"Da min bestefar var ung", tenkte hun, "- var det ikke vanlig å skifte sokker og undertøy annenhver dag engang.  I dag derimot er nyvaskede klær en selvfølge for de fleste av oss. Men vaskegale nordmenn er dårlig nytt for naturen ... !"

Hver eneste dag står tusenvis av norske vaskemaskiner og snurrer klær rene, men mens klærne blir rene(re) så er vannet som blir pumpet ut av maskinene fullt av problematiske stoffer som ikke kan slippes rett ut i naturen igjen og de kommer først og fremst fra midlene som skal gjøre klærne rene og ikke fra "skittet" i klærne. Vannet må renses og stoffene må tas hånd om.

Etter hvert har det kommet fler og fler Svanemerkede vaskemidler og tøymyknere på markedet, men min mening er at Svanemerket er feige på dette området og ikke går langt nok i kravene når de blant annet tillater parfymerte vaskeprodukter å bruke svanemerket. Parfyme er fullstendig unødvendig i klesvask og i en del tilfeller er faktisk parfymen med på å ødelegge tekstiler fortere enn om de hadde blitt vasket i parfymefrie produkter. I tillegg er parfymeintolanse/-allergi et økende problem i befolkningen og parfymerte vaskepulvere og tøymyknere kan med god grunn droppes fra Svanemerkeordningen.

Noe annet jeg har et horn i sida til er disse tøymyknerplastflaskene (- Hører du, Svanemerket!!?). Der burde det stilles mye strengere krav til beholderne for å redusere avfallsmengden. En halvliter skyllemiddel er ikke rare greiene, selv et enkeltkvinneforetak som meg bruker en del liter skyllemiddel i året. Det er ingen grunn til å være knipne her og litersflasker burde være minstemålet slik som for eksempel denne flasken med tøymykneren fra det miljøvennlige produktet Sonett (parfymefri). ( Den er for øvrig veldig fin å bruke som skyllemiddel til ull har jeg funnet ut.)

Men enda mer genialt enn vaskepulver og tøymykner er produktet som gir deg begge deler i ett!

La meg introdusere deg for de "magiske" vaskenøttene.

Jeg bestilte mine vaskenøtter fra Vaskenøtter.no og fikk "nøttene" i posten kun noen dager etterpå. Etter å ha testet dem så tenker jeg at jeg jammen meg skal overbevise min kjære leser om at dette er verdt å prøve.

Vaskenøtter er egentlig bær og heter Sapindus mukorossi på "fagspråket. Siden "nøttene" ikke egentlig er nøtter, er de derfor trygge for nøtteallergikere. I skallet på "nøtta" finnes et stoff som heter saponin og det er dette stoffet som frigjøres i vann og vasker klærne rene (OBS: vannet må være minst 30° C).

Vaskenøttene skiller ut stoffet saponin når det kommer i kontakt med vann over 30 grader. Saponiner virker som såpe. De minsker overflatespenningen i vann, og de danner membraner, som får det til å boble.

Vaskenøttene setter ikke lukt og etterlater ikke kjemiske rester i tekstilene og er heller ikke et problem for naturen. Dette gjør at de er et godt alternativ for folk med sensitiv hud, som vil unngå parfyme og som ønsker et miljøvennlig produkt. Bruker du vaskenøtter trenger du ikke å tilsette tøymykner til klesvasken.

Vaskenøttene brukes ved å putte 4-6 halve "skall" i en liten vaskepose av bomull (fås kjøpt) og legge det i vaskemaskina sammen med klærne. Nøttene kan brukes to ganger. Distributøren i Norge lover at vaskenøtter fungerer fint til bomull, silke, ull og goretex. Etter bruk kan nøttene komposteres. Nøttene er dessuten rimelig i bruk.

Det er visstnok heller ikke bare klesvask denne lille vidundernøtta funker til, men også til gulvvask, vindusvask, i oppvaskmaskinen, til fjerning av insekter, til håndvask og til shampo. Ser mer her: Bruk av vaskenøtter.

"Vaskenøtt"-bærene er viltvoksende i India og Nepal og blir plukket av lokale bønder som dermed får en kjærkommen ekstrainntekt. Vaskenøttene er testet for pestisider.

Så, kjære leser, vaskenøtter er verdt et forsøk. Bestill dem her: Vaskenotter.no

(Beklager, det var visst ingen prins her ...)

--

Les også:

• Undreverset | Klær med noggo attåt

Conventionally grown cotton consumes approximately 25 % of the Insecticides and more than 10 % of the pesticides used in the world.[1]

25 % av insektsmidlene som blir brukt i verden blir brukt på bomull. Det blir dyrket bomull på kun 2 % av verdens jordbruksarealer. Dette har jeg skrevet om før: Hvorfor velge økologiske klær?. I tillegg er konvensjonell bomullsproduksjon en stor miljøbelastning.

Til tross for at utvalget av økologiske klær har økt er det fremdeles ikke vanlig at kleskjedene sørger for å sertifisere at klærne faktisk er økologiske. Vi må derfor stole på at butikken snakker sant. Når det er sagt er det alltid et bedre valg å velge påstått økologiske klær enn ikke, fordi man jo ikke skal gå ut ifra at klærne ikke er økologiske og fordi økt etterspørsel vil føre til at mer og mer av bomullsklær blir produsert av økologisk bomull.

Det gjenstår likevel et problem her i forhold til økologiske klær og tekstiler. Det er bra at bomulla som blir brukt er økologisk, men i løpet av produksjonen av bomullstekstilene har vi ingen garanti for at produktene ikke blir nesten like miljø- og helseskadelige som konvensjonelle bomullsplagg og -tekstiler. Kjemikalier som tilsettes klærne og tekstilene våre i produksjonen er til skade for menneskene som produserer dem og lokalmiljøet de produseres i og de kan tas opp i kroppene våre når vi bruker klærne og de havner i vannet vårt når vi vasker klærne våre[2]. Dette har jeg skrevet om før her: Klær med noggo attåt*

Organisasjonene Grønn hverdag, Oikos, Framtiden i våre hender, Norges Naturvernforbund, Kirkerådet, WWF og Etiskforbruk.no har nå derfor henvendt seg til norske produsenter og forhandlere med en oppfordring om at de sørger for å sertifisere klærne og tekstilene sine av en uavhengig tredjepart[3]. Brevet finner du her. Organisasjonene anbefaler produsentene og forhandlerne å benytte det nordiske Svane-merket[4]:

Det nordiske miljømerket Svanen stiller krav om at naturfibrene skal være økologisk dyrket. I tillegg kontrolleres det at plagget er produsert uten giftige og miljøbelastende stoffer, at det ikke inneholder bromerte flammehemmere, allergi- eller kreftfremkallende stoffer og at det ikke er klorbleket.

Vi vinner alle på å produsere økologiske klær og tekstiler. Jeg og du som forbrukere, de som lever av å produsere klærne våre, jordkloden vår og ikke minst de generasjonene som kommer etter oss. Enn så lenge er bare 0,3 av verdens bomullsproduksjon økologisk[5].

Det er vår felles oppgave å sørge for å få opp andelen bomull som er økologisk produsert. Det er makt i de forbrukende hender. Benytt den!

Er du tilfeldig leser av Undreverset se også denne artikkelen om økologisk landbruk.

(*her hadde det brått skjedd noe som gjorde at jeg måtte bytte slug på sistnevnte artikkel, mest trolig pga æ og å, om noen har lenket til denne artikkelen før må de derfor bytte adresse).

[1] aboutorganiccotton.org | Cotton is woved through your world

[2] Sveriges naturskyddsförbund | T-tröjor med ett smutsigt förflutet

[3] Etiskforbruk.no | Organisasjoner ber kleskjedene sertifisere klærne sine

[4] og [5] Gronnhverdag.no | Etterlyser svanemerking av økoklær

Det har gått trått å få norske bønder til å legge om til økologisk drift. Det er mange grunner til det, men en av de viktigste grunnene kan vi vel slå fast at har vært en manglende allmenn etterspørsel etter økologisk produsert mat her i Norge. I takt med heftige klimaendringer har nå derimot norske forbrukere endret mening og gafler mer enn gladelig innpå av økologisk mat. Vi har nå altså en hel masse nye konsumere og ei næring som nå har fått opp øynene for økologisk mat og økologisk drift, da passer det dårlig at det tar tid, penger og ikke minst kunnskap å legge om til økologisk drift og at relativt få prosent av det norske jordbruksarealet er økologisk pr dags dato (4,3 % av totale jordbruksarealer i Norge var i økologisk drift ved utgangen av 2006 og av de drøye fire prosentene var o,5 % under omlegging, såkalt karens).

Det Hellebust skriver om er at en del nå ønsker å senke kravene matprodusentene må oppfylle for at de skal kunne kalle produktene sin for økologisk (mer om krav til økologisk produksjon av mat, finner du her i Undreverset). Dette blir gjort for å dekke inn gapet mellom produksjon og etterspørsel. Hellebust mener at det blir helt feil å vanne ut øko-begrepet og at man heller skal stramme til øko-kravene og dette er standpunkt jeg bifaller til det fulle!

Men hva skal vi så gjøre?
Økologisk landbruk og matproduksjon er målet vi skal jobbe mot (les om fordelene ved økologisk landbruk her i Undreverset), men det er viktig at man ikke tar snarveger og dermed risikerer å legge et dårlig grunnlag for det resterende arbeidet. Vi må huske på at økonæringa har møtt mye motbør siden den begynte og at de stegene som er tatt nå og som viser seg å være de mest stødige skrittene for framtida er tatt med museskritt og stødig utprøving. Jeg tror det derfor er på sin plass å legge an til ei miljø- og etikkgradering av matproduksjonen på vegen mot økologisk produksjon. For det blir veldig uheldig om man tenker for svart-kvitt, for da vil det fort bli et tomrom hvor det blir lite hensiktsmessig for produsenter å være er jeg redd og som blir ei blindsone for forbrukere flest. Litt er tross alt bedre enn ingenting, og en brukbar løsning er å gjøre det konvensjonelle landbruket litt og litt bedre for naturen, dyra og oss. Med en slik løsning vil man kunne beholde økologikravene og utvikle dem videre, og samtidig bidra til at det at det konvensjonelle landbruket produserer mat på en skånsommere måte.

På sikt får vi håpe at merking av varer som er produsert under strengere krav enn konvensjonelle varer blir unødvendig, men om man har et kontrollsystem som viser at produsenten av matvaren har fulgt visse miljø-, dyrevelferd og arbeidskrav som er strengere enn minstekravet, så vil vi forbrukere ha muligheten til å velge mellom en vare som ikke forsøker å ta særskilte hensyn til miljøet, dyr og arbeiderne og en vare hvor man faktisk har sørget for enkelte krav som er strengere enn konvensjonell produksjon. Det vil med de rette forutsetningene være med å skjerpe matprodusenter og også være med en måte å fylle tomrommet mellom alt og ingenting. Noen vil antakelig påpeke at en slik merking vil kunne bli en sovepute for produsenter og forbrukere, men når valget står mellom å senke kravene til økologisk produksjon og utvinne begrepet eller finne en annen løsning tror jeg at dette ville være riktig veg å gå.

Hellebust tar i sitt innlegg i øko-debatten for seg at man vil senke kravene til melkeprodusenter og ikke kreve at kyrne må være i løsdriftsfjøs på grunn av kostnadene et forbud mot ku på bås medfører. Dette er en debatt for seg selv og en debatt som er grundig gjennomgått av Hellebust. Min kommentar i denne debatten er at dette er et område hvor man kan tenke seg en at en ny sertifisering vil gjøre nytte for seg, for det må lønne seg for bonden å investere i noen miljø- og dyrevennlige tiltak om han ikke kan eller vil gjøre alle på en gang. Om kyrne på båsen får økologisk fôr og ellers blir behandla bedre en kyr i konvensjonell drift, noe som betyr at f.eks. blant annet kan bety at produksjonen av kyrnes fôr skal være minst mulig miljøbelastende, er det tross alt mye bedre enn å la være å gjøre noe for å gjøre produksjonen og produktene bedre. Det vil selvsagt by på utfordringer å få bragt denne semi-produserte melka fram til produsenten som semi-økologisk melk, men det ville ikke by på videre problemer å selge melka som konvensjonell melk, bare det finnes et system som er villig til å premiere de bøndene som tar de ekstra kostnadene og jobben med å yte for miljø og dyr.

En av begrunnelsene for regjeringas økomålsetting er at de ønsker at "det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder". For å nå de økologiske målene og gjøre landbruket mer miljøvennlig og bedre dyrvelferden er økonomi alfa og omega, og om myndighetene mener alvor med sitt engasjement er det løsninger hvor man sørger for at det er mer penger å hente på å tilegne seg kunnskap og være mest mulig miljøvennlige som er det mest effektive virkemidlet.