En gang når du har kastet dine drømmer
på en annen mann og jeg har tapt min fortid
til en kvinne som har drømt meg slik jeg ble
En gang når kjærligheten selv har funnet nye
elskende å elskes i, hvor er vi da

En gang når de som tro i våre spor
selv er blitt spor som blåste bort i jord og hav
En gang når vellyst, storm og sjelenød er blitt
et gudebildes milde fjerne smil i sten. En gang
når jorden, havet, gudebildene tar slutt. Hvor
er vårt løfte om bestandig kjærlighet da...

Finnes øyeblikk som rommer mer enn
vi kan bære? Favntak som griper etter mer
enn verden, som om verden er for trang for oss
Kjenn, så øre, så ute av oss selv som vi er
hos hverandre, elskede, er bare du og jeg
Kan dette dø? Skal også dette engang ...

En gang når det vi kaller fremtid
er en sammenstyrtet kjeller under det vi kaller
tid og tiden selv rent ut av alle timeglass
Hvem husker oss og våre minner da ...

Se meg, hold meg, elsk meg, der
vi synker, synker tilbunns i natten, Ja
som om sansene selv er de tidens hengsler som våre
favntak løfter oss ut av... Hvert salige sekund

En gang når alle stjerner er brent ut
og sluknet, og solen er det svarte hullet
jorden er forsvunnet i. Så er det likevel sant
at vi to har elsket hverandre
I all evighet

- Stein Mehren

fra samlingen Corona: formørkelsen og dens lys: dikt (1986)

Jeg holder ditt hode
Stein Mehren

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes dit gåte holder gåte i sin hånd