sprak-og-andre-hang-ups « WordPress.com Tag Feed

Danskienser?

Britt Åse — Sun, 24 Aug 2008 21:05:50 +0000

Jeg har sitt klistret foran tv-skjermen i det siste. Formedelst OL, selvsagt. Mye moro å se. Stas også, og rørende lykkestunder.

Men, fryden blir besudlet av disse NRK-journalistene og deres bisittere som insisterer på at en person fra Australia er en "australiener", og at kommer man fra Canada er man "kanadenser".

Hva i huleste er dette for noe tøv?!

Så vidt meg bekjent er korrekt betegnelse "australier" og "kanadier". Nå blir man jo litt usikker på seg selv stilt overfor en slik massiv enighet fra - tross alt - NRK (ikke sant, en viss respekt har man jo) - så man har søkt i ordbøker. Ingen treff på australiener. Ingen treff på kanadenser. Australier og kanadier derimot. Full klaff!

HA!

Nye yndlingsuttrykk

Britt Åse — Fri, 22 Aug 2008 18:47:41 +0000

Uttrykk som setter fantasier og lengsler i gang, og som får det til å krible spennende i ett eller annet område i hjernen som er forbundet med lyst og glæde.

Dette fant jeg i dag hos (hvor ellers, hadde jeg nær sagt) Glamourbibliotekaren:

MUSIKALSK SPONTANFERIE

Ikke sant? Herlig! Applaus :-D

Resurs?!

Britt Åse — Wed, 30 Jul 2008 20:55:19 +0000

Det må jaggu være dårlig med ressursene hos "Resurs bank", siden de faktisk ikke kan stave norsk. At banken også eksisterer i resten av Norden får ikke hjelpe. På norsk heter det ressurs.

Makan!! Nå hytter min indre eldre dame i alle fall med neven!

Det er vans'kelig med apos'trofer og 'sånn

Britt Åse — Mon, 21 Jul 2008 09:16:52 +0000

Denne var jo riktig bra. Si meg, -jobber det folk med grunnskoleutdanning i avisene nå om dagen?

Vanskelig...

Britt Åse — Mon, 02 Jun 2008 21:41:05 +0000

Hva er forskjellen på felles ansvar og fellesanvar.

Felles ansvar: å delta i dugnaden. Det er vårt fellesansvar å få dugnaden til å svive.

Blir det slik?

Kristoffer Joner kler av Storebrand

Britt Åse — Thu, 15 May 2008 11:22:58 +0000

Jeg fant denne lenken borte hos Obskur, og bare må dele den med flest mulig, for denne synes jeg er verd noen minutters oppmerksomhet!

Med den språklige nesen høyt i sky

Britt Åse — Sat, 05 Apr 2008 08:58:07 +0000

Jeg har vært hos Pseudologos og ropt ut min medfrustrasjon over all den grusomme orddelingen som florerer i verden, -og i bloggverdenen. Det er virkelig helt skrekkelig slitsomt å lese disse helt usammenhengende tekstene som oppstår når det på død og liv skal puttes inn et mellomrom alle steder det på noe vis går, og jeg pleier å tenke rasende og frustrerte tanker som; si meg-er denne personen helt sløv, eller? Og så blir jeg litt skamfull.

Jeg skjønner jo at ikke alle kan være like opptatt av korrekt (i rettskrivingsforstand) språk. I tillegg må det jo være noe med språkopplæringen, ikke sant? Når så inni hampen mange mennesker skriver så inni hampen dårlig (dårlig=mye feil her), så må det da ha sin årsak i andre forhold enn den enkeltes eventuelle sløvhet, for de fleste mennesker har jo mest lyst til å mestre ting greit? Når man driver med undervisning i noe, så er vel noe av målsettingen å feste en del regler om hva som er riktig og hva som ikke er det, i de ubefestede hjerner. Nå så mange skriver så mye feil, -da er det vel noe galt med norskundervisningen, da? Og hvis undervisningen er så dårlig at en hel generasjon (og generasjonene som kommer?) skriver mye feil, så blir det kanskje litt dårlig gjort å gå til angrep på den som skriver? Eller - skal all skyld legges på MS Word og de røde strekene der? Virkelig?

Hva tenker dere andre og særlig du som er norsklærer om dette? Er vi helt hjelpeløst overlatt til Microsoft og mediesamfunnet, eller er det faktisk mulig å lære barn og unge å skrive riktig norsk? Er opplæringen god nok og folk må bare ta seg sammen?

Få høre!

Viktig: jeg snakker nå ikke om dyslektikere. For det første har folk med dysleksi en god grunn til å skrive feil, og for det andre er min erfaring at disse folkene - når de først skriver - jobber med både rettskriving og det tekstlige, slik at resultatet ofte går utapå mye annet som bare rables ned av ikke-dyslektikere. Dessuten er det (for mange) greit å bare si fra om dysleksien, slik at omgivelsene er klar over det.