Nytt rockleksikon på nett

Men der var det og slutt på det interessante...

Skuffer stort, mener Dagbladet.nos anmelder Jan Omdahl

Og jeg er slettes ikke uenig... Kjedelig gammeldags layout? Ok... Men det bryr meg lite... Det hele var derimot så utrolig tungvint... Man kunne søke flere steder etter artister, men det første man traff var utgitte plater, med en link til å kunne kjøpe denne i Rockheim sin nettbutikk, og utgiver av nettopp Rockipedia... Og da lukter det litt, spør du meg...

Og det å legge inn en artikkel om et band var heller ikke det helt lette og oversiktlige... Men klarte det da etter litt leting... Og tenkte jeg skulle se på artikkelen om hvordan den tok seg ut for evt redigere litt osv... Men, nei... Jeg får ikke se den før etter Rockipedia er oppdatert og det skjer i løpet av neste døgn...

Og bilder var like håpløst... Klinte opp et av et annet band, og for å se hvordan dette funker... Og etter litt tid får jeg igjen melding om at bidraget er mottatt og vil bli med på neste oppdatering av Rockipedia... Ingen mulighet til f.eks. komme med bildetekst eller kanskje endre noe hvis det var feil bilde...

Hva om flere tilfeldigvis prøver å legge inn informasjon om det samme bandet, før det har vært en oppdatering? Hvem sin informasjon kommer da med?

Og hvorfor vente på en oppdatering av Rockipedia hvis dette skal som navnet sier være en wiki? Er det for å kontrollere hvem og hva som blir sagt? En wiki kontrollerer seg selv uten problemer, hvis folk bare får slippe til...

Og det med at papirutgaven av «Norsk pop og rock-leksikon - populærmusikk i hundre år» og «Riller over fjord og fjell - norsk rock på plate 1955 - 1977» er med her er jo i utgangspunktet veldig bra, og kunne vært en genial start på en wiki, men når de er tildels mangelfull (pga alder) på enkelte områder og ikke er mulig å redigere som wiki er jo hele hensikten vekke...

Min oppfatning av hele wikipedia er at en god idé er blitt ødelagt fullstendig av ønske om å kontrollere det som postes...

Arkiver finnes i haugevis, og jeg har prøvd flere inntil jeg fant dette for noen år siden...

Collectorz lager og arkiver til CDer, mp3 filer,
, bøker og noen til, men disse har jeg ikke prøvd... Men er de like bra som Movie Collector så er de nok bra...

Og hva du velger får nå være ditt eget valg... Og det er mange veldig bra programmer, og sikker mange som er bedre enn det jeg bruker... Men jeg liker det og kjenner det og det blir for mye arbeid å begynne på nytt med et annet...

Jeg visste i hvertfall ikke det, og som man ser i artikkelen, så gjelder det ganske mange andre og...

Så er spørsmålet...

Kan dette brukes til noe?

Når alt dette lagres, så burde det jo være en rutine for at vi skal kunne få ut kopier av dette... Det er jo en flott plass å legge en backup...
Men nei... Bare forskere skal få lese dette...

Men hva er vitsen?

Hvorfor ta vare på masse som for de aller fleste er fullstendig uinteressant? Hvem har interesse for f.eks. en tenårings blabla sak om at de har vært på skolen i dag og?
Men dette er visst og kulturarv som Nasjonalbiblioteket skal ta vare på...

Jobben de har tatt på seg er å ta vare på og lagre alt innhold fra samtlige .no domener, og fra internasjonale domener med norsk innhold...

Så i framtiden skal forskeren kose seg med blogger om hvordan skolen har vært, og hva som skjedde på fritidsklubber og trening osv, og annet som egentlig kun interesserer og har betydning for nærmeste venner og familie...

Dette var jo og noe å bruke penger på...

Men lykke til... Hadde vært interessant å visst størrelsen på den serveren, og hvor raskt de bygger den ut...

Lingoes - søk i de beste oppslagsverkene i ett og samme søk (Yahoo, Google, Altavista osv.) Du kan også oversette mellom en rekke språk (Engelsk, Russisk, Tysk, Portugisisk, Kinesisk, Italiensk, Svensk osv.), og det hele foregår på skrivebordet ditt gjennom en liten applikasjon, veldig kjekt. All kommunikasjon foregår online så du må i utgangspunktet være tilkoblet internett når du bruker det, men du kan laste ned ordbøker som du kan integrere i Lingoes slik at den også kan benyttes offline (det finnes det faktisk en del gratisalternativer på nettet og gjennom Lingoes). Systemkrav: Win 2000/XP/2003/Vista + IE6 eller senere

Translate.net - dette er en av de bedre oppslags- og oversettelsesprogrammet jeg har brukt. Den største fordelen med dette programmet er kanskje at den prosesserer søkerordet ditt gjennom 17 ulike søkemotorer i ett søk (bl.a. Google, Wikipedia osv.). Det betyr derfor at du må være tilkoblet internett når du bruker dette programmet. Programmet støtter opptil 25 språk (Norsk, Engelsk, Tysk, Fransk, Spansk osv. osv.) Systemkrav: Windows 2000/2003/XP/Vista, men du må ha .NET 2.0 Framework installert hvis du kjører XP. Open Source. Anbefales!

Answers.com - her får du svar på alt mellom himmel og jord, og det er mange gode eksterne artikler integrert fra andre ledende aktører i markedet (Britannica, Wikipedia osv). Du får både opp definisjon, artikkel, lyduttale, og mulige oversettelser av søkeordet + en hel masse til. Anbefales!

Babel Fish Translation - kan oversette hele nettsider/ tekster, men ikke Norsk

Bartleby.com : Reference - inneholder både leksikon og ordbok (Engelsk)

Bokmålsordboka og Nynorskordboka - Norsk ordbok

Caplex.no - gratisversjon av Cappelens ettbindsleksikon (Norsk)

Definr - lynrask ordbok. Raskeste på nett? (Engelsk)

The Devils Dictionary - ikke ta alt her for seriøst ;-)

DOD Dictionary of Military Terms - ordbok for militæruttrykk utgitt av det Amerikanske militæret

Free Online Dictionaries - oversettelser mellom mange språk, deriblant Engelsk, Norsk, Tysk, Fransk, Spansk osv.

The Free Dictionary - alt i ett søk; medisinsk, finansiellt, tesaurus, dataordbok, akronymer, encyklopedi, mm. (Engelsk)

Freetranslation - flerspråkelig oversetting, deriblant Norsk og Engelsk

Google Language Tools - oversett raskt enkeltord eller hele nettsider. Flerspråklig, men ikke Norsk (ennå)

Highbeem Enclopedia - leksikon hvor du også får mulighet til å søke i millioner av avisartikler (Engelsk)

howjsay.com - noen gang lurt på hvordan enkelte engelske ord uttales? Tast inn ønsket ord, lytt og lær. Databasen inneholder for øyeblikket 100.284 ord (Engelsk).

Lexin - ordbok laget spesielt for innvandrere i Norge (Norsk, Engelsk, Arabisk, Persisk, Kurdisk, Somali m.fl.)

Lexisum - "Lexicon Wikipédia Summary" er en søkemotor som gir deg en oppsummering av artikkelen fra Wikipédia (gjerne de første setningene). Det som er veldig nyttig på siden er at de er mulighet for å skrive ut i en rekke printervennlige sider i ulike formater og skrifttyper (A4, A4 Small, A5, A5 Small, A6, Antique, B&W, Mix). Klikk først for å få en forhåndsvisning i 'visual mode' før du klikker på 'print this article'.

Logos Dictionary - flerspråklig, bl.a. Engelsk og Dansk

Merriam-Webster's Collegiate Dictionary - Encyclopædia Britannica Online (Engelsk)

MSN Encarta - enklopedia, ordbok, atlas og skolerelaterte hjelpemidler (Engelsk)

NinjaWord - veldig effektiv ordbok, rask som en ninja! (Engelsk)

Ordnett.no - Kunnskapsforlagets blå språk og ordbokstjeneste (Norsk)

Ordsiden - norsk, engelsk og latin ordbok, leksikon, søkekotor + andre oppslag (Takk, Bjørn!)

Philosopchical Dictionary - ordbok for filosofer (Engelsk)

Reference - vanlig ordbok og synonymordbok, samt leksika (Engelsk)

Slovnyk - flerspråklig oversettelsestjeneste; Bulgarsk, Dansk, Engelsk (UK), Engelsk (US), Finsk, Fransk, Gresk, Islandsk, Italiensk, Latinsk, Latvisk, Makedonsk, Norsk, Polsk, Portugisisk, Romansk, Russisk, Serbisk, Slovakisk, Spansk, Svensk, Tjekkisk, Tysk, Ungarsk + flere

Visual Dictionary - visuelt leksikon med bilder og beskrivende ord. (Engelsk, Merriam Webster)

The Visual Dictionary - konseptet med dette oppslagsverket er at ord er byttet ut med bilder. Wikipedia er også integrert på denne siden slik at du også kan søke og få opp ordforklaringer (Engelsk)

Visuwords - grafisk presentert oppslagsverk for ord assosiert med andre ord og konsepter (Engelsk)

Wikipedia - tast inn søkeordet og velg riktig språk. På neste side så ruller du ned og ser at på venstre side er det listet opp en rekke språk. Klikk på det språket du ønsker ordet oversatt til, og du vil bli overført til siden i Wikipedia for det aktuelle språket. Tittelen på beskrivelsen av ordet er som regel den korrekte oversettelsen mellom de ulike språk. Tjenesten er skrevet av frivilige bidragsytere. Anbefalt metode!

Wiktionary - ordbok på flere språk, bl.a. Norsk

Ein positiv side-effekt av Wikipedia-debatten er at pedagogane tek til å interessere seg for oppslagsverk igjen. Litt urovekkande er det at konklusjonen blir at "Wikipedia viser oss tydeleg plastisiteten i kunnskapsomgrepet, og dette bør reflekterast inn i kunnskapssynet vårt i skulen". Er ikkje kunnskapsomgrepet i den norske skulen plastisk nok?

1. Kva er Store norske leksikon?
Store norske leksikon (SNL) er det leiande leksikonet på den norske marknaden, både i trykt og elektronisk form. Samsvaret mellom den trykte og elektroniske utgåva er ikkje heilt avklart. "Nettutgaven av dette leksikonet er mer å betrakte som et supplement enn som et alternativ til papirutgaven", skreiv Langeland i 2005. "Nettutgaven bygger på innholdet fra den pågående revisjonen (4. utgave) av Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE LEKSIKON, samt for siste del av alfabetet leksikonets 3. utgave (1995-99) supplert med oppdateringer", skriv SNL sjølve.

2. Kven står bak - og kven brukar den?
SNL vert utgjeve av Kunnskapsforlaget. Redaksjonen vert leia av Petter Henriksen.

3. Korleis fungerer SNL?
På nettet er SNL ei betalingsteneste. Dei fleste biblioteka i landet abonnerer på tenesta, inkludert UBA.

4. Korfor er SNL viktig?
SNL er viktig som ei kvalitetssikra kjelde til kunnskap. Eit godt og oppdatert oppslagverk er sjølvsagt òg ei nasjonal prestisjesak.

5. Kva er ulempene ved SNL?
Tenesta er dyr for privatpersonar. Innhaldet kan vere magert. Mange av artiklane er svært korte - og såleis usignerte. Det tek lang tid før innhaldet vert oppdatert.

6. Korleis utviklar SNL seg?
SNL har i liten grad teke det elektroniske paradigmeskiftet innover seg. Nettutgåva av leksikonet speglar i stor grad berre den trykte versjonen (og oftast knapt det). Nokre ting har vorte betre: t.d. informasjon om korleis du siterer artiklane. Lenkinga frå signaturen til forfattarlista er også positiv.

7. Kva for implikasjonar har SNL for undervising og læring?

I eit informasjonskompetanseperspektiv vert det stadig viktigare at det finst kjelder der informasjonen er til å lite på.

Er Store norske leksikon godt nok? Tek nokon utfordringa frå det bloggande NDLA-crewet og samanliknar kvaliteten på utdanningsseksjonen i SNL med utdanningsportalen til "Den frie encyclopedi" etter mal frå det mykje omtalte Nature-studiet? Svært mykje av det som er skrive om SNL så langt er overflatisk stoff frå bransjeblada til bibliotek, forlag og skulefolk. Utkonkurrerer dei entusiastiske amatørane (som Remo og Asgeir) i fellesskap Arild Tjeldvoll & co.?

Ressursar:

Bruvik, J. O. (1986). Store norske i ny utgave. Norsk skoleblad (31), 28.
Ericson, A. (2003). Alt skal ikkje forståast av alle. Bok og bibliotek, 70(3), 41 -42.
Tilgjengeleg frå http://www.bokogbibliotek.no/gamlebob/2003/0303/0303web.pdf#page=42
Grønn, J. F. (2005). Anmeldelse. Bok og bibliotek, 72(3), 38-39 . Tilgjengeleg frå: http://www.bokogbibliotek.no/gamlebob/2005/0503/sn-visjon.html
Haugen, M. (2001). Leksikonet - fokusert komprimering og kvalifisert skjønn. Bok og samfunn, 122(8), 18-19.
Langeland, A. (2005). Kan man stole på Store norske? stort sett, mener Asbjørn Langeland. Bok og bibliotek, 72(3), 36-37. Tilgjengeleg frå: http://www.bokogbibliotek.no/gamlebob/2005/0503/sn-stole.html
Smith-Meyer, T. (2001). Portvakter i publikums tjeneste. Bok og samfunn, 122(8), 18-19.
Solberg, P. O. (2001). Er Store norske leksikon historie? Bok og samfunn, 122(4), 8-10.
Solberg, P. O. (2001). Hva skal vi med autoriteter? Bok og samfunn, 122(6), 23.
Søbye, E. (2005, 24. januar) Dannende kraft. Dagbladet. Tilgjengeleg frå:
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/01/24/421187.html

EB er det eldste, nolevande engelskpråklege leksikonet på marknaden. I det følgjande vil eg stort sett halde meg til nettutgåva, Britannica Online Academic Edition.

2. Kven står bak - og kven brukar den?

EB kom i første trykte utgåve i åra 1768-1771. I dag ligg ein del av innhaldet ope på britannica.com, medan UBA abonnerer på betalingsversjonen på search.eb.com.

3. Korleis fungerer EB?

EB er eit nettleksikon, og langt på veg ein nettportal. For å møte konkurransen frå Wikipedia, har EB lansert eit par nye tenester som kan vere veleigna til undervising, m.a. workspaces og timelines.

4. Korfor er EB viktig?

EB er viktig som kjelde til kvalitetssikra kunnskap.

5. Kva er ulempene ved EB?

EB tek lenger tid å oppdatere enn Wikipedia. Dei vel ofte å gå utanom kontroversielle tema.

6. Korleis utviklar EB seg?

Tenester som RSS, Open Search gjer Britannica spennande. Britannica er også søkbar gjennom Bibsys Mime. I tillegg kan alle bloggarar og nettforfattarar lenke til fullstendige artiklar i EB slik at alle kan få tilgang, t.d. om Comenius.

7. Kva for implikasjonar har EB for undervising og læring?

EB bør vere relevant som første stopp for oppdatering på bakgrunnstoff innan eit emne i konkurranse med Google og Wikipedia.

Døme på timeline:

Lenker:

• Encyclopædia Britannica
• open.britannica.com
• RSS frå Britannica - eit (nesten) fullverdig alternativ til tran