Norge er miljøets og utviklingslandenes beste venn og støttespiller. I alle fall prøver vi å gi inntrykk av det. Sannheten er nok at Norge er en internasjonal sinke innen økologisk vareutvalg og Fair Trade. Bare 0,77 prosent av matvarene som blir solgt her til lands er økologiske. Når det gjelder salget av Fair Trade-produkter er nok ikke situasjonen noe bedre.

PROTEKSJONISME: Tollen og avgiftene på importerte varer er der selvsagt fordi Norge ønsker å verne om sine egne næringsinteresser. Dumper vi plutselig masse billige matvarer på det norske markedet kan vi fort vinke farvel til et levende norsk lanbruk.

Intensjonen er forståelig, men jeg har problemer med å se hvordan skyhøye tollsatser på kakaobønner og kaffe bidar til å verne om det norske landbruket. Så vidt meg bekjent så har vi ingen tradisjon her i landet for omfattende planting av kaffe- og kakaoplantasjer.

FEILSLÅTT: Dette er selvsagt ikke noe som har gått norske myndigheter hus forbi. Offisielt skal de varene som vi importerer fra verdens fattigste land passere tollfritt over grensene våre. Problemet er at vi ikke klarer å gjennomføre dette i praksis. Som importør opplever vi igjen og igjen at Fair-Trade produkter fra utviklingsland pålegges totalt urimelige toller, gebyrer og avgifter fra staten.

Grunnen til at dette skjer er at svært mange av disse produktene kommer til Norge via EU, og blir dermed regnet under tredjelandsreglene. Det blir dermed umulig å selge disse produktene i Norge til en fornuftig pris når en kartong juice blir pålagt alt fra emballasjegebyrer til næringsmiddelavgifter.

USOLIDARISK: Norge har en lang tradisjon med bistand til utviklingsland, og bistand er definitivt et viktig tilskudd til utviklingen i verdens fattigste samfunn. Likevel bør kanskje Norge se litt nærmere på handelsvilkårene som de samme utviklingslandene opplever i møte med det norske markedet. Utviklingslandene sier til og med selv at de ønsker handel foran bistand fra de vestlige nasjonene.

De samme varene som Norge overskatter så til de grader kan fritt og gratis importeres til svenske og danske markeder. De samme markedene har også nærmere åtte ganger så mange økologiske produkter i omløp som det norske. Kanskje har vi noe å lære fra våre naboland om solidaritet?

Reinert cites approvingly American protection of steel and cotton, and European protection of agriculture. Yet these are not instances of shrewd economic strategies for national prosperity, but grotesque abuses of economic policy by sectional interests. For this support of rich country protectionism alone, Reinert's self-description as "one of the world's leading heterodox development economists" should be read in the same sense as would be the description, "one of the world's leading quack doctors"

Ikke at dette er helt ukjent kost for Reinert. Økonomiprofessor Kalle Moene leverte i Morgenbladet i forfjor en uforbeholden slakt av Reinerts forrige bok:

I stedet for å delta i den faglige diskusjonen av slike spørsmål skyter Reinert bomskudd med ”The Other Canon” mot læreboksteorier han ikke helt forstår. Det hjelper lite at han mener det godt. Begeistringen for boka som flere kommentatorer har vist, skyldes nok at den har de politiske korrekte standpunktene mot globalisering, mot Verdensbanken og mot Pengefondet – og at den inneholder et politisk korrekt skremmebilde av økonomifaget.

Nå har ikke jeg lest den nye boken til Reinert, men jeg -prøvde- å lese den første. Omtrent halvveis i boken fikk jeg nok av omtrentlighetene, karakteristikkene og de elementære misforståelsene. Mye kan tilgis hvis grunnpoenget er korrekt og interessant. Men ikke når grunnpoenget ER en omtrentlig misforstått karakteristikk, som i Reinerts tilfelle.

Dessverre har jeg ingen grunn til å tro at den nye boken hans er noe bedre. Vi får bare håpe at ingen leser den (noe jeg dessverre ikke tror på), og at ingen utenlandske lesere forbinder Reinert med økonomifaget i Norge (noe jeg heldigvis ikke frykter).

For i så fall vil Erik Reinert ha til felles med norske Grand Prix bidrag at han gjør det pinlig å være norsk.

Et sitat:

Socialism, like the ancient ideas from which it springs, confuses the distinction between government and society. As a result of this, every time we object to a thing being done by government, the socialists conclude that we object to its being done at all.

We disapprove of state education. Then the socialists say that we are opposed to any education. We object to a state religion. Then the socialists say that we want no religion at all. We object to a state-enforced equality. Then they say that we are against equality. And so on, and so on. It is as if the socialists were to accuse us of not wanting persons to eat because we do not want the state to raise grain.

Hvor kommer disse primitive misoppfatningene fra? Økonomiprofessor Arnold Kling ved George Mason University oppsummerer det slik i notatene til en innledende forelesning i ECON100:

Why economics has to be learned--overcoming "folk economics"

As hunter-gatherers, we learned economics that no longer applies

Hunter-gatherer Society	Modern Society	Primitive Misconceptions
Strangers are threats	We depend on strangers	International trade helps them, not us
Goods are taken/shared	Goods are produced/traded	Producers are thieves
One's gain is another's loss	Gains from trade, growth	Only redistribution affects wealth

Det er i år 158 år siden boken til Bastiat kom ut. Fremdeles finnes det mye av det Bastiat ville kalt "idiotisk grådighet" (særinteresser/proteksjonisme) og "falsk filantropi" (sosialisme).

Men i Frankrike i 1849 satt proteksjonistene og sosialistene på hver sin side i det franske parlament og kranglet.

I Norge i 2007 sitter proteksjonistene og sosialistene rundt samme bord.