Noen av oss gjorde det til en pilegrimsvandringssøndag. Det er lenge siden sist kirkeveien har vært så flott som det den var i går! Da kvelden kom var føttene såre og musklene ømme etter vandringen fram og tilbake, men det gjorde da ingen verdens ting.

Dersom du skulle ha interesse av å ta en kikk på gudstjenesteagenden eller lese prekenen jeg holdt så finner du dem til nedlasting under her. Agenden er satt klar til trykking, så siderekkefølgen er 8,1,2,7,6,3,4,5. Forbønnen er hentet fra biskop Finns avskjedsgudstjeneste i Nidarosdomen 27. april i år, og ellers er de fleste av de liturgiske byggeklossene hentet fra Kirkerådets temahefte om Skaperverkets dag som kom i sammenheng med Verdens miljødag i fjor.

Prekenen slår kanskje ikke gnister - prekenene mine gjør sjelden det - men som programtale har den sin misjon - tror jeg.

• Agende
• Preken

Skulle du være i tvil om hva som er dagens evangelietekst finner du den her.

Og bildet? Det er Remberandts mesterverk Den fortapte sønns hjemkomst. Som meditasjonsveiledning anbefales denne.

Evangelieteksten (2. rekke) for dagen lyder som følger:

Jesus sa: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.

(Johannes 12:35-36)

I - Lyset

Soli, ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
såleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.

(A. Hovden, Fagert er landet, NoS 740, fra v.1)

Vi vil være lysets barn! Barn av det gode, det varme, det som gir liv. Jesus sier: Dere har lyset! Men hvilket lys er det han snakker om? Jeg tror vi finner nøkkelen til dette i et annet kjent Jesus-utsagn fra det samme evangeliet:

Jesus sier Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys!

(Johannes 8:12)

II - Lyset og kirka

Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.

Sånn var det altså den gangen. Jesus snakket om at lyset ikke alltid ville være der, at lyset ikke alltid ville være tilgjengelig. Man måtte gripe muligheten - der og da. Jesus kunne forsvinne, gå sin vei, skjule seg.

Hva med oss? Har vi lyset her hos oss?

Ja, det har vi. Jesus er her, i vårt lokalsamfunn, og lyser for oss – hvis vi vil se. I dag har vi sunget slik:

Guds kyrkje lysa skulle
som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde
og utan solarglad.

(E. Blix, No livnar det i lundar, NoS 765, v.3)

Kirka har en sentral plass her i bygda vår. Selve kirkebygget står sterkt her. Dere som er kirka, menigheten, her på dette stedet tar fantastisk godt vare på gudshuset deres. Bare det siste året har dere malt og frisket opp bygningen. Hver eneste vår rydder og steller dere kirkegården. Ved livets store anledninger fyller dere opp kirka med forventning, sang og lesning, enten det er dåp, konfirmasjon, begravelse, julaften, kirkejubileum eller grunnlovsdag.

Hver eneste gang vi tar et tak for kirka, hver eneste gang vi rydder eller flir eller pusser, hver gang vi tenner et lys, hver gang vi leser en tekst eller ber en bønn sammen, hver gang vi lovsynger Skaperen av himmel og jord med liturgiens og salmesangens ord og toner som vi former i fellesskap, hver gang vi gjør noe av dette, da stiller vi oss inn under kilden til selve Lyset. Da sørger vi for at lyset fortsetter å skinne her, i Brekken, og da arbeider vi for at også kommende generasjoner skal få oppleve det samme.

Guds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser
ligg støtt i ljos og fred.

(E. Blix, No livnar det i lundar, NoS 765, v.4)

III - Lyset og folket

17. mai er en dag som minner oss om lyset på mer enn en måte. Det går mot lysere tider. Vi blir lysere til sinns. Og vi samler oss om lyse, gode verdier.

Vi bor i en rettsstat. Vi har et levende demokrati – vi har medbestemmelse. Hvert enkelt menneske har mulighet til å bli sett, si sin mening og bli tatt på alvor. Vi har gode, forutsigbare lover, i stor grad preget av kristne verdier. Selv de gangene der kirka har hengt etter eller henger etter i kampen for rettferdighet, selv de gangene løfter folket fram gode kristne verdier i måten landet vårt bygges på. Jeg sier ikke at alt som skjer i Norge nødvendigvis er i god kristen ånd, men svært mye er det. Det kjempes for det gode, for kjærlighet, for respekt, for toleranse og for rettferdighet på mange områder, også - eller ikke minst! - langt utenfor kirkeveggene.

Korset er tegnet i flagget vårt. Det er et sterkt symbol. Det kristne budskapet om nåde, tilgivelse og kjærlighet er flettet inn i det nasjonsbyggende prosjektet vårt på en tett måte.

IV - Kirka og folket

Når alt dette er sagt: Vi må selvsagt ikke tro at det å være norsk og det å være kristen er det samme. Vi har full religionsfrihet i dette landet. Det er et gode, som henger sammen med respekten for det enkelte menneske, en respekt som er dypt forankret i et kristent menneskesyn.

For tiden pågår det stadig diskusjoner om forholdet mellom stat og kirke. Tidligere har dette forholdet vært organisert slik at staten og kirka har levd i et tett samvirke. Nå løsnes båndene litt etter litt. Hensynet til minoriteter av ulike slag veier tyngre og tyngre. Jeg tror ikke vi skal se bare mørkt på en slik utvikling. Det er fortsatt full frihet til religion i landet vårt, og kirka vil fortsatt ha en sentral plass her hos oss – dersom vi selv ønsker det.

For selv om relasjonen mellom stat og kirke skulle endres, så er det en annen relasjon som er mye viktigere. Det er relasjonen mellom folk og kirke. I en kirke som vår, som har så stor del av folket som medlemmer, er det en utfordring å ha en tett relasjon mellom kirkefolket og kirka som institusjon. Her hos oss synes jeg det på mange måter fungerer godt. Det er ingen grunn til at det ikke skal være sånn også i forlengelsen. Det er ingen grunn til at det skal komme til noen splittelse mellom kirkas mange døpte medlemmer og kirka som organisasjon. Men vi må arbeide for å ta vare på denne relasjonen, alle sammen i fellesskap.

Guds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser
ligg støtt i ljos og fred.

V - Lyset og oss

Vi har gått en lang vei nå, fra Jesu ord om at han er lyset, via kirkegårdspuss og festgudstjenester til korset i flagget, demokrati og kamp for rettferdighet og fred til å snakke om forholdet mellom folk og kirke. Vi må forsøke å lande etter hvert. Da tenker jeg at vi skal lande nettopp her, i kirkerommet, og i Jesu ord om at han er lyset.

La oss fortsatt hente inspirasjon her i dette rommet. Inspirasjon i evangeliet – Guds ord, dåpen og nattverden. Respekt, humanitet, kamp for rettferdighet og frihet. Nåden. Troen. Håpet. Kjærligheten.

Da lyser fortsatt lyset hos oss. Da vandrer vi i lyset. Da vil lyset stråle ut i våre liv, i våre hverdagsliv, der vi er. Her i Brekken, på det stedet der vi er og - ja, alle steder.

Gud, utan deg den vesle urt
veiknar og visnar, bleiknar bort.
Vær du oss ljoset og livet.

(A. Hovden, Fagert er landet, NoS 740, v.5)

Noter/referanser

1. For meg er det bare én tolkning som gjelder, og det er denne.

Bare så det er aldeles klinkende klart: Det at jeg legger ut noen prekenskisser på denne bloggen i ny og ne er ikke ment som en oppfordring til kriminell virksomhet. Så var det sagt.

Andre predikanter må selvsagt gjerne sitere herfra, gjøre (gjen)bruk av prekenpoeng og så videre. Jeg forventer heller ikke nødvendigvis detaljerte sporingsmekanismer på all slik inspirert resirkulering. Men dersom du skulle hente lengre sitater fra ting jeg skriver (og ikke bare hente litt sånn udefinert inspirasjon her) så ville jeg sette pris på om du la inn en liten bisetning om at du har funnet det aktuelle stoffet her på denne bloggen. På forhånd takk.

For min egen del så henter jeg inspirasjon fra andres arbeider. Selvsagt! Noen ganger resirkulerer jeg poeng jeg har plukket opp hos andre, andre ganger omarbeider jeg andres ideer til det mer ugjenkjennelige. Det meste jeg har lært av teologi har jeg jo dessuten lest et eller annet sted, og jeg prøver gjerne å flette inn litt "skikkelig" teologisk materiale i noen prekenavsnitt, så jeg trekker store veksler på mitt teologiske bibliotek også på prekestolen. I den grad jeg husker hvor jeg har poengene fra (og i den grad jeg har dem fra ett og bare ett sted) hender det sågar at jeg henviser til kilder. Det er ikke noe poeng for meg å skjule de idehistoriske sporene, for å si det sånn.

Likevel: Noen ganger - eller kanskje som oftest? - virker det i overkant strebersk å skulle utstyre preknene sine med eksplisitte kildehenvisninger.

La meg komme med et konkret eksempel. I anledning påsken 2008 la jeg ut fire prekener her på bloggen. Skjærtorsdagsprekenen jeg la ut da var delvis inspirert av en tekstgjennomgang i dataprogrammet LabOra Gudstjeneste, delvis av Kjell Skarseterhagens tekstgjennomgåelse i Luthersk Kirketidende 3/2008. Det har jeg ingen som helst problemer med å vedkjenne meg. Samtidig var poengene derfra såpass omarbeidede at det på ingen måte var snakk om direkte avskrift. Fra LabOra-gjennomgangen hentet jeg bildet av "Annerledeslandet", fra LK tanken om fatene som gjennomgangsmotiver. Men jeg valgte andre fat og en helt annen disposisjon enn Skarseterhagen brukte i sitt forslag, og jeg utnyttet Annerledesland-motivet på en ganske annen måte enn det var brukt i den opprinnelige konteksten. Skal man da henvise til disse inspirasjonskildene i selve prekenen? Jeg synes dette virker både tungvint og søkt...

Preken er preken og blogg er blogg. Her på bloggen kan jeg helt sikkert bli flinkere til å oppgi inspirasjonskilder. Kanskje jeg skulle utstyre prekenskissene mine med "Tips til videre lesning"?

Jeg får tenke litt på det. Nå må jeg begynne å skrive pinsedagspreken.

PS: Siterer du ting i skriftlige publikasjoner eller på andre blogger forventer jeg kildehenvisning etter vanlig skikk. Selvsagt.^[1] Takk.

Noter/referanser

1. Kanskje jeg burde lage en side hvor dette sto helt eksplisitt? Jeg ser at andre bloggere gjør det.

For den som måtte være interessert i hva min påskehelg har handlet om, så finnes det noen hint i dokumentene under. Her finner du agender til gudstjenestene Skjærtorsdag, Langfredag, Påskenatt og Påskedag, slik jeg fikk være med på å feire disse i år, samt preknene jeg holdt på de samme fire messene. Prekenarbeid er en rimelig sammensatt arbeidsform, og jeg har hentet inspirasjon mange steder (Luthersk kirketidende, Geir Sørebø/LabOra Gudstjeneste og så bortetter...), men eventuelle grove utilstrekkeligheter eller provoserende uforståeligheter er selvsagt mine.

Kantor Stephens fabelaktige orgelspill og kirkerommets særpreg med vekselvis svart-tildekket alter og helt nye, høyreiste alterlys kan jeg dessverre ikke gjenskape på web. Det du får her er med andre ord bare noen bleke minner av noen spesielle øyeblikk - jeg opplevde dem i hvert fall slik.

Jeg er rimelig lei av å høre meg selv preke. Men liturgien blir jeg aldri lei av. Særlig Påskenattsmessen gjør inntrykk på meg - hvert eneste år.

Agender

• Skjærtorsdag
• Langfredag
• Påskenatt
• Påskedag

Prekener

• Skjærtorsdag
• Langfredag
• Påskenatt
• Påskedag

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:

Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!

Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:

Frykt ikke, Sions datter!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.

Dette skjønte ikke disiplene den gang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.

Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.»

(Johannes 12:12–24)

I

Kongen skulle komme på besøk. Det var annonsert at han skulle ankomme byen i en bilkortesje. Alle stedets innbyggerne hadde stilt seg opp for å hilse kongen. Så kom kortesjen kjørende. Først kom eskorten: Politimotorsykler med blålys og bevæpnede vakter. Så kom kongens følge i den ene flotte, svarte bilen etter den andre. Og så, alle bakerst, kom kongen selv… kjørende… på en traktor.

II

Jesus kommer til Jerusalem. Han skal feire påske. Og stemningen rundt ham er ladet med forventning.

Mange i kretsen rundt Jesus håper nok at han skal lede an i et opprør mot romerne. Okkupantenes militære nærvær er tydelig i Jerusalem, særlig nå under den jødiske påskehøytiden når byen fylles med pilegrimer. Påskefesten - festen til minne om utfrielsen fra Egypt. Påsken er en frihetsfest, en selvstendighetsfest. Det kjennes paradoksalt å feire frihetsfesten i et okkupert Jerusalem. Romerne er vant til å slå ned små og store opprør.

Grupper av folket venter på en Gudesendt Messias som skal lede an i frihetskampen. Noen håper at Jesus er denne frelseren.

III

En traktor kan være svært nyttig til sitt bruk, men den er ikke det vi vanligvis forbinder med kongelig transport. Ikke esler heller.

En hest? Absolutt. Men et esel? Eselet er et arbeidsdyr. Det er et greit transportmiddel for en bonde på vei til markedet. Men en konge, eller en militær frelserskikkelse?

Jesus sender et signal her. Palmesøndag er innledningen til den viktigste uka i Jesu liv. Det er på det punktet i fortellingen at han presenterer seg for folkemengden. Og det gjør han altså ved å sette seg på et esel.

Allerede her punkterer han de forventningene folk måtte ha om makt og ære og rå styrke. I stedet stiller han opp et annet sett med verdier. Og gjennom uka beveger han seg, sakte men sikkert og målbevisst i en helt bestemt retning. Veien går mot en helt annen type seier, gjennom overgivelse, lidelse og død.

IV

Timen er kommet da menneskesønnen skal bli forherlighet. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Slik presenterer Jesus sin egen oppgave. Allerede her burde de rundt ham ha skjønt det. At forventningene deres burde justeres. Men de skjønte ikke.

Så kan vi kanskje vende spørsmålet mot oss selv. Hva slags forventninger har vi til Jesus? Stemmer disse forventningene med det han faktisk gjorde? De signalene han sendte? Hva han oppnådde?

Forherligelse kaller evangelisten Johannes det som skjer med Jesus i påsken. Det som virker alt annet enn herlig. Det som er grusomt, vondt og vanskelig. Den uka da Jesus seirer ved å tape. Den uka da livet går gjennom smertens og dødens porter.

Johannes gir oss nøkkelen til å forstå Palmesøndag riktig. Jesus forteller oss allerede nå hvorfor han kommer inn i byen, inn i folkelivet. Han gjør det for å forandre ting, men på et mye dypere plan enn det militære eller politiske. Jesus vil forandre hele livet – og døden.

V

Å, la din Ånd nå med oss være,
du som de små til deg innbød!
La disse barn, vår frelser kjære,
nå døpes til din seiersdød!

Norsk Salmebok, nr. 613, v.1 (James Allen/N.F.S. Grundtvig)

Slik synger vi ved døpefonten, det stedet der våre liv blir knyttet sammen med Jesu liv. Og våre liv er fortsatt knyttet sammen med Jesu liv. For i dag rir Jesus inn i Jerusalem, gjennom byens porter og videre gjennom 2000 år og inn i vår virkelighet.

Dette er dagen for å spørre: Hvilke forventninger har vi til Jesus? Han rir på et esel, et arbeidsdyr. Han tilbyr ikke så mye glam eller suksess eller fremgang. Men han tilbyr en livsnær vei gjennom livet slik det faktisk er, med smerter og tårer, en vei forbi alt det vonde, en vei forbi korset, forbi graven, forbi døden. Han er den levende, han er hvetekornet som falt i jorden og døde og som bar rik frukt.

Hans frukt er tro, og håp, og kjærlighet.
Kjærlighet i selvoppofrelse,
håp om redning fra døden,
tro på noe som varer evig.

VI

Vi priser Den evige og sier: Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

En fin dag å feire messe på, synes jeg.

I år var prekenteksten fra andre rekke, fra Johannes 8; Jesu ord om at Jeg er verdens lys; den som følger meg, skal ikke vandre i mørke, men ha livets lys. Førsterekketeksten, som vi leste i fjor, er fortellingen om de tre(?) magoi, vismennene fra landet østenfor som kom for å hylle Jesus. Det er en motivrik dag, dette, en fantastisk dag å preke på, ta ut salmer til og være liturg på. I fjor konkluderte jeg prekenen (omtrent) slik:

Jesus var jødenes Messias, men vismennene, som var hedninger som oss (og atpåtil stjernetydere!), var blant de første til å tilbe ham. Jeg synes akkurat det klinger ekstra sterkt når vi leser om det hos Matteus, den mest utpreget jødiske av evangelistene. Selv han bøyer seg for det faktum at Jesus er for alle mennesker, ikke bare for en eksklusiv gruppe.

Dagens tekst minner oss om at vi er inkludert, at fortellingen om Jesus og hemmeligheten om hvem Jesus er gjelder slike som oss også. Det finnes selvsagt mange veier til Jesus. Noen gjør som vismennene, og søker etter Guds tale i skaperverket. Det er mye å lære der. Kirken har også trofast og trassig holdt fram den tradisjonssamlingen som vi kaller Bibelen; vi fortsetter å insistere på at den, midt i all sin mangfoldighet og kompliserthet, har noe umistelig viktig å fortelle oss om Jesus og hvem han er.

Noen ganger må vi kanskje la oss rettlede litt underveis i letingen vår, kanskje av noen som har lest og sett mer og er klokere enn oss. Uansett: Den som leter skal finne, heter det som kjent. Så kan vi også håpe å oppdage hvem Jesus egentlig er og finne vår måte å tilbe ham på, slik vismennene gjorde. Den delen av vismennenes historie er like aktuell i dag.

Før i tiden likte jeg å klusse ned noen tegneserier i ny og ne. Dersom du vil lese en jeg laget om vismennene for noen år siden kan du laste den ned her. Og dersom du vil lese mer om den astronomiske teorien som ligger bak et par av tegningene (pluss et par-tre andre gode forslag til hva i alle dager denne Betlehemsstjernen kan ha vært, dersom ikke Matteus bare har kokt i hop en god skrøne^[1]), så finner du mer om den her.

Noter/referanser

1. Selv tror jeg ikke Matteus "bare" dikter fromt på frihånd her. Astrologer som helteskikkelser i et så ur-jødisk evangelium? Tru'kke det, gitt...

En Herrens engel viste seg for Josef i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

Matteus 1:20b-21

I

Det er litt av en nyttårshilsen å bli møtt med, dette: Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Evangelieteksten for dagen legger med andre ord opp til at vi skal begynne det nye året med å snakke om synd. Jadda.

Da kan vi i det minste gjøre det skikkelig.

"Synd" er et av de mest misforståtte ordene som finnes. Det er nesten så det ikke er brukbart lenger. Altfor mange tror ordet er synonymt med alt som egentlig er moro og som mørkemennene (Hvem? Hvor?) i kirka sier nei til for at vi skal ha det virkelig miserabelt. At det handler om forbudte men dog så lystbetonte handlinger, altså. Ingenting kunne være fjernere fra ordets opprinnelige betydning. Synd er et ord som handler om mye mer enn bare enkelthandlinger av mer eller mindre festlig karakter.

Vår egen tids største svovelpredikant, Kristopher Schau, har brukt denne høsten til å avsløre samfunnet vårt til bunns. Hvis det er en ting De syv dødssyndene har hamret inn så er det faktisk det samme som det kirken har forsøkt å formidle i en del år: At synd ikke handler om noe morsomt som er forbudt bare for å hemme livet, men at synd tvert imot handler om ting som gjør vondt og som har en destruktiv effekt på livene våre.

Men, på tross av at han har satt skapet på rett plass: Heller ikke Schau har boret dypt nok.

"Synd" er et ord som innenfor en kristen kontekst brukes om en understrøm av krefter som finnes i alle menneskers liv. Det er et ord for de kreftene som gjør at alle våre mange prosjekter faller fra hverandre. Relasjonene våre faller fra hverandre. De gode forsettene våre går åt skogen. Til slutt faller selve livet fra hverandre: Vi dør. Disse kreftene er det de bibelske forfatterne omtaler som synden og dødens krefter; menneskets egentlige problem. Det er et grunnmønster i livene våre, dette. Et destruktivt mønster som vi ikke kan flykte fra, om vi vil aldri så mye.^[1]

II

Jesus-fortellingen er en fortelling som snur dette grunnmønsteret på hodet.

• Der folk bygde murer rundt seg, der åpnet Jesus opp.
• Der folk ekskluderte hverandre, der inviterte Jesus inn.
• Der folk var likegyldige, der utfordret Jesus dem.
• Der andre døde forble i gravene sine – vel, du vet hva som skjedde.

Jesus brøt med andre ord de destruktive og desintegrerende kreftenes kraft på absolutt alle områder. Gjennom dette viste han og også hva ordet frelse handler om. Det handler om absolutt alle livets områder. Alle livets sider.

III

I mylderet av tidsskrifter og blader som finner veien til stua vår finnes det ett som heter Kamille. Dette bladet har et spennende slagord: Alle dine sider! Det er en ganske bra oppsummering av det Jesus står for, tenker jeg.

Jesus favner nemlig hele livet. Alt vi driver med. Alle våre relasjoner. Hele skaperverket, og vår engasjement for å ta vare på det. Jesus angår kort sagt Alle dine sider!

Også i 2008 skal vi bygge relasjoner og kjempe for å ta vare på livet. Da er Jesus det beste reisefølget vi kan få.

IV

Jesus. Ja, han heter ikke egentlig det, da. Jesus er den greske transkripsjonen av et hebraisk navn som lyder Jeshua eller Jehoshua og som betyr Jahve frelser. Jahve, det er det gamle navnet på Bibelens Gud. Navnet Jesus betyr altså Herren Gud frelser!

Og, som evangelieteksten for dagen slår fast: Navnet forteller oss hvem Jesus er. Han er Frelseren. Han er den som bryter de destruktive og desintegrerende mønstrene i livene våre. Han er den som er stor nok til å favne alle livets sider.

Et riktig godt 2008 ønskes dere alle – i Jesu Kristi navn.

Noter/referanser

1. ...så får jeg heller komme tilbake til den definisjonen av ordet "synd" som jeg strengt tatt foretrekker, nemlig at "Synd er å stenge Den andre ute"...

Da Josef og den høygravide Maria kom til Josefs familie i Betlehem fant de ikke husrom noe sted, kan vi lese i Lukas 2. Jesus ble lagt i en krybbe, leser vi videre. Fram til advent 2005, før den nye NT-oversettelsen kom, leste vi at det "ikke var plass til dem i herberget". Det greske ordet som er brukt om stedet de ikke fikk komme inn, καταλυμα, kan oversettes på flere måter, men den mest grunnleggende betydningen er "soverommet" eller "oppholdsrommet", altså den delen av huset der menneskene bodde - i motsetning til den delen av underetasjen der dyra sto. Vi befinner oss på bakrommet (evt. hula som huset var bygd inntil) som fungerte som fjøs og lager. Med andre ord: Garasjen.

Der ble Jesus født. Du snakker om fødestue...

Kanskje var boligdelen av huset allerede fullt av alle de andre tilreisende fra Josefs familie som også skulle telles under den store folketellingen. Kanskje ble Maria uglesett siden hun og Josef ikke var gift; kanskje syntes familien at horungen like gjerne kunne bli født ute av syne, hvis han skulle være så dum å trenge seg fram akkurat i deres hus. Vi vet ikke. Men uansett hvorfor så var det en krybbe som ble vuggen til det lille Jesusbarnet. Det er så langt unna idyll som det går an å komme.

Jula minner oss om at ingen steder er for usle eller enkle for Gud. Da Guds egen Sønn ble født, skjedde det i en stall, en garasje. Jula minner oss også om hvor ille det er at noen blir stengt ute. Jula minner oss om at det å inkludere, ta vare på og slippe inn i festen og gleden skal være kristne kjerneverdier. Det var slik Jesus burde ha blitt tatt imot også.

Ingen skulle måtte bli født i en garasje. Når slike ting skjer, da vet vi i det minste at Gud også har vært der og at hans hjerte banker på en helt spesiell måte for de utstøtte og forlatte. Men det skal ikke være en unnskyldning for å ikke sørge for at noe sånt aldri skal trenge å skje igjen.

Gud kan være alle steder, i garasjer, i bakgårder, og selvsagt også i våre juledekorerte stuer. Gud er så stor at han tør å være helt liten, og Gud er så nær at han kan være alle steder.

En riktig god jul ønskes dere alle - uansett hvor!

Evangelieteksten for første søndag i advent, andre rekke, står skrevet hos evangelisten Lukas:

Jesus kom til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

Herrens Ånd er over meg
for han har salvet meg
til å forkynne godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.

Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.

(Lukas 4:16-22)

Da jeg var liten likte jeg godt å løse prikk-til-prikk-oppgaver. Du vet, sånne oppgaver med en masse prikker strødd utover et ark, hver prikk med et lite tall ved siden av. Når man trakk linjer mellom tallene i den rekkfølgen tallene anviste trådte det etter hvert fram et bilde - ofte noe helt annet enn jeg hadde sett for meg på forhånd.

Adventstiden er en tid for sånne prikk-til-prikk-oppgaver. Hos oss feirer vi lysmesser de to første søndagene i advent. Vi leser sju tekster som omhandler gammeltestamentlige Messias-profetier og viser hvordan disse ble oppfylt i og med Jesus fra Nasarets fødsel og gjerning, liv og død.

Jesu egen tid var en tid fylt av mer eller mindre apokalyptiske forventninger. Flere grupper innenfor datidens jødedom ventet på en eller flere Messias-figurer, en som skulle komme og innta rollen som prestekonge i Jerusalem, kaste ut de romerske okkupantene og samle alle verdens folkeslag om dyrkelsen av den ene sanne Gud. Det fantes et mylder av profettekster som på ulikt vis beskrev Messias; omstendighetene knyttet til hans fødsel, hva han skulle gjøre, hvem han skulle sette på plass... forventningene lå der, som enkeltpunkter, spredt utover et ark, men uten klare anvisninger for hvordan de skulle knyttes sammen.

Så kom Jesus, leste Messiasprofetier og uttalte at disse ble oppfylt i og med ham. Langsomt begynte det å tre fram et bilde. De ulike punktene ble kjedet sammen til en helhet. Folk ble overrasket. For det viste seg at bildet var helt annerledes enn de hadde forventet. I stedet for en stor hærfører og mektig verdenshersker trådte det fram et bilde av en krybbe, en omvandrende vismann og undergjører, et kors...

Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,
hvor man deg intet annet bød
enn stall og krybbe, kors og død.

(H. A. Brorson, Norsk salmebok nr. 42, v.3)

Adventstiden er en tid for å reflektere over forventninger - egne og andres. Jula nærmer seg, og forventningspresset øker for hver dag. Midt oppi alt vårt strev for å skape den jula vi ønsker oss kommer Jesus til oss igjen, slik selve ordet advent (Adventus Domini, Herrens komme) minner oss om.

Det kan godt hende at han fortsatt trer fram på en annen måte enn vi forventer. Fortsatt er nok Gud tilbøyelig til å foretrekke det tilsynelatende svake og dagligdagse framfor det sterke og ekstraordinære. Og fortsatt er det vel slik at den som kun søker det opphøyde, vellykkede og enestående står i fare for å overse Guds største gave til oss.

Prekenteksten på Bots- og bededag var i år hentet fra profeten Daniels bok, det 9. kapittel:

Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og har vunnet deg et navn, slik det er i dag, vi har syndet og vært ugudelige. Herre, du som har gjort så mange frelsesgjerninger, vend vreden og harmen bort fra din by Jerusalem, fra ditt hellige fjell! Fordi vi har syndet, og våre fedre har handlet ille, er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss. Hør nå, vår Gud, hva din tjener ber og bønnfaller deg om, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom – for din egen skyld, Herre. Min Gud, vend ditt øre hit og hør, lukk opp dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi bærer våre ydmyke bønner fram for deg, men i tillit til din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt på vår bønn! Grip inn, dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.

(Dan 9:15-19)

Guds vrede

Herre, du som har gjort så mange frelsesgjerninger, vend vreden og harmen bort fra din by Jerusalem, fra ditt hellige fjell!

Slik ba altså profeten Daniel^[1], og gjennom det viser han at han regner med Guds vrede som en kraft i livet sitt. Han er ikke alene om det. Et raskt søk i en hvilken som helst bibelordbok vil vise at såpass forskjellige bibeltekster som Mosebøkene, bøkene til profetene Jesaja, Nahum og Jeremia, samt flere av Paulus sine brev inneholder uttrykket og spiller på frykten for Guds vrede som reell. Tanken på at Guds vrede kan ”flamme opp”, som det gjerne heter, er altså vevd inn i den bibelske fortellingen nærmest fra første til siste side.

Guds vrede - det er et uttrykk vi helst vil ha et ikke-forhold til, er det ikke? For hva i alle dager er det for noe? Kan Gud bli sint? Er Gud i så fall sint noen ganger, ofte, eller bare av og til? Er Gud humørsyk og uberegnelig? Er det sånn at vi må passe oss så vi ikke tråkker Gud på tærne? Er dette et gudsbilde vi kan forholde oss til?

Her kan det være på sin plass å komme med en viktig oppklaring: Vi kan ikke lese noe sted i Bibelen at Gud blir sint.^[2] Det vi kan lese er at Guds vrede blir opptent mot noen eller noe. Verbet for å bli sint brukes aldri med Gud som subjekt, det er selve vreden som er gjøres til et nærmest selvstendig subjekt. Dette kan høres ut som en språklig spissfindighet, men det er faktisk et viktig poeng. Vi kan for eksempel lese mye i Bibelen om Guds kjærlighet. Vi leser også at Gud elsker. Gud kan være subjekt for verbet å elske. Vi kan lese mye om Guds omsorg. Vi leser også at Gud har omsorg for oss og er omsorgsfull. Også her er Gud subjekt, da for verbet å vise omsorg. Men ingen steder kan vi lese at Gud blir sint. Jo, ett unntak finnes, Abraham sier en gang til Gud at Gud ikke må bli sint på ham. Men det er en del av en samtale, og poenget er jo nettopp at Gud ikke blir sint. Det bibelske materialet er overraskende konsekvent: Gud blir ikke sint. Det er Guds vrede som flammer opp. Guds vrede kan være subjekt for ”sinte” verb, men Gud selv gjøres ikke til subjekt for den slags.

Dette mønsteret har de skriftlærde vært oppmerksomme på lenge. I jødisk teologi utviklet det seg derfor ganske tidlig en tanke om at Guds vrede kunne forstås nesten som en slags egen person, en ”del” av Gud, hvis vi kan si det sånn, som nærmest kunne operere på egen hånd, omtrent slik Guds visdom eller Guds ord kunne gjøre det i andre bibeltekster. Guds vrede blir innenfor denne måten å tenke på en slags separat størrelse som opererer uavhengig av Guds mer eller mindre skiftende følelser.

Hva er så denne vreden? Tradisjonen virker ganske entydig: Guds vrede er rett og slett den lovmessighet som Gud Skaperen har lagt inn i naturen, den lovmessigheten som gjør at dersom du gjør noe ondt så vil du som konsekvens høste nettopp ondt og urett av dette. Dersom ikke du selv blir rammet, så vil det gjerne slå tilbake på noen eller noe annet, før eller senere - vedkommende som rammes kan i og for seg være uskyldig. Poenget er at negative handlinger har negative konsekvenser. Slik er skaperverket innrettet. Synd og urettferdighet og neglisjering av andres behov har negative og smertefulle konsekvenser. Og siden det er Gud som har fastlagt disse konsekvensene så er det bare rett og rimelig å si at det er Gud som straffer gjennom disse lovmessighetene. Det er da dette de gamle profetene omtaler som Guds vrede: Når man blir rammet av de lovmessige straff-lignende konsekvensene, da er det nettopp Guds vrede, innebygd i systemet så å si, som treffer en med full tyngde.

Gud er ikke humørsyk. Gud er tvert imot trofast, omsorgsfull, konsekvent og trygg. Nettopp derfor kan vi stole på at verden rundt oss følger visse lover og mønstre. Godt følger av godt, og det er bra, men samtidig følger ondt av ondt. Det er ikke slik at Gud ordner opp uansett, sånn at vi kan slippe unna konsekvensene av våre handlinger. Nei, Skaperen er rettferdig. Derfor ligger det en lovmessighet i systemet som sier at synden får negative konsekvenser. Denne lovmessigheten kan vi kalle Guds vrede over synden. Slik der det ut til at de gamle profetene i Israel tenkte. Slik tenkte også etter hvert Paulus, den viktigste av profetene i den bevegelsen som etter hvert ble til kristendommen. Og slik tenkte forfatteren av Daniels bok, den boka vi har lest fra i dag:

Herre, du som har gjort så mange frelsesgjerninger, vend vreden og harmen bort fra din by Jerusalem, fra ditt hellige fjell! For vi har syndet, og våre fedre har handlet ille.

Jaha, og hva har dette med oss å gjøre?

Profeten Daniel ber. Hva er situasjonen? Han befinner seg i Babylon. Folket hans har blitt ført dit av babylonerkongen Nebukadnesar. Hele den styrende eliten, og store deler av folket ellers, er i eksil. Hvorfor har denne katastrofen truffet Jerusalem på denne måten? Daniel mener det er fordi folket hadde glemt Gud. Folket hadde begynt å tilbe andre guder, de hadde sluttet å holde Loven og ta seg av hverandre slik loven krevde, at man skulle elske sin neste som seg selv. I stedet hadde folket kommet inn i en spiral av selvopptatthet, nytelse og avgudsdyrkelse. Straffen måtte komme – det var rett og slett lovmessigheten i systemet som slo inn! Folkets negative handlinger har fått negative konsekvenser, nå ligger Jerusalem i grus og alt ser svart ut. Hva er løsningen? Jo, sier Daniel, at Gud vender bort sin vrede, at de endelige konsekvensene blir satt på vent, at folket får en ny sjanse – og griper den.

Ja vel. Men hva i alle dager har dette med oss å gjøre?

Blant annet dette: Vi lever på en klode som balanserer helt på kanten av stupet med hensyn til hva den tåler av overforbruk, utarming og forurensning. Miljøkrisen er akutt. Fattigdomsproblemet er fortsatt enormt. Verdens urettferdighet er til å ta og føle på.

Hvem har skylden for alt dette? Den er vår egen. Vi har ingen andre å skylde på enn oss selv, ja, og så våre forfedre, kanskje. Men disse problemene er menneskeskapte. Klimaendringene er menneskeskapte, det forteller i hvert fall ekspertene på området. Fattigdommen og den skeive fordelingen verden tynges ned av er menneskeskapt: Det er nok mat til at alle skal få spise seg mette, men det blir likevel ikke slik når de få grafser til seg på bekostning av de mange. Alle former for undertrykkelse og utestengelse og skjev fordeling av godene er det mennesker som står for.

Det er en lovmessighet i systemet, dette, at negativ og ødeleggende adferd får negativ og ødeleggende konsekvenser. Vår synd, det at vi stenger hverandre ute i stedet for å ta vare på hverandre, synden får konsekvenser – globalt og lokalt. Av og til rammer den oss personlig, men dersom vi skulle slippe billig unna vil likevel fellesskapet rammes. Slik er skaperverket innrettet, fra Guds side.

Er vi rammet av Guds vrede?

En ny vei?

Guds vrede flammet opp mot menneskene. De hadde utarmet jorden i altfor lang tid, og nå fikk klodens eget frustrerte rop stige opp til himmelen. Stormer herjet, vannet steg, folk ble drevet på flukt, og kriger raste om retten til vann, mat og trygghet.

Kanskje ville profetene ha omtalt vår situasjon omtrent slik?

Vår klode har begynt å si ifra. Det samme har verdens fattige og undertrykte mennesker. Det er nok dessverre en ganske klar sammenheng mellom verdens enorme fattigdomsgap og mange av de problemene vår globale landsby sliter med, så som krig og terrorisme. De som føler seg urettferdig behandlet begynner etter hvert å slå tilbake. Det er nærmest uunngåelig – en naturlov. Var det noen som snakket om Guds vrede?

Hva skal vi gjøre? Bots- og bededag er dagen for å vurdere følgende mulighet: Å be.

Det er mange grunner til å be. Blant annet fordi Gud hører bønn og kan gripe inn. Men det er ikke bare derfor vi ber. Bønn skal ikke være en form for from ansvarsfraskrivelse: Fiks det, Gud! Bønn sikter seg inn på å forandre ting på et mer dyptgripende plan enn som så.

C.S. Lewis, mannen som kanskje er mest kjent fordi han skapte fortellingene om Narnia, skal en gang ha ordlagt seg slik: Jeg ber ikke fordi jeg tror at bønn forandrer Gud. Jeg ber fordi jeg tror bønn forandrer meg.^[3] Det er fantastisk klokt sagt.

Dersom de bønnene vi ber sammen, på Bots- og bededag og andre dager, kunne avsløre noen av de destruktive mønstrene som vi er fanget i, vi, med vår livsstil og vår overflod, hva kan skje da? Kanskje vi kan bli forandret? Kanskje vi kan oppleve det de i gamle dager kalte omvendelse - anger, bot og endret adferd? Kanskje vi kan be noen eller noe om tilgivelse? Kanskje vi kan få mot og inspirasjon til å gå noen steg på en ny vei? En vei som fører til et bedre sted, til en mer rettferdig verden, bort fra den Guds vrede som er i ferd med å ramme oss så hardt.

Vi kan ikke annet enn å begynne med oss selv. Men dersom alle gjorde det, da ble verden faktisk forandret.

Nåden

Profeten Daniel snakker ikke bare om Guds vrede. Heldigvis. Han trekker fram andre ord som vi kanskje er mer fortrolige med, i hvert fall mer glade i: Nåde, for eksempel. Slik ba nemlig Daniel:

Det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi bærer våre ydmyke bønner fram for deg, men i tillit til din store barmhjertighet.

Gud er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Det er også en bibelsk tanke. Guds nåde minner oss om at det aldri er for sent med en ny start.

I et evighetsperspektiv er vi omsluttet av Guds nåde. De evige konsekvensene av Guds vrede, de rammet Guds Sønn på korset slik at vi skulle gå fri. Det kan ingen ta fra oss. Men her og nå, i tiden, får synden vår likevel konsekvenser, for oss og for våre medmennesker. Nåden kan så lett bli en sovepute, vi sier til oss selv at Gud tilgir, vi er alle syndere, vi er verken bedre eller verre enn andre. Det er jo sant. Men nåden skal også minne oss om dette: Det er aldri for sent med en ny start.

Vi skal ta ansvar for våre egne liv, for deres liv som er lagt i våre hender, og for vår felles verden. Guds nåde kan motivere oss til dette. Da kan vi, sakte men sikkert, bygge opp en virkelighet hvor Guds vrede avløses av Guds nåde og kjærlighet tvers igjennom. Kanskje vi kan begynne med å be slik:

Vi rekker våre hender frem
som tomme skåler.
Kom til oss, Gud, og gi oss liv
fra kilder utenfor oss selv.

Din nådes skaperverk skal skje
i tomme hender.
Å Gud, all godhets giver: Kom!
Ta bolig i vår fattigdom.

(Svein Ellingsen, Norsk Salmebok nr. 710, v. 1 og 6)

Noter/referanser

1. En preken er ikke stedet for diskusjoner knyttet til forfatter- og dateringsspørsmål. Men jeg ville bare nevne at jeg nok ikke er blant dem som mener at profeten Daniel har skrevet hvert ord som tillegges ham i boken som bærer hans navn. Så var det sagt. I det følgende forholder jeg meg til Danielsbokens implisitter forfatter og omtaler ham som Daniel.

2. Den som vil lese litt mer om de eksegetiske detaljene bak denne noe generelle og litt ubeskyttede formuleringen kan for eksempel ta en kikk på dette notatet som jeg leverte til et PBL-emne den gangen jeg studerte teologi på MF: PBL-notat om Guds vrede

3. ...men hvor og når har han eventuelt sagt det? Jeg har lett litt her og der, men klarer ikke å verifisere at dette faktisk er et Lewis-sitat. Klokt sagt er det okkesom, men dersom noen kan hjelpe meg men en kildehenvisning så er jeg evig takknemlig.

Fariseerne og disiplene til Johannes holdt faste, og det kom noen til Jesus og spurte: «Både disiplene til Johannes og fariseernes disipler faster. Hvorfor gjør ikke dine disipler det?» «Kan vel bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og på den dagen, da skal de faste.

Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da vil den nye lappen rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften blir verre. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!»

Markus 2:18-22

Evangelieteksten for 18. søndag etter pinse kan leses som et program for kontekstuell teologi. Alt sant og sunt teologisk arbeid må ta hensyn til konteksten, altså den kulturen og situasjonen som er teologiens sted. Teologi er nemlig både noe tidløst og samtidig noe tidsavgrenset, akkurat slik Gud er tidløs og samtidig inkarnert.

Da jeg gikk på High School på Canadian Academy i Kobe i Japan slapp Nine Inch Nails sitt album The Downward Spiral. Hele omgangskretsen min gikk rundt og gaulte seg hese på "I wanna fuck you like an animal!" (Closer). Den unge evangelikale Harald var rimelig skeptisk til tekstmaterialet, kan du si, men gravde seg etter hvert lenger inn i NINs fascinerende musikalske univers. Der oppdaget han, altså jeg, delvis til min overraskelse, at Trent Reznor og venner hadde mer på hjertet enn de eplekjekke Parental Advisory Lyrics'ene kunne tyde på - dette var (og er, for alt jeg vet) et band med noe viktig på hjertet.

I 2002 tok så The Man in Black tak i en av de allerede store låtene på nevnte album. En tekstlinje ble endret - "crown of shit" ble til "crown of thorns" - Mark Romanek regisserte en fantastisk musikkvideo, og plutselig var låten blitt til noe mer enn "bare" en sang om lidelsens og tapets uutgrunnelige og evige problem. Johnny Cash gjorde "Hurt" til en sang om Han som bærer all verdens lidelse og synd og skam. Sangen og - ikke minst - videoen er et fantastisk stykke kontekstuell teologi. I tillegg er den et råsterkt vitnesbyrd fra en døende superstjerne. Når Cash legger ned pianolokket på slutten og du vet at dette signaliserer at hans musikerkarriere er over, da... jeg vet ikke hva det gjør med deg, men jeg griner.

PS: Originalen er ikke så verst den heller:

Teksten

Prekenteksten for 15. søndag etter pinse var i år hentet fra Paulus' første brev til menigheten i Tessaloniki:

La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle.

Vær alltid glade,
be uavbrutt,
takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
Slukk ikke Ånden,
forakt ikke profetord,
men prøv alt og hold fast på det gode.
Hold dere borte fra ondskap av alle slag!

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.

1 Tess 5:15-24

Det er noen mennesker som har en egen evne til å fatte seg i korthet. Paulus er ikke blant dem. Paulus er glad i lange setninger og kompliserte tankerekker. Selv i denne teksten hvor han er ganske korthogd lesser han på med så mange setninger at vi knapt får med oss alt. Så vi kan ikke stanse opp for alt. Vi må trekke ut noe. Tre setninger, for eksempel:

Slukk ikke Ånden,
forakt ikke profetord,
men prøv alt og hold fast på det gode.

Slukk ikke Ånden!

Hver gang noen blir døpt i en av våre kirker sier presten: "Den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd..." Så Ånden bor i deg som er døpt. Ånden er Gud, hos deg, midt i livet ditt, den stemmen inni deg, den følelsen, tanken eller stemningen som får deg til å tro at Gud fins, at Gud er glad i deg, at Gud er der for deg.

Det går an å slukke Ånden, sier Paulus. Jeg er ikke helt sikker på hva det betyr. Men kanskje det har noe å gjøre med det å aldri bruke tid eller energi på å tenke på de store spørsmålene i livet? Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvor skal jeg hen? Hva er meningen med livet? Sånne spørsmål...

Så husk dette: Slukk ikke Ånden!

Forakt ikke profetord!

Når Paulus snakker om profteord, da er det nok Bibelen han mener. Det vil si, han snakker egentlig om Det gamle testamente, da, den eldste delen av Bibelen. Men han tenker nok også på ting folk sa om Jesus, folk som hadde møtt Jesus og hadde noe å fortelle om ham og om Gud. Det er de fortellingene som har havnet i den boka vi kaller Bibelen. Sånne ord som forteller oss noe om hvem Gud er, de ordene skal vi ikke forakte, sier Jesus, ikke se ned på. Vi skal vise respekt for dem.

I løpet av konfirmasjonstiden leser man en del i Bibelen. Det står mye rart der, mye vi ikke forstår, en del vi synes er helt grusomt, og så mange ting som er så vakre at vi nesten begynner å grine av det. Vi skal ikke forakte Bibelen. Vi skal møte den med et åpent sinn. Vi kan godt slåss litt med den, det er ikke det, men vi skal huske at uten disse ordene hadde både troen vår og kulturen vår vært mye fattigere.

Så husk dette: Forakt ikke profetord!

Prøv alt og hold fast på det gode!

Prøv alt. Alt? Ikke hva som helst, vel. Paulus mener nok de tingene han nevnte i forrige setning, altså profetordene, det vil si Bibelen, og de tradisjonene som har vokst fram i kirka gjennom snart 2000 år. Disse tingene skal vi prøve, teste, vurdere, og så skal vi holde fast på det gode.

Det ligger et kritisk element her, tenker jeg. Vi skal teste, vurdere, gå etter i sømmene. Vi skal ikke sluke alt rått. Noen sier at det å være kristen er å slutte å tenke og bare tro blindt på det noen andre sier. Det er ikke sant. Tenk sjæl! sier Paulus. Troen skal henge sammen med hele livet ditt, med kunnskap, med tanker og følelser. Det er det konfirmasjonstida handler om: At du skal finne ut hva dette har å si for ditt liv, og hva i den kristne tradisjonen du synes det er verdt å ta vare på. Det er det bare du som kan gjøre.

Så husk dette: Prøv alt og hold fast på det gode.

Helt til slutt

Det er jo nesten en plan for konfirmasjonstida, dette:

Slukk ikke Ånden,
forakt ikke profetord,
men prøv alt og hold fast på det gode.

Jesus forlot Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»

Markus 7:31-37

Det fortelles om Fjodor Dostojevskij at han i 1848 ble satt i fengsel for i skrift og tale å ha kritisert tsarens brutale regime. Etter et år i fengsel ble han og 31 andre en dag ført til et rettersted. De ble kledd i likskjorter, 32 kister ble kjørt fram og de to første ble bundet til påler for å bli skutt foran øynene på sine kamerater. Det var minus 30 grader. Skuddene falt - ikke. I stedet ble de dødsdømte stående og vente. Etter 20 minutter kom det et bud fra tsaren: Dødsdommen var omgjort, fangene skulle i stedet sendes til Sibir.

Dostojevskij forteller at den ene av de to som hadde stått bundet ble gal av opplevelsen. Også for Dostojevskij forandret dette øyeblikket alt. Han oppdaget alt han ikke hadde lagt merke til, alt han hadde tatt for gitt:

Da jeg sto der foran geværene sa jeg til meg selv: Se hvor feil du har levd! Du har vært døv og blind for alle ting, likeglad og tom innvendig. Og jeg sa til meg selv: Hvis jeg bare kunne få fem timer - selvfølgelig kan jeg ikke få fem dager eller fem uker, men fem timer, kan hende - da skulle jeg igjen oppleve hva det er å være levende, å ha hender, øyne, ører, å kunne tale og tenke. Hele virkeligheten framsto nå på en ny og fantastisk måte. Alt var overveldende, fordi det var virkelig: Kameraten som sto bundet ved siden av meg, lyset som falt med et merkelig skjær ute i horisonten, luften, lydene...^[1]

Det er fantastisk å kunne høre igjen når man har vært døv. Men er det ikke også fantastisk i det hele tatt å kunne høre? Se? Føle? Lukte? Smake? Bevege seg?

Alt Gud gir oss av gode opplevelser er nåde. Evangelieteksten for denne søndagen minner oss om det. Fortellingen om helbredelsen av den døve er en fortelling om nåde, om kjærlighet og om omsorg. Det er en fortelling om en Gud som snakker den døves språk - kroppsspråket - som helt fysisk griper inn i livet hans og åpner opp for nye muligheter og erfaringer, en Gud som går fysisk og konkret til verks og som er levende opptatt av det jordiske.

Noen ganger mister vi noe av det gode Gud gir oss. Noen ganger kan vi ikke gjøre så mye med det. Noen ganger kan leger og sykepleiere helbrede på Guds vegne gjennom medisin. Andre ganger er det vi selv som må ta ansvar for det vi er i ferd med å miste.

En konkret utfordring som denne søndagen gir oss er knyttet til det skaperverket som Gud altså er så opptatt av å åpne opp for. Det sies at vi er helt på grensen til å skade det på ugjenopprettelig vis. Hva gjør vi med det? Lar vi det påvirke de små og store valgene vi tar, alt fra kommunevalg til valg av transpostmiddel og matvarer?

Når vi åpner øynene våre for Guds virkelighet og ser at alt er av nåde, da blir det ikke mindre viktig å ta vare på det som er gitt oss.

Noter/referanser

1. Dostojevskij-sitatet er hentet fra et brev han senere skrev til sin bror. Jeg har her gjengitt sitatet og beretningen om Dostojevskijs opplevelse med utgangspunkt i Johannes Møllehaves skildring i prekensamlingen Hvor kærlighed bor (1997: Lindhardt og Ringhof: København), s. 464-465.

Jesus sa: Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta flisen ut av øyet ditt', når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye. (Matteus 7:1-5)

Det er 5. søndag etter pinse, og en ting er aldeles klart: Dette er ikke søndagen for å moralisere.

Handler ikke kristendom om moral? Nei. Kristendom handler om nåde. Fordi vi alle er syndere handler Gud med oss i sin nåde. Gud ser på oss og tilgir oss alt det gale.

Handler ikke kristendom om moral? Jo. For det gode er fortsatt godt, og det å gjøre det gode er fortsatt riktig og godt. Gud er god og vil det gode - også gjennom oss.

Men nåden ligger altså i bunnen. Nåden som setter oss fri til å tørre å elske vår neste med virkelig radikal nestekjærlighet. Tørre, fordi vi vet at om vi skulle feile i forsøket og komme skjevt ut, så er Guds nåde der og dekker over det som gikk skeis.

Gud ser på oss gjennom nådens filter. Gud tilgir det gale og gleder seg over det gode. Skal ikke vi være like rause mot hverandre og slik gi det gode rom? Fordømmelsen tar håpet fra oss, men rausheten gir rom for den tydelige kjærligheten. Den kjærligheten som kan forandre verden.

For det er dette vi er kalt til: Å la det gode vinne fram i verden. Da må vi begynne med oss selv, slik Jesus sier så treffende i dagens evangelietekst, og slik Etty Hillesum, en overlevende fra siste verdenskrigs redselsleirer, sa det:

"Dette er den eneste muligheten - jeg ser ingen annen utvei - hver og en må gå inn i sitt eget vesen, og i seg selv utrydde og bekjempe alt det vi vil utrydde og bekjempe hos andre."

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.

Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.' Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.' Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.' Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.'»

(Lukas 16:19-31)

Dette er en svært sterk tekst. En av grunnene til at den engasjerer oss er at Jesus her kommer med ubehagelige skildringer av fortapelsen. Det er helt naturlig å henge seg opp i dette, men jeg tror at for mye fokus på "helvetesmotivet" forstyrrer oss i lesningen av teksten. Flere kommentatorer har påpekt at Jesus her befinner seg i en stridssamtale med fariseerne (se Luk 16:14 like før vår tekst), og at han i lignelsen benytter seg av bilder som svarer til hvordan fariseerne så for seg tilværelsen i det hinsidige.* Jesus tar altså utgangspunkt i tilhørernes for-forståelse (han anlegger et innenfor-perspektiv) for å fjerne noen kommunikasjonshindere i forhold til det som er hans hovedpoeng. Det kan være mange artige kommunikasjonsteoretiske poeng å hente her, men i forhold til oss representerer dette grepet en utfordring: Vi er ikke umiddelbart fortrolige med disse dødsrike-forestillingene, og det forstyrrer lesningen vår en del. Vi står i fare for å gå glipp av Jesu hovedpoeng, som handler om forholdet mellom rike og fattige. Det er et poeng vi strengt tatt ikke har råd til å gå glipp av.

Lasarus

Den rike mannen navngis ikke i teksten, men den fattige gis et navn: Lasarus. Av alle personer i alle Jesu lignelser er Lasarus den eneste som navngis. Dette tror jeg er viktig. Gjennom dette litterære grepet understrekes det hvor viktig det er å se enkeltmennesket. Den fattige tegnes ikke bare som en del av en masse. Han gis en identitet. Navnet Lasarus (opprinnelig "El-azar" på hebraisk) betyr "Gud hjelper". Dette er også viktig. Gjennom hele teksten understrekes Guds omsorg for den fattige. Når han dør så bæres han til paradis, og Jesus begrunner ikke dette i noe som helst annet enn at han var fattig og skulle trøstes. Her er det mye å hente for den som liker å lese Bibelen med frigjøringsteologiske briller. Selv om det kan synes uvant fra et evangelisk-luthersk perspektiov, så er det fullt mulig å tolke teksten dit hen at Gud frelser alle fattige mennesker. Det er de rike som må kjempe seg gjennom nåløyet, for å hente opp et motiv fra en annen kjent bibeltekst.

Men uansett hva teksten kan påstås å si om hvem som blir frelst (det er tross alt en lignelse vi snakker om her...) så minner fortellingen om Lasarus oss noe annet, noe som kan oppleves som ubehagelig: Det var svært lett for den rike mannen å overse den fattige og å lukke øynene for fattigdommens problem. Men hos Gud var det omvendt: Han hadde øye for den fattige, men ikke for den rike. Den rike har ikke en gang et navn.

Teksten utfordrer oss: Ser vi de fattige? Eller ser vi bare en gruppe, en masse, et uløselig problem det er enklest å bare overse?

...heller ikke om noen står opp fra de døde

Tekstens sluttpoeng klinger lenge i ørene når vi husker på at han som sa det var han som senere nettopp skulle stå opp fra de døde. Den fattige og utstøtte, gudsbespotteren, den korsfestede og urene, nettopp han ble reist opp fra de døde. (Mer om dette her.) Dersom ikke dette får oss til å åpne øynene for de fattige, da har vi et problem. Det å overse de fattige og deres situasjon, det er det samme som å overse Jesus. En kirke som overser Jesus slutter å være kirke.

Derfor må kirken alltid være fremst i rekken i kampen for de fattiges sak. Bare da er Den oppstandnes kraft virkelig synlig blant oss.

-----

*) Dette betyr ikke at vi nødvendigvis er bundet av fariseernes perspektiver på hvordan dødsriket og paradiset vil fortone seg. Når det gjelder disse tingene, er det viktig å understreke at vi ikke vet noe som helst om hvordan fortapelsen (Gehenna eller helvete) konkret vil fortone seg. Vi vet ikke en gang om fortapelsen i det hele tatt er en uunngåelig realitet, selv om muligheten for å gå fortapt er et viktig bakteppe i mye av Jesu forkynnelse.

Min preken søndag handlet om treenigheten, et konsept som ved første øyekast kan virke litt fjernt og komplisert, men som ved nærmere ettersyn viser seg å være svært livsnært. I det følgende lar jeg prekenteksten for søndagen (Johannes 3:1-15) ligge og konsentrerer meg om selve konseptet treenighet.

Treenighetsdogmet – en ettertanke

Treenigheten er en tanke som er vanskelig å gripe for oss vanlige, dødelige mennesker. Gud er både tre og en på en gang. Det er jo unektelig ganske pussig matematikk. En og en og en er tre, ikke en. Likevel insisterer all kristen teologi på at det er én Gud, men likevel tre personer i guddommen.

Teologi er menneskets respons og refleksjon på det de opplever sammen med Gud. Teologi er altså etter-tanker; det er tanker som tenkes etterpå. Slik er det også med den teologiske tanken som vi kaller treenighetsdogmet: Den er en respons på hvordan Gud har åpenbart seg for menneskene igjennom historien.

Historien og mennesket og Gud begynner med en Skapergud, litt fjern, opphøyd, allmektig. Den Gud som ledet Israels barn ut av Egypt. Den Gud som vi kaller Gud Fader. Gjennom sine handlinger viser Gud Fader menneskene hvem Gud er.

Så fortsetter historien med et menneske. Jesus fra Nasaret heter han. Et menneske som i ord og handling viste at han på en helt spesiell måte representerte Gud for menneskene. Derfor kalles han Guds Sønn. Gjennom sine handlinger viser Jesus Kristus oss hvem Gud er.

Jesus forlot sine disipler. Men historien sluttet ikke der heller. For i neste omgang kom så Den hellige ånd til Jesu disipler. Og denne ånden viste seg å være svært handlekraftig. Den gjorde under og tegn og skapte (og skaper!) en sterk tro på Jesus i menneskehjerter over hele jorden. Gjennom sine handlinger viser Den hellige ånd oss hvem Gud er.

Gjennom tre ulike personer som handler i historien ser vi hvem Gud er. Gud Fader. Jesus Kristus, Guds Sønn. Den hellige Guds ånd. Samtidig har kirken alltid holdt fast tanken om at disse tre viser oss den samme guddommelige virkeligheten. De er tre sider av den samme trekanten, tre medlemmer av den samme familie, tre deler av en helhet, akkurat som flammen, lyset og varmen.

Treenigheten som relasjonelt begrep

Men én ting er å fastholde at disse tre personene er aspekter ved den samme virkeligheten. En annen ting er de perspektivene som åpner seg når vi begynner å betrakte relasjonen personene imellom. Genesis 1:1ff beskriver hvordan Guds Ånd er virksom allerede ved skapelsen. Jesus henvender seg til Gud Fader i bønn, og snakker om hvordan han vil be sin Far om at han skal sende sin Ånd. Paulus slår fast at Gud Fader skapte verden "ved Sønnen", og at Gud Fader reiste opp sin Sønn ved sin Ånd. Og slik fortsetter det - Bibelen er full av utsagn som bare kan forstås dersom man tenker seg de tre personene i Gud som selvstendige og samtidige. Det er altså ikke slik at Gud har tre "masker" som Gud bruker til ulike tider, én om gangen. Gud er tre på en gang, men likevel i fullkommen enhet.

Det er disse observasjonene som danner grunnlaget for kirkens gamle lære om treenigheten. På en måte kan en vel si at selv om læren ble utmeislet og klarere definert gjennom kirkens første århundrer, så var læren i praksis på plass allerede den dagen Jesus ble tilbedt som Gud; Jesus, som selv hadde bedt til sin himmelske Far, og som slik signaliserte en gudsbilde hvor Gud er i relasjon og dialog med seg selv.

Så kan vi si det slik: Treenigheten er først og fremst et relasjonelt begrep. Det sier oss noe grunnleggende viktig om Gud: Gud er relasjon, fra evighet til evighet.

Tre personer, men den samme historien. Tre personer, men én Gud. Ett navn med tre ledd: Fader, Sønn og Hellig ånd.

Treenigheten og oss

Trosbekjennelsen har tre ledd, og den viser til at også vår relasjon til Gud har flere sider.

Gud Fader er vår Skaper. Han er den som gir oss livet, den som gjør at liv i det hele eksisterer. Hvert lite nyfødt barn minner oss på det under livet er, og gir oss en fornemmelse av Den evige som er kilden til alt liv. Gud Fader kaller oss til å ta vare på livet, oppdra barn med kjærlighet og kjempe for å gjøre vår verden til et godt sted å leve.

Jesus, Guds Sønn, er vår Frelser. Han er Gud fra evighet, født som menneske for å åpenbare Guds uendelige kjærlighet. I Jesus solidariserte Gud seg med lidelse og død, tok det på seg og gjorde det til sitt eget. Og så sto Jesus opp fra de døde og gav oss alle håp om seier over døden. Jesus kaller oss til å tro på hans makt over døden, og til å kjempe mot dødskreftene som truer med å kvele vår verden.

Den Hellige Ånd er den som hjelper oss å tro at dette er sant. Ånden er Gud hos oss i dag, inni oss, den som hvisker i vårt indre øre at Gud er der, at han elsker oss, at han vil oss vel, at han vil frelse oss og gi oss kraft og mot til livet og døden. Ånden kaller oss til å ta imot troens gave, til å spre troen til andre og til å ta vare på de troens frø som er sådd i oss og våre medmennesker i dåpen.

Tre personer. Skaperen. Frelseren. Livgiveren. Men allerede i disse titlene flyter de ulike personene over i hverandre. Samtidig som de har klart definerte "spesialområder" så er det ikke slik at de opererer uavhengig av hverandre. De handler sammen, enten det nå er snakk om skapelse, frelse eller livskraft. De tre personene er gjensidig avhengig av hverandre og må derfor, sett fra vår begrensede synsvinkel, holdes sammen og forstås som én enhet. Denne enheten er dynamisk. Det handler om liv. Guds dynamiske indre liv og våre liv. Den treenige Gud følger oss fra våre livs begynnelse via døpefonten til vår siste dag med trøst og oppmuntring.

Vi møter treenigheten tydeligst i gudstjenesten; i liturgien, i dåpen og nattverden. Dette møtet er ikke avhengig av vår forståelse. Det er fornuftens forsøk på å forklare en erfaring som framstår som et paradoks. Mysterium kalles det gjerne. Det behøver ikke forstås for å være sant. Vi er strengt tatt "bare" kalt til å leve i det, leve troens liv, et liv som er en gave fra den treenige Gud. Og vi skal prise den Gud som er troens kilde og si: Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

[Denne posten oppdateres stadig; foreløpig siste gang 3.6.2008]

En sang ved festreisene.

Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord.
Han lar ikke din fot bli ustø,
din vokter blunder ikke.
Nei, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
Herren er din vokter, Herren er din skygge,
han er ved din høyre hånd.
Solen skal ikke stikke deg om dagen
og månen ikke skade deg om natten.
Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.
Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.

(Salme 121)

En sang ved festreisene

Det aller første som møter oss når vi skal lese Salme 121 er en overskrift. En sang ved festreisene står det. Det betyr at denne salmen ble sunget av mennesker som var på vei til Jerusalem i anledning en av jødenes religiøse høytider. Jerusalem ligger som kjent på et fjell, ja, den ligger faktisk på sju fjell, i følge gammel jødisk tradisjon. På den tiden da teksten til Salme 121 ble skrevet, da var det egentlig bare ett eneste sted og en eneste bygning som betydde noe for folk når de reiste til Jerusalem: Tempelet. Jerusalem i det andre tempelets tid har av bibelforskere blitt karakterisert som ikke en by med et stort tempel men som et tempel med en by anlagt rundt. Så viktig var tempelet. Tempelet i Jerusalem var det stedet der Guds nærvær hvilte.

Så når folk reiste opp på fjellet til tempelbyen Jerusalem for å delta i påskefesten eller en av de andre store festene, da sang pilegrimene og var glade. De var på vei til det stedet der Gud selv satt på sin trone i Det aller helligste i tempelet, den Gud som egentlig var landets høyeste hersker, han som var over kongen og kongens råd. Landet var et teokrati, et gudestyre. Derfor falt det naturlig for folket å lovprise Gud for hans storhet og makt og for at han voktet folket sitt:

Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv,
Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.

Fjellbyen Jerusalem og Bergstaden Røros

Hva har dette med oss å gjøre? Vel, for oss som bor på Røros er det rimelig enkelt å overføre denne teksten på vår egen situasjon. Vi bor nå engang på fjellet, og vårt nærmiljø er også dominert av et ruvende gudshus: Bergstaden Ziir hever seg over bebyggelsen og dominerer den så totalt at den er det første man ser når man nærmer seg Bergstaden. Det er vanskelig å overvurdere hva Ziiren har hatt og har å si for turiststrømmen hit, for UNESCO-statusen til Røros og som ikon for Røros utad. Og som om ikke det var nok: På 17. mai ender toget opp utenfor kirka, og da har vi en festpyntet prosesjon som ender opp i vårt tempel, de festreisende som glade og syngende kommer til Guds hus for å lovprise ham som skapte himmel og jord.

Men landet vårt er ikke noe teokrati. Heldigvis! Vi hadde en periode noe som het statspietisme i landet vårt, der kongen var både kirkens og statens øverste styre og bestemte hva folk skulle tro i religiøse spørsmål på samme måte som han avgjorde hvor mye de skulle betale i skatt og hvor strenge straffene skulle være. I dag har vi religionsfrihet, sammen med alle de andre frihetene vi nyter i vårt land, takk og lov for det!

Samtidig minner korset i flagget oss om hvor sentral den kristne troen og den kristne tradisjonen er i den norske kulturen. Hos oss har stat og kirke gått hånd i hånd så lenge at folk og kirke er rimelig synkronisert. Den norske folkesjelen er dypt preget av de kristne verdiene, som budet om nestekjærlighet, budskapet om tilgivelse og behovet for å få starte på nytt, eller de ti bud. Vi reagerer spontant negativt på alle former for forskjellsbehandling, utestengelse og diskriminering, for eksempel, så noe av det som har blitt forkynt fra prekestoler i kirkene gjennom mange lange år har båret frukt.

Når vi, som bor på fjellet, løfter øynene, ser vi at Guds omsorg har nådd helt til oss, helt fra Jerusalem. Vi ser omsorgen og håpet som stråler fra Golgatas fjell, fjellet like utenfor bymuren rundt det gamle Jerusalem. Vi ser Guds kjærlighet, den kjærligheten som ikke søker sitt eget.

Utenfor byens murer

Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå av og til evig tid. Denne tekstlinjen fra Salme 121 handler om å gå utenfor bymuren. Der lå åkrene, slik arbeidsstedet i gruvene en gang lå utenfor Bergstaden. Man måtte forlate byen og tryggheten der når man skulle tjene til livets opphold. Utenfor bymuren var man sårbar; der trengte man beskyttelse. Derfor sier salmisten: Gud skal bevare deg fra du går ut av porten og til du går inn igjen i byen, fra nå og til evig tid.

Vi som bor her i Norge, vi lever innenfor noen av de tryggeste bymurene i hele verden. Vi har frihet. Vi har fred. Vi har kunnskap. Vi har makt. Vi har velstand. Og som om ikke alt dette var nok: Vi har kjennskap til Skaperen av himmel og jord og vi har fått kunnskapen om hans store nåde mot oss mennesker. Vi har lært om kjærlighetens evangelium, om at vi skal elske vår neste som oss selv, slik Gud har elsket oss først. Hva gjør vi med alt dette? Sitter vi innenfor bymuren i makeligheten der? Eller tar vi ansvar for verden utenfor bymuren?

På 17. mai, dagen for trygghet og frihet og demokrati og fred, kaller Gud oss til å løfte blikket opp fra vår egen privilegerte tilværelse til alle verdens lidende og undertrykte. Gud utfordrer oss til å løfte våre øyne – ikke bare opp til fjellene, men mot verden, til å nå ut til dem for å hjelpe dem. Gjør vi det, da vet vi at vår hjelp vil komme fra Herren, han som skapte himmel og jord, han som vil bevare vår utgang og vår inngang fra nå av og til evig tid.

Tekstene for 1. mai (1. rekke) er Amos 5:14-15, 1 Joh 4:16-21 og Luk 6:36-38.

En barmhjertig Gud

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp for dere. (Luk 6:36-38)

Utgangspunktet for hele Jesu utsagn er en påstand: Gud er barmhjertig. Men hvorfor skal vi tro at det er sant? Verden er ikke akkurat et sted som renner over av barmhjertighet.

Den kristne kirke tar alltid utgangspunkt i Jesu liv når den skal si noe om Gud. Dette fordi kirken tror at det er Jesus som viser oss hvem Gud er. Og på 1. mai er det mange ressurser å hente i Jesu liv, eller kanskje like mye i det som skjer etter at han er død. Jeg tenker på Jesu oppstandelse.

Hva har oppstandelsen med 1. mai og internasjonal solidaritet å gjøre? Den bidrar med følgende perspektiv: Jesus var en opprører. Han nytolket den strenge loven. Han prekte nestekjærlighet, radikal nestekjærlighet. Han spiste med tollere og horer. Han ropte ut at Guds rike var nær, tilgav synder og samlet alle slags mennesker, rike og fattige, kvinner og barn så vel som menn i følget sitt. Han skapte mye uro. Han brøt med det etablerte. Han brøt religiøse grenser. Det kunne ikke fortsette. Så han ble tatt av dage. Opprøreren, gudsbespotteren, han som hadde menget seg med åpenbare syndere, en uren mann. Og hva skjer? Gud reiser ham opp. Gud gir ham oppreisning! Det er det oppstandelsen handler om.

Oppstandelsen viser oss at Gud er den Gud som vedkjenner seg opprøreren, den som faller utenfor alle religiøse rammer.* Oppstandelsen bekrefter dermet et av de vakreste utsagnene i Det gamle testamente:

Barmhjertig og nådig er Herren,
langmodig og rik på miskunn. (Salme 103:8)

Derfor kan Paulus også skrive som han gjør:

Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. (Rom 4:4f)

Gud er den som rettferdiggjør den ugudelige. Gud er barmhjertig. Det er utgangspunktet. Derfor kan Jesus forutsette dette i sitt argument, selv om oppstandelsen på det tidspunktet ennå ikke har funnet sted: Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Vi elsker fordi han elsket oss først

I lys av dette utgangspunktet blir lesetekstene for dagen sterk lesning:

Søk det gode og ikke det onde,
så dere kan få leve!
Da skal Herren, Allhærs Gud,
være med dere, som dere sier.
Hat det onde og elsk det gode,
hold retten høyt på tinget!
Så vil kanskje Herren, Allhærs Gud,
være nådig mot Josefs rest. (Amos 5:14-15)

Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham. I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For vi er slik som han er i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først. Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror. (1 Joh 4:16-21)

Gud har allerede bestemt hvilket mål han skal måle opp for oss med. Det er nåden. Skal ikke vi da vise hverandre nåde? Gud er barmhjertig. Han reiser opp opprøreren! Dette er virkelig et kjærlighetens evangelium. Det er en nyhet som setter oss fri til å elske, fordi Gud elsker oss først. Gud har ryddet et rom for oss til å både prøve og feile(!) langs nestekjærlighetens kompliserte irrganger. Derfor kan (og skal!) vår kjærlighet være offensiv, dristig og grensesprengende. Det kan kanskje være mer behagelig å være forsiktig og tilbakeholden av frykt for å tråkke Gud på tærne, men Guds kjærlighet er mer radikal enn som så.

For også i dag kaller verden oss til å elske. Vi kalles til å realisere de samme verdiene som arbeiderbevegelsen har arbeidet for i alle år, og som kirken også i hvert fall i teorien har stått for – det er jo ikke uten grunn at Jesus gjerne omtales som den første sosialist. Vi kalles til internasjonal solidaritet, på tvers av alle slags grenser: Nasjonale, etniske, kulturelle, sosiale eller økonomiske. Vi kalles til å ta oss av dem som korsfestes i vår tid, de som lider under vår materialistiske livsstil. Vi kalles til å slippe inn dem som faller utenfor. Vi kalles til å ta vare på de svake. Vi kalles til å inkludere dem som blir ekskludert. Vi kalles til å se på alt det som mennesker kaller urent med rene blikk. Vi kalles til å se at alle mennesker er søsken, at vi alle hører sammen. Vi kalles til å arbeide for en mer rettferdig verden for absolutt alle. Vi kalles til å ta vare på den jorda som vi alle er satt på.

Utfordringen fra den Gud som rettferdiggjør den ugudelige ligger der, 1. mai og alle andre dager i året.

-------

*) Jeg tror kanskje det er lett for oss (som er vant til å tenke på Jesus som Messias og Guds Sønn eller som et helt ekstraordinært godt menneske) å overse det faktum at samtiden må ha oppfattet ham som urovekkende radikal, nærmest revolusjonær. Måten han brøt med de etablerte religiøse tradisjoner i forhold til rent/urent og rett/galt på var totalt uakseptabel for det religiøse establishment. Det er en utfordring til alle religiøse establishment'er, til alle tider. Poenget her er imidlertid et annet, nemlig at den korsfestede Jesus for det store flertallet slett ikke framsto som et uskyldig offerlam, men som en opprører som på mange måter fortjente den skjebnen som ble ham til del. En som har skrevet godt om dette er Jürgen Moltmann.

]]>