Denne spillingen handlet om Munduren- og hans modige Dragoners utforskelse av grottene under Aberdal! Her møtte vi digre edderkopper og noen slags gjødselsbiller. Men dette var selvsagt ingen sak for oss (utenom Grall, som etter første kamprunde ble så hardt skadet at han ikke kunne spille mer av spillingen), og vi slaktet og utforsket om hverandre! Det viste seg at disse grottene er et voldsomt stort nett som er under hele Aberdal. Vi utforsket én vei, og endte opp under Taggene. Her fant vi et gammelt hjem til et heksemesterpar. Her fant vi mye fint, og vi fikk litt tid til å munche. Arraz fant seg en trollstav, Kniv prøvde å få kontroll over to sabelknivgonduler, noe han mislyktes med, og Anzon tok de samt en gullkiste og to trollskriftruller. August spilte rollen til en dragon og var voksen nok til å ikke munche, slik at vi andre kunne få mer. Det ble litt krangel om godsakene, og Mundur Anzon slo hånden ned i bordet og ropte "DET ER MITT LEN!" noe som førte til at han underla seg Mandatets Ånd, noe som han valgte å ha gjennom sjel, altså Folkets Ånd! 

Det er langt mer igjen å utforske av grottene, og Tomas har lovet å tegne et kart over alt sammen!

Det er verdt å nevne i dette referatet at Grall og Kniv hadde en voldsom brytekamp på tønna hvor det sto om hvem som er sterkest i Mandatet Aberdal. Det var en utrolig kamp med noen vanvittige effekter, som Kniv klarte å vinne til slutt. Nå ser alle folka i Mandatet på ham som den sterkeste (noen som føler seg lystne til å utfordre?)

Det kom en mann til oss som fortalte til Kniv at han hadde, sammen med noen andre, klart å flykte vekk fra Miragur da Døden kom. De var på vannet, det eneste som ikke ble gjort om til død (en opplysning som er verdt å merke seg)! Han hadde dratt opp til Ebburanja med et følge som bla inneholdt kjærestene til Anzon og Arraz! En gledelig nyhet som straks ble nedtonet da han fortalte at Monie, Arrazs kjæreste og Anzons søster, var blitt drept av heksemestrene i Ebburanja fordi hun bar på Døden.

Vi fikk høre om røverangrepet mot tårnet, og Munduren bestemte seg for å gjøre tårnet om til en del av en steinborg! Forslaget om å bygge noen hemmelige ganger kom snart opp, og dette førte til en stor oppdagelse! Under "borgen" er det en diger grotte som stinker død! Dette skal vi utforske nærmere ved neste spilling ;-)

Etter dette var vi lystne på litt mer eventyr av den fysiske sorten, og 

vi dro rundt i Mandatet på grunn av at Munduren ville få kontroll over Mandatets Ånder. Vi fant ut at vannånden var f

or mektig, og møtte etterpå på en Unitaur. Den var så mektig at referantens ord ikke strekker til, og ironisk nok, så gikk Kniv opp en på styrke da han ble angrepet av den! En spesiell situasjon som satte et passende punktum for dagen!

Så vi ble spente da vi fikk høre om at folk som jobbet i en mine i nærheten var blitt angrepet av dragelignende ormer (jeg har glemt navnet). Vi dro opp og møtte værre motstand enn vi hadde tenkt oss. De spyttet syre på oss, noe som ga varige men på enkelte spillere (munduren fikk blant annet et bitte lite sår over øyet). Vi klarte, med god hjelp fra Sjaur og hans knekter, å drepe alle disse monstrene, og snipp snapp snute, så var spillingen over!

Vi merket at Nekromah steg ned på broen i borgen(!), og bega oss ut på et suicide mission for å prøve å nedkjempe henne..  Det var en kamp hvor vi var totalt underlegne og hadde ikke sjangs. Kniv var den som kom nærmest Nekromahs demon, og Nekromah tok gondulene hans, skyggestaven han fikk av Xi-Haq og lyssverdet Lux som han fikk av Kronprins Kvar. Vi klarte så vidt å flykte, og Arraz reddet både Anzon og Kniv fra å drukne! Vi ble grepet av panikk og var livredde. Det ble til at vi bare flyktet panisk fra Podium og nordover. Vi ble forresten livredde -9. På denne ferden var alt dødt. Alt fra gress og trær var livløse og råtne. Vi bare vandret nordover, og kom til slutt ut av alt det døde. Ikke før vi hadde rukket å bli glade, så fant vi ut at denne grensen mellom livlig og dødt landskap beveget seg! Det døde spiste seg oppover og overtok det levende.  

Vi dro videre og møtte etterhvert en liten idyllisk bostand. Vi advarte dem om døden som kom, de bestemte seg for å flykte, og vi fikk lov til å hvile hos dem for en natt. Denne natten innbildte vi oss at folket var døde Nekromahtilhengere, og det oppstod en situasjon hvor vi i panikk drepte en av dem før vi forstod at de var de samme levende og uskyldige menneskene. Vi flyktet derfor i panikk fra dem, de fant oss dagen etter hvor vi lå i krampetrekninger uten kontroll over kroppene våre. De bar oss videre og hjalp oss. Det tok lang tid før vi kunne gjøre noe som helst, og vi fikk først kontroll over kroppene våre etter et iskaldt bad lenge etter.

Den mannen vi hadde drept var broren til en i følget, og etter at han prøvde å drepe Arrin, så skilte vi oss fra dem. Vi vandret i fjell og kom til et selvstendig Mandat. Siden vi var livredde så oppstod noen pinlige situasjoner men Munduren lyttet til oss og drepte Nekromah presten i Pantionen der. Han hadde en mor som er en heksemester utlært fra Eburanja. Hun hjalp Kniv til å bli kvitt sin redsel, samt at hun ga oss mye interessang informasjon om glorien og andre religioner. Hun fortalte oss at alle andre religioner har prøvd å overta verden med avatarer, og at det er hekseringer som har klart å nedkjempe dem(!)

Vi alle merket plutselig en dag at vår kjære Jubilant Miragur er død......

Det fantes et styresløst Mandat ved siden av det vi befant oss i, og Munduren vi var hos lurte på om adelige Anzon ville ta dette Mandatet som sitt eget. Anzon takket ja og er nå Mundur av Mandatet han navnga som Aberdal! Resten av spillingen overbeviste vi den selvstendige befolkningen der om at dette var det beste for dem, noe vi gjorde med suksess!

Vi vil fra nå av kjempe vår krig mot Nekromah fra Aberdal i nord!

Må bare nevne at når vi brukte lærepoengene våre, så fikk Arraz en etterlengtet 20, og er nå mester på lede!

Vi begynner på ferden mot Podium. Vi ble angrepet av en veldig godt organisert røverbande, og noen av oss flyktet mens andre ble sendt avgårde av røverne. Vi varslet medaljøren i området om røverne og det ble straks organisert en hevnaksjon. Røverne holdt til inne i en skog, og Medaljøren fikk 1 på terningen når det gjaldt å analysere den taktiske situasjonen. Dette  førte til et fatalt felttog som gjorde at alle knektene ble slaktet, samt at Medaljøren ble drept. Vi var ikke under Medaljørens kommando og ble plassert bakerst, derfor hadde vi sjangsen til å trekke oss tilbake i stedet for å bli slaktet.

Vi skyndtet oss til Medaljørens borg og varslet om hendelsen. Borgen var i elendig forfatning med dårlig vakthold. En natt ble borgen angrepet av røverne, og vi var omtrent de eneste som klarte å yte motstand. Det var en håpløs kamp og alle overga seg. Røverhøvdingen, en kvinne med navn Alibaba, holdt en praktfull og overbevisende tale som fikk alle (utenom oss) til å hylle henne som den nye Medaljøren. Hun viste forresten også at hun har blått blod(!)

Vi snakket en del med henne og rådga henne om å sverge troskap for Jubilanten. Hun selv sa at hun var mest opptatt av folkets beste, og trodde at Jubilanten har en mørk fremtid i vente. I stedet for å utsette folket for en krig, så ville hun heller underkaste lenet sitt for Nekromah. Dette er fatale nyheter for vår Jubilant og vår sak, men vi kunne ikke utrette stort og fortsatte vår ferd mot Podium.

Referat fra Mandag 9. juni (Edvards Bursdag!)

En kveld blir vi overfalt av to bjørner. Vi alle er med på å drepe dem og kun slaraffen til Arraz får en lettere skade. Arrin skal lege den, men får en vanlig 1'er og avliver den(!) Nå entrer Håkon spillingen etter en lengre forsovelse. Vi drar videre mot Podium i skikkelig drittvær. Vi møter på et følge av ca 70 glorie tilhengere. De er utsultet og har det helt jævelig. De bærer med seg fem store gullforgylte kister som indikerer at de er fra fem forskjellige kirkesamfunn under glorien. De fortalte oss at i Podium er det helt jævelig, og at alle som tror på noe annet enn Nekromah blir slaktet og Gloriekatedralen er brent ned!

Videre på ferden støter vi på 30 håndplukkede og tøffe knekter fra Podium sammen med en vanvittig Minotaur, fem Nekromah prester og en Nekromantiker! De er på ferd for å vende alle bønder om til Nekromah, noe vi ikke ville akseptere. Vi la opp et overraskelsesangrep i en landsby og drepte alle utenom 15 knekter som vi fanget. Noe som virkelig er nevneverdig med denne kampen er Anzon, Arraz's vordende svoger, som viste seg frem som en fantastisk mester med buen!

Landsbyen steller nå klart til fest for oss, og etter det skal vi entre Podium. Vi har utstyr nok til å ugi oss som prester eller knekter fra Podium.

Han bestemte seg straks for og si ifra til sine venner at her var det hjelp og få, uheldighvis (Delvis taktisk planlagt av tomas) Ble vi sendt ut på bud l Jubilanten og sendt ut på et nytt oppdrag. Vi skulle in til en dronte by utenfor Silasis for og forhandle frem en alianse. Dette oppdraget godtok oss til tross for at 80% av oss ennå nesten ikke turte og gå ut døren. Herjir tok oss under sin kappe og med til Fantebyen, fordi vi fikk tid til dette likevel. Hun hjalp alle i gruppen unntatt meg(Tilfeldig,?? NEPPE,) Herjir lovte fantefolket tlbake en Gondul fra Drontene sine gemasjer, noe som var veldig spessielt for de! Og vi skal være fredelige mot drontene men allikvel stjele/be/sloss oss til dene Gondulen. Dette kommer sannelig til og bli interessant.

Vi red mot Silasis, Fante-helern som hjalp oss , anbefalte meg et sted og dra, og dit stakk vi! Men først var det fets på værtshuset for og feire at vi ikke var redde lenger!! Herjir spanderte på hele værtshuset etter et ganske stort Sjalusi drama mellom kjæresten hennes og Gelg-Fasins søster,Eleni og et par andre Biatches som Army.boi playha! Til slutt fridde Herjir og Eleni sa ja. Deretter dro vi til denne urtekonen som skulle hjelpe meg. Og hun hjalp meg på flere måter for og si det sånn! Hun tok meg med inn i huset etter middagen og der hjalp vi godt hverandre, Gelg-Fasin fridde etter en natt med denne dama og hun skulle tenke over det til jeg kom tilbake fra oppdraget. Dette frydet meg veldig!

Men det var ikke bare Gelg-Fasin og Herjir som skulle få seg Pussy, 14 år gamle Barron"pilt" skulle endelig også bli mann. Vi var på vei til Dronte byen og dro innom et værtshus som het øksa, dette var v.i.p sted og vanskelig og komme inn der:p Vi måte vise at vi hadde økser og ble tilslutt godkjent. Jubel bruktev 2 heltepoeng til og vinne i håndbak! Først kom det en diiger fyr som var tømmerhogger og nevene hans var større en hodet til Marius Sandberg og Martinius Halvorsen tilsammen! Henrik tok han til slutt med bruk va heltepoeng. Men da kom det en til og slo Øksen sin i bordet og ville ta håndbak. Pilt hadde forøvrig brukt smiske på denne personene for at vi kunne bli der. Med et heltepoeng selvfølgelig. Dette var en Dame som var større enn mastodonten og Sjaur. En diger brande, Gygrid i jente version! Det ble kjempe jevnt mellom de 2, helt til pilt som var betatt av denne svære kjerringa , tok hun på musa og hn skvatt litt til før Jubel kjørte neven hennes ned i bordet. Pilt fikk egenskapen "bennern + 3" HAHA!! Hun tok øksen i den ene neven og Pilt i den andre og styrtet mot låven. Der Red hun han så Pilt ikke fik puste pga størreslen hennes. Dere fra mandagsspillingen skulle opplevd dette, fordi det var virkelig noe spessielt!

Så dro vi mot Drontebyen igjen og der sluttet det!

Vi startet rollespillet på vei hjem til Miragur fra Loraimas.

Vi sto ved et vadestred over en elv i mandatet til Mundur Figjo. Over elven bevegde en diger karavane av fantefolk seg. Mens de gjorde dette stormet en ridende styrke av Figjos soldater mot karavanen. Karavanen klarte på en effektiv måte å samle seg til en vognborg, og angrepet ble avverget. Fantefolket gjorde ingen mine til å angripe, de var kun ute etter å forsvare seg. Lederen for soldatene sa at fantefolket måtte betale avgift for å krysse vadestredet, og lederen for karavanen mente at det kunne han. Han ble beordret til å bli med opp til Mundurens borg, noe han gjorde, men han ble fort slått i svime og ført bort på en brutal måte.

Vi følte ikke noe behov for å blande oss, og fortsatte vår ferd mot Miragur. Vi ble straks oppmerksom på mye oppstøy fra borgen og så at lederen av fantefolket hoppet ned fra muren og bega seg på et raskt løp ned mot karavanen. Han ble straks forfulgt, og Munduren selv ropte til oss at vi skulle fange fantelederen. Vi (utenom Kniv som ikke er så flink med å ri) gjorde så, og hadde ham straks i vår makt. Vi ble derimot snart overlumpet av 30 våpendyktige fantefolk, og vi fulgte deres råd om å trekke oss tilbake.

Mundur Figjo la jakten til side og inviterte oss på et måltid. Han så hva slags store og flotte menn vi var og ville at vi skulle gå i hans tjeneste. Han sa at han var sentral i tidens maktspill og at vi kunne få våre navn husket ved å sverge troverdighet hos ham. Det kom etter hvert ut av oss at vi var i tjeneste hos Jubilanten av Miragur (ære være hans navn) og dette førte til at vi snart var omringet av ca 50 knekter og noen få ledende dragoner. Munduren inviterte oss høflig på å la oss fange og føres til Loraimas. Stolte, modige og dyktige heltedragoner som oss er ikke lette å by på slikt, og vi kjempet tappert. Etter en kort kamprunde trakk Kniv sin runesabel og ropte LUX! Dette er kommandoen som får sabelen til å lyse. Alle ble blendet, utenom vi som kjempet med ryggen til, og Kniv prøvde å drepe Munduren. Desverre for oss så var en gullmedaljong i veien for det, og vi flyktet ut av borgen. Arrin fant ut at selv det å løpe er vanskelig nok for ham, og han vrikket foten.

Vi utmanøvrerte med enkelhet noen knekter ute i borggården og skaffet oss noen slarafler vi kunne ri med, og ikke lenge etter red de flotte dragonene ut av borgen! Vi fant ut at det å ri vekk i åpent lende ville være suicidal, og vi dro ned til fantefolket for å skaffe oss en allianse på flukten. De tok oss imot så sant vi lovte å gjøre dem en tjeneste i gjengjeld.

Munduren var smart nok til å ikke angripe denne digre og velorganiserte karavanen og sammen bega vi oss på vei til Miragur. Vi lærte fantefolket å kjenne, og fant ut at de er flotte mennesker de som alle andre. De er stolte over det de gjør, og vi mistet ingen eiendeler på turen:-)

Vi fant ut at vi ble forfulgt av en Dragon og to knekter. Vi syntes dette var ubehagelig og red ut for å ta dem i et bakhold. Da alt var klart, og Anzon hadde lagt pilene sine på strengen (han kan skyte tre piler på én gang), fant vi ut at Anzon ikke ville skyte dem i ryggen. Derfor charga vi, og Anzon skjøt da knektene og Dragonen snudde seg. Uheldighvis så var ikke Anzon så heldig med skuddet sitt, og knakk buen. Det ble en lett mach, selv om Arrin ikke utrettet stort men slo sin faste 1'er (den tredje for spillingen), og det hele ble toppet da dragonen prøvde å flykte, men ble stoppet av et fantastisk spydkast av Helten Arraz som knakk ryggen hans!

Vi spurte ut disse knektene, og fikk vite at Medaljøren av Furt skulle ta seg av oss:-s

Etter noen dager i bevegelse, så ba fantehøvdingen oss om å sette oss inn i en vogn med bind for øynene. Uredde som vi er, gjorde vi det, og satt i denne vognen i flere dager mens vi ble passet på. Vi hørte at vi tok av hovedveien, gikk ned i vann og inn en hule, til vi kom ut av hulen og steg opp av vannet igjen. Det var nok en hemmlig fantevei, som ingen annen enn dem vet om.

Så var vi utenfor Miragur! Vi dro straks opp til Jubilanten for å rapportere. I det Arraz fortalte om hvordan skyggemestrene hadde blitt drept, falt han plutselig om og fikk noen hælvetes problemer. Han så en diger blekksprut, som dro ham mot seg. Han skjønte straks at denne blekkspruten er én av Nekromahs tre ben! Det betyr at Nekromah trenger tre slike vesner på jorden før hun selv stiger ned. Arraz kunne ikke gjøre annet enn å bare stryke et heltepoeng for å overleve:-(

Anzon Abersen (Edde) snakket med Jubilanten og kom inn i hans personlige tjeneste i samme gruppe som oss:-) Welcome to the family!

Kniv ga Jubilanten den skyggestaven uten krefter som Xi-Haq drepte en skyggemester med, og fikk en flott dolk med Jubilantens merke tilbake.

Vi hadde lovet fantehøvdingen å spørre Jubilanten om karavanen kunne få stå midt på Markene inne i byen som takk for hjelpen. Dette fikk de lov til av Jubilanten.

Vi fikk et oppdrag om å dra til Empiriet. Der er det en by som det er rappotert om at det svever skygger over hele byen. Neste spilling skal vi dra dit å undersøke.

Men introduksjonen går litt treigt, gelg og herjir som begge er necroma forkjempere har sett denne gruppen gå løs på en mann som kjempet mot Marerytteren, den viktigste våpenet til necroma. Så de får et litt annet inntrykk! Dette var gøy, og hele gruppen vokste med dette, siden v måtte bruke direkte tale. Vi ble forklart hele situasjonen, og da møtte vi sjaur, som mente vi skulle fortsette jakten på xi-haq som vi forøvrig hadde sett gå imot Lorraimas. Han var lederen så vi fulte han. På veien hørte vi skrik inne i fra skogen og dro inn for og undersøke, med en orgie av Ternigkast 1 fikk vi tilslutt funnet 2 knekter vi trodde var røvere som bar på en 3 mann. Vi drepte de. og fant senere ut at de jobet for Tyrannen. Vi slo leir og o natten kom det 3 mystiske folk, som brukte "lattergass" på Jubel, men Barron er mester på snike og  fikk varslet oss som sov. Vi drepte han ene og jaget de på flukt. Når vi kom tilbake hadde Sajr som forøvrig hadde vært sur og gjerrig på hyggelig ord... stukket av.. Neste morgen hang det et svart tørkle i treet ved campen vår. (Røvertukt; Betyr hevn) 

Vi dro derifra til Loraimas , været var surt og jævlig, vi gikk inn på et værtshus, men ved hjelp av en nye ener-orgie ble vi kastet ut i kulda igjenn. Og da skjedde det veldig mye rart! Det startet med et lynnedslag, som gjorde at vi ikke kune høre hverandre, som et granat shock. Grall og Baron besvimte, Gelgern løp bort mot Grall for og hjelpe han(1 på terningen) så han lå dårligst ann. Barron våknet og jeg så det, det jeg også så var masse dyr som løp på veien mot barron. han så ikke dette, men gelg kastet seg og reddet han. han og jubel satt intill et hus som brant og gelg reddet barron igjen. imens løp herjir rundt for og skaffe legehjelp, det eneste var at han ikke kunne forstås siden han mistet hørselen etter lynet. Jubel fik øye på en liten jente, han plukket hn opp me slapp hun straks han så hva hun var. En jente som var på vei til og bli en fkse-blekksprut. og denne blekkspruten viste deg og være DEN EKTE AVATAREN AV NECROMA!!! Når vi så det, øp vi, jubel skjønnte ikke dette og kjempet imot necroma.. Vi stakk, og denne jenta ble forvandlet til en stor blekksprut fisk so var større en husene i lorraimas. Fangarmene var bredere en de største trestammer. Vi løp og lø og løp, og hadde faktisk kjempet mot necroma i egen person. Grall ble nesten fanget med avataren forsvant bare plutslig. FLAKS! 

2 mnd senere kom vi til Miragur hele gjengen, alle med egenskapen "LIVREDD - 9"  på alt vi gjorde... Dette er kanskje de største handikappet jeg noen gang har spilt med. Vi fikk dårig behandlig og ble sett på som misfortre, vi fik audiens med jubilanten. Vi var så redde og bervøse at vi ante ikke hva vi skulle gjøre, jeg trakk blandt annet kniv mot Jbilanten under audiensen. Men han ble ike sur, fordi han var kjempe stolt av oss vi forklarte al som hadde skjedd og ble hyllet med et ball av jubilanten. Ingen av oss turte forresten og møte opp på dette ballet. Vi ble hyllet som helter, noe vi er!!

MEN DET VIKTIGSTE ER AT NECROMA HAR STEGET NED PÅ JORDEN OG AT VI IKKE KAN FØLE OSS TRYGG LENGER!!!!  Dette var en uhrig spennende spilling med mye enere me vi fikk også brukt mye direkte tale i spillet noe som var kjempe kult!! så det må vi ha mer av!! Kan forøvrig legge til at det var kjempe kult at armand har startet igjen.. Vi delte også ut maktpoeng. Følgende: Grall: Mester på fekte. Gelg: Mester på fekte, veien på fekte, adelskotyme og slektsklan. Barron: Mester på snike og veien på snike. Jubel: Heltepoeng, mester på lede, mester på fekte altså svakhet. og høvding. Herjir: mester på Kue og Rik familie. 

Vi startet spillet på vei til Loraimas. Der overfalt vi en budbringer etter noen små terrengsproblemer, og vi tok beskjeden hans. Der sto det at skyggemestrene har forlatt landet, og denne beskjeden skulle holdes hemmelig slik at ikke fienden fikk vite om det. Vi ser på oss selv som fienden, og var fornøyd med beskjeden:-)

Vi dro inn til Loraimas, og der hjalp Kniv en kremmer som var i trøbbel med en Nekromah mann. Dette gjorde kremmeren veldig takknemlig, og han lot oss være hjemme hos ham. Der dukket det også opp tre andre kremmere, og de ville hjelpe oss. Vi fikk da litt informasjon om at det antagentlig hvis bygges opp en hær som skal dra mot Miragur.

Vi ble boende hos en annen kremmer, som var en av de aller fremste i byen. Vi fikk høre at Xi-Haq befant seg på vertshuset "Den Gyldne Drage" og vi dro dit for å besøke ham. Han bodde der i den fineste suiten som var helt fantastisk, og der forvekslet vi litt informasjon. Da vi sa at skyggemestrene hadde forlatt landet, sa han at hans oppdrag var ferdig. Hans oppdrag var å kaste skyggemestrene vekk fra landet, han ville ikke si hvem oppdragsgiverne var, men det virket som om at de var fra Januse.

Nå ville han først dra til oppdragsgiveren sin, for så å vende tilbake til hjemlandet sitt; potentatet Borieks (provinsen Borex i Imperietida). Han var veldig takknemlig for all den hjelpen vi ga ham, og tilbød oss en ibenholt stav hver. Bare Kniv kunne motta en stav, siden vi andre er troende.

Etter dette føler vi at vi har fullført oppdraget og vi sluttet spillingen med at vi er klare for å dra hjem igjen:-)

Det tok litt tid fra vi hadde satt oss til vi fikk begynne med å spille, men med en gang Æling hadde hjulpet Håkon med å finne veien gjennom mørket, var vi endelig klare!

Det hele startet med at vi var i audiens hos Jubilanten av Miragur. Han hadde en merkelig utstråling, han var litt henslengt og slapp, men så kom en tjener inn med et lite skrin som Jubilanten tittet ned i, og ble straks bedre. Vi opplevde ikke noe mer rundt dette med den holdningen, men det var merkelig (kanskje det var et hint:-s)

Jubilanten var interessert i vår sak mot Nekromah, og på tross av sine marskalkers meninger, snakket han med oss i enerom og satte oss i direkte tjeneste under ham personlig! Vi fikk tildelt hvert våre rom med balkonger og et felles kjøkken, samt to tjenere som skal kun tjene oss! Rommene våre er i fjerde etasje i Solslottet, noe som er en VELDIG stor ære. Det finnes kun fem etasjer i slottet, og det femte har Jubilanten for seg selv.

Hoffmarskalken liker oss svært dårlig, og det ble ikke bedre når Kniv begynte å spille fløyte rett etter at han hadde truet oss:-s Dette ble da Knivs første fiende denne spillingen:-)

Oppdraget vi fikk var å dra til Loraimas for å kartlegge maktforholdene der. Vi ønsket våre kvinner farvel, med noen vellykkede og mislykkede frierier. Det som er mest verdt å nevne er at Arrin fridde til sin Binne oppe på et bord midt i Mjødhuset. Det endte med at hun banket ham opp, for så å si ja når han ga seg(!) Deretter knulla de på dette bordet mens det var sjåka fullt av folk!

På veien dro vi innom en Medaljør og hadde det hyggelig der. Vi møtte da en mann som kom fra et land vestfra. Han het Zi-Haq. Han var over oss på veien (antagentlighvis gløden) og han var adelig. Vi slo følge med ham, og han var veldig forsiktig med å ikke si for mye om seg selv. Etter hvert ble vi litt utholdmodige med ham, og en dag slo vi leir på øst siden av Potetskogene. Der fortalte han oss at de ni Marene er en skyggering fra Januse. Mens vi snakket merket vi alle at en Mare nærmet seg. Det ble en voldsom kamp hvor vi sloss mot en mare, tre uglemenn og tredve ridende krigere.

Arrin innledet kampen ved å falle av slaraflen sin, for så å motta massive damage! Etter det hvirvlet han litt rundt, og det var det han bidro med. Takk for det! Det betydde mye for oss.

Vi fire klarte å drepe de 30 rytterne, mens Zi-Haq drepte Marerytteren og Uglemennene. Han brukte en sort Ibenholt stav som sitt våpen. Han drepte Marerytteren/Skyggemesteren på en ordentlig måte som gjorde at han virkelig døde. Sist gang vi drepte en Marerytter, så bare forsvant han for så å komme til live igjen et annet sted.. Denne Zi-Haq skjønte vi jo nå var en virkelig mektig mann, og han hadde 8 slike staver igjen - en for hver Marerytter! Han dro til Jabbervokk, mens vi planla å dra til Mundur Abersen.

Kniv sa navnet sitt ned i trynet på den dødende Marerytteren, og fikk alle de åtte resternede opp på sin fiendeliste (den begynner forresetn å bli veldig full nå).

Vi var veldig stolte av å ha drept så mange ryttere, men gleden ble kortvarig da vi fant ut at vår venn, Dragon Wardel, mistet livet under kampen. Kniv hadde ikke lyst til å bruke noe heltepoeng under kampen, noe som kunne redde Wardel, og det hjalp ham heller ikke at Arrin bestemt prøvde å forbinde ham selv om han var død:-s For noen tosker!

Vi tok en pause der og spiste på Big Horn mens vi plagde Edde så godt som mulig og gned det inn i ham at rollen hans var død:-)

Vi fortsatte spillingen med å dra mot Mundur Abersen. På veien møtte vi Munduren av Bjor, som er ingen ringere enn den selve innkompetente og tullete (samt modige og smarte, eeh) Kronprins Kvar! Han hadde vi det veldig hyggelig sammen med, og han var veldig villig til å snakke om sin innsats i den gamle Potetkrigen osv... Kniv smisket noe voldsomt og improviserte en sang om hvor modig og gavmild Kvar er, og ble belønnet med en praktsabel som lyser hvis han sier Lux. Han ga oss så å si nesten all den informasjonen vi trengte om saker og ting, og han slo følge med oss helt til Mundur Abersen.

Hos Mundur Abersen ba Arraz om Mundurens datter, Monies, hånd. Han svarte at han ikke kunne godta det med en gang, siden han ikke kjente Arraz eller visste hva slags mann han er. Derfor ville han at hans yngste sønn, Anzon (Edde!), skulle følge oss på våre ferder. Anzon kan da etter hvert bestemme om Arraz får hans søsters hånd. Vi snakket masse med Munduren, som er en smart og oppegående mann. Han har ufrivillig lagt seg under Nekromah, og hvis sjangsen vil by seg, så vil han skifte side. Han ga oss også nesten alt av informasjon som vi trengte, men vi ble enige om å dra ned til Loraimas for å oppleve forholdene selv.

Nedenfor her er det meste av den viktigste informasjonen vi fikk om maktforholdene:

Av all informasjonen vi fikk så er kanskje det viktigste at Nekromah vil stige ned på jorden i det gamle Nekromah tempelet under Cassars åser! 

Vi fikk også vite at hele Potentatens familie ble drept, at Medaljøren av Herjast overlevde slaget ved Noktur og klarte å flykte fra landet.

Skyggemesteren som er i Noktur skal visstnok være lederen av de andre Marerytterne. Det skal være en Skyggemester i hver storby.

Medaljøren av Inderlia er Nekromah nærmest, siden han er nærmest tempelet. Tyrannen av Birienk vant feiden over Pompaduren av Podium, og er vel den som styrer mest nå. Pompaduren av Podium er en under guvenør. Loraimas er den nye hovedstaden.

Vi er inne i et sted som går under navnet "Ovalen". Dette er et veldig gammelt sted der man har Råd eller ting. Og her skal det holdes krigsråd. Alle de tidligere Medajlørene som lever er tilstede, i tillegg sitter vi 4 ganske ukonfertable Krigere i rådet. "ovalen" er et diigert sted , som har et rustkammer(her tok v av oss alle våpnene vi hadde med oss), et Tempel der pantionen holder sted. Og et sted der hvor det er et stort lysende tre. Og noe som heter pladasken, der vi hang fra oss yttertøy. Og midt i "ovalen" er det et stort Ovalt bord. Folk sitter etter titteler, så vi satt oss litt lenger nede på bordet der det var plass. Gol Moldmork a.k.a Revan Aqil satt seg selvfølgelg på Aqil sitt sete og kjente med en gang at noe spessielt skjedde, han startet og klø voldsomt over hele kroppen. Uansett, v sitter i ovalen og det blir talt om at vi har fått tilbud om støtte til en hær fra potetaten av Larma på 10 000 mann, hvis vi greier og samle en alianse mot Tyrannen Av Birienk. Alt dette mistet disse medaljørene fokus på, og startet heller og diskutere hvem av de som skulle overta etter tyrannen. Madealjør Krael av Birkevad var en serk kanditat til dette og også en Aliert av oss fra før av. Men han hadde en motstadsstyrke i dette rådet.

Rådet tok en pause, Krael birkevad, Gol, og meg selv, den Tapre Mastodonten dro til tempelet sammen med en annen medaljør. Viccus spillhelten(Victor) Dro mot det lysende treet fordi dette hadde opphengt han. Og Grall (August) dro etter en dame som nettop hadde ytret sin motsand mot at Krael skulle overta etter tyrannen. Hun gikk mot pladasken og Grall fulgte etter. Nå han gikk inn i pladasken ble han med det samme angrepet av 3 væpnende Krigere. Han hoppet ut døren og smalt de igjen med det samme. Men det han ikke gjorde var og reagere ved og rope Alarm. Så basicly det som skjedde var at det rakk og komme ca 20 væpna krigere inn i "ovalen" før noen la merke til det. Og Stakkarslige Grall sto bare og måpet der. Det kom 5 folk inn i Tempelet der blandt annet jeg holdt til, jeg hadde ikke annet våpen enn min egen oppfinnsomhet. Jeg brukte sjelehugg på han ene fyren, to sverdet hans og drepte 1 av de andre, imens tok henrik og befalte 3 av de til og oangripe med oss, og vi styrtet mot Bordet for og Beskytte de adelige. Dette var uten tvil et Foræderisk angre av Fyrstinnen av Jauari, hun som august hadde fulgt etter. Vi maktet og bekjempe de 25 som hadd angrepet med etter dette var det bare 3 adelige igjen. og vi sto imot over 30 Sabel knekter. Vi fikk beskjed om og overgi oss og at vi da vlle bli spart, og de adelige måte si ifra seg tittelen sin. Dette var vi strengt imot til vi hørte at potentaten var død. Da var de ingenting igjen og kjempe for. Vi ga opp, og ble eskortert ut av Birienk. Og det var vel det som skjedde!

Dette skjedde med tirsdagsgruppa den 29.04.08:

Vi er i miragur en av Verdensbyene, og vi står utenfor porten inn Adelsstrøket og borgen der hvor jubilanten av miragur holder til. Det er laaang kø og viccus prøver og snike se forbi folk, men blir tatt. Mastodoten kommer med enav sine flere geniale planer og foreslår at vi tar på oss hoffdraktene og presanterer henrik som Mundur. Dette fungerte selvfølgelig og vi ble eskortert oppover mot noe som heter "enhjørningsplassen" Vi blir bedt og navn og æren og vi ble spurt om hvilket Værtshus vi ville bo på, rollene våre er ikke bare Modige krigere, vi er også menn med syke statusbehov. Og tok derfor inn på det beste værtshuset i byen som har ca 7 i levekår. Der ble viccus og Grall først kastet ut fordi de ikke greide og oppføre seg , som vanlig tok mastodonten ansvar og flgte etiketten som de er på slike stedet. Han tok med seg Gol moldmørk som sin følgesvenn og Viccus og Grall som tjenere, Viccus hadde ingen penger til og bo der trodde vi. (men egentlig hadde viccus rappet en Aura av mastodonten i det han skulle kaste den i en lykeefontene på enhjørningsplassen. ) Uansett hadde vi det helt herlig der imens vi ventet på Audiens hos Jubilanten Av Miragur. Vi møtte noen damer og tok de med ut på en Tur i båt. Der så vi en mann som kanskje kunne minne oss alle om ringern fra notre-dame. Han løp på alle 4 o løp inn blandt klippene bak Miragur borgen ut mot sjøen. Vi bestemte oss for og undersøke dette nærmere om kvelden. Og det gjorde vi. Det var masse grotter der og veier, og uendelig med ganger, men det var også Ormer. Ormer som spiste sten og som er et helvete og få under borgen sin, siden de spiser opp alt og en dag så raser borgen sammen. Vi drepte en håndfull av disse før vi fikk tak i denne lille fyren. etter litt utpressing , trusler og andre metoder spyttet han ut om noen stener som var "opp en trapp, etter det runde rommet". Vi ble veldig interessert og når han prøvde og flykte drepte viccus han med en kniv. Etter mye leting og slit, kan forøvrg ta med at viccus ble spent ben på og trynet i en haug med piss og dritt. Det var en kameratslig spøk fra Gol, eller var det akkurat det???

Vi fant dett rommet, og det var en lysende krystallkule for vært eneste Guddom der som var medlemm i Pantionen. Glorien var altså ikke der. og det merket både Mastodonten og Grall med en eneste gang.Vi ble kvalme og jeg besvimte. Grall bærte meg ut. Gol og Viccus derimot utforsket disse kulene med stor iver og vær av de ga deg innblikk i noe som hadde skjedd i forbindelse med farer. Eksempel: Rød, for kjærlighet, lys og håp, altså alle de varme og gode tingene du har opplevd. Men de hadde en følge... At du ble gæren i hodet. Gol brøt kontakt med Viccus og denne røde kulen og Gol trodde viccus hadde gått fra vettet, noe han kanskje hadde. hahah, og det hele endte meg at Gol Drepte viccus inne i denne grotten eller salen. Grall og Mastodonten er menn av ære og selvom de likte Gol godt , kunne de ikke følge Gol på den veien han nå var på vei mot. The dark side!! De forlot han der, og der sluttet også handlingen!!

Dette skjedde for mandagsgruppen den 7.april:

Dette skjedde for mandagsgjengen den 14. april:

Dette skjedde for mandagsgruppen den 21.april.

Dette skjedde på rollespillet den 28 april:

_______________________________________

Et møte i Miragur

Det er med stramme miner de åtte dragonene finner hverandre på torget i Miragur, i jubelen fra adel og pøbel som feirer at Triumviratet (Empirum Glorium Orientalis) er kastet ut i borgerkrig. Folk her tror at borgerkrigen vil gi dem muligheten til å gå til krig og vinne nok en strålende seier mot den gamle erkefiende.

Dragonene hilser stillferdig, og trekker seg tilbake til et eget rom på vertshuset Den Gyldne Krone. Der spiser de et utsøkt måltid med marinert og grillet aurok-kjøtt, og drikker frisk sider. Når måltidet og praten om hva som har skjedd siden sist er over, begynner de å snakke om situasjonen.

De erfarne dragonene er enige: borgerkrigen betyr ikke annet enn at pompaduren av Podium tror seg sterk nok til å utfordre sentralmakten i Triumviratet. Og de tror han vinner. Med de kreftene han rår over er det bare et tidsspørsmål før Gloria Malga faller, og da hersker Nekromahs tjenere over alle de tre rikene Triumviratet, Larma og Birienk. Hver av disse rikene er sterke nok til å stå imot hærstyrkene til de to jubilatene i Miragur og Silasis. Når de tre rikene forenes under én ledelse er utgangen på en krig gitt: jubilatene må tape! Borgerkrigen i Triumviratet er ikke gode nyheter for jubilatet. Den er et varsel om Nekromahs styrke.

Dragonene har grunn til å tro at det er like før Nekromahs tjenere lykkes i å mane henne frem. De har ingen grunn til å tro at noen kan hindre dette. Om Nekromahs avatar blir gitt en kropp å virke gjennom vet de rett og slett ikke hvordan de skal kunne stoppe henne. Likevel har de ikke noe valg. Jubilatene er fulle av mennesker som fortjener bedre enn å havne i Nekromahs skygge. Ondskapen må bekjempes hvor enn den er!

De snakker om å gjemme seg bort og kjempe mot Nekromah i skjul, men de er for stolte til å velge en slik vei. Hverken stolthet eller fornuft tillater dem å søke et bedre liv andre steder. De vet at Nekromah ikke gir seg før hun har lagt alt land under seg, og hersker over hele verden. De er dragoner, og de må kjempe mot denne ondskapen nå, uansett hvor stor overmakten er. Det er deres eneste håp: å bekjempe henne nå, før hennes nattsvarte klør for alvor fester seg i verden.

Og jubilatene i Miragur og Silasis er deres eneste allierte i denne kampen ...