Slike skilt hang rundt i Balkan. Spesielt i Mostar, Bosnia.

Bildet er tatt i hagen til den norske ambassaden i Serbia.

I dag var det duket for grilling på Idd, til tross for at det ble evig mye pølser til overs + annet snadder. Jeg er definitivt regjerende grillmester! Hah! :D Derretter ble det bytur for å ta bilder for avisa, hilsa på en rekke bekjente og fikk med meg "fighs" og ordenlig slåsskamp. Og evig mye russ. Jeg hater russ. De skriker, danser, er fulle som bare fy og eier i grunn ikke skam i livet. Dessuten er det den pokkers fløyta deres. Gah! *leke sau*

Overser du meg, skal jeg faen i meg overse deg også. Teiten!

Dagens spørsmål: Hva er din favorittalkoholholdige drikke?

Før:
I fjor på denne tiden nøt jeg varmen i Dubrovnik, Kroatia. Jeg var på en spennende to-ukers rundreise på Balkan med en haug med venner og klassekamerater fra folkehøyskolen. Vi var klare for å se massegraver, være med på minerydding via Norsk Folkehjelp. Vi var klare for å smake masse nye smaker og ikke minst oppleve enorme forskjeller. Det var under en måned igjen av skolen og for første gangen gruet jeg meg til å slutte. Hvordan ville det bli å ikke se alle disse menneskene som jeg hadde bodd så tett innpå i nesten ni måneder? Å ikke lenger se Endre sove i peisestua, spill mørke-biljard med Bernhard, lage skoleavisa Solidaritet med Mads, timeslange samtaler med Hanne og Kaja eller å suge på oppdrag med Marthe. Vi var jo et team vi to. Eller alle gangene klassen lo av Lærer-Stines fortellinger om lågasildfiske, vente på dagens sitat fra Torgrim eller bare breke til Espen. Hvordan blir det å møte alle disse menneskene igjen? Jeg har forandret meg siden AFR. Mye kanskje nettopp på grunn av AFR. Det er sant som det er sagt. Et år på folkehøyskole er absolutt et år du ikke glemmer. For hvordan kan vi glemme alle historiene til Erling, utenlandsreisene, Røros-turen der vi laget skrekkhistorier om at Rolf Joar kom til å drepe oss, fredagsvasken til Kari, vorspill på stranda eller ulovlige vorspill på skolen og alle kveldene på Café 108. Hmm.. Dette ble litt vel idyllsert , for vi kjedet oss jo. Alt var ikke fryd og gammen. Det var f. eks fantastisk å ta en dagstur til "storbyen" Gjøvik. Til tider var det krangling, diskusjoner, hatblikk, rykter og baksnakking. Man kommer ikke overrens med hundre mennesker man bor sammen med. Det er ikke naturlig. Men for å fokusere på det positive. For det var jo et bra år. Såpass må du innrømme?

På grunn av avstanden har jeg ikke lenger kontakt med disse menneskene, sånn utenom msn og facebook innimellom. Vi er spredd utover Norge, og verden. Det siste året har gått veldig fort og uendelig sakte på en og samme gang. Jeg har vært igjennom masse og blitt kjent med en hel haug bra (sånn som f. eks Kristin og Stine) og et par dårlige mennesker. Nå sitter jeg med en stor bag i sola utenfor Oslo S, mellom spor 11 og 12, mens jeg venter på toget til Moelv. Det er klart for AFR-reunion og jeg vet ikke om jeg gleder meg eller gruer meg. Nå kommer toget. Og der er jammen Maren!

Etter:
Etter en to-timers togtur møtte jeg og Maren Jeanette på togstasjonen og hun kjører meg til campingplassen. Vi er uønska på skolen. Ledelsen er redd for at det skal bli fyllefesten fra helvete. Stine er allerede innkvatert på hytta vi har leid for natten. Sola skinner og den første pilsen åpnes på en hytte lenger bort. Der sitter Eirik, Linda, Ida, Anne-Marthe, Therese, Amund, Katrine, Even og en del andre. Folk er forandret, men likevel seg selv. Vi tar en runde å spør hva folk driver med nå. Noen går på BI, andre NTNU, en går frisør noen er i militæret. Tid for litt mat. Tilbake til hytta. Skifter. "Kommer dere snart til stranda?" Kaja sitter alt der og griller med Mads og Silje. Vi tusler bort til stranda. Isen ligger fortsatt kritthvit på Mjøsa og på Gjøviksiden er det fortsatt snø. Vel fremme på stranda sitter det omlag tredve mennesker. En bomblaser står for musikken, øl jekkes, pølser grilles. Folk ler og mimrer. Oi, der er Eli! Og Tora har kommet helt fra Kabelvåg. Flere kommer til og der kommer det jammen en liten gruppe førstiser. Bål tennes i midten av den store sirkelen. Alt brennbart og ikke brennbart legges på. Ingar kaster vedkubber over hodet mitt. Føler meg ikke helt trygg. La oss likegodt hive på hele pallen. Espen kommer og det mimres mer. "Husker du den gangen da..?" Slik starter samtaler. Vi snakker med de som går der i år. Spør hva de syns om skolen, hvem ha mitt gamle rom? Solen har gått ned og klokken nærmer seg halv ti. Jeg fryser i tærne til tross for ullsokker. På tide å ta fatt på veien til 108. Vi møter Hanne på veien. Klemmer. Tusler videre. Vi rekker Happy Hour og mugger med øl blir bestilt og betalt. Tragisk musikk spilles, bilder knipses og folk danser, drikker og ler. Mads headbanger. Espen på luftgitar. Eli fyller alles glass med en mugge hun fant stående på et bord ensom. Allsang til "To fulle menn" av Jokke og Valentinerne. Alt er med andre ord ved det samme gamle, men likevel så fullstendig feil. Det er førstisene som har tatt over nå. Det er deres sted, ikke vårt lenger. Jeg og Espen begynner å bli slitne idet folk begynner å danse på bordene. Tusler småfulle mot taxien med Stine. Deler taxi med to til Shell. Her er det ikke en kebabsjappe i mils omkrets. Dermed blir pølse i brød før vi går til hytta. Den er glovarm, men alle slukner rimelig fort. Nå sitter jeg på toget og tenker at jeg hadde rett. Hele dette møtet ble idyllisert. For all del, det var en superbra kveld, men la oss drøye den et par år til neste gang. 108 vil aldri bli "vårt" igjen uansett.

Dagens spørsmål: Hvis du fikk gjenoppleve en ting i livet ditt, hva ville du gjenopplevd? Og ville du gjort noe anderledes?

Så kan vi bare ligge på stranden til vi går lei, dukke blandt en milion spennende og fargerike fisker, gå en tur på fjellet når været er passe varmt eller en tur på sjøen en sval ettermiddag. Vi kan grille marshmallows til solen gå ned og det gjør ikke noe om vi blir klissete på henda, for vi kan gå rett opp i et digert boblebad. Der skal vi dele en flaske champagne og knise over den fantastiske verden vi lever i. Og sengen, som vi deler er akkurat så stor at vi kan velte oss rundt eller ligge så nær hverandre vi bare vil, og akkurt så passe hard og myk at vi sover godt uten vond rygg. Dynene skal aldri bli for varme og vi slipper å re opp og skifte sengetøy. Det bare skjer av seg selv.

Og om det en dag er kaldt ute, noe det sjeldent blir, kan vi sitte med hver vår kopp med te foran peisen og snakke om alle minnene og kanskje filosofere litt om hvordan livet ville vært hvis vi hadde blitt i den forrige verdenen. Så kunne vi bare ledd og sagt at Nei, ingenting ville vært likt, men hey! Vi har det bra, har vi ikke? For så å skåle med krusene og knaska sjokolade til vi ble grønne (bare fordi vi ikke ble feite av det). Mens vi lo og snakket om alt og ingenting, mens lysene brant ned og det ble natt. Tilslutt skulle vi drukne i hverandres øyne og vekke hverandre tilbake til livet med myke kyss og for så å elske hele natten.

Kan noen bare ta meg med storm? På forhånd takk :)

Men for all del, det er så meget mye positivt i den forrige verden også. Inspirert av en annen blogg kan jeg til og med lage en liten liste.

- Et skikkelig latteranfall
- Å lese en morsom bok
- Å synke ned i sofaen, nydusja etter trening
- Gode samtaler med te og dempa belysning
- Drømmer
- Sjokolade
- Dele en god opplevelse
- Å endelig ha råd til noe man har spart til lenge
- Få komplimanger (selv om jeg ikke er god på å ta de i mot)
- Grille med venner en varm sommerkveld

!!!

Men! Mobiltelefoner er fantastiske små vesener! (Eller ikke direkte vesen da, siden vesen i bunn og grunn er noe levende, men du tar pointet, eller hva?) I dag har mobilen hjulpet meg masse. Og eventuelt ikke så veldig mye, sånn som når den er utenfor dekning, fordi jeg av en absurd grunn befinner meg langt inne i skogen, rett ved grensa. Ikke engang spør, jeg kommer til det seinere.

Bilen gikk nesten av ved døden i dag. Det har i og for seg bare vært snakk om et tidspørsmål. Men idag, mens jeg og tre andre biler fullstappa av familiemedlemmer var på vei over grensa bestemte den seg for å stoppe. Og etter det har det bare rent olje, til det er tomt. Men på grunn av Legen og Dronninga fikk vi til slutt tauet den hjem til ho mor. Og da kommer mobilen inn i bildet igjen. Og nå holdt jeg på å glemme det. Det ville jo vært dumt, siden mobilen er selve temaet i dagens post. Så der satt vi med hver vår telefon ogsa fra om Dronninga kjørte for fort, hvordan hun bremsa osv, siden det var hun trakk oss. Midt opp i dette ringer min telefon også, så jeg ble sittende å ha to totalt forskjellige samtaler - samtidig. Og i tillegg få ordre om hva jeg skulle si i den ene, fra Legen.

Altså turen var fin den. Budalsvika har ikke vært besøkt av meg siden påske i fjor. Heldige med været, grilla pølser, gått ni kilometer og fått sjokolade av en tysker. Ikke verst, synes nå jeg. Resten av kvelden ble brukt til å få tilbake varmen, og etter min kjære nabo var innom og satte ovnen min inntil sofaen (noe jeg ikke hadde tenkt på å gjøre selv), kom iallefall varmen sakte men sikkert komme tilbake. Vottene hjalp de også :)

!!!

La du merke til luka i gulvet? Der oldefar kommer krabbendes opp? Slik er det heller ingen som har lenger, men etter hva jeg fikk vite var det ganske normalt for folk på Toten å ha det slik.

Jeg vet ikke hvor godt det kommer frem på bildene, men jeg har noen spreke oldeforeldre. Oldefar er 92 år, snart 93. Oldemor nærmer seg slutten av 80-åra. Tidligere i vinter var oldefar på taket for å måke snø. Vinteren på Toten består alltid av mye snø. Iallefall de gangene jeg har vært der.

Jeg sitter naa paa verdens styggeste  hostell. Hva gjor man ikke for aa faa en dag i London. Har ikke saa store planer om a skrive om turen ennaa, for det tar jeg naar jeg har en ordentlig data tilstede, altsaa min, saa langt den er ordentlig :P Men for aa oppsumere kan jeg alltids lage en liten liste. Jeg liker lister. De er ryddige. Saann i motsetning til meg.

• Soving - paa buss, paa buss guiding, paa flyplassen, paa oppblaasbar madrass
• Shopping - gruer meg til aa sjekke nettbanken naar jeg kommer hjem
• Sko - har naa fire par sko med meg. Hadde to naar jeg dro
• TopShop - der fikk jeg handla kule buksa!
•  Alkohol - i mengder. Store mengder!
• Feri's - Feri og Barbra er de kosligste bartenderne jeg veit om! *savne*
• Buss - til flyplass, fra flyplass, til Bernhard, fra Bernhard,i byen til Bernhard, osv

Mostar har sitt navn etter den gamle broa Stari Most over elva Neretva og tårnene på begge elvebreddene, de såkalte "brovokterne" (mostari). 9. november 1993 ble Stari Most, som hadde stått siden 1500-tallet ødelagt av kroatiske styrker. Etter krigen ble den rekonstruert og igjen åpnet 23. juli 2004. (kilde: Wikipedia)

Fra denne brua hoppet folk ned i vannet for penger.