Semesteret startet så opp, og det er jo grunnen til at jeg omtrent ikke har vært å høre fra. Dette semesteret tar jeg og Ida et par fag fra arkitekturinstituttet sammen; konseptfotografi og bildeprosessering. Førstnevnte lærer vi mye om det moderne kunstfotografiet, og vi blir bedømt ut fra en avslutte fotooppgave. Ganske spennende, men regner med at det blir ganske vanskelig. Fordi vi er så mange har det blitt lite tid og ressurser til tekniske ferdigheter, men i det minste har vi fått prøve ut et ordentlig fotostudio. Bildeprosessering er også et ganske gøyalt fag der vi lærer å bruke diverse moderne grafikk- og bildeverktøy som Photoshop, Illustrator, og GoLive. Oppgaver her er f.eks. å smelte sammen bilder slik at man har ti versjoner av seg selv i samme bilde. Et uferdig utkast jeg laget til den oppgaven kan du se under.

Vi tar også et fag om bærekraftig utvikling og økologi holdt av en av EUs (og verdens) fremste eksperter på området, Manfred Grasserbauer, som fant det viktigere å undervise den kommende generasjon teknologer enn å forme den videre miljøpolitikken til EU. Fantastisk foreleser som holder forelesninger som er akkurat som en spennende og informativ dokumentarserie.

Men ingen av de tre fagene ovenfor er egentlig mitt fagområde, og er mer studiepoengfyll for lånekassen. De andre fagene jeg tar handler om hverdagslige temaer som kompilatorteknikk (abstrakte syntakstrær og oversetting av språk), utvikling av webapplikasjoner, brukervennlighetsdesign, og (læren om) designstudier. Vi lar det bli med det :-)

Skolehverdagen har etter påskeferien vært ganske heftig. I dag har jeg jobbet siden halv ni, og det er nå tretten timer siden, noe som forsåvidt ikke er uvanlig for Ida heller. Da vi endelig tok fri sist søndag ettermiddag for å dra på grillfest i Bratislava (en times togtur fra Wien) så jeg meg nødt til å ta med pc-en på toget. I det minste føler jeg at læringsutbyttet er stort, og det er mer enn jeg kan si om NTNU til tider, så jeg klager ikke.

For noen uker siden kom mamma og Petter på besøk, og de gjorde de fleste sitene man som turist skal gjøre, og vi fikk også tid til noen fine middager sammen. I det siste har jeg og Ida (sammen med Martin og besøket hans) vært på åpningen av residensen til den norske ambassadøren her i Wien, der vi ble budt på kanapeer og fin vin. Livet som student er ikke til å kimse av :p  Antagelig skal vi på ambassaden igjen på 17. mai. Framover håper vi å få til en frihelg uten jobbing slik at vi kan dra til Praha. Når togturen bare tar fire timer burde det gå.  Antagelig blir det den siste utenlandsturen vi får tid til før semesteret er ferdig, men da skal vi dra med stil. Jeg, Ida, og Martin vil (etter semesterslutt) da dra innom Geneve, Alpene, Venezia, og en haug andre steder, om lykken også da står oss bi. Og det har den gjort så langt, så vi satser på det!

Sees om  to måneder!

Hilsen Carl-Erik

Og som vanlig gir vi dere dagens visdomsord og tilfeldige bilde

Die, you random son of a bitch!

Tilbake til brakka.Dragon Finne har dei siste dagane revolusjonert tidsfordriv, det han gjer er å praktisere den magiske kunsten soving. Som dykk kan sjå i dette innlegget har brakkesjuka mutert til utenomjordiske dimensjoner, og vi har absolutt ingen ting fornuftig å skrive om. Men trofast mot dykk der heime, som me er, har me valgt å skrive litt i dag og. Tidligere har me nevnt at våren hadde endelig kome til Setermoen, noko som viste seg å vere falsk alarm, men no kan det sjå ut som om våren verkeleg har forplanta seg i indre troms. Då me våkna i dag tidleg var det heile sju varmegrader og snøen byrja for alvor å smelta vekk. For oss betyr dette lange turer i råtten snø opp til livet, samt dammer som dekkjer store deler av oppstillingsplassen til sanitetsbataljonen, som for øvrig er på perm. Nokon i tropp 2 har også prøvd fiskelykka her i dammen, men utan hell. Ironisk nok var det fisk til middag i messa i dag. Lakselasagne er ikkje noko å prøve i heimen, til tross for at dragon Ankre syntes det var bsa. I tv stova kjemper gutane i easy company seg videre gjennom nazi Europa. Etter ein dommertabbe (kvifor Hauge, kvifor?) av dimensjoner fekk Vålerenga med seg tre poeng frå Stavanger i kampen mot Viking, lillebror i vest. Det kan kome godt med i kampen mot nedrykk for Martin og co. Vi hadde håpet korporal Hjelmeland hadde vore å snakke med "fem på gata" til dagens innlegg, men han var for opptatt med å fotballsutre (det vil seie å sutre over fotballen som vært spela på fjernsynet). Når me snakker om sutring, rekrutt Breivik har vore sjuk i dag. Han kasta opp, sjølvsagt rett før dragon Ankre måtte skrubbe dassen rein for bremsespor. Oi, dette vart jo eit reint så bsa innlegg. For å toppe det heile gjer vi dykk no dagens tilfeldige bilde, samt dagens visdomsord.

將功成萬骨枯 (Tens of thousands of bones will become ashes when one general achieves his fame.)

Bjørn og bjørn

Dagens tilfeldige bilde. Dragon Ankre lærer hvordan man dreper selunger.

Litt mer arbeid er også lagt inn i et forslag på kavesk tropp 1 sitt våpenskjold og her er første utkast.

Les hele posten for å lese om alt det spennende som skjedde her i dag.

I dag har det skjedd litt mer her. Vi har sette første episode av Band of Brothers, første femten minuttene av Kung Pow! og Minutemen på disney channel. Og som dere kanskje har lagt merke til har det dukket opp en avstemning på høyre side av bloggen som vi er ganske stolte av. I dag var det rislunsj til dessert og kanskje vi får se noen drastiske endringer i resultatene. Noen har vært å sett Manchester United bli most av Chelsea og andre har vært befalets private slaver, de trengte nemlig transport da de skulle på vors og til messa på minkefesten (St. Georgs dag og alt det der vi fortalte om for noen dager siden). En god del har dratt på stripa i kveld for å sløse bort det siste som er igjen av lønningen. Dragon Finne fant nettopp ut at han hadde 400kr og lurer på om han skal dra og drikke det opp. Vi kommer tilbake i morgen med oppdateringer om nattens hendelser. Takk for i kveld!

Dagens visdomsord:

Why pick the fruit from the tree when someone can pick it for you?

Dette er bare en liten mini oppdatering på hva som skjer her på Setermoen nå for tiden, vi kommer nemlig tilbake litt senere i kveld med noen store nyheter, som har totalforvandlet vårt syn på noen av våre medsoldater.

I disse dager er det full rulle på skytebanen og innføring i skarpskyter rifler. Det er gøy det! Hvis man treffer. Og det er ikke så lett som det ser ut som på film skal vi fortelle deg. Men øvelse gjør mester, i noen tilfeller. Riflene er nemlig perfekte og det er vi som er problemet. I morgen er det litt innføring i bazooka (M72) og vi gleder oss til å få fyrt av litt ordentlig krutt en gang i fremtiden. 

Men! Kom på besøk til de brakkesjuke litt senere, så skal vi få lagt ut alt om det store som har skjedd her. I mens kan dere kose dere med disse visdomsordene,

It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent, but rather the one most adaptable to change.

Reistadløpet. Ole Reistad, gammel norsk idrettshelt med militær bakgrunn, som ble tildelt Egebergs Ærespris i 1922, sitt minneløp. 32km langt skirenn som har vært arrangert årlig (med få unntak) siden 1958. Kavalerieskadronen stilte sterkt på årets renn. Med 6 mann fra tropp 1 og 12 (mer eller mindre, vi aner egentlig ikke) fra tropp 2. Tropp 1 stilite med

- Bruvold. Fjerde plass i militærklassen! Vi er stolte.

- Landsrød. Han kom sist av oss. Men vi er stolte for det.

- Karlsrud. Gikk på trynet i målområdet sammen med Ankre. God innsats!

- Stabekk. Stabens store sønn imponerer alltid!

- Ankre. Kom inn etter 4 timer og 5 minutter sammen med Karlsrud. 

- Gulbrandsen. Politimannen gikk inn på 3 timer og 20 min sånn ca. 

-Hjelmeland. Men han gikk med homo ski i sivilklassen og derfor teller vi ikke med han. 

Nå er dere sikkert spente på hvordan diktet lyder. Det er komponert mens svetten rant og melkesyren skrek i lårene. Håper dere liker det. 

Reistadløpet (working title)

Adrenalinet stiger

Der går noen piker

Alle mann gjør klar!

Denne dagen kommer til å bli hard.

Pang sier startpistolen

1000 mann med bukser i brann

Varmen stiger i kropp og fra solen

Ja her er det mange med blod på tann

200 meter og bindingen ryker

Dette var ingen del av planen

Jeg som skulle gå så snøen fyker

Forbi tusler den overvektige damen

Et rent smertehelvete venter 

I Lucifers håpløse hule

Heia heia roper noen gutter og jenter

Vi føler oss kule

8 km og bakken går rett opp

Blodet pumper og svetten renner

Pass deg så bena ikke sier stopp

Husk at du går med gode venner

Stor alla smiler og står mektig og høy

Her går det nedover og her går det unna

Dette var gøy!

Det tøffe militær smiler som unga

Der ser vi mål og folk som heier

Litt forvirret blir vi da det er to forskjellige veier

Men vi finner veien og spurter etter seier

Der kommer mål og nå er det slutt

Sammen gisper vi etter luft og er helt kaputt.

Takk for denne gang! Håper dere har hatt en heidundranes helg med mye morro, det har nemlig vi. Over og ut.

Men håndarbeid har det vært litt tid til, om enn litt lite strukturert . Jeg har ingen ferdige prosjekter ennå,men driver og jobber med flere forskjellige ting.

I haven't done anything here for a while, and I have lots of good excuses, but I'm not going to bore you with them. I have made some stuff, though, but I haven't tried to finish one thing at a time. So I just have some odds and ends to show. But I like showing UFO's too, so here they are :)

Jeg så mange slike log cabin-pledd på Ravelry, og ble fristet til å begynne på et selv. Så langt kom jeg før jeg la det fra meg. Dessuten har jeg kommet fram til at jeg skal ta vekk det grå igjen, jeg vil heller bare ha blå-, grønn- og bruntoner. Typisk meg...

I started this log cabin-afghan after seeing so many great ones on Ravelry, but only got this far before I got tired of it. Actually, I have decided to frog the grey part as well, as I now want the afghan to be in blues, greens and browns. Do you think I'll ever finish this?

Hovedprosjektet har en stund vært denne vesten, mest på grunn av at jeg helst vil ha den på meg NÅ! Jeg strikker en kortere versjon av Green Day av Tikru i svart DROPS alpaca. Den tenker jeg å bruke oppå en kjole jeg har, som ikke er helt enkel å gå med nå, men som jeg tror blir perfekt med denne oppå :)

Det er ikke så veldig mye igjen på vesten, men avfellingsinstruksene var så forvirrende at jeg nok må sitte hjemme og jobbe med den, og det passer ikke alltid så bra.

My main project these days is a black vest. I am using the Green Day pattern made by Tikru, but, making a shorter version to fit over a dress I have. I am making it with DROPS alpaca.

I have gotten pretty far, but the next part of the pattern is pretty confusing, so I haven't bothered to finish it yet.

Derfor har jeg et prosjekt til jeg arbeider med, og det hadde vært skikkelig kjekt å vise fram, for det er et fint mønster og en vakker farge, pluss at prosjektet vokser med et fint tempo. MEN! Det er en gave, så det får holdes hemmelig til det er ferdig.

That is why I have one more project on the needles. I would love to show it, as it is a lovely pattern and a great color, and also it is growing at a steady pace. But, it's a gift for someone who is likely to read this and see the photo. So I can't show that yet...

Men nå har jeg altså fått ut en liten oppdatering! Lover at det ikke blir like lenge til neste gang, skal ta meg sammen :)

Vi holder til på kaserne Senja og tilhører kavalerieskadronen som er en del av panserbataljonen i hæren. Skaperne av denne bloggen er dragon Ankre og dragon Sivertsen. Sammen med 28 (sånn ca) er vi en del av tropp 1, en lett oppklaringsstyrke, først inn, sist ut! Eller noe i den duren. Vi har nå vært her i ca tre måneder og er godt i gang med utdanningen som skal gjøre oss til hardbarka soldater. 

Men fra spøk til alvor. Som du kanskje har gjettet etter å lest overskriften har dette vært en heidundranes lørdag med masse drilling. Filmene vi har sett i dag er: Meet the parents, Meet the fockers, Reign over me, Beowulf, 16 blocks, Minutemen og Pathfinder. Det har også vært finale i farmen, for spesielt interesserte. Vi har nemlig en farmen stjerne i troppen. Han spilte postman, hvis du har sett på. Sivertsen, Ankre, Karlsrud og Finne har jobbet ivrig med logo og slagord til tropp 1, det kaller jeg dedication (på godt norsk). 

Noen har også vært helt borte på stripa i dag, turen gikk antakeligvis til ICA for å kjøpe noen grønnsaker. Det er nemlig viktig å holde seg i form. Men dere er sikkert spente på høre hva stripa er. Stripa er setermoen sentrum, ikke så veldig ulikt the strip, som ligger i Las Vegas. Der har vi 3 utesteder (2 for de under 20), matbutikker, elektroforhandlere, sportsbutikker, narvesen, postkontor og mye annet morro. Det finnes mye gode historier fra stripa, men vi skal ikke fortelle om de nå.

I morgen er en spesielt spennende dag, startpistolen fyrer nok en gang av for det legendariske Reistadløpet. 33 knallharde kilometer i hardt nordlig klima på natoplanker (en udugelig skitype som hører hjemme på museum fra WW2) og militær bekledning og sekk. Løpet er kjent for å skille klinten fra hveten og bare de tøffeste av de hardeste kommer seg over mållinja. Derfor har vi i dag testet bindinger og fått ekspert smørehjelp fra en bonde fra kvinnherad. Dette blir bra. 

Mens noen smører ski og gjør seg klare til i morgen, er andre på hønsejakt på stripa. Men 2 jenter for hver femtiende soldat skilles også her klinten fra hveten. Vi er spente på søndagsrapporten om nattens fangst.

VI glemte nesten å fortelle om hva vi spiste i dag. Å spise er nemlig noe av det viktigste vi gjør her. I dag var det risengrynsgrøt til brunch (som alltid er en fest i seg selv), ostepanetter med poteter og grønnsaker til middag. OG (hold dere fast) PISTASJKRONEIS til dessert. God stemning. Bilde kommer senere. 

17p/15p Slutt 

Cecilie: Hvorfor tror du pingviner alltid går rundt i smoking, skal de på gallamiddag kanskje?

Helge: Kanskje de konstant er i begravelse på grunn av miljøødeleggelsene...

Jeg lo. Kanskje noen andre som er søvnige får ledd litt?

Ellers kommer jeg sterkere tilbake med bloggingen straks bryllupstingene er over. Altså over helgen. Så god uke+helg alle sammen!

Bildet har jeg lånt fra National Geographics sider. Håper ikke de blir sinte på meg...

Conversations late at night seem to be funnier than daily conversations. This one is from a couple of days back:

Cecilie: Why do you think penguins walk around in a tux all the time, are they going to a fancy dinner party or something?

Helge: Maybe they are constantly going to someones funeral because of all the environmental problems.

It made me laugh at least. Maybe it will cheer up someone else who is surfing the night away reading blogs.

I'll get back to the more "serious" blogging when I'm done with all the wedding stuff. That means, after this weekend. So have a nice couple of days, everyone :)

Oppdateringen kan lastes ned fra Apple sine sider eller via Programvareoppdatering.

For de som allerede bruker Safari, vil oppdateringen også bidra til mer stabilitet.

I tillegg til Mac, kan Safari benyttes på maskiner med Windows.

Orientering i Sverige

Jeg får begynne med begynnelsen. Vi(jeg og de tre andre norske utvekslingsstudentene) dro til Sverige i 4 dager for å være med på en orientering før vi kunne dra til Japan. Vi ble møtt av en fra YFU på flyplassen i Sverige, som skulle ta oss med til stedet vi skulle bo. Vi trodde vi skulle ta en buss rett til stedet, men det viste seg at det ikke gikk noen busser dit akkurat da, så vi endte opp med å surre rundt på 4-5 busser. Vi kom fram til slutt, men det tok oss nærmere to timer når det egentlig kunne tatt ca 30 min.

Da vi kom fram var stedet nesten tomt, så vi fikk gå rimelig fritt rundt en stund. Vi bodde i en utrolig fin og gammel villa ved et lite vann utenfor Stockholm. Alle rommene hadde et gammeldags preg over seg, og siden vi kom dit først, valgte jeg og den andre norske jenta, Mio(vi var to jenter og to gutter fra Norge) det mest koselige rommet med en liten køyeseng og utgang til en slags veranda. Den svenske hæren var forresten også i det samme området på det tidspunktet. De hadde visst drevet med noen slags trening og skulle egentlig ha dratt innen vi ankom. Det skjedde ikke, så det ble til at jeg og Mio spiste lunsj med 30-40 staute karer i uniform. Vi satt midt i smørøyet og følte oss rimelig malplasserte.

De neste dagene gikk med til diverse japansktimer, orienteringer, mer japansktimer, og flere orienteringer. Vi fikk møte to japanske utvekslingsstudenter som bodde i Sverige, og mange svensker som hadde vært i Japan i fjor. Vi ble også introdusert for å "fika," noe som tilsvarer et lite mellommåltid. Vi ble fort vant til det, og det tok ikke lang tid før vi brukte det som et norsk ord. Fika har en koselig klang over seg, og til og med danskene brukte det. Skal vi noen gang ta inn et ord fra svensk til norsk, skal det være å fika.

Vi norske fikk også gå på en liten utflukt til nærmeste ICA, der vi kjøpte (for?)mye godteri. Fritiden vår gikk stort sett med til å spille kort og spise godteri, se på tv, eller sove. Det var gøy i Sverige, og jeg ble kjent med mange som var mist like interessert i Japan som meg selv. Etter dette tok vi flyet tilbake til Oslo, bare for å måtte dra igjen om et par timer. I tillegg ble flyet forsinket, så jeg fikk bare 4 timer hjemme, derav 3 timer gikk med til pakking og 1 time til å sove. Å stå opp midt på natta er alltid gøy.

Tokyo Olympic Youth Center

Flyturen til Tokyo var grei nok, da jeg sov veldig mye. Etter en ca 14 timers flytur ankom vi endelig Narita flyplass, der vi ble tatt imot av en fra YFU. Før vi dro fikk vi en anledning til å gå på do, noe jeg gjorde. Der fikk jeg mitt første møte med et japansk toilett. Jeg hadde ikke tenkt over dette på forhånd, men da jeg så skiltet utenfor dobåsene ble jeg mildt sagt skeptisk. Skiltene inneholdt en tegning av en rumpe, og noen vannstråler som pekte mot den. Da jeg gikk inn i båsen ble mistankene bekreftet. Doet var fullt av knapper, inkludert en for vasking. Man kunne få vasking, tørking, massasje(jeg aner ikke hva dette er, jeg turde aldri prøve - heller ingen jeg vet om har prøvd det), og andre ting jeg ikke kunne lese. På toppen av det hele, var alle dosetene alltid varme. Alltid. Men nok om doer.

 Vi fikk ikke sett mye av Tokyo under oppholdet i Tokyo Olympic Youth Center(Orisen fra nå av), da det gikk et høyt gjerde rundt hele stedet. Den eneste gangen vi fikk gå ut, var under en utflukt samme dagen til Meijijingu, Tokyos største tempel og som lå rett ved Orisen. Den første dagen fikk vi mye free time, som lederne kalte det, siden vi var ganske trøtte alle mann. En ting som irriterte meg konstant siden flyturen, var det at vi hoppet over en dag, dvs at jeg alltid trodde det var "i går." Dette sitter fortsatt litt igjen, og jeg er fortsatt ikke sikker på hvilken dag eller dato det er. Lederne i Orisen var utrolig greie(og kjekke!). De besto av frivillige som hadde vært utvekslingsstudenter før, så de snakket også engelsk.

Etterpå fikk vi en oversikt over hva vi skulle gjøre de neste dagene, samt mer info. Denne oversikten ble kalt Shiori. Vi ble fortalt at vi alltid skulle ha denne med oss, så "Shiori, mottekita? Did you bring your Shiori?" ble en veldig kjent setning etter hvert.

Andre ting vi gjorde, var flere japansktimer, gruppediskusjoner, Kumon, adventure game og undervisning i regler og lover.

Kumon er et system for utvekslingsstudenter i Japan for å lære japansk. Man får en haug med oppgaver som man gjør, og så sender man det hele til en japansklærer som retter det og sender det tilbake igjen. Det finnes forskjellige nivåer, der A4 er det laveste og L er det høyeste. Etter hvert som man gjør oppgaver, kan man ta en prøve for å komme et nivå høyere. Alle fikk ta en Kumon placement test i Orisen for å se hvilket nivå man bør starte på. Av en eller annen grunn var F det høyeste man kunne score på den prøven. Jeg havnet mellom C og D, og fikk med meg en solid bunke oppgaver.

Den andre dagen hadde vi et adventure game. Vi ble delt inn i grupper, og vi gikk rundt til forskjellige poster rundt om i Orisen, der vi måtte gjøre oppgaver. Noen eksempler er sortere søppel, løse en human chain, flytte ting raskest mulig med spisepinner, og sumobryting med origami-sumobrytere. Vi hadde det veldig gøy, selv om laget mitt kom på nest siste plass. De heldige vinnerne på 1. 2. og 3. plass, fikk spisepinner, håndkleder og godteri.

En av de siste dagene hadde vi undervisning i hvilke lover og regler vi må følge. Det var egentlig ikke noe nytt der, men timen ble utrolig morsom pga diverse skrivefeil og bruk av engrish. Drug ble til drag, learning til lerning, og sist men ikke minst, japanese laws til japanese lows. Dette var tydeligvis spesielt morsomt for amerikanerne og australerne som var der.

 Vi fikk forresten servert japansk mat hver dag i kafeteriaen i Orisen, og vi spiste ofte med omtrent hundre japanske businessmen i dress. Det var også et japansk offentlig bad i Orisen. Det var veldig deilig å bade, men utrolig varmt.

Jeg må nesten nevne vending machinene(også kalt bending machine - japanerne har egentlig ikke v-lyden). Disse var overalt i Orisen, og de hadde mange typer drikker(både varme og kalde) som faktisk var billige. I tillegg fantes det en liten butikk i en bygning utenfor rommene våre, som solgte litt av hvert av mat og ting og tang. Det fantes også en liten tv og sofa rett ved rommene våre, som vi brukte nå og da. Vi så den mest geniale reklamen noensinne på den tven. Det går ikke an å forklare den, men vi lo i 5 min i strekk etter å ha sett den. Japansk tv er interessant.

Lederne i Orisen, spesielt en som heter Kiyo, brukte ofte å si okkee desu da? er det ok? etter instruksjoner, og de siste dagene begynte plutselig alle oss andre også å si okkee! veldig ofte. Særlig den siste kvelden gikk omtrent alle rundt og skrek okkee spontant, noe liknende Arne på TG(nederst). Det sitter fortsatt igjen, og jeg og vertsfamilien min bruker det mye.

Kvelden før vi skulle dra fra Orisen, arrangerte lederne en avskjedsfest der alle landene skulle framføre et eller annet i ca 5 min. Vi norske ble enige om å gjøre en dramatisering av De Tre Bukkene Bruse, som vi måtte ta på sparket etter bare to øvinger pga dårlig tid. Til tross for dette gikk det bra, og det så ut som publikum likte det. Mange av de andre framføringene var veldig morsomme, særlig lederenes. Det ble tatt mange bilder under hele oppgholdet i Orisen, men også særlig etter avskjedsfesten.

Hver kveld, kl. 10.00 var egentlig lights off for utvekslingsstudentene i Orisen, men vi fant fort ut at lederne ikke var så strenge. Så lenge man ikke bråkte for mye eller var på rommet mesteparten av tiden, gikk det greit. Den siste kvelden satt jeg og to av de adre norske og så på tv til rundt kl 12, men vi ble ferska fordi vi bråkte for mye og sendt tilbake til rommene. Vi samlet oss i ett rom etterpå, og pratet til kl ett, da vi bestemte oss for å ta oss noe å spise. Vi snek oss ut til en plass med en vending machine som solgte varme pommes frites og kakao. Det gikk greit til da, men på veien tilbake igjen ble vi fersket av en av lederne som het Hiro. Til vår store overraskelse tok han ting helt rolig, og sa at hvis vi var sultne, burde vi ha kommet til ledernes rom der de hadde massevis av snacks og drikke. Vi ble ganske fortumlet, men vi greide å få fram et "ok" og "god natt da," før han spaserte rolig videre og vi snek oss tilbake til rommene. Pommes fritene var helt ok, og vi la oss nok ikke før rundt kl 3.

Neste morgen tok vi farvel med Orisen, lederne, og mange av de andre utvekslingsstudentene. Dette var veldig trist, ettersom vi hadde blitt en ganske sammensveiset gjeng. Lederne for diskusjonsgruppen min hadde til og med skrevet et kort til hver av oss, der essensen var: "Stå på!" 

Shinkansen og møte med vertsfamilien

Så bar det videre, og jeg fikk endelig tatt Shinkansen for første gang i mitt liv. Den var veldig behagelig, og man følte nesten ikke at toget beveget seg, selv om det gikk fort. Jeg tok toget fra Tokyo til Nagoya, og det tok ca en time eller halvannen time. Ca halvveis kunne man se Fujisan. Det var et utrolig syn, og fjellet var mye større enn jeg hadde trodd.

Da jeg omsider gikk av toget i Nagoya, var det første jeg så, en plakat der navnet mitt sto i store bokstaver. Etter det fulgte mye bukking, latter, småprat og bilder. Noe av det første vertfamilienmin gjorde var å ta massevis av bilder av meg. Etterpå dro vi til huset deres, som ligger ca 15 min utenfor Nagoya med tog. Det er et koselig lite hus, og jeg deler soverom med vertssøsteren min, Ayaka. Vertsbroren min er i Kyushu for tiden som leder for utvekslingsstudenter som skal ut av Japan. Jeg snakket med ham på telefonen i går, og han skal visst komme og hilse på meg snart. Faren, moren, og bestemoren i huset er veldig morsomme mennesker, så jeg har det veldig fint her. Jeg tror jeg har gjort et godt inntrykk, og de er veldig imponert over at jeg faktisk greier å snakke japansk. Jeg forstår det meste som blir sagt, men ordforrådet mitt er begrenset.

Jeg viste dem fotoalbumet mitt i går, og de ble mektig imponert over faren min, spesielt da jeg fortalte dem at han har en motorsykkel. Han så visst veldig kul ut, og de syntes moren min så veldig snill ut. Her i Japan er jeg faktisk veldig høy, mens i Norge er jeg ganske liten. Da kan dere tenke dere hvordan de reagerte da de så et bilde av broren min og jeg. Jeg tror han er ca. dobbelt så lang som vertssøsteren min.

Til slutt vil jeg også nevne at jeg har vært med på min første purikura. Jeg, Ayaka og kjæresten hennes, Junma, gjorde det den første dagen jeg var her da bowlingen vi egentlig skulle til var stengt pga en turnering.

Jeg tror jeg begynner på skolen i morgen, og jeg skal på en slags fest med noen folk fra Morita Foundation, som jeg fikk et stipend av, om et par dager. Akkurat nå låner jeg pcen til Ayaka, da min pc ikke har mer strøm og jeg ikke finner adapteren. Vi har bestilt en adapter til pcen som kommer om en uke, så jeg får nok ikke vært noe særlig på internett på en stund. Inntil da, over og ut.

Anyways.

I dag er jeg glad. Jeg har påskeferie nå. Jeg har Freia påskeegg i lilla kartong. Jeg fikk et fint armbånd av Karina i bursdagsgave. Jeg har lært meg litt samisk på ei kul nettside. Jeg skal være med å lage miljøplan for Evenes.

Og jeg har fått kazoo og munnharpe av min kjære kjæreste! Hurra! Billige, små, geniale instrumenter. Så nå gjør jeg ikke annet enn å spille musikalsk kunst.

I følge wikipedia har The Beatles, Jimi Hendrix, Red Hot Chili Peppers, Pink Floyd og The Killers brukt kazoo i musikken sin, så den geniale lille oransje greia som jeg ikke fant ut hvordan funka de første ti minuttene skal ikke undervurderes. Det kan for eksempel høres sånn herre ut.

Munnharpa er muligens et av verdens eldste instrumenter. Denne skal heller ikke undervurderes, for Blur, The Beach Boys, Red Hot Chili Peppers, Black Sabbath, Aphex Twin, Violent Femmes, The Who, Leonard Cohen, Neutral Milk Hotel, Scissor Sisters, Mr. Bungle og Backstreet Boys har brukt munnharpe i musikken sin. Men hvorfor det heter jødeharpe på dansk har jeg ikke forstått (dvs jeg orka ikke lese det, men det er artig å kalle den for jødeharpe). Også skal jeg lære med beatboxing, me and my jødeharpe, just like this.

Det må jo bare bli bra.

God påske alle raringer! (For øvrig skal jeg hjem til Liland i påsken. Kose meg og jobbe og feire bursdager)

]]> http://fragaria.wordpress.com/?p=65 Fri, 14 Mar 2008 11:40:41 +0000 fragaria http://fragaria.wordpress.com/?p=65 Nå har det gått noen dager siden sist innlegg - men det finnes det svært gode grunner til

1. Jeg har fått ny jobb og har vært opptatt med den

2. Siste latinprøve var i dag, og den måtte jeg pugge til

3. Det er i dag 14 dager til vi gifter oss, og det krever jo forberedelser

Nå tenker kanskje mange at den siste grunnen var mye nok i seg selv, men det er ikke så voldsomt som det høres ut. Vi skal nemlig ikke ha bryllup av typen bruke-opp-alle-sparepenger-og-stresse-noe-voldsomt-for-at-det-skal-se-ut-som-på-TV.

Vi skal rett og slett gjøre det enkelt. Likevel kreves jo endel planlegging.

I have lots of good reasons for not writing lately

1. My new job (a wedding dress shop actually)

2. I had to study for my last latin test, which was today

3. We are getting married in 14 days

This last reason may seem like a big one, but it's not a big movie-like wedding, so it's actually not all that bad. Pretty simple. But it still takes some work.

Invitasjoner måtte lages. Invitations had to be made.

Og så driver jeg jo ennå og jobber med det hemmelige prosjektet mitt, som jeg nå kan avsløre er noe til den store dagen.

På mandag var jeg på strikkekafe på Åsane FHS, og temaet var Solguns strikking med perler og nedslipp av masker. Her er noen bilder av det hun hadde med (beklager den dårlige kvaliteten):

Solguns knitted stuff with beads and dropped stitches were the theme at the "strikkekafe" on monday (sorry, bad photos).

[Venetiansk perlepung] [Strikkekjole med perler og nedslipp] [perlebroderte mansjetter]

[Venetian beaded pouch] [Knitted dress with beads and dropped stitches] [Wristlets with embroidered beads]

Og så har det kommet post til meg!  And I have gotten some stuff in the mail!

Denne er akkurat så bra som ryktene vil ha det til! Den kom helt fra USA og var virkelig verdt det. Nå gleder jeg meg bare til å ha tid til å prøve den ut!

Denne var derimot en skuffelse. Hadde den kommet litt snarere (jeg bestilte den 13. desember) hadde den kanskje vært grei, men når den endelig kom så var den liksom ikke god nok til å ha ventet så lenge på. Men men, jeg prøver nok ut noen av prosjektene fra den også.

1. I Love Gansey-sokker til Mathias  2. Steinars venner Reidar og Rolf                 3. Nuperellebokmerke  4. Bjartes mysteriesokker

Bildene kan sees enkeltvis i Flickr-galleriet mitt. Single images on Flickr.

1. I Love Gansey-socks for Mathias  2. Steinars friends Reidar and Rolf                 3. Tattered bookmark  4. Bjartes mysterysocks

(Noen som ikke har registrert at vi har brun sofa forresten? :)

Her er altså noe av det jeg holder på med om dagen. Etter at jeg fikk Ravelry har jeg vært svært lysten på å ferdigstille ting, og har dermed klart å pådra meg smerter i armene. Men som vi alle vet - strikking er svært avhengighetsdannende, så det er vanskelig å bare ta en god pause. Så jeg har trappet ned litt heller, forsøker å ta småpauser når jeg blir sliten. Jeg tror det hjelper :)

Since I became a Raveler I have wanted to finish stuff so fast that my arms have started to hurt. So now I have to take breaks every now and then. Because ofcourse, simply stop all knitting is not something I can do :)

Jeg har også ryddet i stoffhyllen min. Nå har jeg satt den så jeg må se den hver dag, slik at jeg skal bli minnet på hva jeg har, og kanskje få laget litt mer. Jeg skulle ønske jeg kunne si at dette er alt, og at jeg nå har systematisert alt sammen. Det er såklart ikke tilfelle,  jeg har mye mer liggende i alt fra systematiserte former til beint fram kaos. Og hadde nok trengt 4 slike IKEA-hyller for å få plass til alt. Men så jobber jeg altså med å slanke lageret mitt. Jeg driver ikke lenger og kjøper stoff bare fordi det er fint - det gjorde jeg nemlig mye da jeg begynte å sy. 

Akkurat nå fungerer ikke symaskinen da, men så snart min kjære bror kommer hjem håper jeg å få orden på det. Han kan sånt.

I have cleaned up in my fabric shelf. Now it's much more visible, so I thought that might inspire me a bit. I wish I could say that this is all I have, and that I now have full control over everything, but that is not at all the case. And the rest is mostly chaos. And I don't even buy new stuff just because I like it anymore - only if I need it for something specific.

Actually, my dear Husqvarna is not working right now, but I hope my dear brother will be able to fix that once he gets home. That kind of thing is what he does best :)

Anne Elisabeth, Edel og jeg var paa en skjoennhetssalong paa fridagen vaar for to dager siden, hvor vi etter aa ha brukt et par tre timer paa aa dolle oss ogsaa klarte aa faa god kontakt med innehaveren av salongen. Hun er ei jente paa 21 aar, og var den eneste der som kunne kommunisere paa engelsk, og det hele endte med at hun gjerne ville bli med oss paa kafé en dag. Vi gikk i ekstase ut derifra, og foelte endelig at vi hadde faatt et helt eget innpass i den tunisiske kulturen. <i>Dette er misjon i praksis!</i>

Ellers feiret vi min bursdag i gaar, og til alles fryd betoed det at i stedet for praktisk arbeid paa turistsenteret (boennesenteret) med maling, dro vi ut og spiste pizza og is i stedet. Jeg maa bare si at jeg foelte meg sett, verdsatt og husket paa hele dagen lang, og at det aa feire bursdag med frontiergruppa neimen ikke er verst, og heller ikke saa langt unna "best".

Igjen, fra deres onkel reisende Mac
- Madeleine

Men jeg hadde jo bare to bittesmå prosjekter, så det skulle vel gå greit? Joda, sokkene gikk jo så klart, det var jo så lite igjen på dem.

Nuperelleprosjektet viste seg derimot å være et ganske omfattende prosjekt. Slik ser det ut per nå:

Hvis noen skulle ønske seg å se sokkene, finnes de i flickr- galleriet

Denne uken bør jeg egentlig holde meg til å jobbe med UFO-er. Det kan nok være lurt innimellom. Først og fremst blir det vel dette nuperellebokmerket som jeg helst skulle ha gitt min far i helgen som var... :)

This week I didn't have much time for creative stuff. Was in Haugesund celebrating my brother-in-law's birthday. But at least I finished the children's socks. Off course. They were allmost finished anyway.

But the tattered bookmark proved to be a much more time consuming project than I had first thougt. So I'll have to work more on that. And not start anything new for now. Just work on getting a few of my UFO's finished for a while.

-Jeg har vært hos mine foreldre i julen og i Egypt en uke, uten noe særlig nettilgang

-Studiene har begynt igjen, nå er jeg igang med latin og antikkens verden

-Jeg har blitt stolt medlem av Ravelry og har vært på oppdagelsesferd der. Jeg heter Fragaria der også, bli gjerne venn med meg :)

Men nå som hverdagen har begynt igjen, må jeg komme igang med ukeoppdateringene mine. Altså: Denne ukens nye prosjekt er dette nuperellebokmerket:

http://www.picotnet.com/Patterns/celtic/celtic_bookmark.htm

Forøvrig en av de første tøffe nuperellemønstrene jeg har sett, de pleier heller å være pene enn tøffe.. :)

Ukens UFO er disse sokkene, størrelse 4 år ca. De er ikke laget av noe mønster, jeg har bare lagt opp 40 masker på pinne 3,5 og prøvd å gjøre noe tilnærmet det jeg gjør ellers når jeg lager sokker.

Som du kanskje ser er det ikke mye igjen her, men de har likevel fått ligge ganske lenge.

Tror jeg var under inntrykk av at jeg ikke hadde mer garn, men så fant jeg to hele nøster til.

Grunnen til at prosjektene er så små denne uken, er at jeg fremdeles jobber mye med Bjartes mysterium, og har lyst til å få ferdigstilt det snarest. Sitter med det på forelesninger nå, og det går faktisk greit, til tross for avansert mønster. Nå skal det jo nevnes at jeg i går rekket opp en god del for å begynne på nytt, fordi det var så mange feil i mønsteret at det etterhvert ikke kunne oversees. Men nå blir det bra :)

Jeg hadde bursdag på søndag (ble 22) og var så heldig å få overraskelsesfest! Av min gode venn Kristiane fikk jeg boken Feminin Strikk som har mange fine mønster. Jeg venter fremdeles på Mr. Funky-boken da, som ikke er på lager i England eller noe slikt ennå. Vil ha nå!

I haven't done much here for a while, but I actually have my reasons:

-During christmas and my vacation in Egypt I didn't get much internet time... or connection

-School started again this week. Finally starting the real stuff, latin and classical history

-I joined Ravelry, which is really keeping me busy (I am Fragaria, please be my friend :) )

This week I am finishing some childrens socks, and the new thing is a tattered book mark. I still use most my knitting time on Bjartes mystery, so that's why I didn't take on all that much in addition.

I turned 22 on sunday, and my friends threw me a surprise party! I got Feminin strikk, which I had said I wanted. Now I'm only waiting for the Mr. Funky- book to come in the mail. I want it now!!!

Jeg sovner hvis jeg bare sitter med ّynene igjen pه stranden, og dessuten er det for kjedelig for meg. Sه jeg har med bهde hekletّy og strikketّy og koser meg med det. Det eneste som er kjedelig er at det er sه mange som gهr og maser pه stranden om vi vil ha massasje eller tur til ditt eller datt, eller om vi vil vوre med ه spille boccia, eller om vi vil kjّpe drinker. Strengt tatt vil vi helst bare slappe av i solen. Dessuten synes de alle det er svوrt moro ه kommentere at jeg strikker og komme med rare (merkelige, ikke morsomme) vitser om det. Mange her har i det hele tatt rar humor.

I gهr forsّkte vi oss pه ه vوre morsomme tilbake: Vi har fهtt inntrykk av at grunnen til at alle spّr om hvor vi er fra, er at de setter opp prisene for skandinaver, fordi vi er pingler og ikke pruter sوrlig mye likevel. Derfor sa vi vi var russere, for de pruter visst helt enormt, sه mye at de faktisk er dهrlig likt her. Men han vi sa det til kunne visst russisk... Sه nه gهr vi for Island!

Men når du vet at du må stå opp tidlig for å scrappe, og så bør du få strikket sånn og sånn i løpet av dagen, pluss at du må huske å stikke innom hobbybutikken og ta med noe ekstra- så blir det ikke så hardt, da.

Men så begynte jeg å tenke: bare om noen få dager så kan jeg lage akkurat hva jeg vil igjen! Jeg kan begynne på prosjekter bare for gøy, og slipper å stresse med å ferdigstille dem.

Et lite problem er jo at jeg skal ut å reise, så nå må jeg ha med meg pinner og garn til potensielle prosjekter. Men det gjør jeg gladelig.  Noen av prosjektene i hodet mitt er jeg bare så klar for...

Det anbefales at du bruker "Program Updates" når du skal oppgradere. Steng alle andre programmer og slå av evt. bakgrunnsprogramvare (virusprogrammer etc.). Fra EndNote klikker du på "Help", "EndNote Program Updates...". Deretter følger du skjerminstruksjonene.