Mens jeg sitter der og holder på med mine mange små greier finner jeg ut at jeg har lyst til å bytte cd. Jeg har mist to Coldplay-cd´er med meg når jeg er på tur, og det var tid for å bytte. P.g.a. en aldri så liten brekksladd-sving litt tidligere (så en avkjørsel bittelitt for sent fordi jeg prøvde å understreke noe viktig i papirene mine med den gule tusjen) lå nå denne cd´en på gulvet i passasjersetet, så jeg bøyde meg ned ..over maten, rettspapirene og filofaxen.. mens jeg forklarte advokaten at hvis jeg ble borte var det bare fordi jeg mistet telefonen på gulvet og at jeg snart ville være tilbake. Jeg strakk meg så lang jeg var og fikk akkurat tak i den, og i det jeg reiser meg opp oppdager jeg at jeg er på vei utfor gitt!
Altså utfor veien!!
Jeg har mistet evnen!
Kraften er borte!!!
Hva i helvete??

P.S. for de som måtte være mer opptatt av hvordan det gikk så kan jeg informere om at det selvfølgelig gikk helt greit. Jeg har heldigvis ikke mistet evnen til å manøvrere som en helt :)

Tenk hvis tantene assistentene (jeg vet dere ikke vil bli kalt for tanter Cat ;) ) kjefter på han! Tenk hvis de irettesetter stakkars Lillegutt som aldri har blitt kjeftet på. Aldri har blitt snakket til i en streng tone, aldri har blitt irettesatt på annen måte enn at blide mamma har satt seg ned på huk og forklart at han ikke kan gjøre sånn og sånn fordi...

Og tenk hvis de andre barna ikke liker han og ikke vil leke med han.
Tenk hvis han ikke klarer å knekke den sosiale jevnalderkoden fordi han bare er vant til å være sammen med mindre barn hos dagmamma! Tenk hvis han blir gående alene og utenpå!! Tenk hvis han blir holdt utenfor eller ertet!

Tenk hvis personalet i barnehagen ikke liker han.
Det hender at man av og til ikke liker et barn. Jeg har jobbet i barnehage selv og sett hvordan det kan arte seg når personalet ikke liker et barn. Tenk hvis det skjer med Lillegutt!

Lillegutt er svært ordrik og snakker mye med et til tider voksent vokabular. Han snakker om følelser og forklarer hvorfor han føler som han gjør hvis noen hører på han. Tenk hvis assistentene ikke gjør det fordi de ikke er vant til det! Tenk hvis Lillegutt føler at han ikke blir sett og hørt!
Eller enda verre, tenk hvis de blir sånn som noen voksne blir når de møter Lillegutt. At de syns det er så søtt og sjarmerende og morsomt at han er så veslevoksen i språket, også behandler de han som en liten voksen!

Og sånn kan jeg fortsette i det uendelige.
Jeg er virkelig IKKE barnehagemoden :???:

AAAAAAARGHHH!!
JEG HATER JAN THOMAS!!

1. At jeg skulle bli tatt av et monster akkurat i det øyeblikket jeg hadde dratt i snora på toalettet. Jeg tenkte som så at hvis jeg hadde vært et monster, så hadde jeg kastet meg over små barn akkurat i slike situasjoner. Ingen har vel noengang hørt om barn som blir borte når de er på toalettet? Og flushen kunne jo potensielt overdøve mine rop om hjelp om noe slikt hendte..
2. At en tilfeldig forbipasserende plutselig skulle skyte ut en arm, slå meg i bakken og spise meg. Spesielt hvis jeg gikk i nærheten av en kirkegård om natten (noe jeg jo egentlig aldri gjorde når jeg var liten, selvfølgelig). Min søster leste nemlig en gang nattahistorie til meg fra en zoombi bok (hehe - takk skal du ha)
3. At bakken skulle åpne seg når vi kjørte hjem fra besøk hos farmor og farfar. Sluke hele bilen, og så stenge seg igjen, og klemme oss flate som mygg (så glimt av filmen om jordskjelvet i San Fransisco).
4. At en kald hånd skulle legge seg over min når jeg slo på lyset i et mørkt rom, og at noen samtidig skulle hviske "Tarmene mine, hvor er tarmene mine" slik at jeg morgenen etter våknet uten tarmene mine. Helt sant!! Jeg slo ikke normalt på en lysbryter før jeg begynte å bli voksen. Jeg dasket til dem, slik at ingen tarmløse, lakenkledde skulle rekke å legge sin kalde, klamme hånd over min.
5. Hvis jeg lå med ansiktet inntil sprekken mellom senga og veggen og sov om natta, ville jeg kunne bli gasset ihjel av monsteret under sengen. Alle vet jo hvor dårlig ånde de har.
6. Ja, dette har jeg visst nevnt før: at det skulle ligge avkappede hoder i overskapet på soverommet mitt
7. Hvis jeg lå med føttene utenfor dyna, kunne det komme en iskald hånd ut fra under sengen og ta tak i dem og dra meg inn i mørket der nede. Inn i en mystisk og farlig verden som mange av oss unger visste fantes der under sengen.
8. At jeg skulle se en lang, svart skikkelse stå urørlig oppe på en knaus eller inne i en glenne når jeg og venninne mine var ute og lekte. Jeg bare VISSTE at hvis jeg så noe slikt, så var det Dracula som kom til å suge alt blod ut av meg og gjøre meg til en ulykkelig udød.
9. Ketchupmannen. Av en eller annen mystisk grunn var det enkelte i nabolaget som fikk for seg at det var jeg som hadde diktet opp ketchupmannen. Men den gang ei. Ham hadde jeg hørt om fra atter andre unger. Men jeg bidro nok til å spre frykten. For jeg var LIVREDD for ketchupmannen. Hvorfor? Jo det var en mann. Han hadde smurt ketchup i fjeset. Og trukket en nylonstrømpe over hodet. Mer enn det sa historien ingenting om. Men SKUMMELT var det. Definitivt.
10. At jeg skulle sette foten ned i et råtnende lik når jeg svømte i ferskvann (jeg var aldri redd for dem i saltvann). Mon tro om jeg hadde sett dagsrevyen eller noe slikt? Vanligvis fikk jeg ikke lov å se DET en gang, for der var det mye å fantasere om. Hvertfall - en gang jeg var ute og svømte i ferskvann, så SATTE jeg meg faktisk fast i noe ekkelt noe. Det hang i foten min. Da andre nådde frem til meg for å hjelpe til var jeg plutselig løs, og de kunne ikke finne noenting der.... Jeg må innrømme at jeg fremdeles ikke føler meg trygg på dypet i ferskvann.
11. At noen ANDRE enn jeg skulle se tilbake på meg når jeg så meg selv i speilet.....
12. At det skulle bo fylliker i husene som sto halvferdige rundt oss under oppbyggingen av Husvikåsen. Det var nemlig noen gutter som sa at de gjorde det! Jeg så for meg at de var kjempestore, tårevåte, ubehøvlede, fulle av blod og satt helt oppunder takmønet. Jeg hadde vel aldri sett en fyllik før så jeg fantaserte fritt
13. At jeg skulle bli begravet av asken fra en vulkan, og bli liggende som et forstenet lik i gatene av en tom by. Joda - jeg fikk med meg noen dokumentarfilmer også...

Nå tror du sikkert at jeg var et stakkars bortskremt barn i et utrygt hjem, som fikk både se og høre for mye skrekkelig? Åneida, jeg vokste opp så trygt og kjærlig som det vel går an. Skjermet godt fra alt som var skummelt. Fikk ikke se detektiven engang. Mams og paps kjente til fantasien min. Og fantasien min var ganske ukontrollerbar.

Noe som ellers var bemerkelsesverdig med meg da jeg var barn, var at jeg ikke fantes redd for noe som var virkelig. En gang jeg faktisk hadde rotet meg til å være ute i skogen etter at det var mørkt, møtte jeg en lang, mørk skikkelse i frakk. Og gurimalla så lettet jeg ble! For alle vet jo at hverken monstre, zoombier eller draculaer tar små barn når det er andre folk tilstede.

Mannen jeg møtte var bare en vanlig lang mann i frakk som var ute og gikk tur, selv om han potensielt kanskje var noe av det skumleste jeg noengang traff på som barn. Jeg snek meg videre og lette etter innbildte farer over alt. For de var nemlig mye mer virkelige - for meg.

----

Nå for tiden er jeg omtrent ikke mørkeredd i det hele tatt, og jeg ELSKER skrekkfilm, skrevne thrillere og en skikkelig god spøkelseshistorie.

Hm - hva med 13 skremmende tingene nå i voksen alder? Eller de tre mest skremmende tingene for den gangs skyld? Det er ikke lett å komme på, synes jeg. Kanskje noe slikt som:

1. at de jeg er glad i skal bli skadet eller såret
2. at jeg skal bli så syk eller skadet at jeg ikke klarer meg selv, og så bli ignorert
3. at jeg skal miste min egen iboende evne til å være glad, selvstendig og fleksibel.

Hva er dine?

Det var vel cirka to andre kunder i butikken denne morningen, og derfor stresset jeg heller ikke så veldig da jeg så ryggen på en av dem foran meg, på vei mot kassen. Lite ante jeg..
Da jeg kom frem til kassen hadde han akkurat begynt å legge på varene sine, og jeg oppdaget at han må ha et kjøleskap som er minst dobbelt så stort som mitt.. og minst like tomt, for handlekurven hans var full som de bare er på siste handledag før jul.

Glad i køer som jeg er begynte jeg raskt å nynne på "komme i flyplass-modus"-mantraet mitt. Flyplassen er nemlig det eneste stedet i verden hvor jeg har tålmodighet til å vente, og jeg har kommet frem til at det er fordi jeg havner i en helt spesiell modus når jeg skal ut å fly. Denne modusen har jeg nå lært meg å mane frem, og det har kommet nyttig med i et par tilfeller hvor jeg ellers ville risikert å stryke med av hjerteinfarkt eller altfor høyt blodtrykk. Som f.eks. i dag..
Derfor var jeg fremdeles i overraskende bra form da den middelaldrende mannen.. heretter kalt gamlingen fordi han oppførte seg som en gammel kjærring.. endelig la siste vare på båndet og skulle betale for herligheten. Dette var på Rema, og jeg syns helt ærlig at han fikk mye varer for den summen han til slutt skulle betale. Det var han dessverre ikke enig i, og han mente bestemt at det måtte være gjort en feil. Fyren i kassen var tålmodig som få og kjørte ut en bong for å dobbeltsjekke, men alt var selvfølgelig riktig.

Mannen begynte så å syte og klage over hvor dyrt det var på Rema, og at det ikke gikk an når de påberopte seg å være så billig, og det var mange andre som var billigere enn dem o.s.v.
DA kjente jeg at det begynte å koke litt i topplokket, og jeg lukket øynene mens jeg nynnet mantraet mitt bittelitt høyere for meg selv.

Men det var på langt nær over.
Mannen, som virkelig ikke hadde lyst til å bruke så mange penger denne dagen, han bestemte seg for at han ville levere tilbake alle plastposene han hadde kjøpt for å ta med seg varene hjem i. Han ville levere de tilbake, og han ville ha igjen pengene..alle 1, 50 som han hadde måttet betale for en hel haug med poser. Og fyren i kassen lot han få dem mens han prøvde å spørre forsiktig om hvordan han skulle få med seg varene hjem. Jeg må jo si at jeg lurte på det samme der jeg sto, og nå skal du høre skjønner du.
Mannen skulle faktisk la alle varene ligge igjen på båndet. Alle varene han allerede hadde betalt for skulle han la ligge igjen på båndet mens han kjørte hjem og hentet bæreposer han hadde fra forrige gang han handlet.
WHAT?????
Og mannen gikk han!

La meg si det sånn, det tok meg og den andre stakkars kunden i butikken cirka et minutt å slenge alle varene til gubben ned på gulvet.
Så gikk vi..

I dag har Lillegutt og jeg vært sammen med xMannen hele dagen.
xMannen kom hit på formiddagen, noe jeg setter pris på fordi det medfører at jeg for en gangs skyld kan få dusje og stelle meg i fred. Deretter reiste vi ut på handletur, og det er da Lillegutt finner det for godt å blottlegge sin mor.
Lillegutt er ikke så god på kjønn ennå. Dame, mann, gutt og jente går om hverandre, uavhengig av kjønn og alder. Han er også svært opptatt av lillebrødre for tiden. Vi leser bøker om lillebrødre, og han syns det er spesielt spennende at lillebrødre har vært inni magen til mamma´ne og at de spiser mat av puppen til mamma´n sin. Så dette er da bakteppet til følgende situasjon, som utspiller seg på et kjøpesenter mens han leier sin mor og sin far i hver sin hånd.

Lillegutt som ser feit mann: Mannen har pupper
Lenemor: Ja, mannen har pupper. Han har spist så mye mat at han har fått sånne pupper som mamma
´er har

Fornøyd Lillegutt hopper glad videre

Lillegutt som ser en feit dame: Babyen er inni magen til mamma´n sin
Lenemor: Ja, babyen er inni magen til mamma´n sin, men akkurat den damen har ikke en baby i magen sin, hun har bare spist veldig mye mat.

Skeptisk Lillegutt ser rart på Lenemor

Lillegutt: Mamma har baby i magen sin
Lenemor: Nei, mamma har ikke baby i magen sin, men du var inni magen til mamma før du ble født.
Lillegutt i trassalder og med litt høyere stemme: Mamma har baby i magen sin.
Lenemor: Nei, mamma har ikke...
Lillegutt i trassalder og med veldig høy stemme avbryter: MAMMA HAR BABY I MAGEN SIN!!!!!

I ekte dramakonge stil hiver han seg her ned på gulvet og ruller seg rundt mens han slår armer og ben i gulvet, mens Lenemor sitter på huk og prøver febrilsk å roe han ved å lokke med en 10 kroners kjøretur på Skuff. Og det funker.

Fornøyd Lillegutt i det han er i ferd med å reise seg opp: Mannen spiser mat av puppen til mamma.

Behøver jeg å si at xMannen så rart på meg? :oops:

Og ikke nok med det.
Da vi kommer hjem igjen.. Lillegutt i seng, varene på plass og jeg er i ferd med å synke ned på sofaen.. så ser jeg noe som ligger på stuegulvet. Jeg lurer på hva det kan være, det passer liksom ikke inn verken der eller i stuen min generelt. SÅ jeg må rett og slett opp fra sofaen for å finne ut av det, og i det jeg bøyer meg ned for å plukke det opp så ser jeg det. Det er et kondom-papir, du vet, den som hver enkelt kondom er pakket inn i.. Og denne var tom. Tom og liggende på gulvet hvor Lillegutt og xMannen lekte rett før vi reiste :oops: :oops:
Lurer på om vi ikke har gått fra supergodt samarbeid til lempe-Lillegutt-og-sekken-hans-av-utenfor-døren-til-xMannen-og-ringe-på-før-jeg-løper-som-f...-samarbeid i dag :oops: :oops: :oops:

P.S. bare for at det skal være klinkende klart for mamma alle som leser.. Lillegutt har aldri, og jeg gjentar ALDRI sett noen andre menn hjemme hos meg enn pappa´n sin. Bare så det er klart liksom..

P.S.2 jeg har også kondomene mine gjemt unna på et sted hvor Lillegutt verken kan finne dem eller få tak i dem.. trengte å si det også.

Jeg er sikker på at alt uværet som har vært i det siste har med den global oppvarmingen å gjøre, så derfor begynner jeg sporenstreks å sortere all søppel og lar bilen stå. Det er iallefall en start..

Jeg ble aldeles sjokkert da jeg sjekket bolene i går kveld. De hadde blitt omtrent dobbelt så store, og det var også mye mer veps! På to døgn! Et par døgn til, så hadde det ikke vært mulig å gjøre noen ting som helst på låven. Vi har alt kjent at de har blitt nærgående.

Så jeg dro på meg "uniformen": fjøskjeledressen og min hjemmesydde hatt. Og så tapet vi igjen alle sprekker og kroker. Det var en av årets varmeste dager i Trøndelag i går, og inne i denne habitten ble det badstuvarmt med det samme glidelåsen var igjen.

Det tok meg ca fem minutter å få et humør som liknet det Ferdinand hadde etter å ha satt seg - vel - på en veps. Jeg var rett og slett eksplosiv. Og jeg hadde planlagt så dårlig at det var to-tre ting jeg måtte gjøre som var TUNGT. Forsåvidt måtte jeg ha på habitten for å gjøre det (blant annet legge presenning under bolene så jeg samlet mest mulig av sølet uten at det spredte seg i hele låven). Men jeg skulle ha tenkt på å lagt det klart like ved...

Men jeg kom da igang etter mye slit, mye svette, mye hjelp fra Robert og mange .... ord. Og så var det altså MYE mer veps enn jeg regnet med. Det er utrolig hvor mange veps et bol på str med en håndball rommer! Og særlig når det er fire av dem. De ble mest tiltrukket av et kraftig lys vi hadde rigget til, men de popp, popp, popp angrep meg også. Gjett om jeg beveger meg rolig! Og gjett om jeg fikk frysninger når de klatret PÅ meg, spesielt på nettet ved ansiktet!

Og så hadde vi glemt kattene! Midt i hele prosessen, da det var flere hundre veps i luften rundt meg og det lå hundre stykker ved føttene mine og summet rasende, da hoppet Sylvester plutselig inn på arenaen! Jeg bare blunket, og så var han der. Han sto praktisk talt i et vepsehav som rakk ham litt opp på potene, og han syntes det var KJEMPETØFT! I øyekroken så jeg en katt til på vei inn bak ham.

For noen år siden hadde jeg en diskusjon med noen kollegaer som lurte på hvorfor jeg aldri ble sint? Hø - de skulle hørt meg nå. Jeg har ingen buffer for hverken sinne eller redsel på grunn av stressintoleranse (ME'n) lenger - og jeg skrek!

Jeg skrek så rasende redd at kattene sprang veggimellom. Ikke SÅ jeg noenting bak min hodepryd, og ikke kunne jeg bevege meg skikkelig. Og ikke klarte jeg å slutte å skrike.

Jeg følte meg som Frankensteins brud der jeg stavret etter kattene, skrek og gurglet, slo i veggene og prøvde å skremme dem ut. Jeg mistet oversikten og kontrollen fullstendig. To katter forsvant, en gjemte seg like ved bolene for å være sikker på å få med seg alt, og en entret seg opp på takbjelkene og sprang rundt og rundt der oppe - innen rasendeveps-rekkevidde. Det var IKKE gøy. Ikke kunne Robert hjelpe til heller, annet enn å prøve å være en blid lokkende paps på utsiden av låven. For innenfor dørene var det et rasende inferno, og han hadde ikke på seg noen beskyttelse.

Men det ordnet seg. Kattene fikk ikke stikk. Og jeg fikk ikke stikk. Hele låven hørtes ut som et strømaggregat slik det summet (og bannet og gråt). Men det ble stilt til slutt.

Da jeg var ferdig tror jeg at jeg må ha mistet et par liter med vann. Det fosset på innsiden av kjeledressen, og jeg var kjempesliten. Mest lei meg, egentlig. Det er trist å ta livet av disse skapningene. De vil oss jo ikke noe vond - bevisst hvertfall. Og så ble jeg lei meg fordi jeg ble så redd og sint der en stund.

Da jeg kom ned fra låven var det ferdigrigget så jeg kunne klatre opp på loftet i selve hovedhuset og sjekke der også. Der har vi hatt store vepsebol tidligere. Men i år var det tomt. Heldigvis.

Vi forsikret oss om at det ikke var falt veps ned til hestene (fant bare to-tre stykker). Og jeg var veldig glad for at vi er to, slik at stallarbeidet gikk avgårde uten at jeg måtte være med. Jeg hadde nok med å klippe meg ut av den dyvåte, gjenteipede drakten.

Phu - det er forhåpentligvis en stund til neste gang. Og neste gang skal vi prøve metoden med å vippe bolet inn i en stor bærepose, knyte igjen og fryse dem ned. Men disse bolene hang utenfor rekkevidde.

Vel - høyt hang de og borte er de.

Og jeg berget fint gjennom hele sirkuset - har ikke noen bivirkninger (humre - eller vepsevirkninger) i dag. Det er vel helst Robert og kattene som har bivirkninger. Jeg bebreider dem ikke om de skotter usikkert bort på meg i dagene fremover.

Men da får jeg bare dra hatten med slør over hodet, strekke armene ut foran meg og stavre mot dem mens jeg brøler. Kanskje jeg kan overbevise dem om at det ikke egentlig er JEG som er så fæl - det er bare Frankensteins brud som smetter innom iblant....

Lenemor-mamma: "Jeg har vært inne på profilen din på X og sett."

Lenemor: "Hva?"

Lenemor-mamma: "Jeg har vært inne på profilen din på X og sett. Jeg syns ikke det bildet av det er så fint."

Lenemor: :oops:

Er det lov for mødre som har barn i "sjekke-alder" å gå inn på sånne sider?
Kan liksom hvem som helst gå inn å sjekke ut de profilene nå eller?
Er det ikke noen aldersgrense for sånne ting?
:oops:

P.S. Og hvordan i huleste har hun funnet ut at jeg har en profil der inne?!!?
*vil egentlig ikke vite*

Jeg har en høne å plukke med deg!!!

... jeg er en skikkelig skrekkfilm og skrekklitteratur entusiast? Dean Koontz og Stephen King er favoritter blant mange. Jeg har skremt meg gjennom Excorsisten, Amityville, Tåken, Ondskapens Hotell, Rosemary's Baby. Og utenomjordiske (hopper henrykt)! Tingen fra en annen verden, Alien (joda, den første var skikkelig skummel. Jeg lyttet til den før jeg så den. Det er broren og søstra mi sin skyld ;-) )

Også (høhø) X-files. Og sånne "det burde ikke forfedrene våre ha gjort for nå dør vi en etter en" filmer. Eller "vi burde ikke kjørt den veien for nå dør vi en etter en" filmer. Eller gærninger som man nesten får sansen for, som i Nattsvermerens Hannibal Lecter. Og vi har spøkelser som er helt forferdelige eller de som egentlig ikke er så ille, som i Den Sjette Sansen.

Alle filmene har sine kvaliteter. Bøkene er nesten alltid bedre. Noen bøker kan jeg aldri se filmen til. Det gjelder spesielt min absolutte yndling - Dean Koontz The Whatchers, som absolutt bør leses på engelsk. Andre filmer har jeg ikke lest boken til, slik som De Dødes Tjern. Og selve filmen er en glede, ikke bare historien.

Jeg sliter litt med de helt moderne filmene. Der kameraføring og historie er mildt sagt kaotiske. Men jeg må jo nesten få med meg endel av dem. Og skumle er de - der og da. Særlig hvis jeg er alene hjemme.

Men jeg liker røde tråder. Og jeg ELSKER en god spøkelseshistorie. Eller en grøssende, ordentlig skrekkelig opplevelse fra virkeligheten enten det, jordisk, overjordisk eller underjordisk.

Og jeg kan det der med å fantasere selv også. Igjen - særlig hvis jeg er alene hjemme.

Tenk deg å være alene i låven en sen kveld. Helt alene, langt inne i skogen, på den mørke gården... Hvor ingen kan høre deg. Og så knirker det i ... noe? Du snur deg sakte. Og da faller lyset på .... klør? Eller er det fingre? Du holder pusten - myser litt. Usikker på hva du ser. Da hører du tapp, tapp, tapp av lange negler i treverk. Noen tenker på mat....

Hvisker du da: "Hvem der?"
Tør du?

Denne finnes på gården her. Garantert.

Det er ikke vanskelig å se hvor skrekkfilm blir skapt (og til de av dere som er så mørkeredde at dere ikke tør se skikkelig på bildene, så er det altså klørne til en høne på vaggel).

*river seg i håret og skriker*

Hvor møter man menn nå om dagen??

UÆÆÆÆÆÆÆÆÆH!!!!!!

Favorittmarkedet mitt brenner!!
Og jeg som reiser til London om kort tid!
De klarer jo aldri å bygge det opp igjen til jeg kommer!
Hva i h...... gjør jeg nå?

UÆÆÆÆÆÆÆÆÆH!!!!!!

Haukeland sykehus-
Velkommen til poliklinisk undersøkelse som dere har ventet litt lenger på enn dere burde. Denne operasjonen som sønnen deres tenker vi at skal finne sted i september 06, også må han ha en til seks måneder senere. Men når vi har kommet til juli 07 og dere har ringt og mast cirka tusen ganger på om det ikke skal skje noe snart, og vi har sagt at det skal skje i januar 07 -både når du ringer før og etter dette tidspunktet- blir vi så glade for å høre at dere skal flytte til østlandet at vi tilbyr oss å ordne med overflytting til sykehus der borte. Og når vi kommer til september 07 og dere har ringt og mast cirka tusen ganger på at noe må skje ettersom Ullevål -som dere forøvrig har funnet ut selv at dere skal overføres til- ikke har mottatt noen papirer ennå, så driter vi fremdeles i dere og lar dere ordne alt selv.

Ullevål sykehus-
Velkommen til poliklinisk undersøkelse som dere har fått lenge før dere trodde og nærmest med en gang vi mottok papirene fra Haukeland sykehus. Sønnen deres trenger bare en operasjon, og når dere først er her kan vi like gjerne avtale et tidspunkt med en gang. Passer 26.februar inn i reiseplanene deres?

Jeg takker og bukker og priser meg lykkelig for at jeg ALDRI ALDRI ALDRI skal ha noe med Haukeland sykehus å gjøre igjen.

Hvorfor var det ingen som fortalte meg om at dette kunne skje, eller er jeg den første i verden som besvimer av å bli skiftet kompress på?
Nå har jeg uansett ingen planer om å dusje igjen før alt er grodd, så hvis noen hadde tenkt til å ta turen innom vil jeg råde dere til å vente til etter jeg har vært på kontroll i midten av september ;)

Så det hadde gjort seg om Mannen var hjemme og avlastet, men hæren trengte han til viktig arbeid, så det må man bare respektere.
Her kommer en foreløpig rapport fra den viktige rep-øvelsen.

**********

Dag1 - måtte reise hjemmefra før 06 for å være på plass til bussens avreisetidspunkt i følge papirer. Da Mannen kom gikk ikke buss før senere, og da buss kom frem til hentested var det ingen militærtransport for å hente han. Mannen måtte begynne å gå mot nærmeste tettsted og fant etter vært en mann i militæruniform på en bensinstasjon. Denne andre menige skulle til samme sted og ga han skyss. Vel fremme tilbragte han resten av dagen med å fylle ut to skjemaer, før han måtte krangle seg til å få sove i brakken ettersom forsvaret hadde innrullert for mange og noen måtte ut i telt. Kalde telt med sommer-soveposer.

Dag2 - Mannen ble kjørt ned til like nedenfor her hvor vi bor for å hente militærutstyr. Han ble deretter kjørt opp igjen. Fikk beskjed om å ta på alt utstyr og regnklær for så å få beskjed om å ta alt av igjen fordi de ikke skulle være ute likevel. Ble om ettermiddagen kjørt ut til olje- og gassanlegg som de skal beskytte i krig. Måtte overnatte ute i telt med vedovn som de ikke kunne fyre opp p.g.a. forbud mot åpen ild på området.

Dag 3 -Har patruljert etter mistenkelige personer og hendelser. :lol:

Dag 4 - Har brukt dagen til å notere bilnummer som har kjørt forbi anlegget. Fikk middag i sedvanlig forsvarsform (les pose med uidentifiserbar guffe i som skal tilsettes kokende vann og visstnok bli spiselig), men kunne ikke få tak i kokende vann ettersom det ikke var lov til å ha åpen ild på området. Sjefer med ansvar for øvelse skaffet derfor vannkokere. Til teltet.. Ja... :D
Ble kjørt hjem om kvelden for å sove, for å avlaste overbooket brakke.

Dag 5 - Skal kjøres opp på militæranlegg for å løpe rebusløp (de kaller det noe annet, men er det ikke et rebusløp å løpe fra post til post for å løse oppgaver i skogen?) før han skal kjøres hjem igjen.

**********

Som dere skjønner er det viktig arbeid de driver med på rep-øvelse, og hvis ikke dette gjør Mannen og de andre rede til å beskytte landet vårt mot krig så vet ikke jeg. :roll:

• Bilister som ligger under fartsgrensen, og spesielt på motorveien. I det høyre feltet vel og merke, for i det venstre irriterer de meg allerede når de ligger under ti kilometer over fartsgrensen på mitt speedometer. Hvis dere skalkjøre så inni granskogen sakte så kunne dere vel tatt bussen i steden! Og når jeg først er i gang, det akselrasjonsfeltet heter nettopp det fordi man skal akselrere i det, ikke lunte seg videre i samme lusetempo som dere har i de skumle rundkjøringene. Dere vet, de som dere skal ligge til høyre i når dere skal rett frem og som dere skal BLINKE med med høyre lyset i når dere skal ut av! Okay, jeg gjør om dette punktet til bilister generelt. Bilister som kjører som kjærringer!!

• Røykere som står utenfor inngangen til Haukeland SYKEHUS og damper somom deres siste time er nær, en liiiiiiten meter fra det fine røykerommet som er lagd til dem. Det fine røykerommet med tak, fire vegger og en dør som kan lukkes, og som har seter de kan sitte på. Men neida, de er nødt til å klynge seg sammen, rett foran inngangen og spy ut så mye avgasser at man er nødt til å være verdensmester i fridykking for å komme levende i fra det.

• Folk som snakker i mobiltelefonen sin helt til flyet er i ferd med å lette, og som slår den på igjen omtrent før flyets hjul treffer bakken. Bare fordi de tror de er så viktige og får så viktige telefoner at de ikke kan vente til flyet stopper.

• Personer som røyker seg inn på bussen og tenner en ny i trappen på vei ut igjen fordi de er så "avhengige" at de nesten ikke kan klare en 15 minutters busstur uten tilførsel av nikotin.
• Treige folk, enten det dreier seg om ekspeditører som er på opplæring, gamlinger med rullator eller folk som insisterer på å stå til venstre i rulletrappen. AAAAAAAARGH!!

• Folk som sniker i køen. Alle folk som sniker i køen får meg til å koke innvendig, men de aller verste er gamlingene som av en eller annen merkelig grunn faktisk tror at de snakker sant når de sier de ikke sniker På tross av at alle de andre som sto i køen fra før har sett dem snike seg fremover

Nei, nå må jeg slutte før jeg hisser meg opp her jeg sitter i sofaen og skal slappe av på en fredagskveld :) Vi får kalle dette topp 6.
Topp 6 av små irriterende ting som nærmest gjør meg fysisk dårlig.
Godt å få det ut ;)

Kjære vene, hvor er jeg på vei.. :(