Men det normale arbeidsåret starter i august, når vi kommer tilbake fra sommerens syndige svaberg.  Det er nå det store årshjulet begynner å rulle.

Bibliotekene rapporterer til ABM-utvikling om virksomheten en gang i året, litt etter nyttår. Mye av datafangsten skjer automatisk, gjennom katalog- og regnskapssystemene.

Men vi trenger også data som må samles inn manuelt. Besøksstatistikken bør vise hvem som kommer - etter alder og kjønn - og hvor lenge de oppholder seg på biblioteket. Referansestatistikken er et sorgens kapittel - som bør vendes til nytte og glede.

En telledag i måneden

Da er statistikerens råd: bruk en dag i måneden til å samle inn statistikk som ikke fanges opp av de de automatiske systemene. La dagene rotere gjennom uka: mandag i september, tirsdag i oktober, osv.

De fleste bibliotekarer foretrekker ord. De tolv telledagene skal hjelpe bibliotekene å slå i bordet med tall. De fleste bibliotek betrakter statistikken som en belastning. Innleveringen  er like populær som hår i suppa, veps i syltetøyet og brennmaneter i badebukta.

Glade amatører

Men rådmenn og politikere tror på tall. De trenger noe å klamre seg til. Når de arbeider med tall og tabeller av en viss kompleksitet, opptrer de fleste ledere som glade amatører. Derfor er det viktig at bibliotekfeltet selv tar et faglig grep om statistikken.

Vi må sørge for at statistikken blir utviklet og tolket på fornuftige måter. ABM-utvikling har satt i gang et slikt utviklingsarbeid - og jeg venter spent på de første resulatene.

En årlig runde med telledager kan også være et bidrag i denne retningen.

Ressurser

• Tell dagene. Styrk begrepene.

Ikke kvalitativt, men kvantitativt.

Storparten av det faglige arbeidet innenfor IFLA foregår i seksjonene. IFLAs seksjon for statistikk og evaluering er en aktiv gruppe, som det er morsomt å delta i.

Bokhandel i Montreal. Den engelske underteksten er lovlig - siden den bare er halvparten så stor som den franske.

Jeg ble valgt inn i fjor - med støtte fra ABM-utvikling og Bergen offentlige bibliotek - og angrer ikke. IFLAs faglige arbeid er langt bedre synlig fra innsiden.

ABM-utvikling overtok det faglige ansvaret for utviklingen av norsk bibliotekstatistikk etter Riksbibliotektjenesten og Statens Bibliotektilsyn. Trine Kolderup Flaten har sentrale verv i IFLA - og vært en forkjemper for bruk av tall på biblioteket i mange år.

Statistisk utvikling

Norge har over tjue representanter i disse faglige utvalgene. Selv deltok jeg på statistikkseksjonens møter i Quebec - og på satellittkonferansen - den var sponset av seksjonen - om global bibliotekstatistikk i Montreal uka etter.

På hovedkonferansen var seksjonen medarrangør av to møter. Det ene het Managing libraries in a changing environment – legal, technical and organisational aspects. Det ble arrangert av tre seksjoner i fellesskap:  Statistics and Evaluation, Management and Marketing og Library Theory and Research.

Møtet var meget godt besøkt, med nærmere sju hundre deltakere. Jeg ble særlig imponert av det store prosjektet  Libraries, telecentres and cybercafés: a study of public access venues around the world fra University of Washington i Seattle. Dette er et flerårig posjekt - som sammenlikner bibliotekene med andre former for nettilgang - basert på forskningsteam i tjuefem ulike land.

Mitt paper var en første analyse på engelsk av trafikktellingen ved Drammensbiblioteket. Paperet Count the traffic viser hvordan bibliotekene selv - på en enkel måte - kan skaffe seg informasjon om brukernes atferd inne på biblioteket. Paperet ble godt mottatt. En sjarmerende fransk jente fra Kulturdepartementet i Paris - oh, la, la! - ville oversette innholdet til fransk. Singapore Public Library ville orientere bibliotekets Governing Board om metoden.

Jenta heter forøvrig Monique Pujól. Etternavnet forteller at hun har en katalansk bakgrunn - fra den franske siden av grensen, opplyste hun. I departementet arbeider hun særlig med bibliotektjenester forf funksjonshemmede.

Observasjonsstudier i bibliotek er åpenbart på vei inn i en rekke land. I Montreal holdt Trine Kolderup Flaten foredrag om statistikkarbeidet i Norge - og tok selvsagt opp Sentios storbyundersøkelse. Selve telleteknikken har vært brukt tidligere, men har ikke blitt etablert som et vanlig verktøy. Det bør det nå være mulig å få til, både nasjonalt og internasjonalt.

I Norge har vi gode data fra Lillehammer og Drammen og rimelig gode data (basert på studentoppgaver) fra nærmere tretti andre bibliotek.

Når nasjonalbibliotekene måles

De statistiske utfordringene varierer en del fra sektor til sektor. Mye er felles, men folkebibliotek, skolebibliotek, akademiske bibliotek og spesialbibliotek har også noen særegne behov. På fjorårets møte i Durban gikk seksjonen inn for et møte om nasjonalbibliotekenes statistikk i 2008 - og det ble behørig arrangert i Quebec.

Emnet er relativt smalt, så det kom ikke inn så mange papers. Møtet het Ensuring quality in national libraries: performance measures and quality evaluation supporting cultural heritage and research - og ble planlagt av National Libraries og Statistics and Evaluation i fellesskap. Vel hundre personer deltok.

De sentrale bidragene kom fra Roswitha Poll, som presenterte et eget indikatorsett for nasjonalbibliotek, og fra det National Diet Library i Japan, som hadde gjennomført en grundig prøverunde med mange indikatorer. Det jeg særlig likte ved den japanske studien, som ble presentert av Akiko Hashizune, var forsøket på å arbeide med kvantitative normer - som så ble testet mot de faktiske resultatene.

NDL har f.eks. som mål

• å levere bokbestillinger fra lukkede magasiner innen 25 minutter - i minst 90% av tilfellene
• å levere kopier av artikler fra Japanese Periodicals Index innen 50 minutter - i minst 95% av tilfellene
• å sende kopier bestilt via internett i løpet av fem arbeidsdager - i minst 80% av tilfellene
• osv.

Nettrafikk og e-metrikk

Selv la jeg fram paperet How much is much? Developing and interpreting national library visitor statistics. Det handler om måling og - ikke minst - tolkning av statistiske data om nettbesøk på nasjonalbibliotekenes nettsteder. Dette er en gryende problemstilling flere steder, fortalte Erland Kolding Nielsen - nasjonalbibliotekar i Danmark. Både de nordiske nasjonalbibliotekene og det europeiske nettverket diskuterer nå slike spørsmål.

Statistikkseksjonen vil nå fremme forslag om å opprette en egen diskusjonsgruppe om e-metrics innenfor IFLA (se under).  Jeg vil anbefale å bruke begreper og målemetoder som er utbredt på markedet - noe som også danskene har satset på i sin nye og spennende Biblioteksindex for nettrafikk.

Global statistikk

Selve statistikkseksjonen, der jeg ble medlem i fjor, hadde som vanlig to interne samlinger - med felles dagsorden - lørdagen før og fredagen etter hoved-IFLA. De viktigste sakene var:

1. Et initiativ - som gikk tilbake til 2006 - for å få Unesco til å reetablere sin globale bibliotekstatistikk
2. Plan for en sesjon om utadrettet bruk av statistikk - Statistics on the agenda - i Milano 2009.
3. Plan for - i tillegg - å satse på en sesjon om kulturarvsstatistikk (digitalisering, tilgang, besøk) - i samarbeid med en eller flere andre seksjoner
4. Initiativ til å opprette en offisiell diskusjonsgruppe om e-metrikk innenfor IFLA

Spørsmålet om en ny start for den globale statistikken var hovedtemaet for konferansen i Montreal.

Jeg må nok si at initiativet ikke førte fram. Et prøveprosjekt som Unesco Institute of Statistics (UIS) hadde gjennomført i Latinamerika, ga ikke særlig overbevisende resultater. Den sentrale personen fra Unescos side er Simon Ellis. Ellis har ansvar for all Unesco-statistikk som ikke gjelder utdanning.

Jeg hadde en prat med ham og er nokså enig i hans vurderinger. Det har liten hensikt å be om statistiske rapporter fra land der den nasjonale bibliotekstatistikken står svakt. Det er mer fornuftig å prioritere tiltak for å utvikle statistikken lokalt, med enkle metoder for datainnsamling og praktisk opplæring i fornuftig bruk av statistikk.

Metodeverkstedet jeg holdt i Stellenbosch (Sør-Afrika) i fjor kan være en illustrasjon.

Det Unesco først og fremst er interessert i, er å måle literacy - leseferdighet - i alle mulige varaianter. Bibliotekets bidrag til målbare leseferdigheter er politisk interessant. Utlånstall alene er mindre relevante.

Neste år i Milano

Når det gjelder Milano, skal Michael Heaney, vår effektive sekretær, og jeg selv organisere seksjonens møte om Statistics on the Agenda.  Interessen for effektiv bruk av statistikk er stigende - noe som passer godt med utviklingen av nye bibliotekindikatorer i regi av KOSTRA og ABM-utvikling.

Jeg slipper heldigvis å ta hovedansvaret for møtet. Heaney er tidligere leder for statistikkseksjonen - og sitter også i ledelsen av Northumbriakonferansene.  Han kjenner IFLA ut og inn, og jeg ser fram til et lærerikt samarbeid. Den 8. Northumbriakonferansen - der et par hundre tallknusere samles - skal forøvrig holdes i Firenze i august, som satellittkonferanse (a la Stellenbosch i 2007).

Kulturarvsstatistikk er også et interessant tema, ABM-utvikling satser jo mye på å etablere relevant arkiv- og museumssatistikk. Men temaet er nok av større interesse for museums- enn for biblioteksektoren - med unntak av nasjonalbibliotekene.

Ressurser

• Monique Pujol. E-reading for disabled persons: The French Digital Library for the Disabled (Bibliothèque numérique pour le handicap – BnH). (Ministère de la culture et de la communication – Direction du livre et de la lecture, Paris, France)

Plinius på norsk

• P 203/08. Norsk tyngde i IFLA. Nordmenn bak hver busk.
• P 195/08. Global statistikk i Montreal. Satellitt om statistikk.
• P 188/08. Hundre og ti land. Geografisk analyse av deltakerne på IFLA 2008.
• P 185/08. Bibliotekbesøk i storbyer. Ny global statistikk.
• P 184/08. Dansk trafikkindeks. Systematisk måling av nettrafikk til bibliotek.
• P 181/08. Sju norske bidrag i Quebec. Lite land - men høy profil.

Plinius på engelsk

• PL 28/08: Global library statistics
• PL 23/08. Virtual visits in large cities
• PL 22/08. Really big libraries
• PL 21/08. Metropolitan visits
• PL 20/08: Seven papers from Norway
• PL 19/08. Physical and virtual traffic

På oppdateringene har det skjedd en rekke med ting. I juli greide jeg å legge ut bilder igjen, og poster som skal ha  bilder blir utstyrt med det, forløpende og kaos, med solid forakt for ethvert system. Noen ganger velger jeg en post jeg liker godt, noen ganger velger jeg en post som blir godt besøkt, noen ganger velger jeg en nyere post, noen ganger en eldre, og noen øyeblikk velger jeg å ta det systematisk forfra eller bakfra. Smått om senn får postene de bildene de skal ha, og fremstår med nytt liv. Interesserte kan bla seg gjennom ferien langs den transsibirske jernbanen, og nå se hvordan det ser ut der.

Jeg hadde allerede i juli kjøpt meg en ny datamaskin, en HP pavilion tx2010, liten og hendig, og full av triks. Med den er det enda lettere å laste opp filmer til youtube, noe som har gjort at flere poster nå er utstyrt med en liten videosnutt. Disse har youtube i tagen. Dere kan også skrive youtube i søkefeltet for å se youtubefilmene mine. For eksempel er nå alle diktene i den fine, men alltid uutgitte diktsamlingen "Dikt som rett og slett sier ja! til livet" nå utstyrt med videoopplesning, fra min leilighet i Spania. Jeg har også bestemt at tekstopplesningen skal ha videosnutt samme dag som teksten blir postet, og ikke to forskjellige dager, som jeg opprinnelig hadde tenkt. Første tekst som har det, og som det virker med, er fra 2. juli. Det er ikke den beste teksten, og heller ikke den beste opplesningen, men noen av dem er riktig fine. Og de er filmet av min søster Tonje, takk, takk.

Det er også en oppdatering i gang, men ikke offisiell. Den får vente.

På statistikken begynner det å bli vanskelig å trenge seg inn på ti på topp listen, etter hvert, i hvert fall for poster som bare har vært aktive et par måneder. Det virker som om Google prioriterer poster som får mange treff, så når de først får fart på seg, kommer de raskt oppover. Vodka-posten er et eksempel på det, som de to postene om bil- og bussreise fra Bergen til Stavanger gjør det. Bussreisen er forresten månedens eneste nykommer, på bekostning av Skoletur 2008.

Her er altså listen:

Polen	227
Tone Sivertsen - 30 år	178
Jennys konfirmasjon	163
Kjøretur Bergen - Stavanger	115
Vodka – En overlevning fra fortiden (o	91
Språkskole i Hviterussland	88
Buss Bergen - Stavanger	75
REM - Konsertbilletter	74
På tur til Brekko	62
Kiev	59

Polen er fortsatt på topp, men nå blir den presset. Jennys konfirmasjon imponerer, med fortsatt å få omtrent daglige treff, og gjerne flere treff til dagen, til tross for at konfirmasjonstiden er månedsvis unna. Polen er også en typisk skolepost, som også flere poster nedover på listen er det. De vil nok få opp treffprosenten igjen, nå som ferien er slutt. Det er også noen nykommere like i vannskorpa på 58, 57 og 54 treff, noen som aldri har vært inne på listen før, og som ikke er akkurat dem man skulle vente å se der. Jeg kan forresten generøst anbefale den ene, Dreyer på stubben, om slaget ved Trangen i 1808, og kaptein Nikolai Peder Drangen som stiller seg opp på en stubbe for å skyte på svenskene. En inspirasjon for nordmennene eller en god blink for svenskene? Historien forandrer seg, selv om den forblir den samme, kan man si, og det er kjekt en post som går så tatt til hovedfaget mitt og er såpass for spesielt interesserte, også blir såpass godt besøkt.

Men nå får det være nok historie og alvorsprat, det er jo tjukt av poster fra Sibir å anbefale, og jeg begynner med den største og beste, Mine første dager i Sibir, en post med flere bilder, enn det var plass til i en god gammeldags filmrull. Den handler om de tre dagene jeg var i Tobolsk, og er både en fin reiseguide for dem som selv vil vurdere å reise dit (og det bør jo alle gjøre), og en fin beskrivelse av hvordan jeg hadde det der og hva jeg gjorde. Jeg må også anbefale Badetur, den første teksten med opplesning til. Omrokkeringer i diktrekkefølgen min, førte til at Livet er godt, måtte det vare, ble postet i februar, lenge etter at februar var over. Det er et fint dikt med linjer som "og aldri tar det slutt/at jeg skal holde ut", og det har selvfølgelig en film til.

Til slutt vil jeg anbefale det trivelige postkortet i Et postkort fra Spania, med et alle tiders forsidebilde, tenk at jeg har fylt den personen som sitter i midten der med tanker og følelser, jaja-ja, og noen av dem finner dere ved å trykke på lenken under dette bildet. Dette er postkortet. Les det gjerne, for det er jo akkurat til dere!

Bildet: Michael Heaney og Pierre Meunier

I år var det femten av dem. Noen arrangeres før selve IFLA-møtet (hodeheng?). Men min satellitt var i hvert fall en ekte hale.

Library statistics for the 21st-century world foregikk i Montreal, mandag 18. og tirsdag 19. august, altså uka etter Quebec.

Faglige fellesskap

Hva slags folk er det som dukker opp på slike møter? Hele IFLA er overveldende stort og variert. Men på mer spesialiserte felt - som statistikk - er det gjerne en mindre gruppe av nøkkelpersoner som går igjen.

Det er også mange som er innom mer sporadisk. Men for å påvirke den faglige debatten er det nødvendig med regelmessig deltakelse - og aktiv produksjon av dokumenter, artikler og foredrag.

På dette fagområdet er IFLAs statistikkseksjon sentral - og spesielt Roswitha Poll og Michael Heaney. Begge er tidligere ledere av seksjonen - og svært aktive forkjempere for bedre statistikk.

Roswitha arbeider særlig med  styringsindikatorer og leder ISO-komiteen som utformer standarder for slike indikatorer på bibliotekfeltet. Michael er nå sekretær for seksjonen - og sitter også i styringsgruppa for Northumbria-konferansene.

Pierre Meunier (bildet) hadde hovedansvaret for konferanseopplegget. Han er også med i IFLA-seksjonen og ansatt som rådgiver for folkebiblioteket i Montreal - der han jobber mye med faglige normer for bibliotek.

Unesco Institute of Statistics

Etter tredve års innsats stoppet Unesco å samle inn global bibliotekstatistikk i år 2000 - fordi datagrunnlaget var svært dårlig i de fleste utviklingsland.. Et hovedmål med konferansen fra IFLAs side var nok å påvirke Unesco til å starte opp på nytt.

Men dette ser ikke ut til å skje - se Global library statistics.

Unescos statistikkavdeling - Institute of Statistics (UIS) - ligger i Montreal. Den arbeider med to typer statistikk: utdanning og "alt mulig annet": vitenskap, media, kultur og bibliotek. Lederen for "alt mulig annet", Simon Ellis, holdt flere foredrag på møtet.

Det var tydelig at den store interessen blant Unescos medlemsland nå er knyttet til en kartlegging av praktiske informasjonsferdigheter (information literacy) - og ikke til beskrivelse av bibliotek i og for seg. Det bekrefter mine inntrykk fra Norge: bibliotekene må profilere seg som læringsarenaer for å få bred politisk backing.

Med andre ord: kulturen kommer i annen rekke. Politikere og velgere er først og fremst opptatt av økonomi - og av kompetanse som forutsetning for økonomisk vekst - og hyggelige karrierer. It's the economy, stupid - som amerikanerne sier.

Globale deltakere

Deltakelsen var nok noe mindre enn ventet. Nesten seksti av de 84 registrerte deltakerne kom fra Canada.

Forøvrig kom fem fra USA, tre fra Tyskland, to fra Argentina, Frankrike, Kenya, Norge og Storbritannia - og en fra hver av landene Australia, Burundi, Hellas, Litauen, Mexico, Namibia, Nederland, Nepal, Qatar og Trinidad og Tobago.

Jeg tar en rask titt på noen av "utlendingene":

• Colleen Cook, leder Texas A&M University Libraries - og IFLAs statistikkseksjon. På statistikkormådet har hun særlig arbeidet med LibQual (sammen med Bruce Thompson).
• Statistikkonsulent Ray Lyons fra Cleveland holdt et utmerket "problematiserende" foredrag om bruk av statistikk for benchmarking. Han er ganske ny i bibliotekfeltet - og vi hadde en god samtale om de mulighetene som tross alt ligger i bibliotekenes rike datamateriale.
• Juanita Jara De Sumar er bibliotekar ved McGill University. Hun er utdannet i Aberystwyth (Wales), men kommer opprinnelig fra Lima i Peru. Hennes beskrivelse av bibliotekene i Peru viste hvor mye som er ugjort i store deler av Latinamerika.
• Sebastian Mundt fra Stuttgart Media University ga en glimrende presentasjon av den tyske bibliotekindeksen BIX - og fortalte om de praktiske problemene miljøet møter. BIX er frivillig - og bare en brøkdel av de tyske bibliotekene deltar. De svakere bibliotekene holder seg unna - og totalantallet har stagnert. Myndighetene synes også indeksen er for detaljert - de bryr seg bare om økonomisk effektivitet - og ikke om tjenestekvalitet.
• Monique Pujól fra Ministère de la culture et de la communication i Paris var et hyggelig bekjentskap. Hun tok kontakt fordi hun ville oversette stoff fra "Drammensartikkelen" - altså Count the traffic - til fransk. Se også IFLA part 7 (Rambling Librarian)
• Trine Kolderup Flaten snakket om utviklingen av statistiske indikatorer i Norge. Hun dekket både det som skjer i regi av ABM-utvikling og mer lokale måter å utnytte statistikk på. Bergens  styrke er jo at de faktisk benytter mange slags statistikk i sin egen planlegging.

Jeg har også lyst til å nevne det lille konsulentfirmaet Counting Opinions (7 ansatte, Toronto) - som har spesialisert seg på statistisk rådgivning for bibliotek. De var meget profesjonelle - og skjønte seg på bibliotek

Ressurser

• Global library statistics

Vedlegg

In order to keep the campaign on message, Carville hung a sign in Bill Clinton's Little Rock campaign headquarters that said:

1. Change vs. more of the same
2. The economy, stupid
3. Don't forget health care.

Although the sign was intended for an internal audience of campaign workers, the phrase became something of a slogan for the Clinton election campaign.

Wikipedia

Bilde: Seattle Public Library

IFLA har en egen faggruppe (seksjon) for storbyer - og statistikkgruppen i IFLA har nettopp laget en oversikt over bibliotekstatistikk fra storbyer. Her ser jeg på noen få tall om besøk, fra byer på størrelse med Oslo:

Befolkning

1. City of Gold Coast (Queensland, Australia) 472 tusen
2. Toulouse 460
3. Oslo 538
4. Bremen 546
5. Seattle 573

Besøk pr. innbygger

1. Seattle 10,8
2. City of Gold Coast (Queensland, Australia) 5,21
3. Oslo 4,63
4. Bremen 2,44
5. Toulouse  1,96

Registrerte brukere (prosent av befolkning)

1. Seattle 82 %
2. Oslo 64 %
3. City of Gold Coast (Queensland, Australia) 46 %
4. Toulouse 24 %
5. Bremen 12 %

Besøk pr. bruker

1. Bremen 20,8 (!)
2. Seattle 13,3
3. City of Gold Coast (Queensland, Australia) 11,4
4. Toulouse 8,2
5. Oslo 7,2

Virtuelle besøk pr. hundre fysiske besøk

1. Seattle 75
2. City of Gold Coast (Queensland, Australia) 67
3. Bremen 65
4. Toulouse 27
5. Oslo 30

VEDLEGG

Tallene for 2006 er:

Befolkning (000) - Brukere (000) - Nye brukere (000) - Fysiske besøk (000) - Virtuelle besøk (000) - Brukere (%) - Nye brukere (% av brukere) - Besøk pr. innbygger - Besøk pr. bruker - Virtuelle/Fysiske besøk

1. City of Gold Coast (Queensland, Australia) 472 216 32,7 2460 1660 46 % 15 % 5,21 11,39 0,67
2. Toulouse 460 110 27,3 901 243 24 % 25 % 1,96 8,19 0,27
3. Oslo 538 344 35,7 2490 750 64 % 10 % 4,63 7,24 0,30
4. Bremen 546 64,3 14 1334 866 12 % 22 % 2,44 20,75 0,65
5. Seattle 573 467 69 6210 4630 82 % 15 % 10,84 13,30 0,75

I Danmark har Helsingør bibliotek har flest digitale besøk per innbygger. Er det Hamlet-effekten?

Digitalisering forandrer mediebruken. Bibliotekenes tradisjonelle tjenester - utlån av bøker og svar på spørsmål - synker i volum. Nedgangen kan bremses, men ikke stoppes.

For å hindre marginalisering, må bibliotekene utvikle og markedsføre nye tilbud og tjenester. Både IRL og IVS: in real life og in virtual space.

For å styre utviklingen, må både innsats og resultater måles. Her ligger Danmark først i løypa - selv om de drar til Norge for å gå på ski.

Deres BiblioteksIndex for trafikk på nettet er operativ fra og med uke 18, 2008. Den måler de samme tre indikatorene som TNS metrix - men har også med tall for målgruppenes størrelse. Dessuten har danskene  opprettet en wiki for å diskutere erfaringer og faglige spørsmål.

Det ville ogå vært nyttig å vite hvor lenge de virtuelle besøkene varte. Vi vet at de vanligvis er langt kortere enn fysiske besøk: normalt leser folk omtrent fem sider pr. besøk og bruker ca. et minutt per side.  Mer om dette i IFLA-paperet Physical and virtual traffic.

Wikien er et klokt trekk - for uten faglig diskusjon blir tallene lett liggende ubenyttet. Det er ikke statistikken, men det statistikken forteller, som er viktig.

Slik skal det gjøres!

Tips via Biblog - bibliotek og IT

Ressurser

• Nettrafikk for folkebibliotek
• Physical and virtual traffic

Første etasje er barneavdeling - og har hovedinngangen fra den store lyse hallen, som er Papirbreddens sosiale sentrum, med kafeteria, kaffebar, bokhandel og fuktig utsikt over Drammenselva.

Annen etasje har en ungdomsavdeling, med flytende overgang til den store voksenavdelingen. Alle skjønnlitteraturen og en del av den generelle faglitteraturen finner du her - sammen med en liten aviskrok og en musikkseksjon. Tredje etasje domineres av studentene - de kommer fra høgskolene i Buskerud og Telemark og fra BI - men benyttes også av voksne på jakt etter faglitteratur,

Klassisk, sosial og digital

Jeg har beskrevet forskjellen mellom etasjene tidligere, men benytter nå de tre bruksmåtene - klassisk, sosial og digital - for å vise hvordan etasjene skiller seg fra hverandre.

Hvis vi går fra første til tredje etasje, forandrer tidsbruken seg slik:

• Klassisk bruk: 36 prosent av tida i første etasje - 33 prosent i andre - 30 prosent i tredje
• Sosial bruk: 45 prosent - 31 - 50
• Digital bruk: 28 prosent - 43 - 42

Jeg føyer til

• Kontakt med personalet: 6 prosent - 3 - 2
• Sosial bruk av digitale medier: 12 prosent - 10 - 23
• Bruk av egen/medbrakt PC: 4 - 10 - 30

Datastøttet gruppearbeid

Barneavdelingen var altså i høy grad et sted for felles bruk og opplevelser - og mindre preget av data enn resten av huset. De datainteresserte ungdommene har jo sitt eget værested - en trapp opp.

Voksenetasjen er den minst sosiale - men 31 prosent er jo også et ganske høyt tall. Etasjen har rikelig med datamaskiner, som blir flittig brukt både av ungdom og voksne - ikke minst innvandrere.

Studentetasjen er sterkt preget av gruppearbeid (50 %), av databruk (42 %) og av medbrakte PC-er (30 %).

Jeg tror vi her - i tredje etasje på Papirbredden - ser mye av de urbane bibliotekenes framtid. Det sosio-digitale læringssenteret er en læringsarena - og ofte et produksjonsverksted - for datastøttet gruppearbeid (23 %) i lærings hensikt.

Ressurser

• Klassisk, sosial og digital
• Drammen besøker biblioteket

Fra 2001 til 2008 reduserte norske folkebibliotek bestanden med åtte hundre tusen enheter. Siden tilveksten var på ca. en million bøker i året, ble nærmere åtte millioner bøker kassert på disse sju årene.

Bildet er fra Nesodden - men ikke fra biblioteket.

Samlingene er fortsatt alt for store. Bare en håndfull bibliotek ligger nede på IFLAs norm - som er 2,0 bøker pr. innbygger. Men retningen er riktig.

I 2001 hadde bibliotekene

• 3,2 bøker pr. innbygger i kommuner med mer enn femti tusen innbyggere
• 3,6 i kommuner med tjue til femti tusen
• 4,2 i kommuner med ti til tjue tusen
• 5,5 i kommuner med fem til ti tusen
• 7,0 i kommuner med tre til fem tusen
• 11,7 i kommuner med mindre enn tre tusen innbyggere

Trondheim i teten

De største bibliotekene kuttet mest. Nedgangen var

• sju prosent (pr. innbygger) i kommuner med mer enn femti tusen innbyggere
• to prosent i kommuner med tjue til femti tusen
• seks prosent i kommuner med ti til tjue tusen
• fire prosent i kommuner med fem til ti tusen
• to prosent i kommuner med tre til fem tusen
• en prosent i kommuner med mindre enn tre tusen innbyggere

Jeg regner her IFLAs norm som mellom 1,9 0og 2,1 bøker pr. innbygger. De eneste bibliotekene som lå i dette intervallet i 2007 var

• Trondheim - blant kommuner med mer enn femti tusen innbyggere
• Moss og Ringerike blant kommuner med tjue til femti tusen.
  • I denne gruppen lå Skedsmo på 1,61 og Lier på 1,35.
• Nesodden, Levanger og Mandal blant kommuner med ti til tjue tusen.
  • Fjell, Alta, Aurskog-Høland og Melhus lå i intervallet 1,77 - 1,88.

Kilde: KOSTRA

Selv de enkleste begreper har uante dybder. Hva er en bok, et utlån, et bibliotekbesøk?

Er en bok på tjue sider en bok? Er en bok som inneholder to bøker av ulike forfattere en bok - eller to? Er en fornyelse et utlån? Er et lån fra en lukket samling, som bare kan benyttes på biblioteket, et utlån? Er en fornyelse et nytt utlån? Er de ansatte på besøk i biblioteket? Er en baby i en barnevogn et besøk? Skal vi telle postbudet?

For å synliggjøre referansearbeidet, som en viktig del av virksomheten, bør bibliotekene føre referansestatistikk.

Det er alt for mye arbeid, og heller ikke nødvendig, å telle alle referansehenvendelser gjennom hele året. Vi får et godt nok bilde av situasjonen ved å registrere antall spørsmål på noen utvalgte telledager.

Da må Biblioteknorge ha en felles forståelse av hva som skal telles. Fjorårets referansetall (pr. innbygger) fra Buskerud varierer så mye fra bibliotek til bibliotek, at de antagelig bruker ulike tellemåter.

Dette er neppe spesielt for Buskerud fylke. Men vi mangler tall fra de andre ...

Kvalitet

Skal referansestatistikken brukes utad, må den kvalitetssikres. Et første skritt er å lage en gjennomarbeidet definisjon med en serie eksempler på hva som skal, og hva som ikke skal, telles.

I dette arbeidet bør vi bygge på det som allerede er gjort i USA. ALAs nye definisjon av referansetransaksjon og referansearbeid ser slik ut:

Reference Transactions are information consultations in which library staff recommend, interpret, evaluate, and/or use information resources to help others to meet particular information needs. Reference transactions do not include formal instruction or exchanges that provide assistance with locations, schedules, equipment, supplies, or policy statements.

Reference Work includes reference transactions and other activities that involve the creation, management, and assessment of information or research resources, tools, and services.

Hvis ABM-utvikling, eller de nyopprettede statistikkutvalgene, eller NBFs fjernlåns- og referansegruppe kunne lage en samling eksempler som viser hva som faller innenfor og hva som faller utenfor disse begrepene, ville det være et nyttig første skritt i retning av en praktisk anvendbar referansestatistikk.

Tenker Plinius.

Ressurser

• Definitions of reference

Plinius

• Kunnskapstall fra Buskerud
• Tell dagene. Styrk begrepene.

Innkjøpsordningene er en viktig del av norsk kulturpolitikk og har hatt mange positive virkninger for forfattere, forlag og bibliotek. Men uproblematiske er de ikke. Hele systemet er utviklet for et papirbasert bokmarked - og kan ikke overleve i sin nåværende form når digitaliseringen slår inn for fullt.

Bildet er fra Slemmestad i Røyken.

I mange kommuner er det nå Kulturrådet som styrer mye av samlingsutviklingen. I tolv Buskerud-kommuner - viser statistikken for 2007 - kom mer enn førti prosent av tilveksten gjennom innkjøpsordningene.

Forøvrig ser tallene slik ut:

• Under ti prosent: en kommune (Nes i Hallingdal)
• Ti til nitten prosent: tre kommuner
• Tjue til tjueni prosent: to kommuner
• Tretti til trettini prosent: to kommuner
• Førti til førtini prosent: seks kommuner
• Over femti prosent: seks kommuner

Sentrale komiteer bestemmer hvilke bøker bibliotekene skal ha på sine hyller: one size fits all. De fleste takker og bukker: you don't look a gift horse in the mouth.

VEDLEGG

Les listen slik:

Nes kommune har omtrent 3500 innbyggere. Det første tallet angir hvor stor del av den samlede tilveksten i 2007 som kom fra innkjøpsordningene. Det andre tallet angir hvor stor del av tilveksten av bøker og musikk som kom fra innkjøpsordningene.

Under ti prosent

1. Nes folkebibliotek 3500 innbyggere - 5 - 6%

Ti til nitten prosent

1. Drammen bibliotek 60000 innbyggere - 10 - ukjent
2. Øvre Eiker bibliotek 16000 innbyggere - 15 - 17%
3. Modum bibliotek 13000 innbyggere - 16 - 19%

Tjue til tjueni prosent

1. Gol bibliotek 4400 innbyggere - 15 - 27%
2. Krødsherad bibliotek 2100 innbyggere - 27 - -29%

Tretti til trettini prosent

1. Nedre Eiker bibliotek 22000 innbyggere - 29 - 34%
2. Kongsberg bibliotek 24000 innbyggere - 29 - 34%

Førti til førtini prosent

1. Hol folkebibliotek 5600 innbyggere - 31 - 40%
2. Hemsedal folkebibliotek 2000 innbyggere - 29 - 40%
3. Ål bibliotek 4700 innbyggere - 32 - 41%
4. Ringerike bibliotek 29000 innbyggere - 37 - 43%
5. Hurum folkebibliotek 9000 innbyggere - 39 - 47%
6. Lier bibliotek 23000 innbyggere - 39 - 47%

Over femti prosent

1. Nore og Uvdal bibliotek 2500 innbyggere - 42 - 50%
2. Hole folkebibliotek 4400 innbyggere - 40 - 52%
3. Røyken bibliotek 18000 innbyggere - 36 - 52%
4. Flesberg bibliotek 2500 innbyggere - 53 - 62%
5. Rollag folkebibliotek 1400 innbyggere - 56 - 64%
6. Flå folkebibliotek 970 innbyggere - 66 - 74%

Ukjent

1. Sigdal folkebibliotek 3500 innbyggere - ukjent - ukjent

Note

Innkjøpsordningene omfatter bare norsk musikk og (nesten) ikke oversatt faglitteratur for voksne. Hvis vi hadde tatt hensyn til dette, ville prosentene ligget noe høyere.

Kunnskapsparken på Papirbredden erstatter de gamle industribyggene ved Drammenselva. Fylkesbibliotek fortsetter å kassere - uansett hva Morgenbladet måtte mene - og Buskerud ligger også først i løypa når det gjelder å publisere den nye bibliotekstatistikkken for 2007 - både i et treårsperspektiv og som fullstendige regneark.

Bildet viser ungdomsavdelingen på Kongsberg bibliotek.

Tallene er ikke lystelige, hverken for fylket eller for Norge. Men vi må ha fakta på bordet for å planlegge mottiltak.

Utlånet av faglitteratur faller nå meget raskt. Den voksne faglitteraturen er mest utsatt, men også barnas fagbøker ligger på en fallende kurve - slik Eirik Newth forteller. Skjønnliiteratur for voksne synker langsommere, og skjønnlitteratur for barn enda langsommere. Men utlånet av alle boktyper går nedover.

Trenden er imidlertid sterkere enn tallene viser, siden jeg ikke har tatt hensyn til

• at folketallet øker
• at det har blitt lettere å fornye bøker

Faglitterære varsler

• På tre år, fra 2004 til 2007, sank utlånet av faglitteratur for voksne med 22 prosent. Fra 2006 til 2007 alene var fallet på 12 prosent.
• Faglitteratur for barn sank med 13 prosent (5,4)
• Skjønnlitteratur for voksne med 5 prosent (1,5)
• Skjønnlitteratur for barn lå på samme nivå i 2007 som i 2004 - men sank med 2,8 prosent fra 2006
• Utlånet av andre medier gikk opp 11 prosent fra 2004 til 2006 - og holdt seg konstant fra 2006 til 2007

Forklaringen er høyst sannsynlig at kilder på nettet - som Wikipedia - begynner å erstatte papirbøkene for mange praktiske formål. En utvidet innkjøpsordning for fagbøker kan bare delvis motvirke dette.

Lineær lesing, fra A til Å, er bare en måte å bruke faglige tekster på. Skoleelever, studenter og faglige skribenter etterspør i stigende grad sitt fagstoff i digital form, slik at det lett kan finnes, klippes, limes og kommenteres.

Tekster som ikke er fritt tilgjengelige for sluttbrukerne, vil tape i konkurransen. Men selve overgangen fra den gamle til den nye tekstøkonomien blir turbulent. "Kampen" mellom Wikipedia og Store Norske var bare første runde.

Tretti prosent fra Kulturrådet

For første gang får vi nå en oversikt over hvor stor del av tilveksten som kommer fra innkjøpsordningene. Det er selvsagt de mindre bibliotekene som er mest avhengige av Kulturrådet, men det er store variasjoner både blant de små og de mellomstore kommunene. Ringerike og Lier, med over tjue tusen innbyggere, lå litt under førti prosent, mens Kongsberg og Nedre Eiker lå nær tretti prosent.

I storbyen Drammen kom ti prosent av den samlede tilveksten fra innkjøpsordningene. I resten av Buskerud - tatt under ett - lå tallet på tretti prosent. Listen nedenfor er ordnet etter folketallert i kommunen. Jeg har også tatt med utgiftene til trykte medier pr. innbygger.

Vi får et klarere bilde av situasjonen hvis vi begrenser oss til medietyper der det finnes innkjøpsordninger, altså trykte bøker. Helst burde vi også hatt separat statistikk - tilvekst-, utlåns- og bestandstall - for norsk og oversatt litteratur i de fire hovedgruppene:

• skjønnlitteratur for barn
• skjønnlitteratur for voksne
• sakprosa for barn
• sakprosa for voksne

Innkjøpsordningen dekker jo ikke oversatt sakprosa.

Over 50 tusen

1. Drammen bibliotek 60 tusen innbyggere - 10 prosent fra Kulturrådet - 22 kroner til trykte medier pr. innbygger

20-50 tusen

1. Ringerike bibliotek 29 tusen - 37 prosent - mangler data om mediebudsjettet
2. Kongsberg bibliotek 24 tusen - 29 prosent - 15 kroner til trykte medier pr. innbygger
3. Lier bibliotek 23 tusen - 39 prosent - 21 kroner
4. Nedre Eiker bibliotek 22 tusen - 29 prosent - 19 kroner

10-20 tusen

1. Røyken bibliotek 18 tusen - 36 prosent - 23 kroner
2. Øvre Eiker bibliotek 16 tusen - 15 prosent - 37 kroner
3. Modum bibliotek 13 tusen - 16 - 31 kroner
   

5-10 tusen

1. Hurum folkebibliotek 9 tusen - 39 prosent - 17 krone
2. Hol folkebibliotek 5,6 tusen - 31prosent - 47 kroner

Under 5 tusen

1. Ål bibliotek 4,7 tusen - 32 prosent - 52 kroner
2. Gol bibliotek 4,4 tusen - 15 prosent - 51 kroner
3. Hole folkebibliotek 4,4 tusen - 40 prosent - 30 kroner
4. Sigdal folkebibliotek 3,5 tusen - ukjent - 19 kroner
5. Nes folkebibliotek 3,5 tusen - 5 - 38 kroner
6. Nore og Uvdal bibliotek 2,5 tusen - 42 - 67 kroner
7. Flesberg bibliotek 2,5 tusen - 53 prosent - 60 kroner
8. Krødsherad bibliotek 2,1 tusen - 27 prosent - 31 kroner
9. Hemsedal folkebibliotek 2,0 tusen - 29 prosent - 102 kroner
10. Rollag folkebibliotek 1,4 tusen - 56 prosent - 46 kroner
11. Flå folkebibliotek 1,0 tusen - 66 prosent - 43 kroner

Det er imidlertid vanskelig å tolke disse tallene uten lokalkunnskap.

Når det gjelder Innkjøpsordningene til Norsk kulturråd skal bibliotekene opplyse om

Hvor stor prosentandel av samlet tilvekst kommer fra Kulturrådets innkjøpsordninger? Her teller en antall eksemplar som er mottatt og innlemmet i samlingene i løpet av året, dvs. som inngår i tilveksten ovenfor. Dette tallet deles på den totale tilveksten [alle medier] og multipliseres med hundre. Kilde

Referansestatistikken

Etter krav fra Statens bibliotektilsyn - og senere ABM-utvikling - har bibliotekene har i mange år rapportert inn hvor mange referansehenvendelser de har fått.

Vi vet at denne statistikken er av svært ujevn kvalitet, og den har aldri vært offentliggjort. I fjor, da statistikkskjemaet skulle revidere, ble det foreslått å sløyfe hele statistikken. Etter en diskusjon i fagmiljøet, ble den likevel beholdt - noe jeg tror er riktig. Vi bør ikke usynliggjøre referansearbeidet, men heller forbedre statistikken, slik at den viser hva bibliotekene faktisk bidrar med på dette området.

Da må vi starte med å publisere de usikre tallene vi har. Det har Buskerud nå gjort - og resultatet ser slik ut:

1. Drammen bibliotek 65.000 spørsmål - 27 spørsmål pr. hundre besøk
2. Ringerike bibliotek 13.000 spørsmål - 10 pr. hundre besøk
3. Kongsberg bibliotek 14.000 spørsmål - 9 pr. hundre besøk
4. Lier bibliotek 6.800 - 5
5. Nedre Eiker bibliotek 7.000 - 10
6. Røyken bibliotek 10.000 - 19
7. Øvre Eiker bibliotek 21.000 - 26
8. Modum bibliotek 6.400 - 22
9. Hurum folkebibliotek 1.500 - 18
10. Hol folkebibliotek 3.400 - 16
11. Ål bibliotek 2.800 - 8
12. Gol bibliotek 8.500 - 18
13. Hole folkebibliotek 3.400 - 18
14. Sigdal folkebibliotek 4.000 - 42
15. Nes folkebibliotek 150 - 3
16. Nore og Uvdal bibliotek 2400 - 20
17. Flesberg bibliotek 520 - 4
18. Krødsherad bibliotek 510 - 8
19. Hemsedal folkebibliotek
20. Rollag folkebibliotek 0
21. Flå folkebibliotek 20 - 1

Det typiske nivået for landet som helhet lå for noen år siden rundt seksten spørsmål pr. hundre besøk - se Why do you ask? , avsnitt 5. Store avvik fra dette tallet bør forklares. Det virker for eksempel lite sannsynlig at Lier, med en befolkning på tjuetre tusen, har omtrent like mange henvendelser totalt som kommunene Sigdal og Nore og Uvdal, med til sammen seks tusen innbyggere.

Neste oppgave er å gjøre begrepene klarere (hva er det vi ønsker å måle?) og å definere mer presise metoder for å registrere antall spørsmål. Dette krever litt utviklingsarbeid - som gjerne kan skje regionalt, bare resultatene deles med hele det norske fagmiljøet.

Dagens operasjonalisering av begrepet Informasjons- og referansespørsmål:

Alle spørsmål stilt personlig, i brevs form, i elektronisk form eller over telefon, fra både barn og voksne. Det skal være spørsmål som enten betinger bruk av bibliotekets samlinger eller av bibliotekarens faglige kunnskaper for å kunne besvares. Henvendelser som gjelder medieplassering, tilbud og service, telles ikke. Veiledning i bruk av katalogen er referansespørsmål. Teknisk veiledning om hvordan for eksempel leseapparater betjenes rent fysisk, telles ikke. Informasjons- og referansespørsmål kan telles ved hjelp av stikkprøveundersøkelser.

Et enkelt tiltak, som ikke tar noe mer tid enn dagens ordning, er å spre telledagene over hele året - f.eks. en dag pr. måned. Slike spredte telledager kan også brukes til

• å telle besøk - der det mangler elektronisk teller
• å kalibrere elektroniske tellere - slik at vi korrigere feiltellinger pga. svingende vesker, hunder, barnevogner, folk som kommer i grupper, osv.
• å gjennomføre tverrgående trafikktellinger

Husleie

Bare fire av de 21 bibliotekene i Buskerud betaler husleie over sitt eget budsjett. Bibliotekene i Drammen og Kongsberg ligger - vil jeg tro - nær markedspris. Nybygget Papirbredden ligger spesielt høyt.

• Drammensbiblioteket: 186 tusen kr. pr. hundre kvm
• Kongsberg: 105 tusen pr. hundre kvm
• Nes: 37 tusen pr. hundre kvm
• Modum: 24 tusen pr. hundre kvm

Modum og Nes ligger langt under markedsleie. De øvrige har fri stasjon.

I 2003 - i de gamle lokalene - betalte Drammen forøvrig bare 14 tusen kr. pr. hundre kvm (Lei av husleie).

Operasjonalisering

Her føres de samlede utgiftene til biblioteklokaler. Dette svarer til den delen av bibliotekets utgifter som føres
under funksjon 385 "Andre kulturaktiviteter og utgifter til kulturbygg" i kommunens KOSTRA-rapportering. Husutgiftene omfatter utgifter til renhold (jf. art 120, 260), vedlikehold (jf.art 230, 250, 260), elektrisitet og oppvarming (jf. art 180), husleie (jf. art 190) og avskrivninger av egne bygg (jf. art 590). Husutgiftene omfatter også lønn og sosiale utgifter til ansatte vaktmestre, renholdere og annet drifts- og vedlikeholdspersonell (jf. art 010 til 099). Sykelønnsrefusjoner og fødselspenger for disse skal trekkes fra (jf. art 710). Eventuelle husleieinntekter (jf. art 630) skal også trekkes fra.

Ressurser

• Why do you ask? Reference statistics for library planning, Paper for IFLA Statistics section, Glasgow, 2002. - 55 p.

Plinius

• SK 25/08. Ulv, ulv
• Tell dagene, styrk begrepene
• P 137/08. Agurkene angriper. Morgenbladet argumenterer for - og mot - kassering.
• P 72/08. Statistikk fra Møre og Romsdal. Tidlig ute med tall fra 2007.
• SK 09/07. Lei av husleie
• SK 15/07. Bibliotekstatistikk 2007

Se også lenkesamlingen

• Plinius om statistikk. Samstat

NOTE

Året 07/08 har vært jobbet sammen med Drammensbiblioteket (som inkluderer Buskerud fylkesbibliotek) om prosjektene VOLARE og Tverrgående trafikktelling (TTT) - men ikke om den generelle statistikken.

VEDLEGG 1

Medieutgifter i Buskerud 2007

1. Kongsberg bibliotek 15 kroner til trykte medier pr. innbygger
2. Hurum folkebibliotek 17
3. Nedre Eiker bibliotek 19
4. Sigdal folkebibliotek 19
5. Lier bibliotek 21
6. Drammen bibliotek 22
7. Røyken bibliotek 23
8. Hole folkebibliotek 30
9. Krødsherad bibliotek 31
10. Modum bibliotek 31
11. Øvre Eiker bibliotek 37
12. Nes folkebibliotek 38
13. Flå folkebibliotek 43
14. Rollag folkebibliotek 46
15. Hol folkebibliotek 47
16. Gol bibliotek 51
17. Ål bibliotek 52
18. Flesberg bibliotek 60
19. Nore og Uvdal bibliotek 67
20. Hemsedal folkebibliotek 102
21. Ringerike bibliotek - ukjent

VEDLEGG 2

Spørsmål pr. hundre besøk i Buskerud 2007

1. Sigdal folkebibliotek 4.000 henvendelser - 42 spørsmål pr. hundre besøk
2. Drammen bibliotek 65.000 spørsmål - 27
3. Øvre Eiker bibliotek 21.000 - 26
4. Modum bibliotek 6.400 - 22
5. Nore og Uvdal bibliotek 2400 - 20
6. Røyken bibliotek 10.000 - 19
7. Hurum folkebibliotek 1.500 - 18
8. Gol bibliotek 8.500 - 18
9. Hole folkebibliotek 3.400 - 18
10. Hol folkebibliotek 3.400 - 16
11. Ringerike bibliotek 13.000 spørsmål - 10
12. Nedre Eiker bibliotek 7.000 - 10
13. Kongsberg bibliotek 14.000 spørsmål - 9
14. Krødsherad bibliotek 510 - 8
15. Ål bibliotek 2.800 - 8
16. Lier bibliotek 6.800 - 5
17. Nes folkebibliotek 150 - 3
18. Flesberg bibliotek 520 - 4
19. Flå folkebibliotek 20 - 1
20. Hemsedal folkebibliotek - ukjent
21. Rollag folkebibliotek - ukjent

Jeg har rundet av tallene for antall henvendelser til to gjeldende sifre.

Biblioteket har inngått avtaler med rettighetshaverne og har derfor hatt anledning til å publisere rettighetsbelagt materiale på nettet.

Polarprosjektet er et spennende og viktig prosjekt i digital formidling. De første trafikktallene foreligger nå. Totalt er det vist 27 tusen nettsider gjennom prosjektets første år. Det tilsvarer ca. 75 nedlastede sider pr. dag. For å vurdere tallet, kan vi sammenlikne med trafikken på noen andre nettsteder:

• Bok og bibliotek: ca. 1.400 sider pr. dag
• Griegsidene - Bergen off. bibliotek: ca. 600 sider pr. dag
• Plinius: ca. 250 sider pr. dag
• Folkebibliotek i danske kommuner med rundt fem tusen innbyggere: ca. 75 sider pr. dag

Gjennomsnittsleseren er innom fem sider. Det betyr at ca. fem tusen mennesker har besøkt den nettbaserte samlingen - altså knapt femten personer pr. dag.

- Det ser ut til at folk går inn og skjerper appetitten. De finner ut om boken er noe for dem. Derfor har vi utviklet både en lånetjeneste som lar deg låne boken direkte fra Bibsys, og også kjøpstjenesten, sier prosjektleder Stig Bang i Nasjonalbiblioteket.

Det ser altså ikke ut til at NBs digitalisering erstatter fysiske lån - snarere tvert i mot. Hvis dette er framtida, kan folkebibliotekene glede seg.

Billig tilbud

Hva bør rettighetshaverne få for dette? Hvis vi sier at bibliotekvederlaget tilsvarer tre kroner pr. utlånt bok, og hver bok har 150 sider, vil det digitale vederlaget ligge på to øre pr. side.

En del av bøkene i polarprosjektet har falt i det fri. Men hvis vi later som om alle er rettighetsbelagt, blir kostnaden for det første året likevel bare 540 kroner. Kompensasjon til forlag, forfattere og arvinger blir ikke et problem, etter det første "polaråret" vå dømme.

Ressurser

• Hvor lang er den norske halen?. Nasjonalbiblioteket.
• Midtveisrapporten for Nordområdeprosjektet.
• Nasjonalbiblioteket offentliggjør Nordområdetall. Bok og bibliotek.
• Årsmelding 2007 Bergen offentlige bibliotek
• Trykker opp gammel bok - bare for deg. Aftenposten 25.6.08
• Pilotprosjekt i det stille. Aftenposten 25.6.08
• Vil øke inntektene og redde kulturarven. Aftenposten 25.6.08

Plinius

• SK 24/08: Biblioteket utenfor fare
• Nettrafikk for folkebibliotek
• Ny webstatistikk for folkebibliotek. På Samstatbloggen
• Danskene måler nettrafikken
• P 115/08. Forfatternes arvinger. Billig adgang til eldre litteratur.
• How much is much? Developing and interpreting national library visitor statistics. Paper for IFLA 2008 in Quebec.

VEDLEGG 1

(Paragraf 3.2).

Med tilgjengeliggjøring menes i denne avtalen å gjengi (på dataterminal) et verk i lavoppløselig digital bildeformat (f.eks. JPEG) slik at brukerne kan søke etter omslag, tittelside og innholdsfortegnelse, samt bla frem og tilbake enkeltside for enkeltside, lese på terminal og gjøre søk i teksten. Derimot gis ikke brukerne anledning til å laste ned eller kopioere rettighetsbelagt materiale til brukernes eget datautstyr. Nasjonal biblioteket skal ikke legge til rette for at brukerne kan ta utskrift.

VEDLEGG 2

– Med tanke på den engelskspråklige tsunami vi som kulturnasjon står overfor, er det viktig å merke seg at dette er et enestående tiltak. Dette er ikke bare kulturpolitisk viktig, men også nasjonalpolitisk, sier Andreassen.

– Men dere skal vel også ha penger ut av dette?

– Det er klart det skal etableres vederlagsordninger for forfatterne. Forhåpentlig vil det gi oss økte inntekter, men i tillegg vil det være et bidrag vi gjør til den nasjonale innsatsen for å ta vare på kulturarven. Hvis vi på ulike vis klarer å opprettholde de inntektene vi har idag og kanskje klarer å øke dem noe, vil vi være fornøyd.

Kilde: Vil øke inntektene og redde kulturarven. Aftenposten 25.6.08

Det svarer til et samlet innkjøp på over tretti millioner bøker i året. Folkebibliotekene tar inn ca. en million bøker i året - og kvitter seg med omtrent like mye.

De som synes det er ille å kaste fullt brukbare bøker, bør derfor rette oppmerksomheten mot folk flest. Ola og Kari Bokvenn må nødvendigvis kaste nesten like mye som de kjøper - la oss si minst tjue millioner bind i året - for ikke å drukne i papir.

Brukte klær kan sendes sydover - men hvem vil ha våre brukte bøker?

Frebok? Litteraturhjelp fra folk til folk? Mo i Rana?

Ressurser

• Agurkene angriper
• Plass for publikum

KOSTRA innbyr til analyse. Jeg tar kommunene i Østfold som eksempel. Tallene viser

• besøk pr. innbygger i 2006
• besøk pr. innbygger i 2007
• forandring i prosent

for alle kommunene i Østfold. Der hvor det er store forandringer, er det rimelig å spørre etter årsaken.

Over 50 tusen innbyggere

• 0106 Fredrikstad 2,89 2,92 1 %
• 0105 Sarpsborg 3,24 2,74 -15 %. Hvorfor sank besøket så mye?

20-50 tusen

• 0104 Moss 5,97 3,96 -34 %. Hvorfor sank besøket så mye?
• 0101 Halden 3,46 4,04 17 %. Hvorfor steg besøket så mye?

10- 20 tusen

• 0124 Askim 8,95 8,82 -1 %
• 0136 Rygge 1,93 2,13 10 %
• 0125 Eidsberg 4,49 7,04 57 %. Hvorfor steg besøket så mye?

5-10 tusen

• 0128 Rakkestad 3,32 2,8 -16 %. Hvorfor sank besøket så mye?
• 0135 Råde 1,5 1,47 -3 %

under 5 tusen

• 0122 Trøgstad 6 6,46 8 %
• 0123 Spydeberg 4,87 6,45 32 %. Hvorfor steg besøket så mye?
• 0138 Hobøl 4,02 4,14 3 %
• 0137 Våler (Østf.) 3,67 3,7 1 %
• 0111 Hvaler 0,88 1,55 77 %. Hvorfor steg besøket så mye?
• 0119 Marker 5,22 6,65 27 %. Hvorfor steg besøket så mye?
• 0127 Skiptvet 2,9 2,56 -12 %. Hvorfor sank besøket så mye?
• 0118 Aremark
• 0121 Rømskog 8,57 11,71 37 %, Hvorfor steg besøket så mye?

Lokal kunnskap

De trengs lokalkunnskap for å besvare slike spørsmål. Men utadvendte biblioteksjefer sørger for å kommentere utviklingen, slik at vi andre kan forstå og lære av det som skjer. Ta Eidsberg - en mellomstor kommune med ca. ti tusen innbyggere.

Der ble nytt bibliotek åpnet i 2006

Eidsberg bibliotek hadde i 2007 en utlånsøkning på 25% i forhold til ifjor - står det på nettstedet - og hele 48 % i forhold til da biblioteket hadde tilhold på Mysen Videregående skole (2005). Antall besøkende har i samme periode økt med ca. 60 %.

Pågangen av brukere til publikumsmaskinene og til avis- og tidsskriftsamlingen er til tider stor.

Arrangementene har vært populære med rekordoppmøte på 160 besøkende på forfatterkvelden med Knut Nærum, Bjørn Steinar Meyer, Jan Chr. Næss og Torkild Damhaug. Det ser dermed ut til at suksessen med flytting av biblioteket til nye lokaler fortsetter!

Årsaken er nærliggende. Kommunen og biblioteket har satset.

• Fra 2006 til 2007 gikk summen av lønns- og medieutgifter pr. innbygger opp fra 228 til 294 kroner

Staben har økt. Antall innbygger pr. årsverk sank kraftig fra 2005 til 2006:

• 2 800 innbyggere pr. årsverk i 2001
• 3 000 i 2002
• 3 100
• 2 900
• 2 700 i 2005
• 1 900 i 2006
• 1 900

Aktivitet og omløp

Jeg graver litt mer i statistikken.

Aktivitetsnivået = utlån og besøk pr. innbygger ser slik ut fra 2002 til 2007:

• 6,2 + 3,5 = 9,7
• 6,7 + 3,5 = 10,2
• 6,5 + 3,7 = 10,2
• 6,3 + 3,8 = 10,1
• 7,3 + 4,5 = 11,8
• 8,9 + 7,0 = 15,9

Omløpstallene har økt pent fra 2006 til 2007:

• Voksen skjønnlitteratur gikk fra 1,5 til 1,8
• Barnebøker gikk fra 1,8 til 1,9

Ressurser

• Eidsberg bibliotek. Historikk

Plinius

• Ny stilling og ny statistikk i Gjesdal
• Besøk og utlån i Bergen og Trondheim
• Molde, Kragerø, Rauma og Sortland
• Hurra for Lindesnes!
• Tidlig vår i Trondheim. Pluss informasjon om kommunene i Follo - Oppegård, Ski, Ås, Vestby, Enebakk og Frogn ; Ulvik, Samnanger, Rygge, Lindesnes, Moss, Råde og Våler.
• Sakprosa og lydbøker faller
• Utlånet gjennom ti år

• Utlånet toppet seg i 2004, med 5,53 lån pr. innbygger - og falt med sju prosent fram til 2007.
• Besøket lå på toppen i 2005, med 5,10 besøk pr. innbygger. Fra 2005 til 2007 falt besøket med åtte prosent.

Noen kan bruke slike tall politisk. Ulven står kanskje ikke rett utenfor huset, men flokken er nær nok til at miljøet bør tenke på mottiltak.

Hvis vi graver dypere i materialet, finner vi at utlånsfallet er sterkest for voksenbøker - som sank ned fjorten prosent (pr. voksen) fra 2004 til 2007. Utlånet av barnebøker pr. barn sank med fire prosent.

• Summen av utlån og besøk - som jeg kaller aktivitetsnivået - nådde også toppen i 2004. På de neste tre årene falt nivået med sju prosent.

Faglig analyse

Skal bibliotekene benytte disse tallene til noe fornuftig, må fagmiljøet analysere utviklingen. Vi må se på alle de 430 kommunene og spørre:

• hvor er det særlig stor nedgang - og hva kan det skyldes?
• hvor er det stabilitet?
• hvor er det vekst - og hva kan det skyldes?

Vi kan også snu problemstillingen og undersøke effekten av positive tiltak - som nye bygg og økte bevilgninger, på den ene siden - og av negative vedtak - som kutt i tilbud, personale, mediebudsjetter og åpningstider, på den ande. Vi trenger systematisk kunnskap om sammenhengen mellom ressurser og tjenester - både for vår argumentasjon utad og vår planlegging innad.

Tallmassene må vekkes til live og brukes til noe mer enn kjappe journalistiske poenger og tilfeldige tabelloppslag.

Dette er en typisk oppgave for utviklingsaktørene i feltet - da tenker jeg først og fremst på ABM-utvikling og fylkesbibliotekene, supplert med de største kommunale bibliotekene.

Besøksstatistikk

Jeg har oppsummert KOSTRAs besøkstall for 2007 her.

De største bibliotekene - i kommuner med mer enn femti tusen innbyggere - fordeler seg slik:

1. Asker, Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger ligger på topp, med mer enn seks besøk pr. innbygger. Tromsøs nye posisjon viser verdien av et sentralt og attraktivt tilbud. Besøket steg med hele sytten prosent fra 2006 til 2007. gså Kristiansand, med seks prosen, hadde solid vekst.
2. Bærum, Tønsberg (med Nøtterøy), Skien, Bergen og Oslo ligger midt på treet, i området fire til seks besøk pr. innbygger. Sandnes bør nok også plasseres i midtgruppen, selv om besøkstallet - 3,89 - ligger litt under fire.
3. De to store Østfoldbyene - Fredrikstad og Sarpsborg - ligger svært lavt - faktisk under tre besøk pr. innbygger.

Det lave tallet for Drammen - 3,96 - skyldes flyttingen til Papirbredden.

Når det gjelder utviklingen over tid, lå som sagt Tromsø og Kristiansand høyt. Endringene så slik ut:

Stigende besøk

• 1902 Tromsø 17 %
• 1001 Kristiansand 6 %

Små endringer

• 0106 Fredrikstad 1 %
• 0806 Skien -1 %
• 0301 Oslo kommune -2 %
• 1601 Trondheim -3 %
• 1102 Sandnes -4 %

Fallende besøk

• 0704 Tønsberg/Nøtterøy -5 %
• 1201 Bergen -7 %
• 0219 Bærum -8 %
• 0220 Asker -9 %
• 1103 Stavanger -11 %
• 0105 Sarpsborg -15 %

Tallet for Drammen (-32 %) kan vi bare se bort fra, siden biblioteket var stengt i flere måneder på grunn av flyttingen.

Dokumenter nye roller

Betyr synkende utlåns- og besøkstall at bibliotekenes betydning synker?

Ikke nødvendigvis. Mye tyder på at bibliotekene får nye roller i lokalsamfunnet - som bare delvis fanges opp av dagens statistikk. Derfor trenger vi f.eks.

• utlånsdata for ulike typer litteratur - a la Bergen (Trine Kolderup Flaten) og Morten Haugen
• trafikktellinger, som forteller om oppholdstid og aktiviteter - a la Storbyundersøkelsen og TTT
• måling av trafikken på nettet - a la Danmark
• dokumentasjon av dataopplæring, leksehjelp, advokatvakt ...
• kartlegging av databruk på biblioteket - et forsømt felt ...

og mere til.

Slik dokumentasjon trenger ikke være heldekkende. Det viktigste er at noen starter, holder ut noen år og sprer budskapet. Når data blir delt, gjør de dobbelt nytte.

Et nært samarbeid med systemleverandørene om fornuftig bruk av data er også viktig.

For å avslutte med en positiv nyhet, tyder tallene fra Bibliofil på høyere utlån i 2008 enn i 2007. I perioden januar-mai lå utlånet pr. innbygger 3,5 fem prosent over fjoråret.

Teknisk poenger

• Med stigende urbanisering og utdanningsnivå i Norge, "burde" utlån og besøk gått oppover. Nedgangen på grunn av nettet er derfor sterkere enn tallene antyder.
• KOSTRA-basen blir mer anvendbar hvis tallene for besøk (og andre nye indikatorer) legges inn for årene før 2006
• KOSTRA-tallene for besøk bør oppgis med to desimaler. Det samme gjelder utlåns- og omløpstall.

Ressurser

• Rekordmange museumsbesøk. Over ti millioner.

Plinius

• SK 24/08: Biblioteket utenfor fare
• P 138/08. Nettrafikk for folkebibliotek. Dansk indeks på plass.
• P 83/08. La tallene fortelle. Om å resonnere med tall.
• P 80/08. Tell dagene. Styrk begrepene. Gode råd til statistikkrevisjonen.
• P 76/08. Statistikk og fagdebatt. Tallene samles i lader - og der blir de liggende ubrukt.

VEDLEGG 1

Over 50 tusen innbyggere

• 0220 Asker 8,28 -9 %
• 1902 Tromsø 8,04 17 %
• 1601 Trondheim 7,45 -3 %
• 1001 Kristiansand 7,41 6 %
• 1103 Stavanger 6,46 -11 %
• 0219 Bærum 5,7 -8 %
• 0704 Tønsberg/Nøtterøy 5,48 -5 %
• 0806 Skien 5,21 -1 %
• 1201 Bergen 5,18 -7 %
• 0301 Oslo kommune 4,46 -2 %
• 0602 Drammen 3,96 -32 %. Tallene er sterkt påvirket av flytting.
• 1102 Sandnes 3,89 -4 %
• 0106 Fredrikstad 2,92 1 %
• 0105 Sarpsborg 2,74 -15 %

Ti på topp - med endring siden 2006:

20-50 tusen innbyggere

• 0403 Hamar 7,69 -3 %
• 0213 Ski 7,66 -7 %
• 1714 Stjørdal 7,39 1 %
• 1246 Fjell 7,31 0 %
• 1124 Sola 6,89 15 %
• 0604 Kongsberg 6,57 0 %
• 1833 Rana 6,53 1 %
• 0230 Lørenskog 6,24 -16 %
• 0701 Horten 6,16 -4 %
• 0217 Oppegård 6,01 -10 %

10-20 tusen

• 0124 Askim 8,82 -1 %
• 0125 Eidsberg 7,04 57 %
• 0815 Kragerø 6,74 10 %
• 1119 Hå 6,26 -21 %
• 1432 Førde 6,21 -10 %
• 0528 Østre Toten 6,16 -14 %
• 0534 Gran 5,96 17 %
• 0236 Nes (Ak.) 5,94 29 %
• 0228 Rælingen 5,76 0 %
• 1719 Levanger 5,24 -13 %

5-10 tusen

• 1228 Odda 9,74 -18 %
• 1729 Inderøy 9,68 -8 %
• 1032 Lyngdal 9,66 -11 %
• 0819 Nome 9,57 -2 %
• 2003 Vadsø 8,64 -9 %
• 0437 Tynset 8,33 7 %
• 2004 Hammerfest 7,94 9 %
• 1003 Farsund 7,92 4 %
• 0713 Sande (Vestf.) 7,72 18 %
• 1420 Sogndal 7,29 -4 %

under 5 tusen

• 0912 Vegårshei 15,01 19 %
• 1620 Frøya 14,92 -10 %
• 1740 Namsskogan 13,1 -2 %
• 1738 Lierne 12,16 24 %
• 0121 Rømskog 11,71 37 %
• 0617 Gol 10,59 12 %
• 0919 Froland 10,29 63 %
• 0441 Os (Hedm.) 10,01 -10 %
• 1416 Høyanger 9,99 21 %
• 0436 Tolga 9,9 -2 %

VEDLEGG 2

Utlånstallene gjelder ikke hele Norge, bare de "gamle" Bibliofilbibliotekene.

• 2008: 5125 - 4,7 prosent opp
• 2007: 4886 - 2,0 prosent ned
• 2006: 4984 - 4,3 prosent ned
• 2005: 5206 - 1,9 prosent opp
• 2004: 5110

Utlånet pr. innbygger gir imidlertid et mer korrekt bilde av utviklingen.

Jeg går her ut fra at befolkningsveksten i Bibliofilkommunene er den samme som i landet som helhet. Siden Bibliofil særlig brukes av større kommuner, gir dette en liten feil - siden de store kommunene vokser raskere enn resten av landet.

• 2008: 4,7 prosent opp, kombinert med befolkningsvekst på 1,2 prosent, gir 3,5 prosent utlånsvekst pr. innbygger
• 2007: 2,0 prosent kombinert med 0,5 prosent, gir 2,5 prosent ned
• 2006: 4,3 prosent ned kombinert med 0, 9 prosent, gir 5,2 prosent ned
• 2005: 1,9 prosent opp, kombinert med befolkningsvekst på 0,7 prosent, gir 1,2 prosent opp

VEDLEGG 3

Aktivitetsnivået

• 5,53 + 5,04 = 10,57 i 2004
• 5,41 + 5,10 = 10,51 i 2005
• 5,20 + 4,83 = 10,03 i 2006
• 5,1 + 4,7 = 9,8 i 2007

Her holder jeg meg til de voksne. Sentios storbyundersøkelse - som omfattet hovedbibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand - delte de besøkende inn i fire grupper. Jeg har kalt dem således:

1. Skriverne er de som “leser og /eller skriver, bruker lesesalene eller benytter egen PC i mer enn tretti minutter” (SBU, s. 31).
2. Nettbrukerne benytter bibliotekets datamaskiner til å tråle webben.
3. Leserne - som først og fremst kommer for å lese aviser eller tidsskrifter.
4. Lånerne - det vil si personer som låner eller leverer materiale på biblioteket.

Hvem treffer vi på biblioteket?

Selv om folk flest forbinder bibliotek med lån, så er det de tre første gruppene som oppholder seg lengst på biblioteket. Det er de som setter sitt preg på bibliotekrommet.

• De som i størst grad bruker bibliotekets lokaler, er skriverne. I hovedsak er dette studenter som bruker biblioteket som studie- og læringsarena. De oppholder seg gjennomsnittlig to timer på biblioteket. Skriverne utgjør elleve prosent av alle besøkende, men representerer faktisk en tredjedel - altså tre ganger så mye - av trafikken. Blant skriverne er kvinnene i flertall, med seksti prosent mot førti prosent menn.
• Neste gruppe er nettbrukerne. Omtrent to tredjedeler er menn. Mange av nettbrukerne er innvandrere som (høyst sannsynlig) ikke har adgang til nettet hjemmefra. De utgjør tretten prosent av de besøkende, oppholder seg i snitt tre kvarter på biblioteket, og står for femten prosent av trafikken.
• Leserne er også dominert av menn (2 til 1). De voksne mannfolka som kommer for å slappe av med dagens aviser er en velkjent brukergruppe. De oppholder seg ca. tre kvarter på biblioteket, utgjør ti prosent av alle besøkende og også ti prosent av trafikken.

Lånerne kan deles i to grupper.

• De klassiske lånerne kombinerer lån og levering med andre bibliotekaktiviteter. En fjerdedel av de besøkende tilhører denne gruppen. De oppholder seg i snitt 25 minutter på biblioteket - og står for en sjettedel av trafikken.
• De moderne lånerne er bare innom ca. ti minutter. De utgjøre en femtedel av besøkene - men representerer bare fem prosent av trafikken inne på biblioteket.

Kvinner og menn

Det er verdt å huske at menn og kvinner bruker biblioteket på ulike måter - som ikke så lett blir synlig i den vanlige statistikken. I mai gjennomførte mange bibliotekstudenter trafikktellinger (TTT) som ledd i praksisperioden. En av dem skrev

I tellerundene utgjorde menn 45% av besøket, mens bare 25% av bokutlånene er registrert på menn. ... det er nok også slik at mange menn bruker biblioteket til andre ting enn å låne bøker. De bruker det til sosialt samvær, lesing av aviser og bruk av datamaskin samt studering.

Dette er et godt eksempel på at en slik metode er viktig for å få frem biblioteket som et mer nyansert sted ...

Fire strategier

Når vi skal planlegge bibliotekets virksomhet, må vi starte med brukerne og deres ønsker. Det å gå på biblioteket er jo ikke obligatorisk.

De fire gruppene har ulike krav til biblioteket. Noen sier at de har ulike behov. Men dette ordet er så verdiladet at jeg foretrekker å unngå det. Har femåringen behov for sjokolade eller spinat? Jeg starter med brukernes ønsker - men er selvsagt klar over at ønsker kan forandre seg over tid. Biblioteket kan til og med bidra til slike endringer. Dannelse er god moral som har blitt en vane.

• Skriverne (tenker jeg) ønsker seg først og fremst gode arbeidsplasser, med adgang til alt de kan trenge av digitale og fysiske medier, med bibliotekfaglig og teknisk støtte, med praktiske grupperom og utstyr for opptak, redigering og visning av digitale presentasjoner. Trådløs adgang til nettet er en livsnødvendighet. Vi snakker altså om folkebiblioteket som læringssenter.
• Nettbrukerne trenger enkle terminaler med nettilgang og muligheter for å ta utskrifter - altså biblioteket som internettkafe. Vårt hovedproblem våren 2008 er at mange bibliotek har alt for få slike terminaler - selv om prisen på maskiner og åpen programvare har blitt svært overkommelig. Problemer med kabler, strømuttak og firkantede IT-seksjoner står i veien for å sette "brukeren i sentrum".
• De mannlige leserne vil fortsatt kose seg med papirutgavene av Glåmdalen og Eidsvoll Tidende, mens kvinnene kikker innom mat-, mote- og interiørblader. Dersom biblioteket kan få dem til å løfte blikket til Samtiden, Fett og andre norske kulturtidsskrifter, er det en fordel. Men en hyggelig aviskrok er et must.
• Lånerne, og spesielt den moderne varianten, må lokkes til biblioteket med attraktive medietilbud. Hvis bibliotekene ikke matcher bokhandelkjedene, vil de miste helt sentrale brukergrupper. Skal bibliotekene klare å markedsføre klassikere, smal og eldre litteratur, må de først få brukerne i tale. Hyppige helsides annonser for Homer, Heimskringla, Holberg og Hemingway har vi ikke råd til. Den store etterspørselen etter nye medier - utlånet nærmer seg tretti prosent av totalen - må også ses i et markedsføringsperspektiv. Hvis vi ikke har det nye, kan vi bare glemme å formidle det gamle.

Dersom et kommunestyre skulle ønske å legge større vekt på skjønnlitteratur og klassisk dannelse, og mindre vekt på besøks- og utlånstall, kan biblioteket selvsagt velge en mer tradisjonsrik profil. Men så lenge rådmenn og økonomisjefer lytter til innbyggerne - og skuler til statistikken og KOSTRA-indikatorene, er det uklokt å konsentrere markedsføringen om glemte bøker og store klassikere.

Da er jeg redd skuta vil synke - selv om det skjer med flagget vaiende høyt til topps.

Ressurser

• ABM-rapporten om storbybibliotek

Interne

• Fire friske profiler. Om rekrutteringen til de ulike brukertypene.
• Lånere og lesere, skrivere og nettbrukere. Fire hovedtyper av brukere - basert på SBU.
• Gi mannfolka aviser! Avis- og tidsskriftavdelingen ved de fem storbybibliotekene.
• Trafikk og politikk. Rapport fra lanseringen av Storbyundersøkelsen.
• TTT. Hjemmeside.

Samtidig jobber to arbeidsgrupper nedsatt av ABM-utvikling med å utvikle nye indikatorer for henholdsvis fag- og folkebibliotek. De vil sikkert komme med forslag til norske standarder - som kanskje kan bygge på Biblioteksstyrelsens grundige arbeid.

Vi må ha statistikk for å vite hva vi gjør. Bibliotekene leverer tre typer tjenester. Vi kan kalle dem fysiske, virtuelle og distribuerte.

1. De fysiske tjenestene er forankret i biblioteket som sted - altså lokalene, rommet og bygningen. Du må forflytte deg for å bruke dem.
2. De virtuelle er knyttet til bibliotekets nettsted. Du må fortsatt besøke biblioteket for å bruke dem, men du trenger ikke forlate stua eller kontoret ditt av den grunn. Du oppsøker biblioteket på nettet, altså in virtual life (IVL).
3. De distribuerte bibliotektjenestene foregår alle andre steder på nettet - når bibliotekeket leverer data og verktøy inn i andre digitale miljøer (mash-ups).

Skal vi måle bibliotekets virksomhet, må vi måle alle tre.

En felles markedsføringsstrategi - a la kampanjen fr@ ditt bibliotek - er også på trappene. Det du gjør, gjør fullt og helt - og ikke stykkevis og delt ...

Ressurser

• Danmarks Biblioteksindex. Wiki.

Plinius/TH

• Ny webstatistikk for folkebibliotek. På Samstatbloggen
• Danskene måler nettrafikken
• SANU ønsker trafikstatistikk
• Trafikk- og besøkstall
• How much is much? Developing and interpreting national library visitor statistics. Paper for IFLA 2008 in Quebec.

VEDLEGG 1

I slutningen af december 2007 blev en treårig aftale indgået med KPI Index. Det system, som KPI Indexet er baseret på, hedder Webtrends ... .

Systemet indsamler statistik fra hjemmesider, kataloger og netbiblioteker gennem et script, der er placeret på de relevante websites. ...

Aftalen betyder, at mindre biblioteker tilbydes en dækkende og sammenlignelig rapportering over benyttelsen af egen hjemmeside. Større biblioteker tilbydes en mere fleksibel løsning, der giver adgang til selv at regulere opsætning og forskellige parametre for statistikken.

Endelig giver systemet nogle få sammenlignelige nøgletal for benyttelsen, som fremover vil afløse den hidtidige manuelle indrapportering til Biblioteksstyrelsen. ...

KPI Index har været præsenteret for forskningsbibliotekernes statistikgruppe, og styrelsen vil undersøge om det på sigt er muligt at få udarbejdet en lignende løsning for forskningsbibliotekerne.

VEDLEGG 2.

Prosjektmål for fagbibliotek

Med bakgrunn i UHR-Bs forslag til indikatorer for NOKUT, komme frem til målbare indikatorer som kan si noe om det enkelte biblioteks ”kvalitet”, og dets plassering i forhold til andre bibliotek det er naturlig å sammenligne seg med. Indikatorene skal også kunne brukes ved intern evaluering av biblioteket og intern organisasjonsutvikling/forandring (som styringsverktøy).

Prosjektmål for folkebibliotek
Med bakgrunn i revidering av folkebibliotekstatistikken utvikle et sett aktuelle indikatorer for evaluering av bibliotekets prestasjon og dets plassering/stilling i forhold til de øvrige deltakende bibliotek. Indikatorene skal også kunne brukes som internt styringsverktøy, ved organisasjonsutvikling/-forandring.

]]> http://plinius.wordpress.com/?p=1747 Thu, 05 Jun 2008 06:53:20 +0000 plinius http://plinius.wordpress.com/?p=1747 Trafikken på nettet gir ny innsikt i gamle fag.

Kollega på jobb ...

En kjent og kjær gratistjeneste på nettet er de norske ordbøkene - altså Bokmålsordboka fra Kunnskapsforlaget og Nynorskordboka fra Det Norske Samlaget. Søkeloggene forteller hvilke ord som hyppigst blir slått opp - og de fem første er:

1. dessverre - 7683 oppslag på et år
2. synonym - 5849
3. desverre - 5305
4. interessant - 5260
5. interessert - 4455

Det er tydelig to hovedgrunner til å slå opp. Folk er enten usikre på skrivemåten - eller på betydningen av ordet.

Hvordan skrives ordet ...?

Jeg har gått gjennom listen over de tre hundre mest etterspurte ordene. Ord som ikke står i i noen av ordbøkene er markert i listen - og forteller hvilke ortografiske problemer som forekommer ofte. Det viser seg å være:

• ihvertfall
• nyskjerrig
• forøvrig
• blandt
• vere
• værre
• alikevel
• nysjerrig
• interesant
• interesert
• anderlede% - prosenttegnet brukes som jokertegn
• potensiale
• fult

Hva betyr ordet ...?

Når det gjelder betydning, ser topp ti lista omtrent slik ut:

1. synonym
2. subjektiv
3. kognitiv
4. pragmatisk
5. objektiv
6. adekvat
7. empati
8. ambivalent
9. integritet
10. kultur

Inndelingen er nødvendigvis basert på skjønn. Jeg har f.eks. regnet oppslagsordet kollega som et ortografisk og ikke som et semantisk problem.

Early bird catches the worm ..

Det kommer flest lesesalsbrukere tidlig på dagen - og morgenfuglene blir også sittende lengst. Tidlig i seng og tidlig opp, det er sunt for sjelen og karakterene.

Det er nok studentene som samler seg på salen.

Tidsmønsteret er svært markant

• Før 10:00 - seks prosent av alle besøkende havner i lesesalen - og blir der over fire timer i gjennomsnitt
• 10:00 - 11:59 - fem prosent kommer til salen - og blir der i tre timer
• 12:00 - 13:59 - tre prosent kommer - og blir i to timer
• 14:00 - 15:59 - to prosent kommer - og blir i to og en halv time
• 16:00 - 17:59 - en prosent kommer - og blir i en time

Totaltt er det tre prosent av brukerne som havner på lesesalen - og de blir der to og en halv time i gjennomsnitt.

Interessepoeng

Interessepoengene fordeler seg slik på aldersgrupper:

• 0-10 år - 0 poeng
• 11-14 år - 0
• 15-18 år - under 0,6

Helt ubetydelig, med andre ord

• 19-30 år - 11,5

Studenter i tjueåra dominerer

• 31-45 - 2,5
• 46-60 - 0,2
• over 61 - 0,2 poeng

Folk over tretti bidrar litt.

Og ut fra ankomsttid:

• Før klokka 10: 6% * 276 minutter = 16,6
• 10:00 - 11:59: 5% * 189 minutter = 9,5
• 12:00 - 13:59: 3% * 119 minutter = 3,6
• 14:00 - 15:59: 2% * 143 minutter = 2,9
• 16:00 - 17:59: 1% * 67 minutter = 0,7

Tallene gjelder hovedbibliotekene i de fem største byene - men mønsteret er trolig det samme i andre byer med universitet (Tromsø) eller høgskoler. Dem er det mange av:

Alta, Arendal, Bodø, Drammen, Elverum, Fredrikstad, Gjøvik, Grimstad, Halden, Hamar, Hammerfest, Harstad, Haugesund, Hønefoss, Kirkenes, Kongsberg, Levanger, Lillehammer, Molde, Namsos, Narvik, Notodden, Porsgrunn, Sarpsborg, Skien, Steinkjer, Tønsberg, Ålesund

Ressurser

Eksterne

• ABM-rapporten om storbybibliotek

Interne

• Barn på hovedbibliotek. Storbyundersøkelsen mangler barn
• Sju prosent treffer kjente. Et sted der kjentfolk møtes …
• Voksne tenåringer. Tenåringene går til voksenavdelingen.
• Fire friske profiler. Om rekrutteringen til de ulike brukertypene.
• Lånere og lesere, skrivere og nettbrukere. Fire hovedtyper av brukere - basert på SBU.
• Gi mannfolka aviser! Avis- og tidsskriftavdelingen ved de fem storbybibliotekene.
• Bibliotekets nye hus. Med data om voksenavdelingen.
• Trafikk og politikk. Rapport fra lanseringen av Storbyundersøkelsen.
• Jo mere vi er sammen
• TTT. Hjemmeside.

Når det gjelder bøker, leser kvinner omtrent femti prosent mer enn menn - både i Norge, Sverige og Finland (bildet).

• I Norge oppga atten prosent av mennene - og hele tretti prosent av kvinnene - at de leste hver dag.
• I Finland var tallene tjueseks og trettini prrosent
• I Sverige var tallene trettien og førtifem prosent
• De norske tallene omfatter bare fritidslesing (men ikke høytlesing).
• De finske og svenske tallene omfatter alle typer lesing.
• Tidspunkt: 2005 for Finland; 2006 for Norge og Sverige
• Kilde: NORDICOM. Böcker

Kvinnene tjener på kunnskapssamfunnet. Yrkeslivet stiller stadig større krav til leseferdigheter i vid forstand.

- In more equal societies, forteller The Economist (31. mai-6. juni), not only were the girls as good at maths as boys, their advantage in reading had increased.

I de mest utviklede landene - som Norge, Sverige og Finland - ligger jenter langt foran gutter når det gjelder leseferdigheter. Samtidig er de i ferd med å ta igjen guttene når det gjelder matematikk. På Island ligger de faktisk foran. Undersøkelsen The Economist refererer til - Guiso et al. - bruker PISA-data fra 2003.

Alder og lesing

Både i Norge og i Sverige faller boklesingen markant ved overgangen fra barn (9-14/15 år) til voksen (15/16-24

• I Norge blir "den daglige" fritidslesingen halvert (fra 31 til 16 prosent)
• I Sverige synker den samlede lesingen med en tredjedel (fra 61 til 39 prosent)

Men deretter stiger det norske tallet, mens det svenske fortsetter å synke:

• I Norge øker fritidslesingen med to tredjedeler fra unge voksne (15-24) til "familievoksne" (25-44)
• I Sverige fortsetter den samlede lesingen å synke

Siden Norge og Sverige måler ulike typer lesing, kan vi ikke sammenlikne tallene direkte. Noe av den svenske nedgangen skyldes sikkert at studentenes lesing av pensumbøker faller bort.

Men det skal mye til at hele forskjellen skyldes ulike tellemåter.

La oss anta at to tredjedeler av den svenske lesingen i ungdomsårene består av fritidslesing (26 prosentpoeng) og resten - 13 prosentpoeng - av lesing i forbindelse med studier og arbeid. Dersom den svenske fritidslesingen hadde steget like mye som den norske, vil fritidslesingen alene ligget over førti prosent - mot observert 33 prosent.

Jeg går derfor ut fra at det norske aldersmønsteret for fritidslesing faktisk skiller seg fra det svenske. Den kraftige oppgangen fra ungdomsfase til familiefase er spesiell for Norge. Det finnes sikket svenske data som kan bekrefte eller avkrefte dette - for den som har tid til å grave. En blogger må ta en dag av gangen ...

I NORDICOM oppgir Finland data for aldersgruppen 10-24 år under ett - så her kan ikke undersøke "ungdomsfallet". Jeg har prøvd å gjøre tallene sammenliknbare (enkle estimater) - og får disse prosentene for daglig boklesing:

• Norge: 23 prosent for ungdom - 27 prosent for yngre voksne - 23 prosent for middelaldrende - 22 prosent for seniorer
• Finland: 43 - 31 - 30 - 28 prosent
• Sverige: 47 - 33 - 35 - 41 prosent
• Beregnet som veide gjennomsnitt.
• Kilde: NORDICOM. Böcker

Kategoriene er

• Ungdom: 10-24 år
• Yngre voksne: 25-44
• Middelaldrende: 45-64
• Seniorer: 65+

Note

Hele den trykte utgaven av The Economist er gratis tilgjengelig på nettet. Her finnes også stoff som går utover papirutgaven. Artikkelen om kjønnsforskjeller er publisert i Science - og kan leses i 24 timer for 10 USD. Forfatteren har også laget et omfattende tillegg (23 sider) om metodikken - som er gratis tilgjengelig på nettet.

Etter en nedgang i nittiåra leser nordmenn for tida mer bøker enn noen gang.

• I 1997 var det førti prosent som sa de leste en bok akkurat nå, eller siste uke.
• I 2008 var tallet gått opp til sytti prosent.
• I samme periode sank tallet på ikke-lesere - de som aldri åpner en bok - fra tjueen til sju prosent.,

Tallene er hentet fra Bokundersøkelsen 2008. Dette er en årlig undersøkelse av bokmarkedet som gjennomføres av Synovate for Den norske bokhandelforening og Den norske forleggerforening. Datamaterialet består av telefonintervjuer med ett tusen personer over femten år - og er av stor interesse for bibliotekmiljøet.

Så lenge vi snakker om bøker, er det kvinnene som leser mest. Menn foretrekker andre medier.

• I 2008 leste tjueen prosent av kvinnene, men bare ni prosent av mennene, mer enn tredve bøker årlig. '
• Elleve prosent av mennene, og bare tre prosent av kvinnene, holdt seg unna alle former for boklesing.

Bibliotekenes gratis bokutlån er tydelig svekket i forhold til bokhandlernes betalte tilbud.

• Fra 1999 til 2006 sank utlånet av voksenbøker fra 10,9 til 9,6 millioner - eller med tolv prosent.
• Samtidig økte befolkningen med fire prosent.
• Det betyr at bokutlånet per voksen sank med over femten prosent.

Når det gjelder bøker, har altså folkebibliotekenes andel av "leveransene" vært synkende de siste ti årene.

Flere tall og bedre analyser

Hvilke valgmuligheter har bibliotekene i forhold til dette? Vil det hjelpe å

1. Skaffe bibliotekene flere norske bøker ved å utvide innkjøpsordningene?
2. Øke bokbudsjettet, slik at bibliotekene kan levere flere etterspurte bestselgere?
3. Flytte midler fra innkjøp av bøker til markedsføring og formidling av bøker? F.eks ved å ominnrede biblioteket a la København?
4. Utvikle boktjenester for klart definerte målgrupper - barnehager, idrettsungdom, muslimske innvandrere, lastebilsjåfører, ... ? Med andre ord segmentering.

Eller er det mer fornuftig å forandre selve tilbudet - f.eks. ved å:

1. Prioritere andre papirmedier enn trykte bøker - aviser, teghneserier, kulturtidsskrifter, mannfolkblad, ...
2. Prioritere nye medier - lydbøker, video, musikk, dataspill, ...
3. Legge mindre vekt på utlån og mer på aktiviteter knyttet til læring og lek, integrasjon og produksjon - i det fysiske biblioteket.
4. Legge mindre vekt på det fysiske biblioteket og i stedet satse på digitale tjenester. Med andre ord NBs linje.

Dette kan vi diskutere både lenge og vel, ut fra våre respektive ideer og interesser, tanker og meninger. Jeg mener slik og du mener sånn, og alle har rett til å mene hva de vil.

De gustibus non disputandum est ...

Jeg foreslår at vi i stedet, som gode ingeniører, undersøker hva som virker - og under hvilke betingelser. Det heter jo evidence-based librarianship. Med andre ord: flere tall på bordet - og bedre analyser av resultatene.

Fornyingsdepartementet

Plinius har selvsagt sine ideer - men det avgjørende blir jo hva de store aktørene går inn for. Ikke minst de to departementene og de tre ministrene. Eller skal vi jekke opp tallet til tre og fire? Selv er jeg tilbøyelig til å ta med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, med Heidi Grande Røys.

• - Regjeringen har som mål å inkludere alle i informasjonssamfunnet, leser jeg på FADs nettsted 28. mai. Ulempene med å stå utenfor blir stadig større etter hvert som skranketjenestene blir nedbygd til fordel for elektroniske tjenester. Bredbånd er i dag en forutsetning for å benytte avanserte elektroniske tjenester, både offentlige og private. ...
• Rapporten viser at de eldre, de som mangler nødvendig datakompetanse, de med lav inntekt og de med lav utdanning i mindre grad tar i bruk bredbånd enn andre.
• ,Omtrent halvparten av de 750 000 husstandene som ikke har bredbånd oppgir at årsaken er at bredbånd ikke er tilgjengelig der de bor. Siden bredbåndsdekningen i Noreg nå nærmer seg 100 prosent, er det åpenbart ikke tilfelle at så mange ikke har tilbud. Dette tyder på at tilbudet som eksisterer er for lite kjent.

FAD ber databransjens glade gutter hjelpe til. For

• IKT-bransjen vet lite om ikke-brukerne. Bransjen prioriterer nye produkter og tjenester rettet mot de avanserte brukene.
• Det er i bransjens egen interesse.
• Ikke-brukerne utgjør et stort potensielt marked, og bransjen bør gripe det

Men hva med å spørre bibliotekene og deres gjeve jenter i stedet?

Sprikende resultater

Bokundersøkelsen er nyttig, men må - som alle empiriske undersøkelser - vurderes og sammenliknes med andre studier. Opplysningene fra Synovate om lån av bøker stemmer f.eks. svært dårlig med folkebibliotekenes egen statistikk.

La oss se nærmere på dette:

• Hele utvalget var på 1000 personer over femten år. Det var 930 som hadde lest bøker det siste året.
• Disse hadde i gjennomsnitt lånt 7,2 bøker - eller 930 * 7,2 = 6.696 bøker i alt.
• Dette tilsvarer ganske nøyaktig 7 bøker pr. person
• Gitt at svarene var korrekte.
• Folkebibliotekenes statistikk forteller derimot om et utlån på 2,6 voksenbøker pr. person over 15 år

Sagt på en annen måte:

• Norge hadde 3,830 tusen innbyggere over 15 år ved årsskiftet 2007-08
• Siden Synovates utvalg skulle være representativt, burde disse 3,8 millionene lånt 6.696 * 3.830 = 26 millioner bøker i alt
• I 2006 var det totale bokutlånet - for barn og voksne - ved norske folkebibliotek 17 millioner
• Bokutlånet av voksenbøker lå under ti millioner i 2006
• Dette tallet inkluderer fornyelser - som neppe regnes med i Synovates undersøkelse

Jeg konkluderer at Bokundersøkelsen gir alt for høye "utlånstall":

• Synovates tall er nesten tre ganger så høye som de burde være i følge utlånsstatistikken.
• Når kartet og terrenget spriker, er det lurest å anta at terrenget har rett.

Kulturell drift

En mulig forklaring er "kulturell drift". Lån og lesing regnes som høyverdige aktiviteter. Når man blir spurt om sin kulturelle praksis, er det fristende å gi et opplysningene et lite løft. Næringslivets ledere leser alltid Shakespeare på sengekanten før de sovner.

Plinius sjekket - og fant The Book of Games (morsom), Bibliotekstatistikken 1999 (mindre morsom) og selvsagt The Atlas of the Roman world - for å forberede neste tokt på Middelhavet. Plinius den eldre var admiral da han døde på sjøen utenfor Pompeii i år 79.

Vi kan grave dypere i materialet. Synovate opplyser at

• Personer 15-24 låner 4,4 bøker pr. år
• Personer over 60: 9,1
• Menn som gruppe: 4,5
• Kvinner som gruppe: 10,8
• Personer i Nord-Norge: 15 bøker

Jeg går ut fra at tallene bare gjelder de som oppga å ha lest bøker det siste året. Det betyr f.eks. 89 prosent av mennene og 97 prosent av kvinnene.

At kvinnene ligger over mennene, og de eldre over de yngre, er greit. Men at de eldre låner dobbelt så mye som de yngre, og kvinnene mer enn dobbelt så mye som mennene, virker usannsynlig.

At personer i Norge låner dobbelt så mye som landet forøvrig, rimer ikke i det hele tatt. Nord-Norge skiller seg ikke fra spesielt fra Sør-Norge.

• I 2006 hadde Nordland, Troms og Finnmark utlån på hhv. 2,4, 2.1 og 2,8 voksenbøker pr. voksen.
• Landsgennomsnittet var 2,6.

Ressurser

• Ny arbeidsdeling i bokbransjen?n
• Bokutlån sank med tre prosent
• Hvorfor synker utlånet?
• Bokhandleren - venn eller fiende?

VEDLEGG

Norge skiller seg positivt fra Sverige, Finland og USA med hensyn til boklesing.

• I Sverige lå boklesingen på samme nivå i 1997 og 2006
• I Norge 1997 oppga sytten prosent av befolkning (9-79 år) at de leste bøker på fritida hver dag (høytlesing for barn, lekser og arbeidslesing er ikke tatt med)
• I 2006 var tallet steget til tjuefire prosent
• Kilde: NORDICOM. Böcker

Det svenske tallet - trettiåtte prosent - ligger langt høyere enn det norske - men omfatter alle typer lesing. I USA, forteller en viktig rapport fra National Endowment for the Arts - To read or not to read - at consumer book sales peaked at 1.6 billion units sold in 2000. From 2000 to 2006, however, they declined by 6%, or 100 million units.

Bokutlånet per innbygger i de nordiske landene utviklet seg slik:

• Finland: 16,2 i 1996; 14,9 i 2001; 14,1 i 2006
• Danmark: 13,7 - 10,6 - 9,4
• Sverige: 8,3 - 7,9 - 6,4
• Island: 7,4 - 7,0 - mangler
• Norge: 4,5 - 4,1 - 3,7
• Kilde:NORDICOM

Prosentvis nedgang 1996-2006:

• Finland: 12 prosent
• Danmark: 31 prosent
• Norge: 18 prosent
• Sverige: 23 prosent

I Norge som helhet er ca. 28 prosent av de besøkende under femten år. I Sentios materiale fra de fem største hovedbibliotekene er bare fire prosent under femten år. Forskjellen er svært stor. Det kan ha to forklaringer.

• Enten er forskjellen reell - som betyr at hovedbibliotekene i svært liten grad blir oppsøkt av barn
• Eller så fører metoden til at alt for få barn blir trukket ut for observasjon

Sentio legger vekt på at barn i særlig grad oppsøker filialene - slik at de sentrale hovedbibliotekene faktisk får færre barn på besøk. For å undersøke dette har jeg sammenliknet tallene for Stavanger og Kristiansand, som ikke har filialer av betydning, med de tre andre byene.

Det viser seg at "filialeffekten" er ganske svak. Stavanger og Kristiansand skiller seg lite fra Oslo, Bergen og Trondheim. Det registrerte besøket hos barn ligger fortsatt svært lavt i disse "filialløse" byene. Dette tyder på at problemet først og fremst er knyttet til selve datainnsamlingen:

Med og uten filialer

Nedenfor har jeg satt opp aldersfordelingen blant de besøkende i de fem byene (SBU, s. 193). Rekkefølgen er Oslo / Bergen / Stavanger / Kristiansand / Trondheim.

• 0-10 år: 3,3% / 1,1% / 3,2% / 2,5% / 2,2%
• 11-14 år: 2,0% /1,6% / 2,5% / 1,5