På Tv3 ordner Hellstrøm opp i en norsk versjon av Kitchen nightmares med Gordon Ramsey som illsint nisse som skriker ut ordre om hvordan en restaurant egentlig skal drives. I lille Norge så har vi har få kjendiskokker, så valget falt på Eivind Hellstrøm som driver Bagatelle.

Hvem andre skulle ordnet opp? Lise Finckenhagen fra NRKs frokosttv? Wenche fra Tv2s frokostshow? Tafatte Trond Moi fra Bølgen og Moi? Man trenger en sjarmerende hissigpropp med gode kunnskaper om hva som skal til for å drive en restaurant. Dessverre så mangler Hellstrøm sjarmen. Han er Stein Erik Hagen i kokkeklær; "Eyvind Hellstrøm (59) trodde vi spøkte da vi fortalte at folk spiser ketchup.”

Konseptet er det samme, gi restauranter en hjelpende hånd, noe vi som gjester sikkert vil sette pris på. Alle som jobber innenfor restaurantbransjen bør følge med, men vi som bare er gjester, trenger vi egentlig å vite om alle tabbene de gjør? Anmeldt av VG og Dagbladet, og for de som følte savnet etter en oppfølgning av hvordan det går med restauranten i dag, så har Dagsavisen gjort jobben for Tv3.

Jeg skippet Viasat4s Praksisjobben, av mange grunner, først og fremst fordi alle programmer som har SydenlivSvein på rollelisten, unngås som pesten. Etter å ha lest Dagbladets anmeldelse Glamour i tarmen, så var jeg overlykkelig over å ikke ha kastet vekk en time på slik tull.

Det beste jeg fikk så på tv i forrige uke var Nytt på nytt, som uansett gjester klarer å holde formen uke etter uke. Suksessformelen er; tre dyktige, kjappe og morsomme programledere, og nyhetsatire. Resten av gullrekka er ikke det samme uten Skavlan, å besøke Grosvold på en fredagskveld minner litt om straff. Skavlan var inkluderende og flink til å få kontakt med folk, han var også sjarmerende i dialogen, alle egenskaper Grosvold mangler. Senkveld går på tomgang, både Thomas og Harald virker utbrente, de mangler kjemien de hadde i begynnelsen. De flyter på at gjestene heller vil komme til dem enn til Grosvold.

Min andre favoritt fra forrige uke, som jeg selvsagt burde tipset om før NRK sendte siste program, var "Den beste sjekkeren" eller Love Trap. Jeg satser på at NRK sender den i reprise og gir den mine beste anbefalinger. Serien handler om svenske Carolina som skal date fem menn fra forskjellige land; som alle har en ting felles; de serverer landets nasjonalrett (for England så er det tydeligvis øl, siden briten Ossie er bartender).

Det hele er bygd opp som et eksperiment, hvor beilerne skal testes på forskjellige måter, i romantikk, møte foreldre, ridderlighet osv. Svenske Carolina blir litt usynlig, men det gjør ikke noe for det er gutta som stjeler showet. De leker med stereotyper og gir oss et par kulturkollisjoner, f.eks som når ugandiske Alvin får beskjed fra kompisen om at hvite kvinner liker å bli sett i øynene. Australske Sam erklærer sine følelser titt og ofte, og når det ikke funker, så tyr han til dårlig og feilslått humor. Italieneren Claudio erklærer seg som en ekte casanova, men når det kommer til spillet, så er han uinteressert og tar ingen initiativ, og syns tydeligvis at han er for god for svenske Carolina.

Den mest normale, det er tross alt et engelsk program, er selvsagt briten Ossie, som klarer seg uten de store tabbene, selv om han til tider er mer selvhøytidelig enn noen av de andre.

Selv om ingen av disse guttene representerer sin nasjon i helhet, så er denne feiringen av kulturelle forskjeller viktig og underholdende. Du kan se flere klipp fra programmet på Channel4s sider, der de og hinter om en ny utgave. Min drømmebesetning er da en amerikaner, en araber, en skandinav, en japaner og en argentiner.

Det fins ikke en jente i New York som ikke er fan av serien. Hvis hun fins er hun rar, fortalte Nikki til Reuters. Hun var sammen med en gjeng på 30 jenter som hadde sikret seg billett til premieren.

Nå bor jo ikke jeg i New York, jeg bor outside Bergen, Norge, men er sikkert rar for det.

Det skal være enorm interesse for Sex og Singellivfilmen, eller Sex and the City, som det visstnok heter. Den handler om noen lekre single menn- og moteglade damer i New York. Rike, vakre og selvsikre. Tror jeg da. Dere andre, som ikke er så rare som meg, dere får irettesette meg eller noe.

Jeg bare kommer med en tilståelse jeg (i beste Clintonånd forsåvidt - I did not have sexual relations with that woman): Jeg har aldri sett den serien, og skal ikke se den filmen.

Derfor er jeg nok rar.

- Klar for barn med forloveden
- Jeg er for gammel for missekåringer
- Fra Pia til Pamela
- Kvinnelig modell på 80-tallet
- På kjærlighetsferie i Karibien
- Jamie Lynn er forlovet

Fordi:
- Runar Sørgaard er Runar Sørgaard og ikke noe mer enn det.
- Vibeke Klemetsen er Vibeke Klemetsen. Gjør det noe fra eller til om hun er for ung eller for gammel?
- Hva er interessant med koblinger mellom noen mennesker her og der i verden?
- Jan Thomas er Jan Thomas. Hva er forskjellen på Jan Thomas som mann eller kvinne?
- Ukjente menneskers kjærlighetsliv er ikke av interesse for meg.
- Jamie Lynn?

For de som vil gå i dybden i dette: Du har sikkert fem minutter til overs en dag du sitter på tannlegens venteværelse.

Hva er da vitsen med mine joggeturer, mine sit-ups og styrketreningen for bryst, rygg og armer? Dette kan jeg jo nå droppe, til fordel for den mørke sjokoladen.

Og et lengre liv er jo heller ikke å forakte.

Og dersom jeg ved fast inntak av den mørke sjokoladen også kan få økt sexlyst som også vil vare livet ut, som nå vil bli lengre enn forventet, da er det vel bare å hive innpå?

Her har jeg en sang til deg Silda. Dere politikerkoner der bort i Statene har vel muligens blitt indoktrinert med denne? You know, sometimes it's very hard to be a woman. But after all, he is still a man.

Faktisk har jeg jo ikke noe med det, men hadde det ikke vært en idé at damen kjøpte seg en bh der brystene kom bedre til sin rett? Eller i alle fall skiftet ut genseren med en skjorte. Eller hva som helst, egentlig. Det er bare ment som et godt råd.

Tillegg 07.04.08: Så får du være velkommen hit som fant veien fra fjordfitte. Dette var sikkert en fryktelig interessant post.

Voksne mennesker, 50+. Ikke f... at jeg er senior når jeg blir 50+. Senior er jeg ikke før jeg har gått av med pensjon og vel så det. Vel har jeg dette dumme Senior-begrepet foran "konsulent" i min yrkesbenevnelse, men jeg bruker det aldri. Kunne ikke falle meg inn å underskrive med seniorkonsulent. Hva er nå det for et begrep? Hadde det nå vært seniorrådgiver, det hadde vært litt mer sving over sakene da. Eller bare rådgiver for den del.

Men det var jo altså ikke dette som var saken. Jeg finner ut at vår kjære Vidar er gammel nok og mye mer enn det for å fronte den der Seniorsaken. Jeg lurer likevel på om jeg skal ta en telefon til min mor som er gått av med pensjon i disse dager og spørre om hvor diskriminert hun føler seg som eldre. Det er visst nemlig det som er saken for de der seniorene. Seniorene skal synliggjøres og behandles med verdighet. Er jo forsåvidt dønn enig i akkurat det, men hvorfor i huleste fra de er 50+?

Når jeg blir senior - ja, da er jeg i alle fall eldre enn Vidar er nå. Dessuten bor jeg i en lettstelt leilighet i Fjellveien med utsikt over Bergen og kort vei til alle fasiliteter. Jeg dyrker meg selv, min aldrende mann, mulig jeg til og med har fått en noe yngre elsker da min mann kanskje har litt vanskeligheter, hva vet vel jeg, dette er jo nesten 100 år til, men rødvinen strømmer og det samme gjør blodet i mine årer.

50+?

Pisspreik.

Hun skulle selvfølgelig tatt seg et kurs i "hvordan forsere verden på høye hæler", damen fra Herdla som 3 juni dette år vaklet rundt i Bergen på stylter. Bare på grunn av henne må Rick's stenge øl-kranene sine i to uker. Altså, er du strilejente, så for all del ta på deg lave sko. Vi vil ikke ha på oss at skjenkestedene i byd'n må stenge på grunn av oss, vil vi vel? Vi må tenke på bergenserne.

Men dersom du bare må ha på deg de høyhælte førstkommende festkveld på byd'n kan du jo bruke dagen i dag til et aldri så lite kurs. Finn fram skoene, ta dem på, lag deg ei rett linje på gulvet og legg en bok på hodet. Hvordan kommer du deg fra A til B uten å vakle? Den bredbente fjøsdressholdningen må du i alle fall legge helt vekk. Når du har gjort det, samler du beina, og armene lar du henge pent ned. Og så spaserer du bortover. Ingen marsjering. Ser du? Tenk holdning, og enhver strilejente vil se akkurat ut som enhver liten bergenstøs. Det verste med hele greia er jo at du ikke har noe å skylde på dersom uhellet er ute. Du kan ikke lenger si at du er fra Herdla og uvant med å gå med høye hæler.

Som en trøst til dere alle: Også de fineste modeller tryner.

Ooops - full? Eg? - eg e' stril på høge hæler - hikk....

Raymond Kvisvik har tatt en Becham og lanserer nå sin egen duft med parfymen Super-Ray. Selve parfymeflaska er formet som en brystkasse, en mannlig sådan, en godt trent brystkasse, ser det ut til. Det er godt mulig Raymond selv har stått modell. På innpust, vel og merke. Han er vel ikke den som er mest kjent for å være best trent.

Raymond er fra Greåker. Så vidt meg bekjent er Greåker et sånt cellulosested. Når jeg da tenker Raymond, Greåker og parfyme, får jeg en helt klar duft av cellulose i neseborene. Det er mulig jeg tar fullstendig feil når det gjelder parfymens duft?

Spørsmålet mitt er jo om jeg bør kjøpe denne parfymen. Har den en duft jeg ønsker mannen min skal ha? Har parfymemakeren Kvisvik og hans kompanjong klart å framstille den optimale duft, den som virkelig forfører?

Jeg tenkte jeg skulle gi Super-Ray en sjanse, men det var før jeg leste hvor parfymen skulle lanseres her i Bergen. Det er bare hår-nett-damer som går der, sa min morfar. Han var parfymeri-eier i Trondheim i sin tid. Han sprang i kjelleren når hår-nett-damene kom inn i hans parfymeri. Det er godt mulig han ikke ville ha solgt Super-Ray. ]]> http://spindellett.wordpress.com/2007/11/20/hjort-og-kjendisstatus/ Tue, 20 Nov 2007 11:43:00 +0000 vibeke http://spindellett.no.wordpress.com/2007/11/20/hjort-og-kjendisstatus/ Det er noe eksotisk over landlivet. Her kan du rett som det er treffe en hjort eller to. Dessuten kan du krasje med dem. Da er du riktig ille ute, både du og hjorten.
Avisene har snappet opp at Liv Grete er skjelven for tida. Hun møtte en hjort mandags morgen og kolliderte med den. Dette har både VG og Aftenposten valgt å servere sine lesere. Liv Grete ble skjelven.
Jeg var også ganske skjelven en stund etter en noe tett kontakt med hjort. Verken hovedstadsavisen eller lokalavisa for den del valgte å lage noe historie ut av det. Men folk jeg traff på min vei i etterkant, fortalte villig vekk sine hjortehistorier, så lo vi litt og sa det var fint det hadde gått bra med oss. Og hjorten? Ja, den ble visstnok avvliva, og noen fikk seg en hjort for mye det året.
Nå har jeg verken Liv Gretes blendende smil eller hennes kjendisstatus. Jeg har en følelse av at kjendisstatus har noe å si for å få en slik historie på framsida. Men nå vet jo ikke jeg. Som sagt, ingen kjendisstatus her i gården. Verken a eller b eller c.

Javel.

Det står i bladet. sa min farmor.

I Se og Hør fant hun alltid den absolutte sannhet.