Det er Guds nåde som frelser oss, men det er også Guds nåde som opprettholder oss. Guds nåde gir oss det vi trenger for å kunne tro at vi er noe, Guds nåde gir oss nådegaver, Guds nåde vekker oss hver morgen og Guds nåde bærer oss gjennom de tidene i livet hvor vi tror vi er iferd med å synke og gå under i stormen. Så hvorfor ber vi ikke oftere om Guds nåde ?

Det er kanskje litt skremmende å be om Guds nåde istedenfor å be om noe konkret ? Når du ber om Guds nåde istedenfor noe konkret, så overlater du roret helt til Gud og lar Han bestemme 100% hva du skal få akkurat den dagen. Men selv om det er litt skremmende, så er det også veldig fasinerende og veldig trygt å be bare om Guds nåde. En bønn om Guds nåde, og ingenting annet enn Guds nåde, fokuserer hjernen din på at det er Gud, og ikke deg som er Gud. Det fokuserer hjernen din på at du lever pg.a Guds nåde, du er frelst pg.a Guds nåde så du vet at du har all god grunn til å stole på Guds nåde.

Så hvorfor ber vi ikke oftere om Guds nåde ? I 2.Kor 12:9 så får Paulus beskjed fra Herren om at Guds nåde er nok for Paulus. Når da Guds nåde er nok for den store apostelen Paulus, så burde vel Guds nåde være nok for oss også ?

Jada vi har rett til, og vi skal fortsette med å komme frem for Gud med våre bønner og våre ønsker. Men hva har vi egentlig å tape på å be om Guds nåde ? Hva har vi egentlig å tape på å stole såpass på Gud for en dag att vi ber om ingenting annet enn Guds nåde ? Vi har ingenting å tape på det, men alt å vinne.

For meg personlig, så er en bønn om Guds nåde den beste bønnen jeg kjenner til. For ca.1 år siden, så var jeg på jobben min i Tromsø. Det var en rolig dag og jeg tenkte jeg kunne bruke det rolige tempoet til å snakke litt med Herren. Men problemet var det at jeg ikke fant på hva jeg skulle be om. Så istedenfor, så begynte jeg å be om Jesu nåde. Jeg ba den så kjente Jesus bønnen " Herre Jesus se i nåde til meg", og jeg ba den slik at den ble en del av meg. Det ble like naturlig for meg å be den som det var naturlig for meg å puste mens jeg jobbet. Hvor mange bønner kan vi be samtidig som vi konsentrerer oss om jobben ? Jeg vet med meg selv at jeg klarer bare å be Jesus bønnen mens jeg samtidig gjør andre ting, ellers må jeg stoppe opp og konsentrere meg om hva jeg egentlig ber om. Etter en kort tid hvor jeg ba Jesus bønnen den dagen, så får jeg plutselig en herlig erkjennelse av Guds nåde. Det er som en eksplosjon i mitt indre av kunnskap om Guds nåde. Jeg vet bare at jeg plutselig vet at jeg vet at det er Guds nåde, og ingenting annet enn Guds nåde som gjorde meg istand til å gå på jobb den dagen og gjøre jobben. Jeg bare vet at jeg vet at jeg vet plutselig at det er Guds nåde som holder meg i live. Og i det ene øyeblikket den dagen på jobben, så vet jeg at Jesu ord til Paulus i 2.Kor 12:9 er helt riktig, Guds nåde er virkelig nok for meg også. Denne erkjennelsen utløste en glede i meg der og da på jobben som jeg aldri før har kjent, jeg ble så glad og rørt over å ha del i Guds nåde at jeg resten av den dagen bare gikk rundt og smilte fra øre til øre. Jeg hadde ikke fått noe stort bønnesvar på noen konkret bønn, jeg hadde bare fått et enkelt bønnesvar på en enkel bønn om nåde, og det enkle bønnesvaret gav meg mere glede enn om jeg skulle bedt om noe annet og fått et konkret svar.

Så hva har vi å tape på å be om Guds nåde ? Hva har vi å tape på at vi en dag i våre liv ber om nåde, og ingenting annet enn nåde ? Nåde fra Gud er jo trossalt Guds største gave til oss, så hva har vi å tape på å be "Herre Jesus, se i nåde til meg ". ?