skuespill « WordPress.com Tag Feed

Min dag! :)

Victoria Julie — Tue, 02 Sep 2008 15:45:51 +0000

Oppsumering av dagen min i dag!

Sann var det altsaa...

Dere har sikkert lenge lurt paa hvordan jeg ser ut om morgen..Og i dag saa har jeg tenkt aa vise dere...

Ehh..Saann ser jeg da ut naar jeg akkurat har staatt opp...ehhm ja..jeg ingen morgenfugl saa det er ikke alltid like lett ...

Her vasker jeg min pels om morgen! Det er ikke alltid like lett heller ..og det kan faktisk bli ganske kalt i blant ...men men...mamma har sagt at man maa!

Og Sann ser jeg ut naar jeg loeper til skolen med kjempe raske og glade ben og saa har jeg en ganske saa glad skolepels i dag! :) Jeg gleder meg veldig ja!

Som dere sikkert skjoenner saa er biologi et ganske spennende fag...

Det er viktig aa spise lunch naar man gaar i skolen!

Meg etter skolen :) ganske saa sliten ja!

Dette er meg paa shoppingtur i mitt nye anntrekk i dag! Hva synes dere?

Saann! Det var det! Haaper dere blir glade naa!

Hejdaa! :)

Photoshop vs reality

Victoria Julie — Wed, 23 Jul 2008 08:49:02 +0000

Wow! What a difference! Klikk her for aa se mer!

Drama Queen!

Victoria Julie — Fri, 11 Jul 2008 15:16:26 +0000

Drama Face! Hva handler dette om?!

Hvilke situasjoner tror du vil passe til disse uttrykkene??

Her er noen forslag (se pa bildene nar du leser dette):

1. Du er en typisk familie person og en god mor. Du spiser middag med mannen din ...nar din 14 ar gamle datter kommer inn og sier at hun er gravid! :O

2. Du er en 9 ar gammel gutt som horer for foeste gang fra din storebror hvor barn kommer i fra!

Professor Prudenskjold - Akt V

esalen — Wed, 09 Apr 2008 15:57:06 +0000

Ja, da kjære lesere, kjære håndfull lesere av dette pussige skuespillet om Professor Prudenskjold, og hans veddemål om en elefant som blir sluppet ned fra en kran, vil ramle ned på beina, her kommer siste akt og resutlatet av prosjektet. De av dere som har unngått å lese hittil, har ingen større grunn til å begynne nå, enn de har hatt tidligere, men de som har tid å avsette og går på uten forventninger, kan her finne første akt, og bla seg fremover. De kan selvsagt også se på de andre aktene.

1. http://esalen.wordpress.com/2008/03/11/

2. http://esalen.wordpress.com/2008/03/19/

3. http://esalen.wordpress.com/2008/03/26/

4. http://esalen.wordpress.com/2008/04/02/204/

Og så 5...

Professor Prudenskjold - Eller: Hvorvidt en elefant faller ned på bena

Et hørespill av Eivind Salen

Medvirkende: Professor Prudenskjold

Herr Sverre Snoben

Fru Tuppa Snoben

Enkefru Olga (Bibi) Grüneberg

Elinor Klage

Agnes Beile

Herr Karl Erik Svinesen

Fru Sarah Svinesen

Herr Kurt Oscarsen

Abdullah

Akt V

Stadion

[Svinesen og Snoben diskuterer løsninger med kranfører Oscarsen]

Oscarsen: Da sier vi det slik. Vi snakkes! [går inn på stadion]

Snoben: Jeg kan ikke tro det. Jeg kan fortsatt ikke tro det.

Svinesen: Hva da? Nå er det jo ingen vei tilbake, vi har jo kontraktene, Sverre. Nå er det ingenting som kan stoppe oss.

Snoben: Vi har kontraktene, men Prudenskjold har pengene. Hva er viktigst?

Svinesen: Forsøker han å stikke av med pengene, har vi en politisak på ham. Da får vi både pengene og Prudenskjold i fengsel. Er ikke det kanskje den beste løsningen?

Snoben: Jeg vet ikke, jeg kan ikke tro det ender på den måten. Prudenskjold pønsker på et eller annet. Jeg er redd han tar oss alle grundig ved nesen. Men hvordan, Karl Erik, hvordan? Nei, det vet jeg ikke.

[Agnes kommer]

Agnes: Nei, men er det ikke elefantmannen min som sitter der og grunner? God dag, Karl Erik, har dere sett Elinor?

Svinesen: Nei, jeg har ikke sett henne.

Snoben: Å, Agnes! Hold opp! Jeg er faktisk meget stresset!

Agnes: Stresset? En dag som denne? Deg om det. Selv er jeg som dere ser i strålende humør. Det er utrolig hva hundre tusen kroner kan gjøre med én.

Svinesen: Du har ikke pengene ennå, Agnes. I shippingbransjen er ingenting sikkert før pengene er på konto.

Agnes: Dere to er håpløse. Jeg går og ser om jeg finner Elinor. Tudelu!

Snoben: Hun gjør meg gal. Det kvinnemennesket gjør meg gal.

[Fru Tuppa Snoben og fru Sarah Svinesen kommer]

Svinesen: Jeg skjønner hva du mener, jeg skjønner så altfor godt.

[Tuppa og Sarah snakker med hverandre]

Sarah: Se der har vi slynglene! Nå har de vært ute og viftet med elefantene igjen. Og det mot slike hunndyr som Agnes og Elinor. Jeg skal bare si at nå har jeg fått nok av dem, nå har jeg fått alldeles nok. Med hundre tusen i lommen forlater jeg ham. Det kan du ta deg gift på.

Tuppa: Elefantgift.

Sarah: Ja, elefantgift. Se der! Der har vi Elinor! Ja, se der, er det ikke typisk, hun stanser for å snakke med dem. Jeg kan kjenne parfymen hennes helt hit. Pføy! som den stinker.

Tuppa: Pføy!

Sarah: Pføy! Se det der, nå forsøker han seg med tilnærmelser! Har du sett noe så klønete! Jeg skjønner ikke hva jeg så i ham, bortsett fra pengene. Men nå er det slutt. Nå er det i evighet slutt.

[De går frem]

Snoben: Huff, nå mister vi kvinnene våre også. Verden raser sammen.

Svinesen: Nå, nå, vi har nå alltids konene våre.

Sarah: God aften herr eksmann.

Tuppa: God aften til deg også, Sverre.

Svinesen: Sarah! Hva gjør du her?

Sarah: To ting. Punkt én, jeg har kommet for å se på elefanteksperimentet og hente mine hundre tusen på dette. Punkt to, jeg har kommet for å skille meg fra deg.

Svinesen: Men Sarah! Men hvorfor!

Sarah: Nok. Jeg vet alt du har drevet med. Du kan stå deg med elskerinnene dine, du, Karl Erik. Jeg klarer meg.

Svinesen: Elskerinne! Jeg har ingen elskerinne, hun har nettopp gjort det slutt med meg.

Sarah: Fine greier, så mister du både dine elskerinne og din kone.

Svinesen: Men Sarah! Finansene? Og alle mine kontakter innen shipping?

Sarah: Nok. Med hundre tusen fra i dag, vil jeg klare meg. Du kan bare ta alt. Vi to er ferdige med hverandre. Kommer du Tuppa?

Tuppa: Ja, jeg må bare si, det samme gjelder mellom oss også, Sverre. Når jeg får hundre tusen vil jeg klare meg. Så nå er det slutt. Takk for nå. Nå kommer jeg Sarah.

Snoben: Det var vel det, antar jeg.

Svinesen: Fanken.

Snoben: Noen ideer, shippingmester?

Svinesen: Jeg vet ikke, jeg vet sannelig ikke. Kanskje ville det beste være at veddemålet mislykkes.

[Det høres et voldsomt smell]

Snoben: Hva var det der!?

[De løper og ser]

Svinesen: Det er Oscarsen som har gjort et eksperiment med en elefantfigur i naturlig størrelse. Se som den er knust. Og se så som damene våre flokker seg om ham! De er der alle fire, Agnes, Elinor, Tuppa og Sarah, for noen tøyter!

Snoben: Det er ute. Alt håp er ute.

Grüneberg: [roper fra utenfor] Snehvit! Snehvit! [kommer inn] Snehvit! Å, takk gud! Menn! Har dere sett Snehvit?

Snoben: Hvem fanden er Snehvit?

Grüneberg: Å, det er lille gullet mitt, jeg er så bekymret, jeg hadde den i armene og så smatt den unna for meg og nå er den vekk. Jeg er så bekymret - buhuu!

Svinesen: Så, så Grüneberg, det ordner seg nok.

Grüneberg: Buuu-huuuuu!

Snoben: Kan du være så snill å holde tåta, ditt gamle fugleskremsel. Jeg får vondt i hodet av deg.

[Grüneberg går indignert bort. Oscarsen kommer, med kvinnene på slep]

Agnes: Jeg må si jeg er imponert av hvordan du håndterer kranen, Oscarsen.

Elinor: Ikke så imponert som jeg er.

Sarah: Hør på de lokkefuglene. De skulle vært skutt.

Tuppa: Hvorfor det?

Oscarsen: God dag, har dere sett noe til Professor Prudenskjold?

Svinesen: Nei, vi har ikke sett ham.

Oscarsen: Pussig. Han skulle vært her nå. Det kan ikke være lenge før publikum kommer. Det er bare han som kan ta seg av det praktiske.

Snoben: Har elefanten kommet?

Oscarsen: Nei, jeg har ikke sett noe til den. Den skulle også ha vært her.

Snoben: Tenkte jeg det ikke, jeg kunne ha sverget på det! Han sniker seg unna igjen.

Svinesen: Hysj! Dette er det beste som kan skje. Han kommer ikke, det blir ikke noe arrangement. Vi stevner ham for politiet og får ham i fengsel. Deretter sørger vi i smug for at vi får pengene våre. Og det beste er at vi får beholde konene våre.

Snoben: Jeg vet ikke om det er det beste.

Sarah: Hva skjer om elefanten ikke kommer, Oscarsen?

Oscarsen: Da får dere pengene deres, naturligvis. Det står i kontrakten.

Elinor: Hvordan kan du si det så skråsikkert? Prudenskjold kan jo ha stukket av.

Oscarsen: Det gjør ingenting. Jeg har pengene her.

Svinesen: Hva?

Oscarsen: Klart det, pengene må oppbevares hos en nøytral part. Det er jo ganske naturlig.

Snoben: Flere gode ideer, Svinesen.

Svinesen: Fanken.

[Grüneberg kommer løpende]

Grüneberg: Hallo! Dere må gjøre noe, det er fullt av folk som maser og vil inn!

Oscarsen: Hvor da?

Grüneberg: På andre siden, ved hovedinngangen. Dere må gjøre noe, jeg er bekymret nok som det er. Gullet mitt er borte vekk. Dere tror vel ikke at den er tråkket på av elefanten?

Oscarsen: I påvente av Professor Prudenskjold får vi ordne opp selv. Tuppa og Sarah, dere tar hovedinngangen. Vi andre får dele oss om de fire andre inngangen. Hvem vil være med meg her?

Agnes &

Elinor: Jeg!

Snoben &

Svinesen: [går] Slyngel.

Oscarsen: [roper] Vi samles her klokken åtte presis, enten Prudenskjold har kommet eller ikke. Da må arrangementet starte eller avlyses.

Tuppa: [roper tilbake] Det er greit!

Oscarsen: Her møtes vi også straks etter arrangementet, om det skulle gå i orden. Det har Prudenskjold sagt.

Tuppa: Javel!

[Alle går til sitt. Oscarsen, Agnes og Elinor blir igjen]

Oscarsen: Det er overdreven ressursbruk å være tre stykker her. Jeg går og ser om jeg finner professoren. Jeg begynner å bli bekymret.

[går]

Agnes: Hva tror du?

Elinor: Jeg vet ikke. Nå vet jeg ikke lenger.

Agnes: Jeg må si, jeg begynner å bli nysgjerrig på dette eksperimentet. Tenk hvis den lander ned på føttene, da?

Elinor: Jeg tør ikke tenke på det. Da har vi tapt hundre tusen kroner.

Agnes: Det er mye penger.

Elinor: Javisst. Men er ikke det...

Agnes: Jovisst, professor Prudenskjold! Prudenskjold!

Elinor: Prudenskjold!

[Professor Prudenskjold kommer]

Prof: God kveld skjønne damer, en utmerket stemning for en romanse, hva?

Agnes: Rolig nå, professor. Veddemålet først.

Prof: Ah, kan dere ikke glemme det dumme veddemålet for en stund? Folk blir bestandig så gretne når de taper hundre tusen kroner. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg inngikk meg på dette her. Bortsett fra at det ser ut til å bli et stilig arrangement. Publikum strømmer inn, og både radio og Tv er på plass. Jeg ante sant å si ikke at så mange var interessert i dette spørsmålet. Selv er det meg revnende likegyldig hvordan elefanten ramler – så lenge den ramler på bena! haha! Nei, nå må dere skynde dere inn. Nå begynner arrangementet.

Agnes: Begynner det?

Elinor: Men elefanten?

Prof: Den ledes inn på arenaen i dette øyeblikk. Bare gå inn så får dere se.

Agnes: Men kranfører Oscarsen gikk nettopp for å lete etter deg.

Prof: Jeg er her. Og Oscarsen skulle være i kranen sin. Noe annet ville være skandale. Skynd dere nå!

Elinor Skal ikke du være med da?

Prof: Nei. Jeg må se å finne Oscarsen, hvis han ikke er i kranen mener jeg. Bare gå dere. Farvel! Lykke til!

[De går. Professoren løper en annen retning]

Lys av.

Høyttaler: Mine damer og herrer! Velkommen til en minneverdig begivenhet! Dere skal nå få se hva intet menneske før har sett, og få svar på et spørsmål intet menneske før har visst med sikkerhet! På arenaen står nå indiske Abdullah... vi kjenner ikke etternavnet hans, han står der med sin beste elefant. Den vil få festet reimer til alle sine fire føtter, hvorfra den deretter heises opp til en høyde av fire meter – et løft utført av kranfører Kurt Oscarsen og hans utmerkede kran som kan løfte hele fem meter! I fire meters høyde vil elefanten henge i fire minutter, deretter vil enkefru Grünerbeg, den utvalgte, trykke på knappen som løser reimene – og elefanten vil falle ned. Spørsmålet er da, om den i løpet av de fire meterne vil vende om slik at den lander på føttene og overlever uskadet, eller vil den falle rett ned og lande på ryggen eller siden, slik at den dør av skadene. Dette spørsmålet vil dere snart få svar på! La leken begynne!

[Det høres lyder av festing og heising og stemning. Det høres summing og tikking av klokke som går i fire minutter. Reimene løsner, og elefanten går i bakken med et smell. Stor sukking. Alle sammen utenom Prudenskjold, Oscarsen og Abdullah kommer så stormende ut, til sideinngangen der de før har vært]

Agnes: Vi vant! Vi vant!

Svinesen: Det må jeg si den gikk rett i bakken.

Tuppa: Det var grusomt! grusomt!

Grüneberg: Dette var ikke mer enn man kunne vente.

Snoben: Hvor er Prudenskjold?

Sarah: Hvor er pengene?

Elinor: Vi skulle møtes her.

Snoben: Jeg visste det. Jeg visste det! Han har lurt oss igjen!

Sarah: Hva!

Snoben: Han har stukket av med pengene.

Tuppa: Det er til pass for oss, tenk å være så hjerteløse!

Agnes: Hold kjeft.

Sarah: Ja, dette angår viktigere ting enn en elefant.

Grüneberg: Tørk av deg tårene.

Elinor: Men hva skal vi gjøre med pengene? Vi har jo betalt inn 100 000 kroner.

Snoben: Vi melder han til politiet. Nå går vi rett til politiet.

Agnes: Skjerp deg, Sverre. Veddemålet er vel ikke helt stuerent fra vår side heller. Det er tross alt dyreplageri, selv om vi tjener hundre tusen kroner på det.

Grüneberg: [til Tuppa] Tørk av deg tårene.

Svinesen: Jeg må si, noe sånt har jeg aldri opplevd i shippingbransjen. Og jeg har opplevd mye rart.

Snoben: Jeg er død. Bare regn meg som en død person.

Elinor: Der er Oscarsen!

[Oscarsen kommer]

Sarah: Oscarsen!

Agnes: Kurt!

Oscarsen: God dag folkens, litt av et show, hva? Jeg må si jeg er rystet.

Grüneberg: [til Tuppa] Tørk tårene.

Svinesen: Ja, jeg må si jeg også, jeg har...

Agnes: Har du hørt noe fra professor Prudenskjold?

Oscarsen: Nei, han har jeg ikke hørt noe fra siden arrangementet, og det beklager jeg, for jeg skulle gjerne ha vekslet noen ord med ham.

Sarah: Men hva med pengene våre?

Elinor: Ja, de hundre tusen?

Oscarsen: Pengene deres har jeg her. [tar dem frem]

Snoben: Jeg visste det, jeg visste det. Den slyngelen! Han har bare forlatt hele arrangementet, og etterlatt oss her som idioter. Riktignok får vi tilbake pengene våre, men hva så? Vi er like fullt gjort til latter. Vi har betalt hundre tusen hver for å se en elefant deise i bakken. Jeg kan ikke tilgi meg selv at jeg enda en gang ble lurt av den fjotten.

Svinesen: Si ikke det, vi har jo kontrakten. Vi har rett på pengene.

Snoben: Kontrakten er ikke mer verd enn stempelet den er stemplet med. Hvordan i all verden skal vi kunne kreve pengene inn? Prudenskjold er vekk, han ser vi aldri mer igjen. Ikke på flere år, ikke før alt dette er glemt. Slik er han, jeg kjenner ham, jeg har vært med på dette før.

Oscarsen: Jeg skjønner ikke hva dere snakker om.

Snoben: Å, jaså? Jeg skjønner meg ikke på deg heller. Er du på Prudenskjolds parti, eller hva? I så fall skulle du kanskje passe deg litt, for vi er ikke sikre på at vi klarer å beherske oss. Kanskje er tiden nå inne for å gå til håndgripeligheter?

Oscarsen: Ta det rolig! Jeg er ikke på Prudenskjolds parti, jeg er den nøytrale part. Det er derfor jeg ble valgt av Prudenskjold til å oppbevare pengene.

Sarah: Våre penger. Det er en viktig forskjell.

Oscarsen: Og Prudenskjolds.

Snoben: Hva?

Oscarsen: Og Prudenskjolds. Jeg har dem begge to.

Flere: Hva?

Oscarsen: Ja, se her. Her er dem. [tar dem frem] Vi får vel foreta oppgjøret. Det var, skal vi se [tar frem en liste], ja, det var dere syv, dere skal få to hundre tusen hver. Først fra deres egne, vær så god, så fra Prudenskjolds. Her er de.

Snoben: Disse pengene kan ikke være ekte.

Agnes: Stille med deg, Sverre. Disse pengene er ekte gode som noen.

Sarah: [studerer dem] Ja, det er ikke noen feil på disse.

Svinesen: Da skjønner jeg mindre og mindre.

Elinor: En utrolig mann, denne professor Prudenskjold. I sannhet en utrolig mann.

Snoben: Seier, endelig seier. Allikevel føler jeg at det var han som vant.

Agnes: Tull, vi har pengene.

Oscarsen: Ja, dere har pengene, elefanten er død og Prudenskjold er vekk. Vi har vel ikke mer her å gjøre.

Svinesen: Jeg hadde aldri trodd det skulle ende slik, det må jeg si, med all min erfaring. Det hadde jeg ikke trodd.

* * * Teppe * * *

Professor Prudenskjold - Akt IV

esalen — Wed, 02 Apr 2008 18:59:01 +0000

I dag fortsetter vi trykkingen av det kuriøse teaterstykket som aldri skal bli satt opp, om Professor Prudenskjold, og spørsmålet om hvorvidt elefanter faller ned på beina. Jeg ser av treffene på disse postene at de får akkurat den håndfull lesere jeg hadde håpet. Og jeg håper denne håndfullen lesere ikke akkurat sitrer av spenning om hvordan det kommer til å gå, om veddemålet virkelig kommer til å bli gjennomført, og hva resultatet eventuelt må bli av det, men at de kommer til å lese de to siste aktene når de først har begynt. Får teksten et tresifret antall lesere er det alt for mye, da skulle stykket aldri vært lagt ut, men en sånn 12 til 14 er helt greit. Og som vanlig, for dem som ikke bryr seg, er det bare en dags pause og ny post i morgen.

Her er første akt: http://esalen.wordpress.com/2008/03/11/

og her er fjerde...

Professor Prudenskjold - Eller: Hvorvidt en elefant faller ned på bena

Et hørespill av Eivind Salen

Medvirkende: Professor Prudenskjold

Herr Sverre Snoben

Fru Tuppa SnobenEnkefru Olga (Bibi) GrünebergElinor KlageAgnes BeileHerr Karl Erik Svinesen Fru Sarah SvinesenHerr Kurt OscarsenAbdullah

Akt IV

Hos Professor Prudenskjold...

[Professor Prudenskjold og Abdullah sitter fordypet i et parti sjakk. Det høres støy utenfor. Det høres banking på døren. «Lukk opp». Den store forsamlingen fra skogen lukker selv opp, og går inn.]

Grüneberg: Der er han.

Prud: God aften, kjære folk. Vi sitter som dere ser dypt konsentrert i et parti sjakk. Vil dere være så vennlige å være rolige noen øyeblikk.

Snoben: Rolige!

Abdullah: Hysj!

Snoben: Det er det...

Prud: Nei, herr Snabel, nå må du ikke la sinnet løpe av med deg, det har vi sett nok ganger. Abdullah og jeg har satt i gang et parti sjakk, og det vil vi med respekt å melde gjerne få lov til å fullføre. Dere må finne dere i å sette dere ned og vente. Det får være grenser.

Svinesen: Men...

Prud: Sitt!

[Alle sammen setter seg. Professoren og Abdullah spiller]

Ja, det var ikke meningen å være gretten overfor dere. Men sjakk er et spill Abdullah og jeg setter høyt. Det overrasker dere kanskje, men sjakk er en betydelig sport i India. Ja, jeg sier sport. Den store russiske mester Botvinnik mente som kjent at det var en vitenskap, og han sammenlignet studiet av spillet med sine ingeniørstudier. Taimanov derimot, som så skammelig tapte 6 - 0 for Fischer i 1971, han mente det var en kunstart, på linje med pianospillet hvor han også var en mester, en sann mester. Kjent blant annet for sitt utsøkte samspill med sin kone...

Snoben: Kan du tie stille med det babbelet og gjøre deg ferdig med spillet!

Prud: Snabel! Kan du være så vennlig å nedlate deg til litt respekt for min motstander her? Jeg tror ikke du forstår hvor mye sjakken betyr for folket i India. Gjennom den store Vishy Anand, har landet så å si fått bygget opp sin sosiale identitet. Med forbløffende angrepsspill og lynsnare trekk har den store Vishy Anand gått fra slummen til verdenstoppen på få år. Flere ganger har han kjempet om tronen. Som i den skandaløse finalekampen i 1998, mot Anatolij «Tolja» Karpov, hvor den store Anand måtte gå rett fra beinharde kvalifiseringsrunder opp mot en helt uthvilt Tolja Karpov. Det er en skam! Rett og slett en skam! Vi skulle ikke finne oss i det!

Tuppa: Men professor..!

Prud: Vi skulle ikke finne oss i det, sier jeg! Vi må gjøre noe med det øyeblikkelig! Jeg krever omkamp under rettferdige forhold mellom mester Karpov og den store Vishy Anand! Vi må ikke sitte stille og la urettferdigheten skje.

Agnes: Professor..!

Prud: Skal vi se, Herr Svineri, du har jo kontakter innen shippingbransjen.

Sarah: Han heter Svinesen.

Prud: Karpov er en råtass, han vil kreve astronomiske summer for å spille. Fanden blåse! Han vil tjene på dette! Det må finnes en utvei. Har du noen forslag, Abdullah? Har du noen konkrete forslag hvordan rettferdigheten skal skje fyllest?

Abdullah: [Rister på hodet]

Svinesen: Vi kom egentlig på grunn av et veddemål, hvorvidt elefanter ramler ned på beina.

Prud: Nei, men svine-sønn! Her diskuterer vi århundrets revansjematch, du snakker om elefanter!

Snoben: Nei nå må jeg få lov til å bryte inn her. Vi to har avtalt et veddemål, det står om ganske mange penger. Nå må vi få alle omstendigheter satt på plass en gang for alle. Kommer elefanten, eller kommer den ikke?

Prud: Kommer elefanten, eller kommer den ikke? Hva er det for slags spørsmål, og hvilken interesses skulle vel det ha? For meg er det revnende likegyldig om en elefant lander på føttene eller hvordan den lander, det er et fullstendig uvesentlig spørsmål, men når det er sagt, så lander den på føttene. Er det noen som vil vedde?

Agnes: Ja, jeg er med.

Sarah: Vi er med alle sammen, professor Prudenskjold. Det er derfor vi kommer. Vi vil vedde hundre tusen med deg.

Prud: [teller dem] En-to-tre-fire-fem-seks-syv-åtte-ni... Det er greit. Bare legg pengene i en pose og gi dem til meg.

Svinesen: Den går ikke, professor. Jeg har jobbet så lenge i shippingbransjen, at jeg vet hvordan det der foregår. Vi må ha en kontrakt.

Prud: Selvfølgelig. Selvfølgelig skal vi ha kontrakt. Abdullah.

[Abdullah har ferdig utformet kontrakt. Alle sammen skriver seg på.]

Sarah: Nå professor Prudenskjold, er vi meget spente på hvordan det skal foregå i praksis. Når skal elefantslippet skje?

Prud: Det har du nettopp skrevet under på ærede... fru... hva var det du het igjen?

Sarah: Jeg heter Sarah Svinesen.

Prud: Er du gift med det svinet? Han forsøker jo alt han kan å få til et forhold med Elinor Klage her. Visste du ikke det? Jeg skjønner godt hvorfor hun aviser ham, mannen er jo totalt usjarmerende.

Svinesen: Jeg ber deg moderere språkbruken herr Prudenskjold.

Prud: Totalt usjarmerende var kanskje å gå litt langt. Men du har ikke din styrke på sjarmfronten, min gode mann, ta en titt på deg selv, det er ikke videre til utseende å dra rundt med. Det er rett og slett litt kjedelig å se på deg. Og når du skal være munter og vittig, blir det rett og slett pinlig. På den annen side er jeg overbevist om at du har uhyrlige talenter på shippingfronten. Se bare på hvordan du går kledd. Slike klær er ikke billige.

Snoben: [For seg selv] Jeg skal knuse ham.

Prud: L nå dette ligge. Abdullah? Kan du lese opp betingelsene, så vi alle har fullstendig klarhet i dem. Innsigelsene tar vi etterpå. Du kan bare gå opp på bordet der. Stå på sjakkbrettet. Jeg er alltid stolt over å se indere på sjakkbrett, du ser flott ut, vær så god – Abdullah!

Abdullah: [Leser] Angående veddemål. Undertegnede har levert hundre tusen kroner til Professor Prudenskjold. Beløpet vil bli tilbakebetalt i dobbel forstand - to hundre tusen - hvis ikke en elefant hengende opp ned fra en kran fire meter over bakken, faller ned på bena når den blir sluppet. Forsøket vil bli foretatt 23 september, dette år, 2002, på byens storslåtte stadion. Kranfører Kurt Oscarsen vil da heise en elefant levert av indiske Abdullah, opp til en høyde av fire meter. En representant for hver side av veddemålet, vil bli utvalgt for å kontrollere instrumentene i førerhuset om høyden virkelig er fire meter og ikke en annen høyde. Dette var en krøkkete setning. Elefanten slippes når alle er fornøyd. Lander elefanten på føttene, og spaserer av gårde, beholder Professor Prudenskjold beløpene. Lander elefanten på annen måte og blir liggende litt i smerter, har professoren tapt og skal betale. Denne kontrakten er ikke gyldig uten Professor Prudenskjolds stempel.

Prud: Stempel?

Abdullah: Ja, det står her at kontrakten ikke er gyldig uten ditt stempel.

Snoben: Mangler du dette stempelet, professor Prudenskjold? Jeg lar det ikke slippe unna med dette, forsøket skal gjennomføres!

Prud: Fru Snofel? Hvor er du? Nei, men er det deg? Jeg trodde virkelig det var fortryllende Agnes Beile som var...

Snoben: Prudenskjold!

Prud: Slapp av! Du må gjøre noe med dette temperamentet ditt, det er ikke bra for hjertet. Mitt hjerte har dunket og slått i åtte og femti år, på grunn av at jeg hele tiden holder hodet kaldt, og på grunn av denne vidundermedisinen her. [Tar en støyt av litt medisin]

Agnes: Du må skaffe til veie stempelet Prudenskjold. Vi vil gjerne ha kontrakten.

Prud: Jeg vet ikke hvor det er. Jeg kan rett og slett ikke huske hvor jeg har gjort av det.

Snoben: Tenkte jeg det ikke.

Tuppa: Slapp av kjære, professoren har rett, du er virkelig temperamentsfull.

Svinesen: Du har å finne stempelet, professor. Vi lar oss ikke lure.

Prud: Det var merkelig. Hvorfor tok vi med det dumme stempelet i kontrakten? Jeg er ikke sikker på om vi har noe stempel en gang.

Snoben: Jeg flyr i skjegget på ham! Jeg river det av ham!

Tuppa: Kjære...

Grüneberg: Slik rørende omsorg.

Svinesen: Nå må du finne stempelet, professor.

Prud: Rolig! Rolig! Hvis vi ikke finner stempelet, tar vi bare enkelt og greit og dropper hele stemplingen. Forsøket gjennomfører vi uansett. Kom med pengene deres.

Sarah: Nei, professor. Uten stempel er kontrakten verdiløs. Vi skriver ikke under.

Prud: At det går an. Dette dreier seg om elefanter. Hva bryr de seg om stempler? Den faller ned på føttene uansett.

Svinesen: Min kone...

Sarah: Du kaller meg ikke din kone.

Svinesen: Eh... Sarah har rett. Den ærede kvinnen har rett. Du forsøker å lure oss.

Agnes: Dette vil du ikke klare å sno deg unna.

Prud: Kjære kvinne. Kjære, kjære kvinne. Du er sterk og vakker, la meg få lov til å...

Agnes: Nei, den går ikke.

Prud: ... helt i orden! No offence! Jeg ville bare foreslå, altså, den som vil kan skrive under selv om stempelet mangler. Kontrakten er gyldig uansett.

Svinesen: Jeg krever ny kontrakt.

Sarah: Min mann har rett. Skriv en ny professor, vi venter.

Prud: Ny kontrakt? Hva er galt med denne? Det blir ikke noen ny kontrakt, denne er ferdig utformet. Er det noen som vil skrive under? Ellers får dere være så vennlige å gå. Abdullah og jeg har et parti sjakk på gang. Hvem er det forresten i trekket?

Snoben: Det får være greit. Et klapp på trynet, det må han kunne tåle. [Går for å slå ham]

Prud: Hva er det du vil nå, kaptein snabeltann? Ute på tokt?

Tuppa: Jeg beklager min manns oppførsel.

Agnes: Kutt ut det der, Sverre, du gjør deg selv til en idiot.

Snoben: Kanskje det, kanskje er jeg en idiot. Men dertil er jeg en meget hissig idiot. Nå skal professoren få svare for sine handlinger!

[Det blir oppstuss. Alle involverer seg for og i mot. Grünerberg finner stempelet.]

Grüneberg: Hva er dette for noe?

Tuppa: Hva da?

Svinesen: Stempelet!

Prud: Har du funnet det? Hvor lå det?

Grüneberg: Der borte.

Prud: Der er det ja, ja, dette stempelet huske jeg, det er stempelet mitt. Jeg hadde rett og slett glemt at jeg hadde et stempel. Men det har jeg jo – hehe – her er det.

Snoben: Nå professor, nå skal vi betale.

[De betaler og skriver under]

Her er akt 2 og 3

http://esalen.wordpress.com/2008/03/19/professor-prudenskjold-akt-ii/

http://esalen.wordpress.com/2008/03/26/professor-prudenskjold-akt-iii/

Og siste akt finner dere her om en uke...