Har sikkert nevnt det før, hvis noen har studert nøye, men må nevne igjen noe Jan Ivar sa for ti år siden i dag, da vi var til samtale før bryllupet liksom. Dere kommer til å forelske dere i andre. Det var litt rart syntes vi vel, å nevne dette i en sånn sammenheng, men det er litt godt å se tilbake på. For selv om vi kanskje ikke akkurat har forelska oss i andre mennesker (jaffal har vel ikke du det, mannen??!!hehe), så er det jo lett å bli betatt. Jeg er i alle fall et slikt menneske som blir betatt i hytt og pine. Og når pastoren sier at det er sånn, så er det jo greit??!

Da han sa det, sa han også at cluet er jo bare åssen en takler det når det evt skjer. Da er det harde valg å ta, regner jeg med. Har hørt om flere som har forelska seg i andre jeg. Og de har rota seg litt uti det, for de har holdt det for seg selv til det allerede har gnagd seg godt inn i følelseslivet. Og da er det garantert vanskelig å komme seg forbi... Noen mennesker går garantert altfor langt også. Det snakkes vel ikke om utroskap for ingenting. Men da føler jeg kanskje at de aldri sier noe. Hvis de ikke blir ferska liksom. (ja, dette var jo VELDIG positivt Siri)

Jeg nevner det bare fordi jeg vil si at dersom man er åpen om alt, og deler alt med mannen, så kan det faktisk være litt gjødsel for forholdet det ;) Så kan man heller bruke de lystige følelsene til noe bra...hehe. For man kan få selvtillit mange plasser! Det er bare å vende alt til noe som gagner, og med åpenhet og ærlighet, så tror jeg man kan nå nye høyder når som helst jeg!! Hadde jo vært skikkelig trist dersom jeg f.eks sa at vi hadde nådd toppen nå... Håper jo jeg kan blogge om 20 år også ;)

Livet går opp og ned. Sånn er det jo. Vi opplever ting hver dag. Noe setter seg fast. Når det skjer noe trist, så merker jeg at man rett rundt svingen som regel opplever noe fint. Det er bare å bite seg fast. Som den fortellinga med fotsporene. Man tror man er aleine når det røyner på, men når en ser seg tilbake, så ser en at det er de tidene en blir bært på en helt spesiell måte.

To unge mennesker som gifter seg og flytter til Trondheim. Uten noe nettverk der oppe. Den ene studerer, mens den andre ruger. Så kommer ungene. Mannen studerer fortsatt. Vi flytter hjem igjen. Plutselig i dag sitter vi med drømmehjemmet, syvseteren, gode jobber, og fortsatt hverandre... Hva om noe hadde skjedd annerledes? Hadde vi vært her i dag da? Nei, vi ønsker jo ikke at noe skal være annerledes NÅ. Underveis kanskje. Men i dag ser vi kanskje tilbake og skjønner at veien måtte gå slik?

Hadde man hele tiden visst hva framtida hadde å tilby, så tror jeg ikke man hadde turt noe som helst jeg. For det skjer kjipe ting hele tida. Alle har negative sider. Ja ja ja. Det skjer jo gode morsomme deilige ting hele tida også da. Og alle (de fleste...??) har jo positive sider også!! Så det er bare å ta dagen som den kommer! Man vet aldri hva morgendagen vil bringe:)

Gårsdagen er forbi
Morgendagen har ingen sett
Men i dag hjelper Herren

Nei, altså, det er liksom fortsatt litt sykt at vi har vært gift i ti år altså. For det første så føles det som om vi ALLTID har vært gift...for det andre så skjønner jeg ikke at vi har vært gift SÅ lenge. Skjønne den som skjønne vil! Ville bare ha sagt at for ti år siden så pøsregna det omtrent hele natta. Og det blåste og suste, og opptimismen var på topp.... MEN det ble nå oppholds til slutt da :)

Til tross for skilsmissestatistikken, så kjenner jeg ikke mange skilte folk. Ikke det at det var noe å skryte av altså, men det er bare et faktum. I dag snakkes det jo om helt andre merkelige samlivsformer som jeg ikke skal gå inn på, så skilsmisser er liksom blitt helt fullstendig legitimt det jaffal. Men det er jo trist. Og det er ikke riktig selv om samfunnet ser ut til å mene det. Jeg kunne aldri ha skilt meg. Selv om jeg har tenkt tanken mange ganger. Heldigvis stopper det et sted der med tankene...

Lurer på om det er ektepar som har det rosenrødt hele ekteskapet?

Nei, feiringa har jo egentlig allerede funnet sted den. I New York og på Miami beach. Ikke det at det var så mye feiring det heller da... I alle fall ikke sånn som jeg ser for meg at feiring skal være. Det skulle sikkert være mer sånn å feire og prissette hverandre på en måte. Ha sex på Miami beach og sånn. Piknikke i Central park og sånn. Men det ble det jo IKKE noe av jaffal. For når en lever sånn sammen i flere år, så kjenner en hverandre såpass at man nesten ikke trenger å snakke sammen en gang! Joda, man kan jo snakke om vær og vind, diskutere samfunnsspørsmål og lignende....Men det gjør ikke vi. Når vi er ute og spiser f.eks så sitter vi vel mest og glor og ser på andre folk.

Skulle gjerne vært mer snakksalig jeg altså, men det er jo ikke så lett heller. Har en kamerat som snakker i vei om alt mulig uinteressant. Det kan jo være greit å ha den egenskapen av og til. (Jaffal hvis en vet når en skal snakke og når en burde ikke) Jeg vil jo helst snakke om dype ting jeg. Personlige dype intime ting. Men det er jo ikke alltid det passer seg heller. Men akkurat i ekteskapet burde jo det være god plass til det... Likevel ser det ut til å utebli... (selvfølgelig alt med unntak) Når den ene er en stor berg og dal bane med tanke på humør, følelser, tanker, og den andre er en vei i Danmark liksom (veiene i danmark går jo bare rett fram, uten svinger eller bakker de..) så klaffer det jo ikke akkurat hundre prosent ;)

Men dette er vi jo helt klar over. Etter ti år, så skjønner man at det er sånn landet ligger. Man jobber og strever ikke sånn med det på samme måte. Man blir ikke frustrert og kranglete lenger. Man har forhåpentligvis blitt kjent med hverandre ;)

Ørkengangen som ble nevnt i forrige innlegg, er forbi for lengst. Ville bare nevne den nettopp av den grunn. Den er over. Det er en ny tid nå. Minsten er snart 5 år, og jeg skal ikke si at hun ikke trenger mamman sin lenger, men hun gjør jo ikke det heller på en måte. Vanligvis - når det ikke er ferie, så går hun i barnehagen hver dag, og stortrives. Og det stortrives jeg også med!! Det er rart men herlig at ungene er blitt så store. Jeg husker da de var små, og jeg tenkte hva i heian skal jeg gjøre med dem når de blir store?? Nå er det BARE deilig faktisk. Husker også jeg tenkte at jeg bare måtte få unger hele tida, så kunne jeg få kontantstøtte og sånn. Jeg har jo tross alt ikke noen utdannelse å falle tilbake på.

Kan jo kanskje angre på at jeg ikke utdannet meg til noe stort og flott. Men fakta talt så gjør jeg ikke det altså. Da jeg var liten drømte jeg om å få meg mann og barn. Og det har jeg fått. Hadde jeg hatt en utdannelse, måtte jeg nok ha jobbet, og bare hatt kanksje ett år hjemme med jentene da de var små. Jeg ville ikke byttet ut ørkentida mi altså!! Men det er en helt annen ting at NÅ er tida inne for noe annet. Og sånn skal det vel være. Det ville jo vært svært unaturlig at livet skulle være "flatt".

to be continued

Hvor smart er det egentlig å gifte seg så tidlig? Med det mener jeg ikke i forhold til når en treffer hverandre altså. Men i så ung alder. Jo, det er jo sånn da at hvis en først finner en, så kan en jo like godt gifte seg!! Da slipper en alle de evt sammenligningene også faktisk. Ja, for jeg regner med de fleste 19-20 åringer ikke har flere ekteskap bak seg. Jaffal ikke i våre dager. Jeg som er så himla sjalu hadde nok jaffal ikke orka å være sammen med en som hadde "hundre" fra før i systemet. Hadde jo ALDRI blitt sikker på meg selv da!! (det må nevnes at det dog tar noen år før sånne som meg (les: jeg) blir sikker på seg selv uansett da....) Dessuten er jeg imot samboerskap...

Vet en egentlig hva man vil når man bare så vidt har sluttet videregående skole? Ja, man tror jo absolutt det jaffal!! Men man finner vel ut senere at man KUNNE valgt annerledes... (dette turned out to be litt trist jo?!) (Men det kommer sikkert en god positiv konklusjon til slutt....) Erfarer jo det at dersom man har mange valgmuligheter så blir det jo bare no kjoss. (les:feriehus i Orlando...) Da er det kanskje bedre å bare hoppe på det første og beste!?

Noen ganger så kan andre mennesker oppfatte andre mennesker som veldig annerledes enn disse menneskene egentlig føler seg. Det er derfor jeg hadde tenkt å skrive litt om åssen det har vært de siste ti årene. For noen ganger så tror man kanskje at det bare er en selv i hele verden som kan tenke/føle diverse ting. Så nå kan du jaffal få se hvor skrudde tanker og følelser jeg blant annet har dealt with...(selv om ALT er vel ikke bra å dele.....hehe)

Regner med at de første årene i et ekteskap er de mest turbulente. Det er da en lærer seg hvordan ektefellen EGENTLIG er. Og hvordan en skal takle det. I alle fall føles det slik når jeg tenker tilbake. Mange mange ganger angret jeg på at jeg gifta meg. (jada, han vet det, og ja han vet at jeg ikke gjør det lenger altså) Tenk hvis jeg heller hadde studert? Tenk hvis... Sånn kan man jo tenke når som helst om hva som helst. Men noen ganger tror jeg at tankene kan spinnes opp i sånt et nett at man tror løsningen blir så starte fresh. Jeg har mange ganger tenkt på det jeg jaffal. Og de gangene var vel kanskje årsaken helst at jeg ikke hadde nok tro på meg selv.

Sjalusi - kanskje egentlig bare et resultat av at en ikke føler seg god nok selv. At en er for opptatt med hva andre måtte føle og tenke om en.
Lousy sexliv - enda et tegn på dårlig selvtillit. For man har det nok ikke gøy hvis man ikke tror at en selv er god nok. Og hvis man ikke tør si hva man vil, så kan man nok vente forever på at mannen skal finne det ut...
Dårlig mor - å se andre fikse morsrollen så mye bedre (tror en) kan ta knekken på hvem som helst. Husker jeg bare hadde lyst til å dø faktisk. Men jeg tror kanskje det var fordi jeg ikke hadde noe liv på en måte. Alle impulsene mine ble hentet fra innsiden av hjemmet vårt. Ikke mye å skrive om mao...

Joda, det var lyse tider også altså ;) Men alle opplever jo glansperioder, og det er ikke de som er til bekymring!! Det som redda meg en stund var det at jeg fikk komme ut om kveldene. Det ble liksom "jobben" min det. Jeg var konfirmantleder, cellegruppeleder, juniorleder, korleder... Da fikk jeg endelig nye impulser. Det sier seg jo litt selv at å gå hjemme med småttisene og ikke drive med NOE fører til litt ørkengang! Men det er ikke så lett å se det når en er der midt i Sahara. Og det fikk jaffal meg til å ville gi opp mange ganger. Det er godt å være ute :)

Må nesten bare stoppe nå, sånn at jeg har noe å skrive om de neste dagene også!!

Som jeg nevnte, lever jeg selv i risikosonen. Kontinuerlig. Jeg lever i et forhold hvor sex og nærhet etter hvert har blitt så godt som fraværende. Det er selvsagt ekstremt frustrerende når man anser seg selv for å være en svært seksuell person, som mener sex er en viktig energikilde. Men, altså... Ja, jeg kan jo selvsagt velge å gå fra ham for ikke å virke/være feig.

Jeg synes mange i denne debatten altfor lett og med den moralske fingeren høyt hevet, antyder at det å bli værende i et forhold med seksuelle "mangler" - og heller være utro, tyder på feighet.  At det betyr at man ikke tør møte problemene sine - at man ikke er ærlig mot seg selv og partneren.

Jeg mener det like ofte er det motsatte. At det å bli krever livsmot og mye, mye mer.

I mitt (vårt) tilfelle, har vi virkelig forsøkt å røske opp i våre seksuelle problemer, uten nevneverdig godt resultat, Kanskje har vi ikke vært uredde nok, men vi har facet og snakket, snakket, snakket - og utforsket. Konklusjonen er allikevel; at uansett så er vi begge den vi er... Og at dèt er vanskeligere å forandre på enn vi begge hadde trodd. Men - når mye annet er bra, skal jeg da forsake alt dette i MIN leten på seksuell tilfredstillelse? RIve barn opp av hjemmet, skolen og familien...? Alt fordi denne mannen som er en nær og klok venn, omsorgsperson og partner ikke gir meg den seksuelle tilfredstillelsen jeg søker...og trenger?

Sex er en viktig del av livet også for mange kvinner. Kanskje er det slik at kåthet er en av de mest egoistiske følelsene et menneske kan ha. Og kanskje er kåthet den følelsen som er mest forbundet med skam. Men - skal jeg skamme meg over at jeg er kåt? Skal jeg måtte gi avkall på den siden ved meg selv - for å bevare alt jeg elsker, Hvem blir jeg da?

Er jeg bare feig og et moralsk vrak som tillater meg å søke små og stjålne øyeblikk med en liksinnet? Moralsk vrak fordi jeg trenger å kjenne at jeg lever, begjærer og blir begjært? Feig OG et moralsk vrak, fordi jeg samtidig velger å bli og bevare?

Det finnes mange former for kjærlighet... Og mange grunner til å bli.

Jeg kjenner desverre ikke fasiten.

Men hva har man egentlig sagt? Og viktigere kanskje - hva har man egentlig hørt?

Noen kommentarer man får brenner seg fast på netthinnen, og blir liggende der i det man tror er forever. Antakelig glemmer man det igjen en annen gang noe nytt brennes fast der, men det er sikkert litt individuelt. Kan jeg kalle deg baggypants?  En snill konsti kommentar som sitter på min hjerne. Og den tolket jeg utelukkende positivt altså, bare for å ha sagt det også. En annen kommentar som er blitt uttrykt i mitt nærvær - og bare mitt nærvær, sagt med henhold til kryp som mange ganger suger blod; f.eks mygg: jeg ser ikke så juicy ut  Hvordan skal jeg tolke den? Du ser ikke juicy ut nei, men det gjør jeg kanskje?? Jeg kan jo velge å drite i hele greia, ikke sant, men sånn er jo ikke jeg nei! Ja da, kall meg feit! Er min respons til den altså.

Men slike kommentarer og uttalelser er jo EGENTLIG ikke viktige i det hele tatt da. Det betyr jo egentlig ikke så mye for selve livet (selv om jeg sliter litt med tanke på kiloer og slikt for tida da. Ikke bli sinna på meg, for det måles jo bare ut fra det man trodde var sin egen norm...) (og det må bare nevnes at det kom flere slike kommentarer om at jeg er feit den dagen!!! fysj) (nok om det ja) Oppførselen til forskjellige mennesker skal vel på en måte bety mer enn ordene som kommer ut av munnen deres. Sier du du elsker meg, men aldri ser på meg, så tror jeg deg jo ikke f.eks. Så det må jammen meg tolkes det også... masse tolkninger ute og går tenker jeg meg. Og det er jo INGEN garanti for at man tolker det rett...

Så har man jo den type mennesker som sier rett ut hva de mener og synes også da. De er jo enkle å tolke sånt sett. Og enkelte oppførsler er jo også rimelig enkle å fatte. Sånn er det jo selvfølgelig. Men det finnes også mennesker som ikke sier det de mener, de skjuler det i noe som må tolkes rett. Jeg er jo selvfølgelig et slikt menneske. Ellers hadde jeg vel ikke kommet på at det finnes en gang...!! Jeg sier halve ting, så er det opp til omgivelsene å finne ut hva jeg egentlig mener. Og det er jammen meg slitsomt! For stort sett så skjønner de jo ingenting! Hehe.... Men jeg klarer heller ikke å bare si hva jeg mener faktisk.

Men vettu, så synes jeg jo at alle burde skjønne hva jeg mener også da, ikke sant? Og det syns sikkert alle andre som evt måtte likne på meg i akkurat dette tilfellet også. Så det er jo ikke rart at enkelte kan slite da... Men det er kanskje selve spenningen i relasjonene? Who knows...

Mannsidealet er jo at menn skal klare å håndtere en hver situasjon som føles truende eller uriktig. Man vil i en overgrepssituasjon, ha tanker og tvil om sin egen kjønnsidentitet; Er jeg homofil? På dene måten så vil mannsidealet brytes ned, og krenkelsen tre frem i form av en affektiv reaksjon. 

Et felles trekk som man ser ved begge overgrepssituasjoner, er at vedkommende kommer inn i en identitetskrise, og bearbeidelsen av de affektive tankene tar ofte en stund å få bearbeidet. Ofte vil man i en slik traumatisk situasjon og hendelse, oppleve en skam ovenfor seg selv, og ha en skyldfølelse for det man har blitt utsatt for. Et offer av en overgripshendelse, kan ha tanker om at dette var ens egen skyld, føle seg tilskitnet og tanker om at dersom relasjonsnettverket fikk vite om overgrepet, ville dem tatt avstand fra vedkommende.

Overgrepsstatistikken ble ikke satt i fokus før for en titals tid tilbake. Da var søkelyset mest rettet til kvinner som ble utsatt for seksuellt misbruk. Man er redd for at det er mange mørketall når det kommer til overgrep mot gutter/menn.

Statistikk hentet fra www.ssb.no: Statistikken er ført i 1997, og tar ikke sikte på hva slags kjønn som er seksuellt misbrukt.

Hvordan jenter/kvinner kan utsettes for seksuellt misbruk: 

Jenter/kvinner kan bli seksuelt misbruk ved at en mann begår en form for penetrering inn i kvinnens skjede, ved at han fører penis eller andre fysiske gjenstander/midler inn i kvinnens kjønnsorgan. Kvinnen kan også bli befalt til å utføre oralsex på mannen eller at mannen beføler kvinnen mot hennes egen fri vilje.

Hvordan gutter/ menn kan utsettes for seksuellt misbruk:

Søker overgriperen en ung gutt/mann ser man som oftest at overgriperen peneterer guttens- eller mannens hulrom, blir befølt, utsatt for onanering og bruk av fysiske gjenstander- og eller midler.

En kan bare tenke seg til hvordan man i en overgripssituasjon ville vært, og hvordan følelsen av at sine menneskrerettigheter for å være trygg i et samfunn, blir krenket og gravd dypt ned i jordens harde skorpe. Jeg kan ikke forestille meg den skamfølelsen og sårbarheten man vil ha etter et overgrep, og hvordan livet forandres fra det ene sekundet til det andre. Strafferammen rund en slik lovforbrytelse, bøtes med;

Hovedlovbrudd                                                      1.            2.           3.      4.     5.          6.     7.

1) I alt 2) Samfunnsstraff 3) Forenklet forelegg 4) Forelegg 5)Bot ved dom 6)Betinget fengsel 7)Betinget fengsel og bot.

Er strafferammene rundt et seksuelt overgrep mot barn (gutter og jenter), for lavt,- mildt etter forbrytelsen?

Husker første gangen jeg hadde tatt mot til meg, og skulle møte ”drømmekvinnen” som jeg var blitt kjent med via et nettsted. Endelig skulle vi treffes. Etter timevis med hete telefonsamtaler, MSN og utveksling av bilder skulle endelig spenningen forløses.

Alt var klar for en fantastisk aften.

Bord var bestilt på en av byens (nest) beste restauranter. Veuve Cliquot, den gule enken står til kjøling, og husleia er utsatt på ubestemt tid. Jeg tror til og med jeg hadde skiftet sengetøy for anledning. Ikke vanlig for en ung mann med en hektisk hverdag.

Men hva gjør man ikke for å imponere KVINNEN. Den ene.

Jeg sitter og venter. Og venter. Første ølen sklir ned i rekordfart, men det holder ikke. Må sterkere krutt til for å roe nervene. Så jeg bestiller en Gin & Tonic som forsvinner som dugg for solen. Isbitene rekker ikke sprekke av varmen fra drinken før det atter en gang er tomt.

Plutselig prikkes jeg på skulderen, og en kjent stemme sier ”Hei!!!”.

I det jeg snur meg stivner smilet i en grimase, for det er noe som ikke stemmer. Fremfor meg står ei helt ukjent jente. Tankene raser, og jeg får ingenting til å stemme. Stemmen er hennes, men ansiktet og kroppen er ukjent for meg.

Ingenting stemmer.

Det viser seg at hun har sendt meg bilder av bestevenninna fordi ”hun er litt søtere enn meg”. Riktig tenkt, men så fryktelig galt allikevel. Jeg betaler og går. Hun har i det minste fått en middag og en flaske gul enke ut av kvelden.

Jeg risikerer utkastelse.

Jeg lurer på hva som har skjedd med henne? Om hun fremdeles er der ute og forsøker å finne seg en type ved hjelp av bilder av bestevenninna? Sitter det en stakkar og venter på henne i dag?

Men nok om mine spede forsøk som en Don Juan på nettet.

Hva er det egentlig med nettdating som er så tiltrekkende for mange? Jeg har diskutert det over mang en øl, eller kanskje flere ganger på MSN eller i ulike nettfora.

Jeg kan forstå at mange finner det behagelig å kunne flørte fritt og uhemmet fra hjemmets lune rede. For noen er det praktisk, for andre en nødvendighet.

”Jeg er alenemor, har ikke anledning til å gå ut på byen lenger. Nettet er den beste måten å bli kjent med nye menn.”

Tør ikke tenke på hvor mange ganger jeg har hørt akkurat den frasen i forskjellige sammenhenger.
”Nettet er fantastisk fordi jeg kan flørte med ti personer på en gang, og kan treffe dem ettersom det passer meg.”

”Nettet har reddet ekteskapet mitt!!! Jeg hadde forlatt drittsekken om jeg ikke kunne avreagert på nettet. Ikke det at det er noe galt med han, men gnisten er der ikke.”

Det finnes mange suksesshistorier om nettdating. En god del av dem finner vi her inne, og flere vil det bli. Det ironiske med SexyLiving og andre datingtjenester på nettet er jo at de egentlig jobber for å gjøre seg selv overflødige. Den dagen alle har funnet seg noen er det jo ikke marked for dem lenger.

Ikke det at jeg tror det vil skje med det første.

Men nettsjekking har også sine skyggesider. Historier om overgrep og sjikanering. Hva er det som får menn i førtiåra til å sende meldinger som ”Skal vi møtes og knulle på Hotell Continental?” til jenter som kunne vært deres egen datter.

Hvor patetisk er ikke det da!

Alle vet jo at det kun er designhotellet Grims Grenka som teller nu til dags. Vel er ikke hotellet åpnet enda men dersom du ikke klarer å skaffe deg et rom der er du uansett ikke noe å samle på. Åpent eller ei.

Eller ungjenter som tilbyr å selge seg mot kontantkort til mobilen? I min tid måtte man i det minste ut med en helflaske Liebfraumilch for å få seg noe.

Alt var så mye enklere før. Eller var det egentlig det?

Nettet er stedet der man dyrker sitt ego, uten at man risikerer å bli stilt til ansvar for sine dårlige sider. Man kan i en stor grad selv velge hvem man vil være, og faren er ofte at man speiler hverandre, og tilpasser bildet av den andre til det bildet man har av drømmepartneren.

Nettet er den nye vinen. Nye muligheter hver dag. Hvorfor dyrke det man har?

Nettet er et Weapon of Mass Seduction.

Men vi kan GJERNE hinte litt!! Lage sammensurier av tanker ord og gjerninger som så skal få de andre til å fatte hva vi egentlig vil. For hvis vi sier det rett ut, så føles det litt som om de gjør det bare fordi vi sa det.... Som for eksempel julegaver. Det er en ting man ønsker seg kjempemasse av kjæresten sin. Men man kan jo ikke si hva det er, for da kjøper han det jo bare fordi du sa det. Løsningen, den lure løsningen er å hinte uten å si det. Egentlig uten og hinte også. MEN på julaften sitter du der jo uten DEN gaven, for han skjønner det jo ikke uansett.

Kanskje et dårlig eksempel, for det har jo tross alt ikke SÅ mye å si i den virkelige verden hva man får til jul. Men det kan jo ha masse å si hvordan kommunikasjonen i et parforhold er sånn generelt. Var på par i hjerter her om dagen, og der snakket de om sex. (små rips kan få lov til å slutte å lese nå!!!! hihi. (Tulla altså)) Og hvordan sexlivet i et parforhold ikke fungerer noe greit uten kommunikasjon. Kanskje èn tror at sexlivet deres er SUPERT mens partneren stort sett føler seg som en madrass. Det er jo ikke bra. Skulle tro at det var enkelt å bare snakke om det. Men det er det stort sett ikke.

Kanskje for noen da. Men det viser seg jo at mange par ikke er så flinke til å snakke om alt. Hemninger. Uansett hva det i livet gjelder, så hadde det jo vært GREAT å ikke ha så himla store og mange hemninger. Ikke det at jeg tror verden hadde vært et bedre sted dersom alle slapp hemningene sine!! Men ovenfor sin mann eller sin kone er jeg overbevist om at hemninger er et utelukkende negativt ord.

Hva hindrer meg i å si det jeg egentlig mener? For det første skulle jeg jo selvfølgelig ønske at jeg aldri trengte det pga at Eivind alltid skjønte det bare. Men han er jo definitivt ikke en tankeleser. Og de aller fleste i denne verden faller vel i den kategorien. Ikke-tankeleser. Husk på det du som eventuelt ikke er i et forhold ennå! Secondly så tror jeg at det ligger et eller annet i meg som jeg akkurat nå kaller avvisningsfrykt i mangel på noe bedre ord. Hvis jeg sier hva jeg virkelig mener, vil ikke folk tro jeg er weird og skrudd da? Hvis jeg sier til Eivind hva jeg egentlig ønsker, vil han se på meg som kravstor og urimelig da? Hvis jeg sier sannheten om ting, vil da folk like meg? Sikkert lurt å holde seg inne med så mange som mulig. Være så rund som mulig i alle samfunnsspørsmål, ikke havne på dårlig fot med noen osv. Neppe.

Jeg vet det jo selv, og du vet det jo også. Ærlighet varer lengst. Sannheten kommer alltid fram. Man vil da vel ikke være et blad som fyker hit og dit bestemt av hvordan de andre setter vinden! Speak up! Dog er det vanskelig. Må garantert jobbes med resten av livet. Men kanskje det gjør sitt for både det ene og det andre. Sikkert verd å jobbe med :) Hørtes sikkert utrolig overbevisende ut....hehe.

Det er i år ti år siden vi var russ. (olding.....) På videregående var det to mennesker som jeg beit meg veldig merke i. Som jeg ikke egentlig kjente før jeg kom dit. Det var to stykken som alltid var (det virket jaffal sånn) ærlige. De sa hva de mente. Selv om det gikk litt mot røkka og sånn av og til. Men de ble ikke utstøtt av den grunn altså. De fikk respekt. Speak up. Vær ærlig mot deg selv og du vil få et fantastisk sexliv! Hahahaha. Deilig punchline. Men jeg er overbevist om at du vil få et godt liv jaffal!

Acrophilia
En som blir seksuelt opphisset av høyder

Acrotomofili
Seksuell tiltrekning til personer med fysiske missdannelser.

Actirasty
En som blir opphisset av å bli utsatt for sollys.

Apotemnfil
En person som blir seksuelt opphisset ved tanken på å miste en kroppsdel, enten ved kirurgi eller ved å fjerne den selv.

Asphyxiaphilia
Seksuell opphisselse på grunn av mangel på oksygen

Aulophilia
En som tenner seksuelt på fløyter

Aktrotomofil
En person som blir seksuelt tiltrukket/opphisset av amputerte kroppsdeler.

Auto-asfyksi
Å kvele seg selv under onani elelr under sexakten for å øke orgasmens styrke. Dette er en farlig praksis som hvert år krever flere dødsfall, antageligvis langt flere enn det som blir oppgitt.

Automysofil
En som tenner seksuelt på å være skitten, eller uvasket.

Avisodomi
Det å penetrere en fugl med penis (i de fleste kjente tilfeller dreier det seg om høner). Rett før orgasmen knekkes nakken på fuglen og dyrets dødskramper hevdes å forsterke utløsningen.

Batrachophilia
En som blir seksuelt opphisset av frosker

Botulinonia
Å ha sex med en pølse (onanere med)

Climacophilia
En som får nytelse av å falle ned trapper.

Dendrofil
En person som foretrekker å ha sex med ett tre fremfor ett menneske.

Emetofil
En dragning mot å kaste opp, eller bli kastet opp på. Også kjent som en 'roman shower'. Emetofile drikker vanligvis vin eller urin for å kaste opp på sin partner, men noen ganger tvinger de partneren sin til å overspise eller drikke for mye slik at det utløser en brekningsrefleks under fellatio.

Eproktofili
Tenning fra tarmgass.

Formicofil
En Fermicofil er en person som tenner seksuelt på å ha små insekter kravlende rundt på kjønnsorganet. Disse smører ofte syltetøy eller annet på kjønnsorganene, for å lokke til seg insekter.

Klismafili
En person som tenner på å få tarmskylling.

Menophilist
En som blir opphisset av menstruerende kvinner.

Mucofagi
Å spise snørr og en del av 'nasilingus', dette er å slikke og suge en annens nesebor. Det krever at man er helt komfortabel med sin partners kroppsvæsker.

Munchausen's-syndrom
En som blir seksuelt opphisset ved å åpne ett sår på seg selv eller andre. Fks. ett knivkutt som er nesten grodd.

Mysofili
Når man tenner på å lukte på brukte truser, undebukser eller sanitærbind. Ofte knyttet til en spesiell person man har fantasier om. (mange pornostjerner selger fks. brukte truser til fansen som bruker de når de onanerer)

Nasofil
Å bli seksuelt opphisset av synet av partnerens nese, samt å kose eller slikke denne.

Oculolinctus
Ett svært sjelden fenomen, men beskriver en person som bare kan tenne seksuelt dersom hun/han får mulighet til å slikke partnerens øyeeple!Det er i legevitenskapen rapportert om en kvinne som faktisk ikke var i stand til å få orgasme med mindre hun fikk lov å slikke sin elskers øyeeple.

Pyrofili
En seksuell lovprising av å brenne seg. Seksuelle leker innebærer bruk av kjemikalier, 'steking' av kjønnsorganer i varm olje, varm voks, okyo, peau flambé, ilddansing, sigarettgloer, å kaste fyrstikker på kjønnshår og pisking med fakler.

Siderodromophilia
En som blir seksuelt opphisset av å se på eller av å kjøre tog.

Symphorophilia
En som blir seksuelt opphisset av å skade mange mennesker. En slik person kan fks. finne på å tenne på en boligblokk, starte en kjedekollisjon, eller prøve å få to tog til å krasje. Det finnes ikke så mange slike mennesker (heldigvis) men mange nok til at de har fått sitt eget ”navn”

Taphefil
Seksuell tenning på tanken av å bli begravet levende.

Zelophilia
En som blir seksuelt opphisset av å være sjalu. En del såkalt ”sykelige sjalu” personer hører inn under denne kategorien.

Regel nummer 1: Hold på hemmelighetene dine!
Hun kjedelige: Hun sitter i baren og prater om ting som ikke interesserer en levende sjel. Hva hun spiste til middag i går, eller om hun vet hvem Jennifer Aniston dater, er faktisk ikke så interessant. Typen eller daten kommer til å tro at hun er utrolig kjedelig.

Hun med det lille ekstra: Vær litt mystisk. Har du sett filmen Hjem, kjære hjem, kan du gjerne plukke opp noen tips fra Reese Witherspoon. Karakteren hennes har en utrolig evne til å få folk til å høre på hva hun sier og vente i spenning på det som kommer.

Regel nummer 2: Vis at du har litt selvrespekt!
Hun kjedelige: Uansett hvor hun snur seg er hun hyggelig og søt mot alle. Hun skjuler sin selvtillit ved å alltid ha et smil på lur. Hvis du vil at han skal falle, eller beholde deg, så må du ikke la folk valse over deg.

Hun med det lille ekstra: Skal du få en mann mo i knærne er det ikke den beste måte å gå frem på. Vis deg frem litt og tør å ta sjanser. Se på Jennifer Lopez og hvordan hun klarer å holde masken, samtidig som hun er godt likt. Så hev hodet og gå med faste skritt!

Regel nummer 3: Ikke spre sladder
Hun kjedelige: Hun sitter i baren og snakker som om hun kjenner både Angelina Jolie og Justin Timberlake privat. Hvis du må lese sladreblader for å ha noe å snakke om er det kanskje på tide å lære noen nye triks.

Hun med det lille ekstra: Den flotte Scarlett Johansson vet at det som kjeder folk mest, er sladder. Lær av Scarlett og fortell heller det spennende som skjer i ditt liv, enn å formidle alt som skjer i alle andres liv.

Regel nummer 4: Slipp deg løs
Hun vanlige: Her kommer jenta som alltid holder seg til skjema og vanlige gjøremål. Hun kunne heller aldri skeie ut med rosa neglelakk etter sommeren.

Hun med det lille ekstra: Hvis snerpete hadde vært sexy hadde aldri Angelina Jolie og Gisele Bundchen dekorert gutterommene. Dette er Jennifer Aniston fullstendig klar over. En ting er å ha manerer, men man behøver ikke alltid å gjøre som alle forventer av en. Lek deg gjennom livet, med et smil om munnen, og ikke ta deg selv så høytidelig.

Regel nummer 5: Bruk sunn fornuft!
Hun vanlige: Hun ser på datamaskinen når kolleger snakker til henne og hun holder alltid en meter avstand for å holde deg utenfor intimgrensen sin. I tillegg har hun en dårlig vane med å avbryte.

Hun med det lille ekstra: Superstjernen Angelina Jolie vet at mennesker liker å føle seg elsket, verdsatt og respektert. Lær litt av dama til Pitt. Hun ser folk i øynene, har ett fast håndtrykk og gir gjerne en klem til gode venner. Få folk til å føle seg vel i ditt selskap, og de kommer gjerne tilbake til deg.

Regel nummer 6: Kom deg ned fra scenen
Hun vanlige: Uheldigvis for noen lever vi ikke til daglig på en scene. Derfor behøver du heller ikke å føle at du prestere hele tiden. Og du behøver heller ikke å søke om oppmerksomhet hele tiden. Gutter liker ikke at du lager en kjempescene i baren eller at du kommer hjem til dem midt på natten fordi du følte at dere måtte prate.

Hun med det lille ekstra: Er det på tide å slippe ut litt stim, er det best å gjøre det innenfor husets fire vegger. Se på Demi Moore. Når hun har problemer med Ashton slår hun seg ikke vrang ute blant folk.

Regel nummer 7: Gjør det beste ut av det du har
Hun vanlige: Dette er jenta som alltid dveler over den store nesen sin eller de utstående ørene. Hun liker å sammenligne seg med Heidi Klum, men da er det også ganske sikkert at hun ikke når helt opp.

Hun med det lille ekstra: Gutter liker selvsikre damer som Kate Winslet. Hun vet at alle menn ikke liker en type jenter og at ikke alle behøver å være like. Fremhev heller dine gode sider, enn å sitte og klage over de som ikke er de beste.

Regel nummer 8: Kom deg ut av din egen lille verden
Hun vanlige: Det er alltid noe som kunne vært hakket bedre i livet ditt. Men å sitte og klage på jobben, på kolleger og på den ustanselige masingen fra moren din, hjelper ikke. Gutter liker helt sikkert ikke klagete damer.

Hun med det lille ekstra: Skal du havne i denne kategorien må du prøve å tenke litt på andre enn bare deg selv. Gjør som Ben Afflecks kjæreste Jennifer Garner og spør daten din hvordan dagen hans har vært, i stedet for å klage over din dårlige dag. Ring gjerne en venn og slå av en prat. Bare husk å lytte til andre, før du kveler andre i din egen dårlige dag.

Regel nummer 9: Ikke spill dum
Hun vanlige: Noen jenter tror at gutter faller for dem om de bare spiller litt dum og hjelpesløs. Og ja, kanskje noen gutter liker det. Men når man blir litt voksen er det helt klart ikke veien å gå.

Hun med det lille ekstra: Gjør som Claire Danes og kom deg over ungdomskole-nivået. Du kommer ikke veldig langt ved å late som om du er dummere enn du er. Skal du vinne en gutt, eller holde på en, må du vise hva du er god for. Diskuterer dere politikk er det ikke ensbetydende med at han syntes du er kjedelig. Tvert i mot, så syntes han heller du er interessant.

Regel nummer 10: Bruk humoren din
Hun vanlige: Det kan bli kjedelig å være i ditt nærvær om du tar livet for alvorlig. Dine venner blir fort lei av å gå på tå hev rundt deg.

Hun med det lille ekstra: En kvinne med sans for humor er noe de fleste gutter liker. Det gjør ikke noe om du driter deg litt ut, bare vær deg selv. Jessica Biel har kommet seg dit hun er i dag, blant annet på grunn av hennes humor og blenende smil. Smil masse og ha alltid latteren på lur. Det er slike mennesker vi alltid vil ha rundt oss.

Og med disse tipsene skal du være godt rustet for en kveld på byen eller for å fikse det skrantete forholdet ditt!

Jeg feirer ikke bursdager. De kommer hvert år enten jeg vil det eller ikke. På samme dato også. Så bursdager feirer jeg ikke. Men bryllupsdager feirer jeg. Om det er runde tall eller ikke. For jeg vet ikke om ekteskapet varer til neste år. (eller noe i den duren)

Med en gang tenkte jeg - det var godt sagt!! Med dagens skilsmisseprosent er det jo jammen meg aldri godt å vete. MEN da jeg våknet opp i dag morges, kom jeg litt på andre tanker også. Man er jammen meg ikke garantert noen bursdag neste år heller. Livet er kort. For noen kortere. Skal tro om jeg skal begynne å feire livet jaffal èn gang i året??

Husker en tid da jeg var ung og forelska..... That's a long time ago.... (Jaffal det jeg tenkte på i denne sammenheng:) ) Da var jo alt spennende. Og fristende... Og gøy. Og frustrerende. Og humørsvingende. Du vet, et blikk kunne redde dagen for riktig lenge siden. Nå er jeg gift... Nå holder det ikke i det hele tatt:) he he.

Når man er kjærester er det fryktelig fristende med sex å sånt. Kanskje spesielt siden det er litt ulovlig på en måte. Jaffal synes jeg det er lurt å vente;) Selv om man er aldri så sikker på at dette er den eneste ene. Vet om flere jeg gikk sammen med på skolen som også har barn. Flere barn. Med flere partnere. Mine barn, dine barn og evt våre barn. Stadig økende problematikk. It was not supposed to be like this. Så vær så lur å vent til du ER sikker:)

Neida, jeg vet jo at man uansett aldri kan være bombesikker. Ikke før man bestemmer seg for at det skal være dere to. Et valg. Ikke en følelse. En forpliktelse. Det er jo til syvende og sist det det handler om. Å velge å leve sammen. Hver dag. Det er mange grunner til at ektefolk går fra hverandre. Det er èn grunn til at noen holder sammen. Det er det at de velger det. Forelskelser kommer og går. Kjærlighetsfølelsen stiger og synker. Livet går opp og ned. Sånn er det uansett.

Kanskje for mange begynner det med sex, og ender med samliv? Hvis du ser forskjellen. Nesten uansett hva det gjelder, er det jo mest spennende fra begynnelsen, og så går det mer over i vaner og slikt. Kanskje noen da tror at det er over? Tar seg en tur over gjerdet?

Man lærer så lenge man lever. Jeg har alltid levd et ekstremt skjermet liv. Er både veldig takknemlig for det, samtidig merker jeg jo at jeg i mange tilfeller blir litt naiv. En gang i tiden trodde jeg for eksempel at kristne var avholds, i alle fall måteholdne... Men sånn er det visst ikke heller. Dessverre. Jeg har også sett at i enkelte tilfeller er det helsefarlig å holde fast på ekteskapsløftet. (Eivind skjønte ikke dette, så jeg må vel forklare mer hva jeg mener. Dersom partneren din slår deg, eller ligger med noen andre, eller underslår deg økonomisk, kan det gå så utover deg at det blir omtrent umulig å leve videre slik tingene er. Om du er skadelidende fysisk, eller psykisk, eller kanskje begge deler, må du kanskje bryte ut av ekteskapet for å redde deg selv) Valget man tok da man lovte å elske og ære hverandre i gode og onde dager. HVERANDRE er vel nøkkelordet her. Dersom den andre parten ikke velger deg lenger, har kanskje du også mistet muligheten til å velge mannen din. Eller kjerringa di. Trist men leit. Horribelt faktisk.

Sex og samliv. En gang i en kristen sammenheng (tør ikke kalle spader for spader her i frykt for å invadere andres privatliv.......) var det en mann som spurte et par: ja, ja, åssen går det med sexlivet da?? (Og det var et høyt spørsmål, og det var en hel gruppe mennesker tilstede. Rart jeg ble sjokkert??) Sex er liksom et tabuområde føler jeg. Selv om det kanskje ikke trengte å være det. Selv om det egentlig føles himla personlig, hadde det kanskje av og til vært godt å høre andres erfaringer også:) Sånn at en slipper å føle seg helt nolldus. He he. Ikke det at noen trenger å skrive om sine seksuelle erfaringer her  altså:) Helst ikke..... Men skriv gjerne en mail!!!