plan-og-fjaseri « WordPress.com Tag Feed

Du vet du er fagnerd når ...

urbanette — Wed, 09 Apr 2008 12:36:16 +0000

- du leser Rationality and Power av Bent Flyvbjerg, flirer og koser deg og synes boken er kjempevittig.
-du drømmer om å slå deg løs på Amazon når du får penger, ikke til å kjøpe skjønnlitterærere bøker, men å kjøpe ting som blant annet
Jane Jacobs – Death and Life of Great American Cities
Plantizen's Contemporary Debates in Urban Planning
Frank Fischer – Citizens, Experts and the Enviroment
- du får beskjed av veileder at det du holder på med er nærmest en doktorgradsavhandling, og ikke en masteroppgave.
- du synes det er ufattelig spennende å se på hva som skjer på kommunenes planetatsider
- har ufattelig lyst til å dra på konferanse om den nye plan og bygningsloven (men darn it! Ikke penger nok)
- synes det er helt normalt at vennene dine bruker fritiden på å tegne byer i Paint
- savner å spille Sim City og Transport Tycoon som du alltid pleide å gjøre før du ble travel
- har ufattelig mange fine forkortelser som du elsker å bruke: PBL, RPR for SATP, KPL, KDPL, RPL, LNF, NIMBY, LULU, BANANA, NIABY, YIMBY. Etc. Her er denne siden et funn.
- har oppdaget en plutselig trang til å gå rundt og titte på byggeplasser

Å knuge på det

urbanette — Sat, 05 Apr 2008 09:22:30 +0000

En gang i tiden skrev jeg små dikt, små historier som aldri fikk en slutt. Men siden jeg har en far med samlermani når det gjelder pcer og lignende, tror jeg ikke det er mulig å finne noe av det jeg har skrevet igjen. Jeg fikk alltid en ny pc som han hadde satt sammen, og de gamle sakene ble aldri overført til den nye harddisken. Som er synd i grunn. Skulle vært morsomt å tittet på noe av det som foregikk oppi hodet mitt da. Men de fleste av disse datamaskinene har sikkert funnet sin vei til en søppelfylling nær deg, selv om jeg ikke håper det, og heller håper at de har blitt resirkulert eller noe. Uansett. Jeg viste aldri noe av sakene mine til venner. Jeg var svært flau over det jeg skrev. Ikke et ord ble delt med noen. Ikke en tanke. Men nå; hjertebank og en forundret flau følelse som bare vedvarer og vedvarer, og skal vare helt til mandag. Jeg har nemlig levert første utkast til masteroppgaven til veilederen min. Og hun har sagt at hun gleder seg til å lese det. Som bare gjør meg enda mer frustrert, jeg hater å levere ut noe, men jeg hater enda mer muligheten for at jeg kanskje skuffer noen. For jeg tror fremdeles at det jeg har skrevet er litt tynt, litt lite vitenskapelig, og litt lite gjennomtenkt. Og jeg hater å skuffe. Jeg er stolt som faen. Samtidig så er det litt greit også, man må overkomme disse demonene sine. Og jeg har ikke vært så flink tidligere til å jobbe med stoltheten min og flauheten min. Det har ført meg inn i mange situasjoner som jeg gjerne ville vært foruten. Som å skrive et nærmest 30 siders essay, sitte oppe de siste nettene og flikke og prøve å få det til å bli bra, for deretter å stryke med glans. Rett og slett fordi jeg ikke tok kontakt med emneansvarlig i byrjan og sørget for å få godkjent den nye problemstillingen og det nye temaet. Fordi jeg ikke ville innrømme for meg selv og andre i tide at den gamle problemstillingen var for vanskelig, at det fantes for lite stoff til en 30 siders oppgave og at jeg måtte gjøre retrett. Så nå har jeg iallefall tatt et steg videre. Men gud så skummelt det blir å møte veileder på mandag. Gosj og gosj.

Hvordan kan de ha unngått å snakke sammen?

urbanette — Sat, 15 Mar 2008 17:50:21 +0000

Er det virkelig mulig? Her har du et bevis på at kommunale etater gjerne ikke ser lenger enn papirarkene foran seg! Men jeg skjønner virkelig ikke hvordan det kan ha gått igjennom både nabovarsling, offentlig ettersyn, høringer og hele sulamitten uten å bli lagt merke til? Hæh?

Fremtiden er lys, sånn bokstavelig talt

urbanette — Thu, 21 Feb 2008 13:59:58 +0000

Fant denne når jeg lette etter stoff til min stakkarslige masteroppgave. Viser seg at forskerne på feltet mitt er stuck i 1960 og fremdeles valser rundt i makt, medvirkning, governance og offentlig planleggingsland. Ingen (!) såvidt jeg vet, skriver enda om privat planlegging og medvirkning, selv om de alle som en nevner det høye antallet private reguleringsplaner som har blitt spyttet ut siden 1985.
I hvertfall er de svært få, og må trolig gjemme seg inne på små kontorer innerst i kroken på et lite institutt på et kjedelig og begredelig lite universitet som ikke får noe oppmerksomhet, hverken i media eller forskningsmiljøene.

Synd og skam!

Uansett. Lenge siden jeg spilte scrabble, ja. Kanskje jeg skal begynne med det når jeg kommer ut i jobb?