Alle historiene er sanne, og forfatterne har møtt menneskene bak dem og intervjuet dem, men så valgte å skrive historiene ut i en mer skjønnlitterær form.

I Vårt Lands annmeldelse av boka mener jeg å huske at den fikk kritikk for at det ikke var like lett å se Guds inngripen så tydelig i historien. Og det er sant nok: Hvis introduksjonen av boka gir deg forventning om å lese om mirakler av den mer høylytte varianten kan du fort bli skuffet.

For vekten i denne boken ligger primært på å fortelle om hvordan Gud viste seg nær i ulike livssituasjoner, og ikke hvordan han forandret dem. Små(store) håndtrykk fra Gud til noen som trengte det, og fikk hjelp til å gå videre.

(Så kan vi selvsagt diskutere hva forandring betyr. Hvis forandring betyr at omstendighetene rundt endret seg, er det lite av dem i boka. Hvis forandring betyr at noe ble annerledes for mennesket som stod oppe i det, så er det mye av det her.)

Og det gjør dette til ei fin bok, som åpner opp for å se og snakke om Guds deltagelse og nærhet i livets små og store situasjoner. For å gjenkjenne små håndtrykk fra Far i himmelen, og la dem bli til hjelp.

Jeg tror på de mer "dramatiske" inngripene fra Gud også jeg. Og det finnes gode bøker og lese om dem. Men la denne boka få være det den er, og les den med det som utgangspunkt. Da kan den få bli en fin påminner om at Gud er nær. Her og nå.