Hvorfor en egen metablogg?

I de gode gamle dager før jeg fikk min egen blogg (altså for over et halvt år siden), var jeg rett og slett bare en bloggleser. Jupp vi finnes, reinspikka-redd-for-å-kommentere-men-innom-ofte-likevel-lesere. Jeg begynte å henge hos Vampus, deretter også Tine i Taiwan (nå Oh Tine), og det var aldri noe problem å ikke være en del av bloggosfæren selv. For det disse bloggene har til felles er at de ikke går ut fra at alle som leser har pugget elitekartet eller vet hva ordet metablogging betyr.

Vampus sier det bra hos Sissel: "Utfordringen er vel mangel på ambisjoner i bloggsfæren generelt. Man skriver for andre bloggere, familie og venner - ikke for eksterne lesere, enten det er politikere, medier eller bare generelle interesserte. Og så kan man krangle om hvorfor ikke bloggere har gjennomslagskraft etterpå. Som om bloggrunk engasjerer utenfor bloggsfæren". Selv om metablogging kan dra mye blogg-lesere på en dag, så er det med på å utelukke lesere utenfra. De stillere leserne, som jeg etterhvert har oppdaget er der i mye større grad enn man går ut fra. Jeg har inntrykk av at å skrive meta eller annet for oppmerksomhetens skyld, har negativ effekt i lengden.

Det blir litt som glamourmodeller som får mye oppmerksomhet for å vise pupper, men som i lengden har små sjanser på å få en seriøs karriere. Har man ingen ambisjoner kan det være greit om man ønsker den type oppmerksomhet, men har man talent eller høyere mål, så lønner det seg å bruke talentet, og heller la oppmerksomheten og tilhengerskaren bygge seg opp sakte men sikkert.

Likevel er det klart at man kan få mye ut av å diskutere formatet man har valgt. Det finnes også dem som skriver seriøse, positive, reflekterende metaposter (og til og med morsomme). Derfor har jeg lenge savnet en meta-samleblogg. Et sted hvor man kan diskutere meninger, gi hverandre hjelpsomme tips og svar, og rett og slett kommunisere blogger til blogger. Man ser ikke utallige saker om journalisme i norske aviser, ikke fordi de aldri diskuterer jobben sin, men fordi det gjøres på interne møter, konferanser, og lignende. Det er absolutt en fordel når man ønsker lesere som ikke er journalister selv.

En annen positiv effekt av en samleblogg er at det tar bort fristelsen å skrive meta for lesertallenes skyld. At man bare skriver når man faktisk har noe å si. Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror ingen lengre vil skrive meta på egen blogg, eller at ingen lengre vil yppe til krangler for oppmerksomhetens skyld, men en liten forbedring er uansett bedre enn ingen. Så hva sier dere bloggerby?

Jeg kommer uansett til å holde meta utenfor Minneapolise-bloggen. Og posten jeg lovet for lenge siden, som sammenligner blogger og wordpress, kommer snart - enten på den eventuelle nye samlebloggen, eller her.

(Noen har meta og blogging som et tema eller deltema på bloggen sin, altså mer en ren meta eller data blogg, noe det ikke er noe i veien med. Så vil gjerne påpeke at ingenting av dette er tilsiktet dere. Har man andre bloggere som målgruppe blir det selvfølgelig noe helt annet enn det jeg har pratet om her)