Topp 5 ble som følger:
1. Dialogsjef (15,70 %)
2. Samfunnskontakt (13,50 %)
3. Nettsamfunnsansvarlig (7,90 %)
3. Nettgartner (7,90 %)
5. Community-ansvarlig (5,60 %)

Av de 47 valgene som ble lagt ut, fikk 27 av dem stemmer. Det var et klart skille mellom de 5-6 som fikk flest stemmer og resten.

Brev til Språkrådet
Som vi har sagt i de tidligere blogginnleggene, skriver vi nå et brev til Språkrådet der vi legger frem historien og avstemningsresultatene. Deretter utfordrer vi dem på å få deres innspill på topp 5 og forhåpentlig sette en norsk standard som skal inn i ordboka.

Takk for alle bidragene! Vi holder på å legge om bloggen til Wordpress versjon 2.5, så fremtidige avstemninger vil bli vesentlig mer visuelle og en del av bloggen, slik at man kan følge med på utviklingen fra sekund til sekund.

Men etter at Kristine Lowe skrev et innlegg til denne saken, der også hun stilte spørsmålstegn ved at “webtalsmann” var det rette ordet å bruke, og hvor hun synes det peker mer mot tradisjonell enveiskommunikasjon enn dagens dialogbaserte kommunikasjon, ble det veldig klart for oss. Vi kan ikke slå oss til ro med “webtalsmann” lenger.

Dere bestemmer
Hva er det beste norske ordet for “community manager”? Vi tenkte at vi først får inn så mange forslag som mulig i dag, så stemmer vi i morgen. Deretter utfordrer vi Språkrådet.

Vi kan ikke tilby hverken penger eller fruktkurv til vinnerforslaget, men en stor porsjon anseelse, respekt, autoritet, heder, honnør, kred og kudos skal vi sørge for.

Bli med og utvid det norske språket! Bruk kommentarfeltet flittig.

"”Det är kränkande att höra både för dem som har och dem som inte har damp”". (a a) 

Undrar om det var på helt eget initiatv eller om någon lärare var med i det. I artikeln står vidare: 

""Damp är en sjukdom. Man kan bli ledsen när man förstår vad ordet innebär", skriver klassen i ett brev till regeringen, Skolverket, Språkrådet och andra myndigheter." (a a)

När jag provade att söka på  Språrådets sajt efter "dampa" fann jag dock inte detta ord och inte heller mer än att "damp" var "Nyord 2004" och sedan hittade jag inget mer på den pdf-fil som länken gick till. Nu är jag för all del "ovän" med Adobe/Acrobat Reader, men den kom fram och då borde där väl stått något.

Själv har jag aldrig hört ordet "dampa" sägas, men enl nämnda artikel i Aftonbladet så anger Språkrådet de ord som används och "dampa" är alltså ett av dem.

----- Läs även andra bloggares åsikter om dampa, damp, Språkrådet, kränkande, skolbarn,

FRA ENGELSK TIL NORSK: Engelskens dominerende posisjon som verdensspråk gir den en naturlig innflytelse på de andre språkene rundt om i verden. Hvilke språk som har dominert som lånordkilde opp gjennom tidene har variert, men man regner at engelsk i dag står for omtrent 80 prosent av nyere lånord i norsk. Gjennom kultur og media gjør det engelske språket sitt inntog også i norsk og står ansvarlig for at stadig nye ord blir innlemmet i norsk fagspråk og hverdagsspråk.

It-bransjen er for tiden, og har i flere år vært, den flittigste bidragsyteren til språket vårt. Tidligere fagord som harddisk, mus og lydkort er i dag allmenne ord som brukes av store deler av befolkningen utenfor bransjen. Grunnen til dette er selvsagt at informasjonsteknologi har utvidet sitt bruksområde til å bli en del av hverdagen i de fleste yrker og i de fleste hjem. Digital kompetanse er tross alt innført i grunnskolen nettopp fordi det å kunne bruke en datamaskin er en helt essensiell ferdighet i dagens samfunn.

Språkrådet (tidligere Norsk språkråd) spiller en nøkkelrolle når det gjelder innføring av nye ord i norsk. Språkrådet overvåker stadig språkbruken til befolkningen og introduserer stadig nye ord i den offisielle skrivenormen etter hvert som de kommer inn i det muntlige og skriftlige språket. Media er flittige til å lage nye ord ettersom de får bruk for ord til å beskrive bestemte fenomener. Det har til og med blitt en lek i det populære aktualitetsprogrammet Nytt på nytt på NRK1, å gjenkjenne disse nyordene fra aktuelle nyhetssaker.

STRATEGIER: De engelske lånordene som stadig kommer inn i språket vårt blir fort en naturlig del av dagligtalen, og en konsekvens av dette er at man like gjerne kan gjøre dem til offisiell skrivemåte. For eksempel et nylig mye brukt ord som slapstick (som betyr noe i retning av ”bløtkakehumor” eller lavmålshumor) er ikke å finne i språkrådets ordlister. Om kort tid vil det kanskje være der. Kanskje bare i form av ”slapstick”, kanskje i form av ”slappstikk” eller kanskje i form av ”bløtkakehumor”. Dette representerer de tre fremgangsmåtene som språkrådet tar i bruk når ord fra andre språk innlemmes i det norske språket:

• Man kan beholde den opprinnelige stavemåten fra originalspråket, og gjør derfor ingen integrering av ordet.
• Man kan fornorske stavemåten slik at den representerer en mer norsk variant av det samme ordet, for eksempel ”slappstikk”, og integrerer dermed ordet i det norske språket.
• Man kan lage nye ord for begrepene som de utenlandske ordene representerer.
• Man kan endre eller utvide betydningen av eksisterende ord i språket slik at de også omslutter det nye ordet.

Forsnorsking skrivemåten av engelske ord blir omfavnet av noen og avskydd av enkelte. Noen ord har vært såpass lenge i språket at man ikke tenker over det, for eksempel verbet å krasje, mens andre av mange oppfattes som merkelige som for eksempel rusj. I en undersøkelse av landets største aviser er frekvensen av den ikke-integrerte utgaven rush totalt dominerende over den fornorskede utgaven rusj. Det samme gjaldt forholdet mellom lunch og lunsj.

Innenfor informasjonsteknologi er det jo hyggelig at man bruker et ord som datamaskin i stedet for det engelske computer. Likevel velger de fleste å omtale den mest brukte typen datamaskin, personal computer, som en PC og ikke en PD (personlig datamaskin). Ordet datamaskin er også i seg selv ikke noen helnorsk konstruksjon. Data er flertall av det latinske ordet datum, og maskin er en fornorsking av det engelske ordet machine, som igjen er av gresk opprinnelse. Til sammenligning kan man se på det islandske ordet for datamaskin som er tölva, en sammensetting av ordene tala (tall) og völva (spåkone). Islenderne må ha vært fascinert av denne magiske tingesten i sin tid.

WHAT’S HÅTT AND WHAT’S NÅTT: Det er ingen hemmelighet at ikke alle Språkrådets forslag av avløserord og fornorskede stavemåter er like vellykkede. Noen ord befester seg i språket, andre gjør det ikke. Ord som tangentfjøl og datasnok (keyboard og hacker) har aldri blitt noen stor suksess. Kollisjonspute og nakkesleng derimot (airbag og whiplash) har slått mer an. Allerede etablerte lånord er vanskelige å erstatte med avløserord, selv om man gjerne skulle ønske at flere norskklingende ord ble brukt aktivt innenfor domener som for eksempel informasjonsteknologi.

En journalist fra It-avisen kunne i en e-post forsikre meg om at deres magasin ikke har noen retningslinjer for hvilke ord de bruker, og overlater dette helt til de forskjellige skribentene å bedømme selv. Det skal likevel nevnes at det nevnte nettstedet ikke holder spesielt høye standarder når det gjelder rettskriving generelt. Ordet laptop blir konsekvent benyttet fremfor bærbar datamaskin, en tendens som også er synlig i dagligtale. Tidligere var bærbar PC den mest brukte betegnelsen, men nå har jeg inntrykk av at flere og flere begynner å bruke laptop i stedet. Kortformen bærbar er dog også mye brukt.

Et ord som magnetplatelager eller bare platelager er for de aller fleste helt ukjent, men er faktisk et offisielt avløserord for det mer kjente ordet harddisk. Det etter hvert så velkjente og mystiske ordet spam, som egentlig er en type skinke på boks, har gjort seg helt gjeldende som betegnelse på den irriterende reklameposten som krydrer manges elektroniske innbokser. Man kunne selvsagt prøvd seg med søppelpost, selv om dette blir en oversettelse av det engelske ordet junk mail som er reklamepost i papirform. Uansett tror jeg det blir vanskelig å overmanne det grepet som spam har fått om språket, så det mest hensiktsmessige er nok å bare akseptere at ordet har kommet for å bli.

UNDERHOLDNING OG IT: Barn og unge sier sjelden at de sitter og småprater på MSN, og de færreste av dem spiller kjempestore direktekoplede flerspillerrollespill (massive multiplayer online role playing games, MMORPG eller bare MMO), av typen World of Warcraft og Guild Wars. Jeg har selv aldri blitt videre bergtatt av denne typen spill, men min yngre bror er en dedikert spiller. Samtalene som utløper seg over den integrerte ”voice-chatten” (!) er intet annet enn en interessant røre av engelsk og norsk og mengder av engelske ord med norsk morfologi. Et utbrudd som ”heal meg, healthen min er low!” burde vel strengt tatt ikke være nødvendig? Kanskje hadde dette vært annerledes hvis vi var flinkere til å oversette populære spill til norsk? I alle fall på spillkonsollmarkedet (Sony Playstation, Nintendo, XBox) som ikke hemmes i samme skala av den storslåtte piratkopieringen som PC-spillmarkedet utsettes for.

Den norske dataspillpressen har aldri vært videre flinke til å bruke norske avløserord når de skriver om spilltyper og spillkonsepter, men også her har det kommet seg den siste tiden. For eksempel har ordet sanntidsstrategi i stor grad tatt over for real time strategy (RTS) som var den ordinære betegnelse på den samme spilltypen bare for få år siden. De aller fleste bruker også betegnelsen førstepersonsskyter fremfor first person shooter, og rollespill fremfor RPG (role playing game). Da jeg gikk på VG1 (som den gang het videregående grunnkurs) presenterte vi et prosjektarbeid om adventurespill, et begrep som nå nærmest helt og holdent er blitt erstattet med eventyrspill. Det er snakk om helt logiske oversettelseslån, hvor det opprinnelige ordet mer eller mindre oversettes ledd for ledd. Hadde jeg brukt disse ordene da jeg gikk på videregående derimot ville jeg sannsynligvis blitt møtt med oppgitte blikk og blitt beskyldt for å være helt Knut (min særdeles entusiastiske norsklærer). Hvorvidt Språkrådet har hatt en finger med i spillet her er uvisst, men ordene er i alle fall ikke å finne i deres ordlister. Det er kanskje ikke offisiell rettskriving, men burde kanskje blitt det. Her har bransjen og mediene selv trolig tatt initiativ og skapt fullt fungerende norske ord.

EN INTERNASJONAL BRANSJE: Det engelske språket er som kjent et verdensspråk og er en felleskode for den internasjonale bransjen som informasjonsteknologibransjen er. It-selskapene lager produkter for et internasjonalt marked og er dermed avhengige av å utvikle programvare og spill som kan brukes i flere land. Produsentene lager selv flere språkversjoner av sine produkter, men det er de største verdensspråkene som dominerer. På det vestlige markedet finner man programvare og manualer først og fremst på engelsk, tysk, fransk og spansk, mens det asiatiske markedet har sine egne oversettelser hvor japansk, koreansk og russisk er store språkmarkeder. Det kinesiske markedet har av politiske årsaker vært lite attraktivt for utenlandske produsenter. Grunnet den enorme posisjonen som Japan har spesielt innenfor dataspill (Nintendo er et av verdens aller største selskaper), gjør japansk til en særdeles viktig aktør på det internasjonale språkmarkedet. Enkelte entusiastiske spillere, først og fremst i USA, går så langt som å lære seg japansk for å kunne nyte også de mange spilltitlene som ikke lanseres utenfor det japanske markedet.

Norsk er nok et lite språk i denne sammenhengen, men vi er ikke helt utenfor det gode selskap. Opera er en norskutviklet nettleser fra selskapet med samme navn, og er nettopp den nettleseren som Nintendos spillkonsoll Wii bruker til å bla på Internett. I tillegg har vi det forholdsvis store spillkonsernet Funcom som med støtte fra det norske filmfondet har vært flinke til å lansere også norske versjoner av sine spill. Norsk er med andre ord langt fra fraværende, og den viktigste kontorprogramvaren som Microsofts Office-pakke og operativsystemet Windows kommer i norske utgaver. Enkelte til og med på nynorsk, noe som en målsetning som Språkrådet streber etter i sin handlingsplan for norsk språk og IKT. Her går det fram at det skal gis økonomisk støttet til oversettelse av programvare til norsk, og at mengden tigjengelig norskspråklig programvare, spesielt på nynorsk, må økes. Språkrådet vil også strebe etter å utvikle og stille til rådighet en standardisert norsk IKT-terminologi.

DOMENETAP: Hvordan kan da informasjonsteknologibransjen defineres som et domenetap for det norske språket. En ting er at de ferdige produktene kommer i norske utgaver, men en helt annen sak er selve arbeidet som foregår i bransjen når disse produktene utarbeides. Det må presiseres at selv om et konsern som Funcom har sitt hovedkontor og hovedutviklingsstudio i Norge, er det tilknyttet flere andre avdelinger både i England og i USA. Å utvikle programvare og spill er ikke som å bygge et hus. Det kreves omfattende prosjektledelse slik at avdelinger i flere land kan samarbeide om samme produkt. Derfor er det helt nødvendig med en felles kode for kommunikasjon. I tillegg er norsk It-bransje totalt avhengig av import av arbeidskraft, hvor India er en viktig kilde. India er en av verdens ledende produsenter av dataingeniører og systemutviklere. It-bransjen er kanskje en av de bransjene som i stor grad merker et flerkulturelt mangfold på arbeidsplassen. Å da skulle jobbe i team krever at man snakker samme språk og benytter samme terminologi for at arbeidet skal foregå mest mulig effektivt.

En konsekvens av dette blir at engelsk blir nøkkelen. Bedriftene lisensierer engelskspråklig programvare fordi man ikke finner programvare på norsk hvis man beveger seg utenfor det som er helt allment brukt, slik som tekstbehandling og regneark. Programvare for systemutvikling, animasjon og redigering, som er nødvendig når man arbeider med informasjonsteknologi på et mer profesjonelt nivå, er omtrent utelukkende engelskspråklig og i alle fall ikke norskspråklig. Det blir derfor naturlig at dette legger primissene for den kommunikasjonen som foregår i fagmiljøene.

FORELØPIG BORTESEIER: Det er nok en tendens at man innenfor det allmenne it-språket, den delen av det som benyttes av folk flest, finner mange norske utgaver av de engelskspråklige ordene. Beveger man seg derimot innenfor bransjen selv hvor det stilles krav til en gjennomgående fagterminologi, er situasjonen en helt annen. Det er mer prioritert og av større interesse for allmennheten å lage norske ord som lysark og skriftkaster, enn det er å utvikle norske begreper for å ”debugge” programkode eller ”rendre” en tredimensjonal animasjonsfilm. Reklamebransjen er også umåtelig glade i å bruke fremmede og kompliserte ord og betegnelser og ikke minst kodespråk når det reklameres for datamaskiner og andre it-produkter:

Fantastiske spesifikasjoner til en RÅ pris! Intel Core2 Quad Q6600, 2GB kvalitetsRAM, 500GB HD og nVIDIA 8800GTS skjermkort. Knivskarp 19" EIZO monitor er inkludert.
(Komplett.no)

Det høres jo upåklagelig fancy ut, men det trenger overhodet ikke bety at produktet er bra. I tillegg er det godt mulig at tilbyderne går glipp av mange kunder fordi store befolkningsgrupper, først og fremst den eldre delen av befolkningen, lett føler seg fremmedgjort og har vanskelig for å ta i bruk teknologien. Det blir rett og slett for vanskelig, innviklet og litt skremmende. Tenk om bestemor også kunne gått på Internett og bestilt en ny datamaskin eller DVD-spiller og faktisk forstått hva det var hun kjøpte. Da kunne kanskje også hun vurdert forskjellige produkter opp mot hverandre uten å måtte søke ekspertkompetanse fra naboens fjortis.