Hedda H. Robertsen (født 1987) debuterer med den erotiske romanen Skutt i filler av Mads Mikkelsen. Dette er omtalen Tiden Forlag har på nettsiden sin:

"Alba er 19 år og arbeider i en bokhandel i en liten by i Norge. Det nærmer seg jul og butikken fylles av kunder. Men det er bare én Alba har øyne for, en mann i førtiårene fra København. Hun kaller ham Mads Mikkelsen og forelsker seg. Hun kler seg opp for ham, velger parfyme og sminke i håp om at han skal få øye på henne i løpet av de korte samtalene over disken. Inni henne, derimot, lever hun allerede et rikt liv med ham. For Alba gjør Mads Mikkelsen til gjenstand for sine erotiske fantasier, som bare blir sterkere og sterkere. Til slutt griper fantasiene inn i Albas liv på en slik måte at de ikke lar seg skille fra hverandre. For hva er mest virkelig? Hvilket liv er det mest sanne?"

Det første utdraget Robertsen leste var en fantasi Alba har om å ha sex med Mads Mikkelsen i en teatergarderobe. Etter en liten stund tok jeg meg selv i begynne å fnise. Ikke "å så pinlig hun sa pikk"-fnising, men "å herregud så klisje har hun lest mye husmorporno"-fnising. Dermed begynte tankene mine å spinne rundt spørsmålet om det er mulig å beskrive sex uten å henfalle til klisjeer. Nå skal det sies at min kjennskap til erotisk litteratur er ganske begrenset. Den stopper liksom ved Sagaen om Isfolket-bøkene jeg leste som 12-åring. Jeg har prøvd å ransake hjernen min om jeg har lest noe særlig av bøker med interessante sex-skildringer. Bøker som Uten en tråd og Sangen om den røde rubin dukker opp i minnebanken, men jeg kan ikke huske at de gjorde noe særlig inntrykk på meg. Det er jo ikke det at folk i bøker jeg leser ikke har sex. Men den blir sjelden eksplisitt beskrevet. Kanskje er det fordi sexen jo ikke er så viktig i handlingen, man kan godt bare hoppe raskt videre i plotet. Kanskje er noen forfattere rett og slett litt blyge og tenker at bestemoren deres jo kanskje vil lese boka ders. Tanken som slo meg mest da jeg satt på Mono var at grunnen til at mange unngår å skrive om sex er at det er ganske vanskelig å skildre seksualakten på en god og interessant måte. Som en bekjent av meg sa etter å ha prøvd å skrive en erotisk historie for et herreblad, noe han trodde ville bli lett-tjente penger; "Etter noen avsnitt måtte jeg gi opp. Jeg slapp opp for adjektiver".

Hvordan skal man skrive om sex på en måte som har høy litterærkvalitet? Altså på en måte som ikke høres ut som gjengivelse av husmorporno og heller ikke blir altfor fylt av blomstrete klisjeer? Eller er det slik at sexscenerer noe såpass enkelt at det er grenser for hva som kan sies om det og hvor mange måter man kan si det på? Finnes det i såfall måter å fornye disse klisjeene på? En tanke som har slått meg i ettertid angående Skutt i filler av Mads Mikkelsen er at det boka forteller om er Albas fantasier. Denne sexscenene er ikke noe som virkelig skjer. Kanskje har forfatteren latt Albas fantasi utarte som en typisk erotisk novelle i et tvilsomt magasin fordi Alba fantaserer om å leve ut nettopp en slik klisjefantasi som man finner i ukebladerotikken. I såfall er det jo et bevisst litterært grep og ikke mangel på evne til å tenke nytt innen erotisk skildring fra forfatterens side.

For i det jeg var i nærheten av å fnise bort hele denne boka så leste Robertsen to andre utdrag og her begynte jeg å ane litterære kvaliteter. Robertsen sier hun blant annet er inspirert av franske klassikere som Historien om O. Denne har vært på leselista mi lenge. Kanskje er det dit jeg må gå for å få svaret på om litteratur som i høy grad omhandler erotikk også kan tilfredstille sansen for det høylitterære. Historien om O og Venus i pels flyttes opp på leselista og etterpå kan jeg ta en ny titt på Skutt i filler av Mads Mikkelsen.