samlingsutvikling &laquo; WordPress.com Tag Feed http://wordpress.com/tag/samlingsutvikling/ Feed of posts on WordPress.com tagged "samlingsutvikling" Wed, 09 Jul 2008 14:38:53 +0000 http://wordpress.com/tags/ en <![CDATA[P 151/08: Sentralisert samlingsutvikling]]> http://plinius.wordpress.com/?p=1845 Mon, 30 Jun 2008 06:05:38 +0000 plinius http://plinius.wordpress.com/?p=1845 Systematisk samlingsutvikling er en viktig del av bibliotekfaget.

Innkjøpsordningene er en viktig del av norsk kulturpolitikk og har hatt mange positive virkninger for forfattere, forlag og bibliotek. Men uproblematiske er de ikke. Hele systemet er utviklet for et papirbasert bokmarked - og kan ikke overleve i sin nåværende form når digitaliseringen slår inn for fullt.

Bildet er fra Slemmestad i Røyken.

I mange kommuner er det nå Kulturrådet som styrer mye av samlingsutviklingen. I tolv Buskerud-kommuner - viser statistikken for 2007 - kom mer enn førti prosent av tilveksten gjennom innkjøpsordningene.

Forøvrig ser tallene slik ut:

  • Under ti prosent: en kommune (Nes i Hallingdal)
  • Ti til nitten prosent: tre kommuner
  • Tjue til tjueni prosent: to kommuner
  • Tretti til trettini prosent: to kommuner
  • Førti til førtini prosent: seks kommuner
  • Over femti prosent: seks kommuner

Sentrale komiteer bestemmer hvilke bøker bibliotekene skal ha på sine hyller: one size fits all. De fleste takker og bukker: you don't look a gift horse in the mouth.

VEDLEGG

Les listen slik:

Nes kommune har omtrent 3500 innbyggere. Det første tallet angir hvor stor del av den samlede tilveksten i 2007 som kom fra innkjøpsordningene. Det andre tallet angir hvor stor del av tilveksten av bøker og musikk som kom fra innkjøpsordningene.

Under ti prosent

  1. Nes folkebibliotek 3500 innbyggere - 5 - 6%

Ti til nitten prosent

  1. Drammen bibliotek 60000 innbyggere - 10 - ukjent
  2. Øvre Eiker bibliotek 16000 innbyggere - 15 - 17%
  3. Modum bibliotek 13000 innbyggere - 16 - 19%

Tjue til tjueni prosent

  1. Gol bibliotek 4400 innbyggere - 15 - 27%
  2. Krødsherad bibliotek 2100 innbyggere - 27 - -29%

Tretti til trettini prosent

  1. Nedre Eiker bibliotek 22000 innbyggere - 29 - 34%
  2. Kongsberg bibliotek 24000 innbyggere - 29 - 34%

Førti til førtini prosent

  1. Hol folkebibliotek 5600 innbyggere - 31 - 40%
  2. Hemsedal folkebibliotek 2000 innbyggere - 29 - 40%
  3. Ål bibliotek 4700 innbyggere - 32 - 41%
  4. Ringerike bibliotek 29000 innbyggere - 37 - 43%
  5. Hurum folkebibliotek 9000 innbyggere - 39 - 47%
  6. Lier bibliotek 23000 innbyggere - 39 - 47%

Over femti prosent

  1. Nore og Uvdal bibliotek 2500 innbyggere - 42 - 50%
  2. Hole folkebibliotek 4400 innbyggere - 40 - 52%
  3. Røyken bibliotek 18000 innbyggere - 36 - 52%
  4. Flesberg bibliotek 2500 innbyggere - 53 - 62%
  5. Rollag folkebibliotek 1400 innbyggere - 56 - 64%
  6. Flå folkebibliotek 970 innbyggere - 66 - 74%

Ukjent

  1. Sigdal folkebibliotek 3500 innbyggere - ukjent - ukjent

Note

Innkjøpsordningene omfatter bare norsk musikk og (nesten) ikke oversatt faglitteratur for voksne. Hvis vi hadde tatt hensyn til dette, ville prosentene ligget noe høyere.

]]> <![CDATA[P 92/08: Plass for publikum]]> http://plinius.wordpress.com/?p=1611 Thu, 17 Apr 2008 11:54:15 +0000 plinius http://plinius.wordpress.com/?p=1611 Utlån og innlevering tar liten plass.

Men hvis brukerne skal benytte biblioteket til noe mer enn lån, må det være plass til dem. Da må bøkene som ikke blir brukt, fjernes. I et gjennomsnittlig norsk folkebibliotek kan halve samlingen trygt kasseres.

Biografihylle etter kassering.

Da blir det plass til publikum - og til å formidle de bøkene vi ønsker å vise fram. De fleste laaner boker paa impuls. Da maa forsida vaere synlig.

Hans Gjerløw har gjort det i Sandefjord, med gode resultater. "Så mange nye bøker dere har fått!", sier brukerne - etter at de gamle, halvgode, kvartgode (og til og med dårlige) bøkene som skygget for kvaliteten blir fjernet.

Buskerud folger etter. Fylkesbiblioteket har nylig sendt tre av sine dyktigste bokkastere til Nesbyen - og dokumentert lynangrepet i skrift og bilder.

Ressurser

Eksterne

Plinius

VEDLEGG

Tirsdag 20. juni [2006]

Denne dagen var temaet samlingsutvikling. Deltakerne møtte på Harstad bliotek for en gjennomgang av prinsipper for kassering ved Mira Sandaaker, biblioteksjef i Sørreisa. Fem tommelfingerregler:

  1. Dubletter: De eldste utgavene av doble eksemplarer tas ut. Klassikere eller bøker med lokal tilknytning kan (til nød) settes på magasin.*
  2. Utseende og alder: Slitte, uappetittlige eller bøker som lyser ”gammelt” tas ut. Omslag skal være attraktive.
  3. Innhold: Foreldet meningsinnhold bør fjernes. Kan være vanskelig å vurdere i farten.
  4. Ubenyttede bøker: For eksempel kan kulturfondsbøker som ikke har vært åpnet på fem år [!] tas ut. (bøker som knitrer fordi de aldri har vært åpnet før – såkalte ”hyllevarmere”).
  5. Hovedregel! Det er IKKE ”kjekt å ha”! Vi ønsker en populær og attraktiv boksamling som inspirerer lånerne til å ta med noe nytt og spennende hjem. Selv om boka i en tenkt framtid muligens kan brukes til ”no”, kan man alltids fjernlåne.

Deretter dugnad/workshop hvor deltakerne kasserte faglitteratur i grupper på Harstad bibliotek og diskuterte kasseringen i etterkant.

Kilde

]]> <![CDATA[FASTFOOD TIL GOOGLE-GENERASJONEN]]> http://ung3null.wordpress.com/2008/01/24/fastfood-til-google-generasjonen/ Thu, 24 Jan 2008 12:50:39 +0000 Ellen Høstmark Bustø http://ung3null.wordpress.com/2008/01/24/fastfood-til-google-generasjonen/ Odd Letnes, Bok og bibliotek, skriver på biblioteknorge-lista:Internett er i ferd med å produsere en generasjon elever og studenter som sultefôres på en diett av næringsfattig informasjon, skal vi tro en fersk rapport fra England.Den såkalte Google-generasjonen (født etter 1993) har lave ferdigheter i informasjonssøking og viser liten evne til kildekritikk. De er rastløse på nettet, leser lite av det de finner, og bruker Google og Yahoo som sin første – og ofte eneste – vei til informasjon. Unge brukere ser ut til å være mer opptatt av at de finner noe enn hva de finner. Søket stopper når de finner noe som ser ut til å dekke behovet, uansett om søket har vært godt eller ikke. Disse brukerne har en tendens til å synes at bibliotekenes nettressurser er kjedelige, og vender seg derfor til de kommersielle søkemotorene.Dette er ett av funnene i en rapport som nylig ble publisert i England.- Unge brukere født etter internetts "big bang" mangler et mentalt kart over informasjonslandskapet og det påvirker deres evne til å søke og vurdere informasjon, mener Ian Rowlands, ved University College London.Rowland stikker med sin rapport hull på myten om at det er de unge som har vokst opp med internett, som er det mest avanserte brukerne og at Gutenberg-generasjonen er sinkene.Rowland retter også kritikk mot bibliotekene og bibliotekarene. Han frykter at bibliotekene – i en tid hvor internett er kongen - ikke klarer å henge med i utviklingen og dermed blir oppfattet som irrelevante av brukerne. Lederen for British Library, Lynne Brindley, tar kritikken inn over seg: - Bibliotekene må akseptere at fremtiden er nå!- Bibliotekene tilbyr ofte sine ressurser på en måte som er langt mindre intuitive enn de mest brukte søkemotorene. Bibliotekarene må bli bedre til å forstå hvordan den oppvoksende generasjonen faktisk beveger seg innenfor en virtuell sammenheng, hevder rapporten.

Les mer hos British Library: http://www.bl.uk/news/2008/pressrelease20080116.html

- Odd Letnes, Bok og bibliotek

]]>