sie da gewesen, hätte sie auf ihrem Weg begleitet und geliebt, wie man nur unter Geschwistern liebt. Weil sie mir so viel bedeutet hätte, wie kein anderer Mensch bisher. Weil sie mich immer wieder zum Kind machen würde. Weil sie einfach da wäre.</p>
<p>Aber irgendwann hätte es begonnen. Irgendwann wird jeder erwachsen, und auch sie hätte die Achterbahn der Gefühle in der Pubertät mitgemacht. Sie hätte sich ein wenig verschlossener gezeigt, nicht viel, aber immer ein kleines bisschen mehr. Und irgendwann hätte man bemerkt, dass in ihrem Lachen manchmal eine Spur Bitterkeit mitschwingen würde, und dass ihre Augen still geweint hätten, was so gar nicht in ihr bildhübsches Gesicht passen würde. Vielleicht hätte ich es zuerst bemerkt, weil ich sie gut kennen würde. Aber sie hätte selbst auf sich aufmerksam gemacht.</p>
<p>Eines Tages wären mir ihre Spitznamen im Messenger aufgefallen. Ich hätte mir Gedanken darüber gemacht, weshalb sie so negative Namen gewählt hätte. Und ich hätte begonnen, mir Sorgen zu machen, wenn die Namen länger geworden wären, wenn sie plötzlich in Sätzen geendet hätten, die depressiv klängen. Sie hätte sich in die Meinung versteift, dass sie nichts wert sei. "Ich bin nicht okay, du bist okay" (Was im übrigen auch der Anstoss zu diesem Beitrag ist, den ich schon seit Anfang Woche in Worte zu packen versuche - <a href="http://gaba-ultramind.blogspot.com/2008/07/wir-sind-ok.html" target="_self">Danke Gaba</a>). Nach grundlosem, übertriebenem Selbstmobbing wie "Ich bin dumm und hässlich, warum immer ich?" hätten die Namen angefangen, schwärzer zu werden. "Für einen Tag möchte ich sterben, um all die Menschen weinen zu sehen, die in meinem Leben nie für mich da waren..."<br />
Und dann wäre es immer klarer geworden: "Niemand weiss, wie ich mich im Inneren fühle... erst wenn es zu spät ist, denken alle darüber nach..."</p>
<p>Ich wäre schon vorher eingeschritten. Ich hätte sie gefragt, was denn los sei, doch sie hätte ihr falsches Lächeln gelacht und abgewunken. Sie hätte gesagt, dass sie es nicht ernst meinen würde, und dass das nur so ein Spruch sei. Ich hätte sie gebeten, damit nicht zu scherzen, doch bald wären wieder ähnliche Namen aufgetaucht. Über alles könne sie mit mir reden, hätte ich ihr angeboten. Doch sie hätte sich nur bedankt und hätte mir den Rücken zugekehrt. Ich wäre verzweifelt gewesen, hätte nicht gut geschlafen, und verdammt ja, ich hätte WISSEN wollen, wie sie sich im Inneren fühlen würde, bevor es zu spät gewesen wäre. Doch wie ihre Gefühle wäre auch diese Phase mal wieder abgeklungen und dann wieder aufgestiegen. Und obwohl diese Namen kämen und gingen, wie sie Lust hätten, so versetzte es mir immer einen tiefen Stich in die Brust, wenn ich dieses weinende Lächeln gesehen hätte und dazu ein knappes "nichts..." hörte, wenn ich sie nach dem Grund früge.</p>
<p>Und auch wenn wir uns sähen, hätte sie mir nichts zu sagen. Nach all den Jahren wäre sie auf einmal abweisend geworden. Und obwohl es nicht immer so wäre, so wüsste ich doch, dass irgendwas zwischen uns zerbrochen wäre, ohne dass ich es bemerkt hätte. Vielleicht hätte ich mehr Zeit mit ihr verbringen müssen, als ich irgendwann einfach weg gewesen wäre. Vielleicht wäre es einfach unabwendbar. Ich würde eine unsägliche Trauer spüren, mir sagen, dass ich für sie überflüssig geworden wäre. Ich wüsste zwar, dass sich all dies irgendwann wieder normalisieren würde und wir bald wieder Geschwister sein könnten, aber gleichzeitig sicher sein, dass die so besondere Beziehung zwischen uns nun eine völlig andere wäre und wohl erst nach langer Zeit wieder so intensiv werden würde wie früher. Und obwohl ich wütend wäre, weil ich scheinbar einfach abgeschoben würde, könnte ich ihr nicht böse sein. Denn auch wenn ich ihr im Moment ziemlich egal wäre (was sie mir auch deutlich gezeigt hätte), so wäre sie immer noch ein Sonnenstrahl in meinem Leben.<br />
Und diese mit der Zeit so einseitig gewordene Liebe täte mir einfach unsagbar weh.</p>
<p>Aber zum Glück gibt es den Konjunktiv, und so entspricht diese Erzählung nicht der Wahrheit...</p>
<p>Doch was wäre, wenn diese Geschichte wahr ist?</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Der erste Stich!]]></title>
<link>http://artbymax.wordpress.com/?p=39</link>
<pubDate>Mon, 28 Apr 2008 16:35:44 +0000</pubDate>
<dc:creator>maizee</dc:creator>
<guid>http://artbymax.wordpress.com/?p=39</guid>
<description><![CDATA[Er juckt und brennt&#8230; aber es ist immerhin der erste Schnackenstich in diesem Jahr. Schon etwas]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Er juckt und brennt... aber es ist immerhin der erste Schnackenstich in diesem Jahr. Schon etwas besonderes, von daher finde ich es ertragbar! :)</p>
<p><img style="vertical-align:bottom;" src="http://img410.imageshack.us/img410/6815/dsc00024lh0.jpg" alt="Stich" width="800" height="600" /></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Well that would be a BAD IDEA! (Pleakley from Lilo &amp; Stich)]]></title>
<link>http://lyricsonthelake.wordpress.com/2008/03/04/well-that-would-be-a-bad-idea-pleakley-from-lilo-stich/</link>
<pubDate>Tue, 04 Mar 2008 23:35:00 +0000</pubDate>
<dc:creator>Livvy</dc:creator>
<guid>http://lyricsonthelake.wordpress.com/2008/03/04/well-that-would-be-a-bad-idea-pleakley-from-lilo-stich/</guid>
<description><![CDATA[Oh Lilo &amp; Stitch&#8230;.*contented sigh*
So I&#8217;ve decided buying my own food is a bad idea.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Oh Lilo &#38; Stitch....*contented sigh*</p>
<p>So I've decided buying my own food is a bad idea. (And that I can't type, but that's another issue altogether)</p>
<p>So guess what I've been up to? Yep, you guessed it! Binging &#38; Purging! On the bright side, it was yogurt and soup, nice and easy. On the....dark side? Well, the unbright side, I shouldn't be b/ping!</p>
<p>Now, it wouldn't have happened if I had not bought my own food because I would have had to eat Tara's food. It's so much easier to not binge on Tara's food because..well, it's not mine.</p>
<p>Anyway, I'm very frustrated at the moment. I'm gonna watch a movie.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Dr Jaques von Chömikviel &amp; Kapitan Gantu &amp; 625]]></title>
<link>http://kreskowkix.wordpress.com/?p=34</link>
<pubDate>Sat, 16 Feb 2008 19:01:57 +0000</pubDate>
<dc:creator>Inferno</dc:creator>
<guid>http://kreskowkix.wordpress.com/?p=34</guid>
<description><![CDATA[Dr Jaques von Chömikviel - kosmiczny myszoskoczek, twierdzi, że jest chomikiem. Stara się podbić]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Dr Jaques von Chömikviel - kosmiczny myszoskoczek, twierdzi, że jest chomikiem. Stara się podbić wszechświat, co na krótko mu się udaje w filmie Leroy &#38; Stitch. W serialu chce zdobyć wszystkie eksperymenty, by zapanować nad wszechświatem. Ale, ponieważ siedzi w więzieniu, wyręcza go Kapitan Gantu.</p>
<p>Kapitan Gantu - wielki kosmita podobny do rekina. Kiedyś był admirałem floty międzygalaktycznej, ale go wyrzucili. Znalazł pracę u Dra Chömikviela, dla którego łapie eksperymenty. Niezwykle niezdarny, prawie nigdy nie udaje mu się złapać eksperymentu. Ma pomocnika - Eksperyment 625.</p>
<p>Eksperyment 625 (Graham) - eksperyment genetyczny, stworzony przez Dra Jumbę Jookibę. Ma takie same moce jak Stitch, ale jest zbyt leniwy, by ich używać. Świetnie robi kanapki. W filmie Leroy &#38; Stitch Lilo daje mu na imię Graham. Pomocnik kapitana Gantu.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Jumba &amp; Pleakley]]></title>
<link>http://kreskowkix.wordpress.com/?p=33</link>
<pubDate>Thu, 14 Feb 2008 16:05:52 +0000</pubDate>
<dc:creator>Inferno</dc:creator>
<guid>http://kreskowkix.wordpress.com/?p=33</guid>
<description><![CDATA[Dr. Jumba Jookiba - tytułuje się &#8220;złym geniuszem&#8221;, twórca 629 eksperymentów (626 pi]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Dr. Jumba Jookiba - tytułuje się "złym geniuszem", twórca 629 eksperymentów (626 pierwszych + 627, 628 i Leroy). Razem z Pleakleyem wysłany na Ziemię przez Przewodniczącą, aby odnaleźć Stitcha. Staje się dobry po spotkaniu z Lilo i razem z Pleakleyem zamieszkuje w jej domu. By chronić eksperymenty przed doktorem Chömikvielem rozrzuca je po całej wyspie Kauai.</p>
<p>Agent Wendy Pleakley - specjalista ds. Ziemi, wysłany na tą planetę razem z Jumbą by złapać Stitcha. Zamieszkuje w domu Lilo, chce nauczyć się jak najwięcej o Ziemi. Niezbyt dobrze zna się na eksperymentach.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Lilo &amp; Stitch]]></title>
<link>http://kreskowkix.wordpress.com/?p=32</link>
<pubDate>Wed, 13 Feb 2008 14:25:01 +0000</pubDate>
<dc:creator>Inferno</dc:creator>
<guid>http://kreskowkix.wordpress.com/?p=32</guid>
<description><![CDATA[Lilo Pelekai - mała hawajska dziewczynka. Jej rodzice zginęli, wychowuje ją siostra Nani Pelekai.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Lilo Pelekai - mała hawajska dziewczynka. Jej rodzice zginęli, wychowuje ją siostra Nani Pelekai. Lilo zawsze chciała mieć prawdziwą rodzinę. Jej marzenie zaczęło się spełniać, gdy do jej domu przybył mały niebieski "piesek" - Stitch. Potem zamieszkali w nim też Jumba i Pleakley. Pewnego dnia Jumba rozrzucił po wyspie swoje 625 eksperymentów i tu zaczyna się przygoda znana z serialu</p>
<p>Stitch - właściwie Eksperyment 626. Stworzony przez złego geniusza - Dr. Jumbę Jookibę. Zaprogramowany do podboju planet, zmienia się spotykając Lilo. Ta uczy go być grzecznym. Razem z Lilo zaangażowany w łapanie "kuzynów", jak nazywa pozostałe eksperymenty. Razem walczą z Kapitanem Gantu i podłym Dr. Jaques von Chömikviel.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Lilo &amp; Stitch - serial]]></title>
<link>http://kreskowkix.wordpress.com/?p=29</link>
<pubDate>Sun, 10 Feb 2008 14:44:36 +0000</pubDate>
<dc:creator>Inferno</dc:creator>
<guid>http://kreskowkix.wordpress.com/?p=29</guid>
<description><![CDATA[Serial opowiada o hawajskiej dziewczynce Lilo i eksperymencie genetycznym 626 o imieniu Stitch. Musz]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Serial opowiada o hawajskiej dziewczynce Lilo i eksperymencie genetycznym 626 o imieniu Stitch. Muszą oni złapać i znaleźć dobry dom dla pozostałych 625 eksperymentów, które naukowiec Jumba Jookiba rozrzucił po całej wyspie Kauai. Główny wątek serialu został już rozpoczęty w filmie Stitch: Misja!.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Jemanden im Stich lassen]]></title>
<link>http://papilias.wordpress.com/?p=88</link>
<pubDate>Mon, 04 Feb 2008 10:27:12 +0000</pubDate>
<dc:creator>papilias</dc:creator>
<guid>http://papilias.wordpress.com/?p=88</guid>
<description><![CDATA[Lassen wir jemanden alleine, helfen ihm nicht oder geben ihn seinem Schicksal preis, so lassen wir i]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Lassen wir jemanden alleine, helfen ihm nicht oder geben ihn seinem Schicksal preis, so lassen wir ihn im Stich.</p>
<p>Fiel ein Ritter beim Turnier vom Pferd, kam er aufgrund seiner schweren Rüstung nur schwer wieder alleine hoch. Er brauchte Hilfe. Doch wurde ihm diese verweigert oder kam sein Knappe zu spät,  war er dem tödlichen Stich des Gegners ausgeliefert. Er wurde im Stich gelassen.</p>
<p>Eine <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/Lanze" target="_blank">Lanze</a> brach der Ritter beim Turnier, wenn er sich für jemanden einsetzte, einen anderen Ritter  verteidigte. Er riskierte damit den Bruch seiner Lanze und schlimmeres. Außerdem soll mit der Redewendung gemeint sein, einen <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/Tjost" target="_blank">Tjost</a> für einen anderen in dessen Namen zu reiten.</p>
<p><a href="http://papilias.wordpress.com/files/2008/02/428px-codex_manesse_081_walther_von_klingen.jpg" title="tjost"><img src="http://papilias.wordpress.com/files/2008/02/428px-codex_manesse_081_walther_von_klingen.thumbnail.jpg" alt="tjost" /></a></p>
<p>Tjost mit Lanzen im <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/Codex_Manesse" target="_blank">Codex Manesse</a>, um  1300.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[illofriday: stitch]]></title>
<link>http://dendoo.wordpress.com/2008/01/15/illofriday-stitch/</link>
<pubDate>Tue, 15 Jan 2008 14:05:40 +0000</pubDate>
<dc:creator>dendoo</dc:creator>
<guid>http://dendoo.wordpress.com/2008/01/15/illofriday-stitch/</guid>
<description><![CDATA[

 stitch?
]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div align="center"><a href="http://dendoo.wordpress.com/files/2008/01/stich.gif" title="stich.gif"><img src="http://dendoo.wordpress.com/files/2008/01/stich.gif" alt="stich.gif" height="389" width="307" /></a></div>
<div align="center"></div>
<div align="center"> stitch?</div>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[On the Role of Intuitions in Philosophy]]></title>
<link>http://plainlyfalse.wordpress.com/2007/11/02/on-the-role-of-intuitions-in-philosophy/</link>
<pubDate>Fri, 02 Nov 2007 03:31:14 +0000</pubDate>
<dc:creator>aristeia</dc:creator>
<guid>http://plainlyfalse.wordpress.com/2007/11/02/on-the-role-of-intuitions-in-philosophy/</guid>
<description><![CDATA[I have to confess that I do not know (in any sense of the term) what the role of intuitions are in p]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>I have to confess that I do not know (in any sense of the term) what the role of intuitions are in philosophy. In the realm of epistemology, the recent work of Michael Bishop and J.D. Trout has called into question the value of some of those intuitions philosophers so dearly treasure. I suppose I'm actually willing to say that intuitions matter more in certain branches of philosophy (epistemology) than in others (say, ethics), while still maintaining that, all things considered, intuitions count for very little. On the practical side: we obviously employ our (philosophical) intuitions regularly as a kind of first wave of criticism for a view. At the very least, I think that most philosophers take intuitions to provide <em>prima facie</em> evidence for accepting or rejecting a given view.</p>
<p>So here is a case from a paper entitled "A Defense of the Use of Intuitions in Philosophy," available on Ernie Sosa's web site.<br />
I believe it comes from some of the studies cited by Weinberg, Nichols, and Stich's "Normativity and Epistemic Intuitions":</p>
<p><em>It's clear that smoking cigarettes increases the likelihood of getting cancer. However, there is now a great deal of evidence that just using nicotine by itself without smoking (for instance, by taking a nicotine pill), does not increase the likelihood of getting cancer. Jim knows about this evidence and as a result, he believes that using nicotine does not increase the likelihood of getting cancer. It is possible that the tobacco companies dishonestly made up and publicized this evidence that using nicotine does not increase the likelihood of cancer, and that the evidence is really false and misleading. Now, the tobacco companies did not actually make up this evidence, but Jim is not aware of this fact. Does Jim really know that using nicotine doesn't increase the likelihood of getting cancer, or does he only believe it?</em></p>
<p>REALLY KNOWS                                        ONLY BELIEVES</p>
<p>Thoughts? Intuitions? Knowledges?</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Et merkelig amerikansk fenomen]]></title>
<link>http://asadnoy.wordpress.com/2007/10/05/et-merkelig-amerikansk-fenomen/</link>
<pubDate>Fri, 05 Oct 2007 07:29:07 +0000</pubDate>
<dc:creator>Åsmund</dc:creator>
<guid>http://asadnoy.wordpress.com/2007/10/05/et-merkelig-amerikansk-fenomen/</guid>
<description><![CDATA[Det er sider av det amerikanske samfunnet jeg aldri kommer til å skjønne. Helsevesenet, våpenment]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p><img src="http://static.flickr.com/29/61519876_52a286d897_t.jpg" align="left" height="60" width="36" />Det er sider av det amerikanske samfunnet jeg aldri kommer til å skjønne. Helsevesenet, våpenmentaliteten, fascinasjonen for amerikansk fotball, cheerleader-fenomenet, hvorfor de valgte George W. Bush - listen er lang.</p>
<p>Ta for eksempel dette med Hall of Fame. Alle sporter har sin berømthetshall (i mangel av et bedre ord), som hedrer de beste i idretten. Jeg har problemer med å se hvorfor det trengs. Hvis du er Björn Borg eller Martina Navratilova, trenger verken du eller idretten en egen plass hvor det står at du var en god tennisspiller. Det er noe alle med interesse for sporten vet.</p>
<p><a href="http://www.tennisfame.com/" target="_blank">Tennisens Hall of Fame</a> ligger i Newport på USAs østkyst, og hvert år innlemmes det nye medlemmer. Kriteriene for å bli med i det gode selskap er ikke særlig strenge. Neste år skal <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sergi_Bruguera" target="_blank">Sergi Bruguera</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Michael_Chang" target="_blank">Michael Chang</a> og <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Michael_Stich" target="_blank">Michael Stich</a> inn i Hall of Fame. Hvis jeg hadde vist bilder av disse folkene til 1000 mennesker på gaten, tviler på om noen hadde gjenkjent en eneste av dem. Bruguera var et monotont grusdyr som vant to French Open-titler. Chang vant French Open en gang, og Stich vant Wimbledon i 1991. Stich var elegant, Chang vant masse titler og Bruguera var i et par år verdens beste på grus. Men Hall of Fame? Spar meg. Disse tre var kanongode spillere, men ingen av dem var banebrytende på noen måte. Det deles ut fire Grand Slam-titler hvert år. Hvis kravet til å bli tatt opp i Hall of Fame er at en spiller har vunnet en GS-titler, kan de legge ned hele greia.</p>
<p>Av dagens aktive herrespillere ser jeg bare tre som pr i dag er aktuelle for Hall of Fame: Nadal, Kuerten og Federer. På kvinnesiden er selvsagt både Henin, Williams-søstrene, Martina Hingis og Lindsay Davenport verdige kandidater.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Phänomen Mücke]]></title>
<link>http://denjas.wordpress.com/2007/08/22/phanomen-mucke/</link>
<pubDate>Wed, 22 Aug 2007 18:13:24 +0000</pubDate>
<dc:creator>denja</dc:creator>
<guid>http://denjas.wordpress.com/2007/08/22/phanomen-mucke/</guid>
<description><![CDATA[Ich denke jeder von euch kennt das Problem Mücke. Man ist müde und fällt schlaftrunken ins Bett, ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Ich denke jeder von euch kennt das Problem Mücke. Man ist müde und fällt schlaftrunken ins Bett, um dann nach kurzer Zeit ein Bsssssss in den Ohren zu vernehmen. Man verfolgt die Mücke, killt sie und wird am nächsten Morgen zerstochen wach. Herrlich!!!</p>
<p>Selbiges ist mir letzte Nacht passiert. Ich lag nichts ahnend und noch gut gelaunt in meinem Bett und freute mich auf eine erholsame Nacht. Nach 20 Minuten jedoch vernahm ich das oben beschriebene Bsssssss einer blutrünstigen Mücke, die es auf mich abgesehen hatte. Nach kurzem Überlegen und wildem Herumgefuchtel raffte ich mich dazu auf erneut das Licht einzuschalten und dem Übeltäter den Gar aus zu machen. Ich entdeckte ihn auf der gegenüberliegenden Wand des Zimmers. Schnell noch ein Taschentuch organisieren und der Wut über die nächtliche Störung freien Lauf lassen. Mücke Nr.1 hatte ich nun ins Jenseits befördert und konnte mich entspannt ins Bett zurücklegen.</p>
<p>Tja, falsch gedacht. Mücke Nr.2 (vielleicht Ehefrau oder Ehemann des ersten Übeltäters ;) ) war im Anflug und machte sich nach kurzer Zeit ebenfalls mit Bsssssss bemerkbar. Also wieder das Licht an, wieder ein halbes Blutbad und ab ins Bett. Zu diesem Zeitpunkt blieb ich noch von Stichen verschont!</p>
<p>Nun ja, wie soll ich sagen, am nächsten Morgen wurde ich allerdings direkt auf ein Pochen an BEIDEN Ellbogen aufmerksam. Mücke Nr.3 hatte dann wohl das Werk der ersten beiden Übeltäter vollendet bzw. sich an mir für die Mückenmorde gerächt. So wie es aussieht scheine ich die letzte Nacht wohl nur die Ellbogen außerhalb meiner Bettdecke gehabt zu haben :) , denn eine Mücke orientiert sich normalerweise an Ausdünstungen (Schweiß) des Körpers oder am kohlendioxidreichen Atem.</p>
<p>Das nur mal zum Phänomen Mücke. Auf das ihr den restlichen Sommer verschont bleibt!!!</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Tre måter Nadal kan unngå å vinne French Open]]></title>
<link>http://asadnoy.wordpress.com/2007/04/30/tre-mater-nadal-kan-unnga-a-vinne-french-open/</link>
<pubDate>Mon, 30 Apr 2007 06:38:00 +0000</pubDate>
<dc:creator>Åsmund</dc:creator>
<guid>http://asadnoy.wordpress.com/2007/04/30/tre-mater-nadal-kan-unnga-a-vinne-french-open/</guid>
<description><![CDATA[Bli med meg på litt høytsvevende fantasering om hvordan Rafael Nadal kan ungå å vinne French Ope]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p><img src="http://static.flickr.com/29/61519876_52a286d897_t.jpg" alt="Denne saken handler om herretennis" hspace="3" align="left" />Bli med meg på litt høytsvevende fantasering om hvordan Rafael Nadal kan ungå å vinne French Open. Jeg innrømmer at teoriene ikke er særlig sterke.</p>
<p>Nadal vant nettopp i Barcelona. I finalen vant han enkelt mot Guillermo Canas. Sistnevnte har allerede sikret seg <span style="font-style:italic;">Comeback player of the year</span>-prisen som deles ut hvert år. Eter at han slo Federer to ganger på amerikansk hardcourt, har det vært folks siste argument mot Nadal: "Bare vent til han spiller mot Canas!". Nå har han gjort det. Og vunnet, 6-4, 6-4.</p>
<p>Men altså: Tre ting som kan hindre Rafael Nadal i å vinne French Open, presentert i tilfeldig rekkefølge:</p>
<p><span style="font-weight:bold;">1) Et mirakel.</span> Jeg snakker ikke om guddomelig inngripen, for hvis Han finnes, bør Han bruke kreftene på noe mer viktig enn en idrettsturnering. Jeg snakker heller om et idrettsmirakel, eller en bombe, som det heter i sportsterminologien. De skjer ikke ofte i grustennis, for der kan ikke en mann serve seg til seier, slik f.eks Ivo Karlovic gjorde da han slo ut Lleyton Hewitt av Wimbledon for noen år siden. De siste årene er vel Michael Stich sin semifinaleseier mot Thomas Muster i 1996 det beste eksempelet. Muster var sin tids Nadal, et keivhendt grusmonster som hadde vunnet 12 grusturneringer i 1995 og var tittelforsvarer. Stich var ganske uten kamptrening, og det var en sensasjon da han vant i fire sett. Jeg har likevel vanskelig for å se hvem som skal klare å gjøre noe lignende mot Nadal.</p>
<p><span style="font-weight:bold;">2) Skade(r).</span> Nadal var mye skadet i begynnelsen av karrieren sin. Forhåpentligvis slipper han mer problemer, men for konkurrentene begynner det å minne om det eneste håpet de har. Likevel, Nadal var skadet en kort periode på seinvinteren. Tankeeksperiment: Dersom Federer vinner French Open i Nadals fravær, vil det alltid være en hake ved tittelen, eller vil folk overse det? Er Vebjørn Rodals OL-gull fra 1996 litt mindre verdt enn hvis Wlson Kipketer hadde deltatt?</p>
<p><span style="font-weight:bold;">3) Skjemaet.</span> Det er vanskelig å se for seg Nadal som sliten. Han er ung og sterk, og har en vanvittig intensitet. Han har vunnet Monte Carlo og Barcelona, og har planlagt å spille Roma og Hamburg før French Open. Det er mye tennis på kort tid. Nadal vinner jo kampene sine i strake sett, men det må jo prege kroppen hans likevel. Federer har et mindre hektisk program. Nadal spilte mye i fjor også, og vant alt han stilte opp i. Men jeg synes det er rart at han ikke sparer seg litt mer. Etter den overraskende Wimbledon-finalen i fjor var Nadal svak resten av sesongen, og han kom ikke helt tilbake i form igjen før seieren i Indian Wells i vinter. Mye grus nå er bra for selvtilliten (og kontoen), men hvis han tar det litt med ro, tror jeg han vil tjene på det.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Mann mot mann, samme land]]></title>
<link>http://asadnoy.wordpress.com/2005/10/25/mann-mot-mann-samme-land/</link>
<pubDate>Tue, 25 Oct 2005 18:48:00 +0000</pubDate>
<dc:creator>Åsmund</dc:creator>
<guid>http://asadnoy.wordpress.com/2005/10/25/mann-mot-mann-samme-land/</guid>
<description><![CDATA[Jeg gjespet meg gjennom noen games av bom-orgien mellom Dementieva og Myskina på fredag. Myskina kl]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg gjespet meg gjennom noen games av bom-orgien mellom Dementieva og Myskina på fredag. Myskina klarte å vinne, selv om begge to strengt tatt burde vært fjernet fra turneringen på grunn av elendig spill.</p>
<p>I dag zappet jeg innom Haas mot Waske på Eurosport. De to tyskerne satte ikke akkurat tennishjertet mitt i brann. Den mekaniske fløtepusen (en selvmotsigelse som faktisk passer utmerket på Haas) og den anonyme Waske var omtrent like underholdende som å se oppvasken tørke.</p>
<p>Derfor kom tanken: Er det alltid bare elendighet når spillere fra samme land møtes? De kjenner som regel hverandre godt, og derfor blir kampene forutsigbare og feilene mange.</p>
<p>Nja. Det finnes plenty av klassiske dueller mellom spillere fra samme land:</p>
<p><img src="http://static.flickr.com/5/8012338_8e556134ea_m.jpg" alt="" hspace="3" align="right" /><strong>Edberg - Wilander:</strong> Kjempet om den svenske tennistronen på midten av 80-tallet. Wilander den beste returspilleren i verden, Edberg konge ved nettet. Severdige kamper, og to av de mest sympatiske verdensenerne gjennom tidene. 80-årene var aldri vakrere.<br />
<strong>Innbyrdes styrkeforhold: 11-9 til Wilander.</strong></p>
<p><img src="http://static.flickr.com/6/8012112_fb31b9fb75_m.jpg" alt="" hspace="3" align="right" /><strong>Sampras - Agassi:</strong> Var sjelden på topp samtidig, men når de var det, resulterte det i noen av de beste kampene som er spilt: finalen i Australian Open 1995, US Open samme år, Wimbledon 1999 og US Open 2001.</p>
<p>Fun fact: Agassi slo aldri Sampras i Wimbledon eller US Open, og Sampras slo aldri Agassi i Australien Open eller French Open.<br />
<strong>Innbyrdes styrkeforhold: 20-14 til Sampras.</strong></p>
<p><strong>Becker - Stich:</strong> Kontraster i kø. Becker spilte mye på kraft, mens Stich fikk alt til å se latterlig enkelt ut, og var egentlig ikke så interessert i tennis.</p>
<p>Becker var det brede publikums mann, mens Stich var en særing uten stor fanskare, bortsett fra tennispurister. Trål diskusjonsgrupper etter Stich, og du finner beskrivelser av serven hans som "pure silk", og backhanden hans snakkes det fortsatt om. Stich er blitt en kulthelt, Becker er mest kjent som en kåtpeis som har kastet bort masse penger.<br />
<strong>Innbyrdes styrkeforhold: 8-4 til Becker.</strong></p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Tigergutt i tennisland]]></title>
<link>http://asadnoy.wordpress.com/2005/08/18/tigergutt-i-tennisland/</link>
<pubDate>Wed, 17 Aug 2005 21:03:00 +0000</pubDate>
<dc:creator>Åsmund</dc:creator>
<guid>http://asadnoy.wordpress.com/2005/08/18/tigergutt-i-tennisland/</guid>
<description><![CDATA[ product
Bok:
The Player
Av Boris Becker
Bantam forlag
★★★☆☆
Jeg har vært på ferie i Osl]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p class="hreview"> <span class="type" style="display:none;">product</span></p>
<p class="item"><span class="fn"><em>Bok:<br />
The Player<br />
Av Boris Becker<br />
Bantam forlag</em></span></p>
<p><abbr title="3">★★★☆☆</abbr></p>
<p>Jeg har vært på ferie i Oslo. Ethvert besøk i hovedstaden betyr en tur til Tanum bokhandel, tennisavdelingen. Det er bare en hylle, og som regel har de ingenting av interesse. Men denne gang fant jeg selvbiografien til Boris Becker, som jeg pløyde gjennom på tre-fire dager.<br />
<img src="http://images.amazon.com/images/P/0553817167.01._AA240_SCLZZZZZZZ_.jpg" alt="photo of 'The Player av Boris Becker, Bantam forlag'" class="photo" align="right" />Boris Becker er den største tyske kjendisen de siste 20 årene. Selv folk uten interesse for tennis kjenner navnet. Det virker som Becker (og hans to medforfattere) har skrevet for kjendisgribbene der ute, og ikke tennisfansen. Skuffende, særlig når han kaller boken for The Player.</p>
<p>Det er nemlig lite om spilleren Boris Becker i denne boka. Kampene og motstanderne blir beskrevet i bisetninger. Han er sparsom med rosen, har lite til overs for Ivan Lendl, og synes Stefan Edberg er en kjekk kar. Boris Becker har spilt i mange legendariske kamper (sju Wimbledon-finaler, ATP-sluttspillet 1996 mot Sampras, Wimbledon-semifinalen mot Agassi i 1995 og mange andre).</p>
<p>I stedet preiker Becker i det endeløse om eldgamle konflikter med trenere. Om kjendiser han har møtt, folk som har lurt ham, foreldrene sine, Muhammad Ali (platt og uinteressant) og ikke minst skilsmissen. Det meste er gjespende kjedelig.</p>
<p>Becker selv framstår som en blanding av Tigergutt (”tigergutter kan alt”) i en kynisk verden, og som en bortforklarende sytepave. Alle Beckers største nederlag blir bortforklart med utenomsportslige forhold eller skader. I lengden er det irriterende å lese. Becker er like sta i etterkant av karrieren som han var da han var midt i den.</p>
<p>Det beste kapittelet viser hva denne boken kunne vært. Becker skriver med innsikt og kritisk sans om sin landsmann Michael Stich (Wimbledon-vinner 1991). Bare synd at det er langt mellom slike lyspunkt i Becker selvbiografi.</p>
<p><span class="version" style="display:none;">0.3</span></p>
<p style="font-size:smaller;">This <a href="http://microformats.org/wiki/hreview">hReview</a> brought to you by the <a href="http://microformats.org/code/hreview/creator">hReview Creator</a>.</p>
]]></content:encoded>
</item>

</channel>
</rss>
