"Jeg har ikke funnet en person som får meg til å føle meg elsket", sa du til meg en gang. Jeg tror at for at man skal kunne føle seg elsket, må man først kunne elske seg selv. Du må tørre å sette deg fri. Og for å sette deg selv fri, må du tørre å slippe deg løs på alle måter. Du må la masken falle og tørre å gjøre deg sårbar og liten. Du må la friheten til å la sin egn sjel reise avgårde, være tilstede. Først da er tiden inne.
Men hey, jeg skal vel egentlig bare holde kjeft, for jeg klarer det jo ikke selv. Gjør jeg vel?

Jeg aksepterte ikke rollespillet, men jeg deltok som bare faen likevel. Jeg tror det er best slikt, er det ikke?

Jeg har et par ganger tatt strupetak på livet og ristet det. Da har jeg vært så langt nede at jeg var av typen om høflig spurte livet om det hadde noe i mot at jeg pustet. Jeg ønsker å gjøre noe med livet mitt og mens alle har det vondest med seg selv, har ingen det vondest med hverandre, for innimellom orker man ikke å gå rundt å passe på alle, så prøver jeg så godt jeg kan. Til tross for at jeg skaper endeløse setninger som knapt noen forstår seg på.

- Går det bra?, spurte hun.
- Ja, det gjør det. Jeg er bare litt sliten etter jobben, svarte han.
Hun tidde, men ansiktet fyltes av skepsis til alle hvite løgner som ikke var hennes egne.

Dagens spørsmål: Hva er din favoritting i hele verden?

I den gylne timen når dine barn, både de fødte og de ufødte skal dømme deg. I den gylne timen som venter alle et eller annet sted på veien. I den gylne timen når du dømmes til å vandre videre, eller du endelig får lov til å vende hjem.

Hele mitt liv, en lengsel etter å komme hjem.

*

Fredrik Hossmann

Jeg våkner en morgen og husker i går,
som om jeg har opplevd det hele
jeg klarer knapt tvile, men faktumet står
bare nå er jeg sikkert til stede

for tenk om jeg lever kun dagen i dag
og forsvinner når dagen er omme
at mitt selv vil våkne er bare bedrag
en annen vil kroppen min romme

i går var jeg ikke, i dag er jeg ny
kun minnene overleveres
i morgen får nestemann kortvarig ly
når kroppen igjen rekvireres

“å minnes” betyr ikke at det har skjedd
det betyr bare det; at jeg minnes
men en tanke beskytter meg fra å bli redd:
her og nå er jeg noe som finnes

- Nicolas

Plantingas argument
I et nøtteskall kan man formulere argumentet slik:

• (0: vi har rasjonelle evner som gjør det mulig å vite noe om verden [2])
• I: dersom naturalisme er riktig, er det ingen designer som “guider” evolusjonen eller sørger for at mennesker er noe mer enn gigantiske molekylmaskiner
• II: dersom evolusjonen stemmer er de gigantiske molekylmaskinene (mennesker, inklusive våre sinn) utelukkende formet ut fra genenes reproduksjonsuksess
• III: dersom kriteriet for menneskesinnets utvikling er reproduksjonssuksess og ikke å gi oss “sann kunnskap”, kan vi ikke stole på våre egne rasjonelle evners mulighet til å fortelle oss noe om hvordan verden er.

Fordi konklusjon III bryter med premiss 0, kan man ikke akseptere N&E. Plantingas løsning er å tro

• IV: en designer har sørget for at vi - skapt i hans bilde - har sann kunnskap om verden (gjerne gjennom en slags evolusjon).

Et av Plantingas eksempel er mannen som møter en tiger. Evolusjonen bryr seg bare om at mannen kommer seg unna, ikke om å gi en sann representasjon av situasjonen i menneskesinnet. Mannen kan derfor løpe fra tigeren fordi han ønsker å kose med tigeren og tror løping er den beste måten å gjøre det på. Han kan løpe fra den fordi han tror det er bra for tigeren å få mat, men ønsker å finne bedre føde til den enn ham selv. Eller han kan løpe fra den fordi han ikke ønsker å bli spist. I utgangspunktet bryr jo evolusjonen seg bare om konsekvensene?

Hvorfor Plantinga tar feil
Først og fremst strander Plantingas argument delvis på en gal antagelse, nemlig at N&E tilsier at alle mentale hendelser (bilder, tanker, følelser etc.) kun er epifenomener, på en måte som skygger på en hulevegg uten noen mulighet til å påvirke det som forårsaker fenomenet. Det morsomme er at Plantinga gir seg ut til å (feil)sitere Daniel C. Dennett i minst ett av sine foredrag, men hendig nok lar være[3] å sitere ham når Dennett langer ut mot de som er tilhenger av filosofisk epifenomenalisme:

““X is epiphenomenal” means “x is an effect but itself has no effects in the physical world whatever.” (...) Since x has no physical effects (according to this definition), no instrument can detect the presence of x directly or indirectly; the way the world goes is not modulated in the slightest by the presence or absence of x. How then, could there ever be any empirical reason to assert the presence of x? [inklusive å si at man tenker på epifenomenalisme]” (Daniel C. Dennett, "Consciousness Explained" s 402-403)

Dennett bruker dette som et argument mot de som egentlig ikke tror på noen sjel, men likevel ikke tar skrittet fullt ut og blir “ekte” naturalister på grunn av at de definerer bevissthet som et epifenomen - nettopp fordi epifenomener er inkompatibelt med naturalisme! Gud vite hvordan Plantinga kan ha gått glipp av dette (selv tror han jo heller ikke på epifenomenalisme), men uten å begrunne det videre vil jeg nøye meg med å si at jeg er enig med Plantinga i at menneskelige tanker og følelser ikke vil være til å stole på dersom epifenomenalismen stemmer.

Nå tar nok Plantinga feil i at vi kan regne med at sansene våre ikke har noe med virkeligheten å gjøre: selv om mutasjoner er tilfeldige, er den naturlige seleksjonen alt annet enn tilfeldig. Grunnen til at vi kan stole på at vi til en viss grad oppfatter virkeligheten er at dyr som sanser virkeligheten er langt bedre utstyrt for å møte problemer i denne virkeligheten. Heller enn å ha spesifikke regler for hva man skal gjøre om man møter en tiger, en bjørn, en løve eller en ulv, har man regler for hva man gjør når man er i fare og hva som utgjør fare. Å programmere adferd i genomet blir nesten sammenlignbart med å programmere på en datamaskin: man vet aldri hva slags bruk koden står overfor imorgen, og da vil fleksibel kode stå langt bedre rustet overfor endringer i utfordringene.

Hvorfor Plantinga har rett og dermed tar feil
Grunnen til at Plantingas argument likevel er interessant, er at han har delvis rett i III, og dermed nødvendigvis må svekke konklusjon IV. For ser vi mennesker egentlig verden slik den er? Eller ser vi den slik evolusjonen har behov for at vi ser den? Det siste er selvsagt riktig.Noe av det mest opplagte er kanskje at vi ikke en gang ser verden slik den er. Atomer er 99,99% tomrom, molekyler likeså, men likevel ser bordet foran deg solid ut. Luften rundt deg er stappfull av atomer, likevel kan du se gjennom den. Hvorfor tror du optiske illusjoner som den til nedenfor virker? Vi ser overhodet ikke verden slik den er, men bare slik det er nyttig for oss å se den.

På denne figuren har ruten rundt A og B samme gråtone. Hvis du ikke tror meg (og det gjør du ikke første gangen du ser den) kan du printe ut bildet og klippe det fra hverandre.

Det at vi ikke ser verden slik den er kommer til syne i mer enn rent perseptuelle deomener. Det følgende er et grunnleggende problem for alle som er tilhengere av argument IV: Alle verdensreligioner sier at vi skal behandle vår neste som oss selv. Likevel vil vi alle kunne forstå den som velger å redde sitt eget barn fremfor 100 fremmede mennesker. Hvorfor er alle mennesker over hele jorden utstyrt med den samme illusjonen av at de vi deler mest gener med tilfeldigvis er “mer verdt” enn de andre? [4]

Evolusjonen har formet oss slik at vi har lignende opplevelser følelser fordi det får oss til å handle riktig, i evolusjonens øyne. Evolusjonen bedrar oss og gir oss opplevelsen av at kjærlighet er noe mer enn biokjemi, og den gjør det så grundig at Plantinga selv ikke en gang vil gå med på hva illusjonene faktisk er.

…

[tilbake til 1] Utgangspunktet for denne bloggposten er Plantingas egne foredrag (som du kan laste ned her som mp3 eller film, eller lytte til nedenfor), samt bloggartikler hos de kristne kvalitetsbloggene Morbus Norvegicus og Katolikken.

[audio http://veritas.org/download/media/A04CPSLO03.mp3]

[tilbake til 2] Vi kan ikke vite om logikk egentlig er et “sant” verktøy, ettersom logikk er metoden man ville måtte bruke for å bevise en slik konklusjon. Alle mennesker må dermed alle ha som utgangspunkt at logikk er gyldig. Verdien av Plantingas konklusjon er kanskje begrenset siden den egentlig er sirkulær, men argumentet er likevel interessant.

[tilbake til 3] Plantinga siterer heller Huxley og Darwin på deres mer enn 100 år gamle forståelse av evolusjonsteorien - som om Darwin var en eller annen yppersteprest med autoritet på hvordan dagens evolusjonsteori ser ut. Selv om Plantinga later til å tro på en slags kristen bastard av evolusjonsteorien, minner taktikken ubehagelig mye om de skitne triksene som brukes av kreasjonister som Paul Nelson og hans likemenn. Pføy!

[tilbake til 4] De ideologiene som har forsøkt å omprogrammere disse tankene har alle mislyktes (f.eks. ulike sosialistiske prosjekter som de israelske kibbutzene).

The technical terms which have been commonly used in discussing the mind-body problem, terms such as monism and dualism, interaction and epiphenomenalism, can be convenient; but they are highly ambiguous. So I have tried to make as clear as I can in what sense I take such terms to be applicable to Aristotle's views. If I have expressed or implied personal opinions on the problem itself, my object has been not to buttress my interpretations of the Aristotelian texts, but rather to declare an interest or prejudice.

In what Aristotle says about human nature we find combined or juxtaposed a biological view of man as one animal among others and a Platonic, or near-Platonic, view of man as a spiritual or mental entity in association with a living body. It has been thought that Aristotle could not have adopted the former view without abandoning the latter. The two views are, therefore, to be regarded not as two elements in one doctrine but as two doctrines held at different times. This interpretation has plausibility. But my prejudice is against accepting it, at least without first trying out the idea that Aristotle never regarded acceptance of the biological view or point of view as involving the rejection of the doctrine that a man's mind, or an element in it, is in some sense independent of his body. My reason for this prejudice is that the phenomena to be saved, the apparent facts, do not point clearly to any single, and certainly to no simple, solution of the problem. It should not, therefore, surprise us to find Aristotle implying that, if we are to 'save the appearances', we must try to have it both ways.

Kjelde:
Hardie, W.F.R., Aristotle's Ethical Theory [kap. 5,, "The Nature of Man"; appendix] (Oxford: Clarendon Press, 1968), s. 92-93

En god start på dagen, så spis blåbær!

Noe godt for kroppen? Spis blåbær!

Noe godt for sjela? Spis blåbær!

Hele dagen! Hver dag!

SPIS BLÅBÆR!

"Den hellige ånd manifisterer seg seg ikke bare gjennom den katolske kristendommen, men også gjennom andre religioner. Derfor vil disse religioners ritualer OGSÅ føre til frelse."

For oss som ikke er kristne har dette kanskej ikke så mye å si, men jeg syns det er et ganske fantastisk budskap fra Vatikanets høyeste herrer. Et nærliggende tankeeksperiment er jo å se for seg hvordan verden hadde sett ut hvis alle de to milliardene av kristne hadde latt dette synke inn.

For en gangs skyld en gladmelding fra den organiserte monoteismens rekker.

Klikk her og bli med Gempo Roshi på en oppdagelsesferd til perspektiver du ikke ante du hadde. Målet med prosessen er å oppdage den tilstanden zenbuddhistene kaller satori.

Spirituality and the 3 Strands of Deep Science

Begrepsforklaring: Right hand quadrant: Det ytre, atomer, celler, molekyler(entall), galakser, samfunnsstukturer(flertall)
Left hand quadrant: Det indre, tanker, følelser, ego osv(entall), kultur(flertall).

For mye av det samme i skrevet form, klikk her

Først ut er selvsagt min favorittprest, Dalai Lama, som snakker om vitenskap/religion, internett og menneskers basisverdier.

Kos dere.

Ok, litt mer seriøst.

I følge denne linken er universitetsstudenter i USA mer narcissistiske og selvsentrerte enn noen gang, og det er ingen grunn til å tro at det er noe annerledes i Norge. Over 16k studenter har blitt undersøkt, og 30% flere fikk over gjennomsnittlig resultat på narcissismeskalaen i 2006 enn i 1982. Ny teknologi bidrar til utviklingen. Denne bloggen er kanskje et godt eksempel på dette?

Spørsmålet blir om utviklingen er positiv elelr negativ. Alle vil vel realisere seg og bli mer lykkelige. For det er vel det som er målet? Noe annet ville jo være ganske irrasjonelt? En av medforfatterene i studien har skrevet bok: "Generation Me: Why Today's Young Americans Are More Confident, Assertive, Entitled - and More Miserable Than Ever Before." Han er tydeligvis ikke helt enig i at vi er på rett vei.

Jeg kan ikke snakke om lykke uten å snakke om buddhisme heller. Dalai Lama messer jo hele tiden om hvordan vi kan lære oss å trene sinnene våre til å få "happy minds". Men hva menes med dette? Det kan virke som individualiserningen i vesten strever mye etter "lykke" eller "eufori", mens i østen er nøkkelen mer "sinnsro". Buddhistene mener vel noe sånt som at at lykke, vellykkethet, eufori, velbehgag osv bare er den andre siden av mynten som lidelse. De to begrepsamlingene er definert utfra hverandre. Det vil alltid eksistere redsel for at lykken skal ta slutt. Ekte sinnsro menes å komme ved å distansere seg fra egoet i sin helhet. Ikke definere seg selv ved sine egne følelser i øyeblikket, de være seg lykke eller lidelse. For begraver man seg helt i euforien vil man gjøre det samme når mynten snur. Og det vil den i de aller fleste tilfeller gjøre i ny og ne.

Jo større man blåser opp ballongen, jo lengre flyr den når proppen går ut. Har vi blitt en gjeng med sprekkeferdige ballonger alle mann?

Karma er sånn jeg ser det egnetlig såre enkelt. Ikke noe hokus pokus filiokus. Det er nemlig en lov som sier at alle virkninger har en årsak. Forskjellen fra fysikken derimot er at karmaen for det meste omhandler det mentale/indre. Alle tanker du tenker vil være årsak til en rekke nye ting som skjer i sinnet ditt. Nye tanker, nye følelser. Alle handlinger kommer av en tanke eller emosjon, og fører med seg nye tanker og emosjoner.

Hvor kommer reinkarnasjon inn? Hvert øyeblikk er en ny fødsel! Moren er årsakene. Vi blir født på ny hvert øyeblikk som et nytt mennekse med nye følelser og nye tanker.

Men hva med gjennfødelse i ordets mest brukte forstand? Buddhistene mener å vite at bevisthet er kontinuerlig i tid. Man tenker helt til man dør, men den siste tanken man tenker før døden inntreffer er også en årsak som må ha en virkning. Ergo er det noe som fortsetter.

Men dette er langt fra det viktigste i det filosofiske begrepet karma.

Og nå lurer jeg på hvordan i huleste den frie viljen kommer inn!