USA 2008 | Spilletid: 109 min | Regi: David Ayer | IMDb

Med en iboende Dirty Harry-mentalitet, er Tom Ludlow (Keanu Reeves) en del av et gjennomkorrupt politimiljø som ikke går av veien for å trosse lover og regler i kamp mot kriminelle i Los Angeles. Her er skitne knep en del av hverdagen. Det fører også Tom Ludlow ut i vanskeligheter.

Historien er ført i pennen av den ikke akkurat ukjente forfatteren James Ellroy (L.A. Confidential), assistert av Equilibrium-skaper Kurt Wimmer, og regissert av Training Day-forfatter David Ayer. Med andre ord folk med bakgrunn som absolutt tåler dagens lys. Derfor er det synd å konstatere at Street Kings fremstår som et plagsomt uoriginalt venstrehåndsarbeide. Alt i denne filmen minner meg om ting jeg har sett mye bedre før. Filmspråket er en masete påminnelse av b-pregede actionfilmer fra 80- og tidlig 90-tall. Keanu Reeves klarer seg riktignok overraskende greit, mens Forest Whitaker derimot ligner en parodi på Idi Amin-tolkningen i The Last King of Scotland som Reeves' overordnede i politiet.

Kronologisk er filmen unødvendig kaotisk; det er intrikat på utsiden, men tomt og meningsløst på innsiden. Og når det først er tilløp til gode actionsekvenser, klarer Ayer stort sett å søle det til i slapp og intetsigende regi. Filmen kjører en høy machofaktor som sikkert vil tiltrekke mange, men engasjerende blir det aldri. Dessuten er filmen unødvendig lang til å ha en så tynn historie.

Tre stjerner hales likevel i land for mye bra filmhåndverk. Og jeg ser ikke helt bort i fra at dette kan ha en viss appell til de som har et sterkere forhold til middelmådige politifilmer enn undertegnede. Personlig velger jeg heller et gjensyn med L.A. Confidential eller Serpico.