Jeg har ikke begynt å røyke. Det har aldri vært et tema. Kanskje fordi jeg er gjerrig og ikke så helt poenget med å blåse pengene ut i luften? Eller kanskje mest fordi jeg merker jeg blir dårlig av røyklukt. Min mor røyker fremdeles i dag, og hun har som gylden regel at hvis hennes besøkende ikke tåler røyk så kan de gå og hvis de hun besøker ikke ønsker røyking inne så gidder hun ikke å gå på besøk. Vel, jeg har astmabarn og praktiserer ikke-røyk hjemme ...så kan dere gjette hvor ofte min mor kommer på besøk :-)

Men ting har endret seg siden 70-tallet, ikke så mye hos min mor men stort sett i resten av Norge med røykelov og folks endrede bevisthet rundt skadevirkningene. Skjønt jeg stusser litt når jeg ser de unge som har begynt å røyke. Jeg skjønner ikke helt greia. Men dem om det.

Så til poenget. Jeg sto og ventet på bussen hjem i forrige uke. Vi var mange på bussholdeplassen. Ingen synlige røykere i nærheten. Jeg så vel ikke etter det da jeg ankom bussholdeplassen, men jeg la plutselig merke til det da en en ung jente kom. Hun sto sånn cirka i midten av mengden og tente opp en røyk. Det blåste litt og røyken hennes fikk derfor mulighet til å spre seg ganske bra. Det tok ikke mer enn et minutt så sto hun plutselig helt alene. Der sto hun i midten av mengden med et par meters tomhet rundt seg.

Slik er det blitt å være røyker i dag. Det har vært en stor endring på gang de siste 30 årene. Jeg tenker på astmabarna mine (og alle med luftveisproblemer) og er igrunn glad for det.

Ps: Bare for å poengtere... jeg er ikke glad for at hun plutselig sto alene men fordi bevistheten rundt skadevirkningene av røyking og passiv røyking er tilstede i folket ;-) Bare sånn at det itte oppstår misforståelser.