South Park er kanskje blandt de aller mest briljante og intelligente seriene som finnes. Dessverre har den som mye annet før den blitt uglesett og forhatt av pedagoger og bedrevitere, som sannsynligvis aldri selv har sett en hel episode.

GENIAL: Joda, det er banning i serien. Noen ganger også vold. Kulturprodukter som inneholder disse elementene blir ofte fordømt fordi de angivelig har en negativ innflytelse på barn og unge. Man skal selvsagt være varsom med hva man velger å vise, men man bør også sørge for at man vet hva man snakker om.

Jeg vil benytte anledningen til å utfordre disse bedreviterne til å se litt under lokket og finne ut litt av de temaene og budskapene som South Park faktisk opererer med. Det er nemlig disse elementene som gjør serien så fantastisk genial.

KONKRETER: På lærerskolen har jeg lært at konkretisering er bra greier. Det er få ting som er så effektfullt som å vise et objekt, demonstrere en aktivitet eller vise bilder og film. Hvorfor er så dette plutselig så galt når man skal snakke om alvorlige og vanskelige tema som selvmord, homofili og religion?

I skolen blir elevene presentert den ene kjedelige og uinspirerte 80-talls-NRK-dokumentaren etter den andre med skuespillere og regi som gjør det hele mer komisk enn lærerikt. Hva med å kanskje vurdere å bruke noe som faktisk er bra for en gangs skyld?

MODENHET: Skolen er langt mer enn en kunnskapsformidler. Skolen er også en holdningsdannende institusjon, noe som gjenspeiles i fag som KRL, Norsk og Samfunnsfag. Elevene skal bli selvstendige og reflekterte samfunnsborgere. Det er i aller høyeste grad skolens oppgave å sette søkelyset også på de aspektene av samfunnet som ikke er så behagelige.

Er ungdomsskoleelever for umodne til å kunne diskutere et tema som kristendommens forhold til homofili? Det er de overhodet ikke; hvis de bare får muligheten til det. Det er det lærerens oppgave å sørge for at de får, og tilrettelegge for det.

UNDERVISNING: Å i den forbindelse bruke en South Park-episode som den bildet er hentet fra som lead-in mener jeg kan være langt mer effektfullt enn en pedagogisk "godkjent" NRK-dokumentar. Dessverre er det slik at de mange aldrende lærerne rundt om i landet er teologisk negative til alt som ikke er gjort før. Ofte de samme som nærmest ville politianmeldt en lærer som bruker et ord som runke i seksualundervisningen.

Etter min mening handler det hele hovedsaklig om å våge å ta ungdommene på alvor. De er nemlig ikke så dumme som mange tror.

I morgen har jeg matteprøve. Flervalgsprøve gjennom Its Learning. Noe sier meg at jeg skal droppe pugginga. Flervalg, liksom. Pluss at det er funksjonsoppgaver på kalkulator, og det er easy as pie. Samfunnsfagprøven jeg også skal ha i morgen bør jeg nesten pugge litt på da. Men det er også easy as pie siden prøvestoffet er på 11 sider. Det er i grunn verre med geografioppgaven som skal leveres på Fredag. Jeg har så vidt begynt, noe som vil si at jeg har skrevet problemstilling og begynt å svare på den. Men nå gjenstår altså naturbeskrivelse, Kulturlandskap og Næringsliv. Det er så gruuusomt kjedelig!

Jeg får vel sette i gang med skolearbeidet da.

Klikk her for å åpne/laste ned fil (Det kan ta litt tid å åpne dokumentet, men de som venter på noe godt venter ikke forgjeves)

Det vi må tenke over når vi snakker om Kyoto-avtalen er hvorvidt dette faktisk er så viktig som alle sier. Jeg kan lett se fordelene med å skape et ”prosjekt” hvor man får industrilandene til å samarbeide, men faktum er at hele hysteriet er basert på en feilaktig graf, hockeykøllegrafen(les artikkelen vår om den hvis du ikke allerede har gjort det). Nå skal jeg ikke komme her og utelukke at global oppvarming blir påvirket av oss mennesker og våre utslipp, for det har vi enda ingen konkrete bevis for, men vi har heller ingen bevis for at menneskets påvirkning på klimaet er så drastisk som noen forskere påstår.

Et av hovedpunktene i Kyoto-avtalen omhandler det faktum at vi må bytte ut fossile brennstoffer mot alternative energikilder og alternative drivstoff. Men hvor mye tjener vi egentlig på dette? Greit nok, alternative energikilder er mer miljøvennlige, det er et faktum, men dette er først når de har kommet i gang og har stått en stund, for også vindmøller har sine produksjonskostnader, og utslipp under produksjon. Et annet problem er at de alternative energikildene ikke på langt nær dekker vårt samfunns energibehov! Hvis vi virkelig vil ha noe å drive samfunnet på må vi donere penger til forskning på hvordan vi skal deponere avfall fra kjernekraftverk, for det er den energikilden som uten tvil gir best utbytte, i tillegg til at den har utslipp av klimagasser per kWh på linje med de alternative energikildene, om ikke enda lavere.
En annen ting som også må vurderes her er hvorvidt i-landenes bruk av fossilt brennstoff vil redusere bruken av det på global basis. La oss si at i-landene blir uavhengige av fossilt brennstoff fordi de har klart å ta i bruk de alternative energikildene, hva vil da skje med all oljen, kullet og gassen? Den vil bare ligge der? Å nei da! Det som vil skje er at prisene vil gå ned, noe som vil føre til at de fattige u-landene faktisk kan påkoste seg å kjøpe det, og så vil bare utslippene komme fra en annen del av verden.

En annen viktig ting å få med seg når det gjelder Kyoto-avtalen er at USA ikke har underskrevet på den, noe som virker litt mystisk med tanke på at USA er det landet i verden som har størst utslipp av klimagasser. Vel for det første så har ikke USA på noen måte glemt klimautslippene, men i stedet for å underskrive Kyoto-avtalen introduserte de i februar 2002 the Clean Skies and Global Climate Change intitiatives, som tar litt mer utgangspunkt i økonomien til USA, og da hva som er mest gunstig med tanke på økonomien OG klimaet. En annen grunn er at en hel mengde mennesker ville ha mistet arbeidsplassene sine hvis dette faktisk hadde slått gjennom i USA, mer presist nærmere 4.9 millioner mennesker.

Jakob Loe

Kilder:
http://canadaonline.about.com/od/environment/i/kyotoprotocol.htm
http://environment.about.com/od/kyotoprotocol/i/kyotoprotocol.htm
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9700173

Kommentar av Sebastian Blomstrøm

Et argument jeg har hørt i det siste fra miljøhippier er at det vil gå voldsomt dårlig med fattige land hvis global oppvarming er en realitet. Tja, kanskje.

Det som derimot er 110% sikkert er at klimatiltak og co2 kutt skader fattige land! Da spesielt landene som nettopp har kommet seg på bena.

Igjennom de siste 100 årene har vi i vesten reddet millioner fra liv i sult, fattigdom og sykdom. Dette har vi klart ved hjelp fra markedsliberalisme og moderne teknologi, men så fort Kina tar i bruk teknologien skriker vi ”global oppvarming!”

Vi har innlagt vann, strøm og kabel tv i Europa og USA. Dette unner ikke klima hysterikere utviklingsland. Spørsmålet vi selv må stille oss er enkelt, hvordan få mest mulig energi til flest mulig mennesker til lavest mulig kostnad, med andre ord hva er den mest gunstige måten å utvinne energi på? Nei, der tok du feil det var ikke vindkraft eller solcellepaneler, det er kullkraftverk!

Kull er lett å transportere, kull er lett å lagre og kull er billig og enkelt å utvinne.

Det har ingen hensikt å diskutere hvorvidt kullkraftverk er en miljøtrussel. Det er åpenbart at det ikke er godt for miljøet, men realiteten i dag er at vi lever i et kompromiss samfunn.

I Kina og India brenner man kull for å varme mat og hjem, virkningskraften er rundt 3% mens ved ett primitivt kullkraftverk er virkningskraften 20%. Altså mest mulig kraft til flest mulig mennesker til lavest mulig kostnad.

Kina kan ved hjelp av kullkraftverk mangedoble energiforbruket sitt og endelig komme opptil en akseptabel levestandard.

Uansett så er det ikke mer fossilt brensel som fører til økt co2 utslipp i verden i dag.

I Europa og USA har det vært en nedgang i co2 utslipp mens i Asia og Afrika øker det drastisk! Hvorfor? Befolkningsvekst! I USA og Europa bruker vi pengene våre på utdanning, underholdning og medisin, men i utviklingsland bruker man pengene på å føde i hopetall!

Et frittmarked vil åpne dørene for bedre infrastruktur og økonomiskvekst akkurat som i Europa og USA.

Altså, markedliberalisme er det beste middelet for økonomiskvekst og mot global oppvarming! (hvis det er menneskeskapt vel og merke!)

"The urge to save humanity is almost always a false front for the urge to rule it - H.L. Mencken"

Kilder: Foredrag fra Onar Åm på Unge Høyres februarkonferansen

Nå skal jeg lese til en prøve i samfunnsfag om Det Politiske Systemet i Norge og Velferdsstaten Norge. DET KALLES ENGASJEMENT FOR SKOLEN! (Jeg har lest hver dag den uka her!!)

Les mer

Skoleplan.no er en undervisningspakke for elever i 7 og 8, med utgangspunkt i å vise brudd på barns rettigheter. Vi følger Sara i kampen mot malaria, chagas og barnearbeid.

Oslo VO

SAFT       Safety, Awareness, Facts and Tools – er et all-europeisk prosjekt som har som mål å fremme sikker bruk av internett blant barn og ungdom. SAFT ønsker å lære barn og tenåringer hvordan de reduserer ”risikoadferd” og er ansvarlige internettbrukere. Her finner du både fakta og oppgaver.

 Derfor lager de også konvensjoner som er nesten like erklæringene for å prøve å få land til å skrive under. Det er også laget en konvensjon for urbefolkningers rettigheter. Konvensjonen minner om erklæringen om Verdens menneskerettigheter, konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Den har tatt i beregning av utviklingen i folkeretten siden 1957 og situasjonen for urbefolkninger rundt om i verden har det blitt et behov å vedta nye internasjonale standarder. Den er laget for urbefolkningers ønskemål om kontroll over egne situasjoner, sin livsform og økonomiske utvikling, om å opprettholde og utvikle sin egen identitet, språk, og religion innenfor staten de lever i. Konvensjonen består av 44 artikler, og er delt inn i 10 deler. Blant dem er Alminnelige retningslinjer, Landrettigheter, Sysselsetting og arbeidsliv og Trygd og helse. Jeg har ikke klart å finne ut hvilke land som har underskrevet konvensjonen. FNs organisasjoner jobber også for urfolk, organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) og Verdens helseorganisasjon (WHO).

Både Aboriginere, Inuitter og Khoekhoene har kjempet for sine rettigheter, landområder og erstatningskrav. Og alle har fått hjelp fra FN angående dette, siden de har rettigheter som urfolk. Khoekhoene har kjempet for å få tilbake landet sitt, og erstatninger for alt som har skjedd under Apartheid. Inuittene har fått tilbake 44 millioner kvadratmeter i Alaska. Aboriginerne krever bruksrett til landet sitt, men ikke eiendomsrett. De vil bare leve som de gjorde for mange tusen år siden. De kjemper enda.

Boyden, J., Ling, B., & Myers, W. (1998). What works for working children. Florence: UNICEF.

Chambers, R. (1983). Rural development : putting the last first. London: Longman.

Claes, D. H., & Førland, T. E. (2004). Europeisk integrasjon (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Dahl, R. A. (2000). On democracy. New Haven: Yale University Press.

Demokrati : kompendium.

Demokratiske utfordringer i det flerkulturelle samfunn : kompendium. 

Dyrvik, S. (1980). Borns oppvekstvilkår gjennom tidene IP. Ariès (red.), Barndommens historie (s. 7-16). Oslo: Gyldendal.

Eriksen, T. H. (2001). Flerkulturell forståelse (2. utg.). Oslo: Universitetsforl.

Fauske, H., & Øia, T. (2003). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forl.

Frønes, I., & Kjølsrød, L. (2005). Det Norske samfunn (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Galtung, J. (1997). Menneskerettigheter : vestlige, universelle eller begge deler? Oslo: Humanist forl.

Giddens, A., & Birdsall, K. (2001). I Sociology (4. utg., s. 1-30). Cambridge: Polity.

Halvorsen, K. (2005). Grunnbok i helse- og sosialpolitikk (3. utg.). Oslo: Universitetsforl.

Hansen, J. C., & Selstad, T. (1999). I Regional omstilling : strukturbestemt eller styrbar? (s. 255-281). Oslo: Universitetsforl.

Heggen, K. (2004). Risiko og forhandlinger : ungdomssosiologiske emner. Oslo: Abstrakt forl.

Hellevik, O. (2001). Velstandsvekst og verdiutvikling. I K. Heidar, B. Hagtvet & H. Baldersheim (red.), Statsvitenskapelige utsyn : politiske tema og tenkemåter i en oppbruddstid (s. 257-266). Kristiansand: Høyskoleforl.

Heward, C. (1999). Introduction: The new discourses of gender, education and development IS. Bunwaree & C. Heward (red.), Gender, education and development : beyond access to empowerment. London: Zed Books.

Jensen, A. (2005). Barn som bor med far bor også med mor. Samfunnsspeilet : tidsskrift for levekår og livsstil(2). http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/

Jensen, A.-M. (2003). Fra nyttebarn til byttebarn? : barns verdi og demografi. Oslo: Gyldendal akademisk.

Johannessen, A., Tufte, P. A., & Kristoffersen, L. (2004). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (2. utg.). Oslo: Abstrakt forl.

Kjeldgård, P., & Andersen Nexø, E. (1999). Teatrets potentialer i (post)konfliktforskning. Den Ny Verden(3), s. 73-92.

Kuhnle, S. (2001). Velferdsstatens idégrunnlag i perspektiv. I S. Kuhnle, A. Hatland & T. I. Romøren (red.), Den Norske velferdsstaten (3. utg., s. 9-31). Oslo: Gyldendal akademisk.

Larsen, T. (1989). Kultur og utvikling. I T. H. Eriksen (red.), Hvor mange hvite elefanter? : kulturdimensjonen i bistandsarbeidet. Oslo: Ad notam.

Lindseth, O. H. (2006). Velferdsstatsbegrepet. Notat: Høgskolen i Hedmark.

Marston, S. A., Knox, P. L., & Liverman, D. M. (2005). I World regions in global context : peoples, places, and environments (2. utg., s. 80-174). New Jersey: Pearson Prentice Hall.

Mønnesland, S. (1999). Før Jugoslavia, og etter (4. utg.). Oslo: Sypress forl.

Nystad, J. F., & Solerød, H. (1997). Bosetning og byvekst. I Samfunnsgeografi (s. 133-167). Oslo: Gyldendal.

Population Reference Bureau. (2004). Population handbook. fra http://www.prb.org/pdf/PopHandbook_Eng.pdf.

Rønning, R. (1992). I Vår velferdsskute er lastet med - : verdivalg i sosialpolitikken (s. 15-37). Oslo: Ad notam Gyldendal.

Rønning, R. (2006). Vårt politiske Norge : en innføring i stats- og kommunalkunnskap (3. utg.). Bergen: Fagbokforl.

Schiefloe, P. M. (2003). Struktur : sosial ulikhet. I Mennesker og samfunn: innføring i sosiologisk forståelse (s. 225-261). Bergen: Fagbokforl.

Solerød, H. (2003). Mennesker og ressurser : befolkningsutviklingen - utfordringer og muligheter (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Stevens, A., & Sakwa, R. (2006). Contemporary Europe (2. utg.). Basingstoke: Palgrave Macmillan.

Stock, R. (2004). Africa south of the Sahara : a geographical interpretation (2. utg.). New York: Guilford Press.

Thoresen, U. (1999-2000). Norsk historie. Bind 1-4. Oslo: Samlaget.

Tvedt, T. (2003). Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt : den norske modellen. Oslo: Gyldendal akademisk.