<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!-- generator="wordpress.com" -->
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	>

<channel>
	<title>saa-poetisk &amp;laquo; WordPress.com Tag Feed</title>
	<link>http://wordpress.com/tag/saa-poetisk/</link>
	<description>Feed of posts on WordPress.com tagged "saa-poetisk"</description>
	<pubDate>Wed, 09 Jul 2008 14:39:49 +0000</pubDate>

	<generator>http://wordpress.com/tags/</generator>
	<language>en</language>

<item>
<title><![CDATA[Hva jeg gjorde istedenfor å kjefte:]]></title>
<link>http://virrvarr.wordpress.com/?p=357</link>
<pubDate>Mon, 17 Mar 2008 23:16:16 +0000</pubDate>
<dc:creator>virrvarr</dc:creator>
<guid>http://virrvarr.wordpress.com/?p=357</guid>
<description><![CDATA[Ja, jeg har skrevet om problemene mine med gamle vestkantfruer før, og det virker som om de forføl]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Ja, jeg har skrevet om problemene mine med gamle vestkantfruer <a HREF="http://virrvarr.wordpress.com/2008/02/26/flink-ubrukelig-dager/">før</a>, og det virker som om de forfølger meg. Sist gang jeg var ute og skrev på café, kom det tre stykker og okkuperte bordet mitt. De spurte ikke pent, de bare tok seg til rette. Og det var et lite en og en halvpersons-bord med plass til meg, maten min og blokken min.</p>
<p>Bestemor-mafiaen hentet stoler fra andre steder i lokalet og klemte seg ned rundt meg. De spurte meg om alle mulige rare ting, snakket strengt til meg og var usedvanlig høylydte. Jeg ble sur og provosert. Jeg hadde lyst til å brøle til dem. Nå er det sånn at jeg er en snill og velooppdragen jente. Jeg har problemer med å reise meg opp, trampe i bakken og oppføre meg som Karl i Mot i Brøstet mens han skriker «NEI, NEI, NEI!». Jeg gjør ikke sånt.</p>
<p>Så hvordan taklet jeg det boblende raseriet på de gamle damene?<br />
Jeg skrev et dikt, selvsagt. Et André Bjerke-vers med enderim jeg kunne lese høyt for meg selv etter at damene hadde gått. Dermed virket jeg både opptatt med «viktig» skriving samtidig som jeg hadde noe å konsentrere meg om.</p>
<p>Dermed, kjære lesere: Slik løser Virrvarr aggresjonsproblemene:</p>
<p><em>Her om dagen da jeg fredfullt<br />
satt og skriblet på café,<br />
kom en flokk med gamle damer<br />
og stjal all min arbeidsfred.</em></p>
<p><i>«Unnskyld, sitter De alene?<br />
Vi er gamle, som De ser.<br />
Kom, vi setter oss ved bordet!<br />
Flytt Dem! Det er plass til fler!»</i></p>
<p><i>Og med pelskåper og vesker,<br />
med rullatorer og stokk,<br />
presset de seg ned ved bordet.<br />
Kjære leser, jeg fikk nok!</i></p>
<p><i>Hvis de bare hadde skravlet!<br />
Tjatret, sladret, diskutert!<br />
Holdt seg til å prate høylydt!<br />
Dét kunne jeg ignorert.</i></p>
<p><i>Fra de satt seg ned ved bordet<br />
så gikk samtalen én vei:<br />
Hvofor prate med hverandre<br />
når de fikk forhøre meg?</i></p>
<p><em>«Si meg, frøken: Er De enslig?<br />
Jeg har kjekke barnebarn!<br />
Vel, De er vel litt for lubben.<br />
Han er kresen, denne kar'n.»</em></p>
<p><i>«De har altfor megen make-up!<br />
Prøv med noe mindre rouge.<br />
Det ser ut som om de jobber<br />
i et skittent horehus!»</i></p>
<p><em>«Jeg ser at De biter negler!<br />
Hva slags oppførsel er dét?<br />
Moren Deres burde lære<br />
Dem en lekse eller tre!»</em></p>
<p><em>«Mine damer,» sa jeg dempet.<br />
«Det er greit at dere er<br />
de som bygget dette landet,<br />
Oslo vestkants husmorhær.</em></p>
<p><em>Det gjør ikke dere hevet<br />
over norm og folkeskikk.<br />
Dere bryter alle regler<br />
fra oppdragelsen jeg fikk.</em></p>
<p><em>Nei, det stemmer ikke at<br />
de unges høflighet er vekk.<br />
Vi forglemmer kun manerer<br />
fordi <strong>du</strong> er sinnsykt frekk. »</em></p>
<p>Dyypt, ikke sant? :mrgreen: Jeg ble i bedre humør, hvertfall!</p>
]]></content:encoded>
</item>

</channel>
</rss>
