Nå har nok en artist stilt krav til fotografering og fyfaen lissåm, det skal han få igjen for! Dvaskbladet henviser til at VG er minst like furtne som dem, så da burde alt være i orden. VG sier forresten ingenting, jeg har ikke helt kommet fram til om det er bedre eller verre enn sutringen til Dagbladet.

Forlangte California-lover på Bislett

Og dermed får du Leonard Cohen-bilde i ønskereprise - fra Kalvøya i 1985. 12.000 fans på konserten i kveld.

Da kan journalistene sutre, og det liker de så godt at de ikke engang vil gi anmeldelse av konserten. Jeg har en ting å si til det, jeg. You suck! Selv om noen er slemme med dere, trenger ikke dere å være slemme med andre. Jeg driter i om dere må trykke bilder fra før krigen, bare anmeld den helvetes konserten! Det er ikke Cohen jeg blir sur på, men dere.

En venninne rapporterer velvillig at han leverte sviske etter sviske, smilte sjarmerende og vakkert og alt var bare helt knall.

Hadde jeg vært like furten som journalistene, hadde jeg nå byttet startside fra nyhetskilde til feks moteblogg. Hadde det vært første gangen jeg tenkte akkurat det der, hadde jeg ikke gjort det, men det er det ikke, så det gjør jeg. Jeg kan da også furte.

Den sure ønskereprisen:

- Jeg hiver meg ikke ut fra vestre tårn i Rådhuset selv om det skulle være bred enighet om å fortsette å marsjere i Karl Johans navn. Men vi bør ta debatten.

Kanskje litt slemt, jeg burde heller startet en folkeaksjon som viet tiden sin til å finne på aktiviteter for sånne som ham så de ikke får så mye tid til grublerier. Eller, det er jo litt gøy når de gjør. Kanskje vi kan isolere ham sammen med Morten Harket og Tom Cruise, det hadde blitt tenking og sitater, det!

Haha!

1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
    Det sies at vi nordmenn er et veldig uhøfelig folkeslag. Vi er kalde og usosiale hevder skoleboka. Janteloven gar blitt som en uskreven regel i Norge. Man skal ikke være bedre eller "finere" enn noen. Heller ikke tro du er noe og stikke deg for mye frem. Slike normer kan i praksis virke som en form for sosial kontroll som hindrer folk i å skape oppmerksomhet rundt seg selv. Mye tyder på at at slike holdninger særpreger norsk kultur og omgangsform. Prangende luksus er også langt mindre akseptert i Norge enn f.eks USA eller Argentina.

Vi nordmenn er ofte redde for å skille oss ut. Vi er redd folk skal tro vi er totalt utenfor. Likevel har det, ikke minst de ti siste årene, blitt en endring på dette. Det kan være fordi ulike kulturer blandes, flere gifter seg på tvers av fargen og flere kommer ut av skapet som homofil eller lesbisk. Dette kan for eksempel ha noe med at kirken ikke har like stor betydning for folk flest lenger. Iallefall ikke på samme måte som før i tiden. Selvfølgelig ønsker de at vi skal leve på den rikitge sti, men hva er egentlig den riktige måten å leve på? De er så få nordmenn som lever slikt lenger, at det ikke har noe å si for de som ikke har en tro på at det finnes en gud der ute.

Det har blitt lettere å være annerledes, noe som absolutt er en god ting. Det har blandt annet ført til at homofile har fått rettigheter. Det er viktig å fortsette i de banene vi er i nå. Det er viktig at folk kan stå frem som den de er, istedenfor å gå rundt med den berømte "masken" hele tiden. Stadig blir flere tabuer brutt. Se for eksempel på psykiatrien. Mye har kommet frem. Folk som går til psykiater/psykolog blir ikke regna som gale lenger. Iallefall ikke på samme måte som før og spesielt ikke etter at tidligere statsminister, Kjell-Magne Bondevik gikk ut å fortalte at han også har slitt. Ofte er grunne til at tabuer ikke lenger blir sett på som tabuer, media. De skriver oftere og oftere om det og har stadig eksperter som uttdaler seg om temaet. Det som derimot er en negativ ting med dagens samfunn er at det er et press på å være vellykka. Med vellykket mener jeg at man gjerne skal ha et stort hus, bra betalt jobb, se bra ut og ha den riktige kretsen av venner og kontakter.

Mitt inntrykk er at janteloven lever i bestevelgående i samfunnet, spesielt blandt de voknse generasjonene. Samtidig har de unge i dag vokst opp i et samfunn i endring. Vi lever ikke med janteloven på samme måte som våre foreldre gjorde. Det er derfor jeg tror at med tiden vil janteloven endres, og folk kan si "Hey, jeg er en bra person som er flink til det jeg kan!" uten å få stygge blikk fra mennesker rundt en.

---
Ellers ble kvelden avsluttet med to øl på Kongens med Lene, Kristin og Ina. Vi lo iallefall mye og jeg tviler på at det aldri har blitt blåst såpebobler på Kongens før :P

- Kommunene er absolutt ikke forberedt på dette. Jeg vet ikke om et eneste sted som har tatt høyde for det behovet som kommer, sier kirkegårdskonsulent Helge Klingberg i Kultur- og kirkedepartementet.

Utrolig pinlig. Men det får være, problemet er løsbart i aller høyeste grad. Kremasjonspress er på bordet. I dag kremeres kun 35% i Norge, andelen i Sverige og Danmark er dobbelt så høy. Jeg har hørt av enkelte at de synes det er ekkelt å tenke på at kroppen deres skal brennes, tenk om de ikke er ordentlig døde og sånn for eksempel. Er det bedre å tenke på at man legges i en treboks og dekkes av et to meter tykt jordlag om man ikke er ordentlig død? Seriøst!

Det er jo ikke sånn at man finner en død person og hiver vedkommende rett i ovnen, vel? Personlig synes jeg det er langt eklere å tenke på at kroppen min skal gå i oppløsning inne i kisten, og jeg skal ikke si hvilke tanker jeg gjør meg om det, det blir for ekkelt. Heldigvis pakker de ikke de døde inn i plast lenger, det er noe av det mest barbariske og ekle jeg kan tenke meg. Hva tenkte man på/med?

En annen innvending er at samlingen rundt graven og seremonien der etter man har vært inne i kirken er av kritisk verdi. Det er en fin ting å stå sammen rundt den døde og sammen føre ham/henne til det siste hvilested, for så å motta kondolanser av de fremmøtte. Jeg har vært i mange slike begravelser, og det er et poeng, det er ikke det samme når kisten senkes i alteret inne i kirken for kremering. Dette kan godt løses ved at legemet kremeres før seremonien, slik at man kan foreta spredning eller urnenedsetting på samme måte som ved "vanlig begravelse". Jeg tar høyde for at jeg ikke er helt up-to-date på hvordan det gjøres, men jeg tror det vanlige er at man får asken en stund etter bisettelsen, og så setter man ned urnen når det passer.

Punkt 1 er altså økt bruk av kremering.

Punkt 2 er økologiske begravelser. Fra jord er du kommet, til kompost skal du bli; et svensk begravelsesbyrå utviklet for noen år tilbake frysetørring, et miljøvennlig alternativ til både vanlige begravelser (hvor man benytter balsamering) og kremering.

En begravelse hos begravelsesbyrået Promessa Organic går som følger:

For det første fryses den avdøde ned til en temperatur på − 18º C, noe som tar omtrent halvannen uke.

Deretter blir den avdøde fryse-tørret i flytende nitrogen som har en temperatur på − 196° C. Ved en spesiell lydvibrasjon vil restene av den avdøde omdannes til pulver, som føres inn i et vakuumkammer.

Hensikten med vakuumkammeret er å fjerne vannet fra pulveret, og når dette er gjort er personen redusert til et miljøvennlig fint og tørt pulver.

- Den avdøde kan på denne pulver-formen tilbakeføres til det biologiske kretsløpet, ved å minske miljøpåvirkningen på noen av våre viktigste ressurser; vann, jord og luft, sier Susanne Wiigh-Mäsak, biolog og ansvarlig for Promessa Organic.

Dette skjer ved at pulveret legges i en liten kiste laget av maisstivelse, som blir lagt i en grunn grav.

Etter et halvt års tid vil restene av kisten og den avdøde blitt omdannet til kompost, som videre kan gi næring til blomster og nyttevekster, som de pårørende kan plante på begravelsesstedet.

En annen miljøvennlig (antar jeg) metode ble benyttet da Nate og kona hans i Six Feet Under ble jordfestet. Kroppene ble lagt rett i jorda. Nate med striesekk, kona uten (for de som så det, så var omstendighetene spesielle, og forhåpentligvis ikke overførbare til mange andre). Denne metoden ser jeg ikke for meg at så veldig mange kommer til å falle for, det virker nok noe voldsomt og traumatiserende, men jeg tror nok vi kunne blitt vant til det også. Kroppen skal uansett gå i oppløsning, og jeg tenker at jo mindre tid denne prosessen tar, det bedre. Det er plassbesparende, spesielt om kroppen legges i hockeystilling. Graven kan merkes på vanlig måte, eller man kan ha et fellesområde på stedet hvor man kan gå til i ettertid om man ønsker det.

Punkt 3 er økt bruk av fellesområder for blomster og mindre merking av stedet hvor kroppen eller urnen befinner seg. Det er både plassbesparende, og det løser problemet med vanstelte graver samt uenigheter og krangler i slekta om hvem som skal ha ansvar for stedet. Noe jeg har inntrykk av slett ikke er uvanlig.

Nå er det jo ikke alltid enkelt å planlegge og gjennomføre begravelse. Sorgen og fortvilelsen over å ha mistet en kjær kan være mer enn nok, og har man ikke planlagt eller tenkt gjennom på forhånd, er ikke innovativ tenkning noe man kan forvente. Man gjør som "alltid" eller som man får "beskjed om" av begravelsesbyrået. Om de plasskrevende alternativene er de man får vite om/har tilgang til å benytte seg av, er det ikke rart man velger dem. Mange ønsker å spre asken utover et eller annet sted, men det er heller ikke bare-bare. Man må søke Fylkesmannen om tillatelse, som følger Kultur- og kirkedepartementets forståelse av gravferdsloven § 20, som veiledning:

(...) lovens forarbeider åpner for et relativt vidt skjønn fra fylkesmannens side ved at det heter at askespredning som hovedregel bare bør tillates på åpent hav og i høyfjellet.

Spredning i bebygde områder og ved ferskvann er for eksempel ikke lov, og det er jo greit, men det virker så tungvint å vite hvor man kan gjøre det. En rask surferunde på tilfeldig utvalgte begravelsesbyråer åpnet ikke horisonten heller. Mulig man får bedre og mer utfyllende informasjon på konferansesamtalene (det skulle bare mangle), men det kan være greit å ha gjort seg noen tanker før man møter opp og starter samarbeidet.

Jeg håper altså at begravelsesbyråene er modigere enn legene som ikke tør spørre pårørende om organdonasjon, selv om organeieren har donorkort på seg. Jeg tror nok de er det, jeg har trua på dem, men vil likevel oppfordre til bedre hjemmesider med mer og bedre informasjon om muligheter (for variasjon).

Døden er ikke noe vi liker å tenke på, og jeg mener ikke at vi skal gå rundt og tenke på den hele tiden heller, men det kan være greit å gjøre seg noen tanker om hvordan man ønsker å ha begravelser om man en dag blir nødt til å gjennomføre en eller flere. Snakk også gjerne med familie og/eller venner om det, så andre vet hva du tenker. Det kan lette jobben for de som står igjen etter deg, eller din jobb om du må gjøre den for andre.

Uansett: Alle i sorg har min evige medfølelse uansett hva de velger.

Tilslutt vil jeg ønske kommunene lykke til.

Som: LONDON: Sienna ble født i New York, men flyttet til London som barn.

Jasså, det var interessant og veldig beskrivende for dette bikinibildet, jeg skjønner hvorfor det var viktig å fortelle det i denne sammenhengen.

Tre av fjorten bilder viser at også modeller, skuespillere og designere har kviser på stumpen:

Tekst: MODELL: I 2006 poserte Sienna toppløs for det amerikanske bladet Vanity Fair.

Jaja, pinlig, men ikke i nærheten av hvor pinlig "helgens bytryner" eller hva de kaller den ukentlige billedserien hvor de viser et utvalg av hvem som var fulle i helgen på diverse utesteder, og opplyser om navn, alder og yrke. Grøss! I fylla kan det kanskje virke som en god ide å stille opp på slike ting, man føler seg fresh, sexy, kul og on top ow the world. Men da tar man ofte feil, altså. Det er ikke mye pent å se i de billedseriene der. Grøss igjen!

Samleie på operataket

OSLO: Natt til i går ble det meldt om at et par hadde samleie på taket av den nye Operaen. En politipatrulje ble sendt til stedet og ba de to om å fortsette hyrdestunden et annet sted. Det sa de seg enige i.

Knegg!

Englas kropp er funnet, og en 42-åring har tilstått å ha drept henne, samt en annen kvinne for åtte år siden.

Det blir nok lite solosykling på barna i Stjärnsund i sommer.

Det har vært store politiaksjoner av typen en million politibiler stilt opp, og søte politimenn med skjold, hjelm og morsomme slåpinner som stormer inn.

Hagledrama en dag, hente gjerningsmannen en annen. Vet ikke hva som skjedde der i dag, men nesten før vi hadde fått kledd på oss, stod det uniformerte med stramme rum... jeg mener fjes utenfor stuevinduet mitt. De parkerer jo litt bort fra åstedet, de spiser yoghurten sin mens de venter på teknikerne og sånn. De hilste pent på hverandre i dag, hyggelig å se at de har et godt arbeidsmiljø.

Det ble ikke så veldig mye mer action enn det i dag da, altså enn at de gikk inn og ut av denne aktuelle oppgangen. Blir spennende å se hva som skjer neste gang.

Før vi går ut for å dra til barnehagen er det derfor alltid lurt å stikke hodet ut av vinduet for å se evt hvor stort oppbudet er, er det mer enn to politibiler, kan vi vente litt.

Et herlig oppvekstmiljø. Det er i det minste bra at ungene digger politiet, og ikke synes de er skumle. De elsker tannlegen også, de er litt rare.

Tante Inger fortalte oss at det muligens kan være en ape eller to der også, og treåringen supplerte da kjapt med at det i tillegg til apene både er snabelrusker og ellehånker. Han kjenner sitt Thailand.

I Thailand går man ikke med bleie, man bruker truse eller badebukse, sier han, gang på gang. Jeg håper det betyr at han skal slutte med bleie, det funket sånn med smokken ihvertfall.

Man kan hoppe i det lille bassenget.

Man kan hoppe i det store bassenget.

Man kan bruke badebriller. Dette har vi fra fireåringen. Hun gleder seg spesielt til å bade. men er ikke så meddelsom i forhold til hva som fins i Thailand. Hun påstår heller ikke at hun har vært der før, som lillebroren. Vi smiler litt til hverandre når han sier det, håper ikke han ser det. Hun gleder seg også veldig. Og blir litt lei av å høre advarsler om at det er en lang reise, for det har hun fått med seg, og dessuten er det veldig gøy å kjøre fly. Hun skal (bl.a.) bli helikopterjente når hun blir stor, og er litt blasert.

Alle tre skal ta mange bilder, og vi skal kose oss veldig. Mulig vi savner barnehagen litt mens vi er der, men det går nok bra når vi kommer i riktig modus.

Grunnen til at vi reiser to uker til Koh Lanta er forresten at vi har fått en skikkelig ekkel vannskade på kjøkkenet. Pakningen på avløpsrøret ble tydeligvis satt på litt sånn for raskt, så i løpet av de årene den har vært der, har den glidd ut, og rørene fra hverandre, til de en dag for to uker siden gikk hver til sitt, og alt vannet fra oppvasken og oppvaskmaskinen gikk i skapet og under gulvet. Jeg merket det ved en uhyggelig skvulping når jeg gikk på gulvet, og svart vann som tøyt opp fra sprekkene.

Gulvet kan sikkert fungere fint til triggerpunktmassasje under føttene eller noe lignende, men det ser ikke pent ut, og lukta er heller ikke så bra. Jeg er glad vi hadde en finfin forsikring som dekker det meste av det reisen koster. Ellers hadde nok ikke kompjutergeniet på overgangsstønad kunne gjort så mye annet enn å bo på soverommene og badet med ungene (uten mat, vi hadde sikkert blitt veldig tynne og trendy) mens saneringsfirma og andre håndtverkere raserte og bygde opp kjøkkenet igjen.

Det var skikkelig bummer med kjøkkenet. Men det føles ikke så veldig vemodig å reise fra regnværskaldegrå Oslo akkurat nå uansett grunn. Tuddelu!