<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!-- generator="wordpress.com" -->
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	>

<channel>
	<title>normativ &amp;laquo; WordPress.com Tag Feed</title>
	<link>http://wordpress.com/tag/normativ/</link>
	<description>Feed of posts on WordPress.com tagged "normativ"</description>
	<pubDate>Wed, 08 Oct 2008 01:39:45 +0000</pubDate>

	<generator>http://wordpress.com/tags/</generator>
	<language>en</language>

<item>
<title><![CDATA[Bønn, hvem skal vi be til ? Far, Gud, Jesus, Den Hellige Ånd ??]]></title>
<link>http://ornmyhre.wordpress.com/?p=54</link>
<pubDate>Thu, 17 Apr 2008 18:17:12 +0000</pubDate>
<dc:creator>ornmyhre</dc:creator>
<guid>http://ornmyhre.no.wordpress.com/2008/04/17/b%c3%b8nn-hvem-skal-vi-be-til-far-gud-jesus-den-hellige-and/</guid>
<description><![CDATA[Hvem skal vi be til ? Skal vi be til Far ? Til Gud ? Til Jesus ? Til Den Hellige Ånd ? Til Gud ?
De]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p>Hvem skal vi be til ? Skal vi be til Far ? Til Gud ? Til Jesus ? Til Den Hellige Ånd ? Til Gud ?</p>
<p>Det er lett å bli forvirret når man er kristen i dag og tenker på Guds treenighet, enda mere forvirret kan man bli om man spør enkelte kristne. Noen vil si at den eneste rette bønnen er til Far og begrunner det i skriftens ord om barnekårets Ånd og Fadervår. Andre igjen vil si at den eneste rette bønnen er til Jesus, og begrunner det i Joh ev.14:13 ( selv om enkelte manuskripter gjengir Joh 14:13 som at vi skal be til Far, istedenfor å be til Jesus ), og andre igjen vil si at det er helt utenkelig å be til Den Hellige Ånd og begrunner det i de samme skriftsted. Men hva sier bibelen ?</p>
<p>Først av alt, så må vi huske på Guds enhet. Gud er grunnleggende en og ikke tre guder. Så Guds tre åpenbaringer i Fader, Sønn og Den Hellige Ånd, er tre åpenbaringer av en Gud. I tillegg må vi huske at vi som kristne er Guds barn, vi har en Far i himmelen som vi kan frimodig komme frem for å snakke til pg.a vår frelse som har gjort oss nye skapninger, ett med Jesus med Den Hellige Ånd.</p>
<p>Vi finner ingen klar regel i ny testamentet som sier at vi <strong>må </strong>be til Far / Jesus / Den Hellige Ånd for at våre bønner skal bli hørt. <strong>Våre bønner blir hørt fordi vi er Guds barn, ikke fordi vi formulerer våre bønner på en bestemt måte. Derfor kan vi si at du er fri til å be enten til Far, til Jesus eller til Den Hellige Ånd, og du er fri til dette fordi du er et Guds barn.</strong></p>
<p>Men hvordan kan du være helt sikker på det ? Tenk på treenigheten, Far, Sønn og Den Hellige Ånd er tilsammen en Gud. Så¨når du ber til Far, så ber du også til Jesus og Den Hellige Ånd. Når du ber til Jesus, så ber du også til Far og Den Hellie Ånd. Når du ber til Den Hellige Ånd, så ber du også til Far og Jesus, fordi de er alle åpenbaringer av den ene Gud. Jesus representerer både seg selv, Ånden og Far. Far representerer både seg selv, Jesus og Ånden, Ånden representerer både seg selv, Far og Jesus. ( Joh ev.14:10-11, 16 )</p>
<p>Som et Guds barn, så er du til og med fri til å be bare til Gud. <strong>Gud hører dine bønner pg.a din rolle som Guds barn, ikke pg.a du ber rett.</strong></p>
<p>Om du enda ikke er helt sikker på om du er fri til å be, så kan du lese Rom 8:26. Som et Guds barn, så har du Den Hellige Ånd i deg som vil hjelpe deg til å be. Så lenge du er et Guds barn, så kan du pg.a din stilling som et Guds barn med Den Hellige Ånd i deg, være trygg på at du er fri til å formulere dine bønner slik du selv vil.</p>
<p>Men hva med Jesu navn ? Må vi ikke avslutte bønnene våre i Jesu navn ? Jo iflg.Joh.14:13, så skal vi be i Jesu navn. Men vi må ikke nødvendigvis avslutte med Jesu navn, vi kan like gjerne starte bønnene i Jesu navn.</p>
<p>Men hva da med Fadervår ? Fadervår er en bønn til Far, ikke til Jesus, Gud eller Den Hellige Ånd.</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Normativ pentru proiectarea si executarea liniilor electrice aeriene de joasa tensiune PE 106/2003]]></title>
<link>http://stoianconstantin.wordpress.com/?p=373</link>
<pubDate>Thu, 31 Jan 2008 16:52:41 +0000</pubDate>
<dc:creator>stoianconstantin</dc:creator>
<guid>http://stoianconstantin.no.wordpress.com/2008/01/31/normativ-pentru-proiectarea-si-executarea-liniilor-electrice-aeriene-de-joasa-tensiune-pe-1062003/</guid>
<description><![CDATA[            Va doresc succes in documentare!            
  PE 106/2003  ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://stoianconstantin.files.wordpress.com/2007/11/sgc_oradea.jpg" title="SGC 2002"><img src="http://stoianconstantin.files.wordpress.com/2007/11/sgc_oradea.thumbnail.jpg" alt="SGC 2002" /></a><strong>            Va doresc succes in documentare!            </strong></p>
<p><strong>  </strong><a href="http://stoianconstantin.wordpress.com/files/2008/01/pe106.pdf" title="PE 106/2003">PE 106/2003</a>   ... totusi fisierul se incarca. Are  2 Mb! E necesara putina rabdare...!</p>
]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Izomorfism normativ]]></title>
<link>http://blogideologic.wordpress.com/2008/01/03/izomorfism-normativ/</link>
<pubDate>Thu, 03 Jan 2008 13:55:12 +0000</pubDate>
<dc:creator>blogideologic</dc:creator>
<guid>http://blogideologic.no.wordpress.com/2008/01/03/izomorfism-normativ/</guid>
<description><![CDATA[În textele noastre şcolare nu se mai învaţă decât sumar despre războiul Crimeii şi revenirea]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<p><span style="font-size:12pt;line-height:115%;font-family:'Times New Roman','serif';">În textele noastre şcolare nu se mai învaţă decât sumar despre războiul Crimeii şi revenirea celor trei judeţe din sudul Basarabiei la trunchi rumânesc. Bătrânul general Kisseleff <span> </span>îi va reproşa la Paris lui Ion Ghica faptul că România a permis ca judeţele<span>  </span>din sudul Basarabiei să fie invadate de carpetbaggers ce exploatau nemilos populaţia locală.<span>  </span>Pentru a menţine o perspectivă justă, trebuie să adăugăm că de fapt nu este vorba despre vreo influenţă<span>  </span>pozitivă în ansamblul ei a Rusiei asupra României‚ ci numai despre o sinergie indusă de<span>  </span>un izomorfism normativ<span>  </span>al gândirii câtorva oameni <span> </span>mari, unii români (ideologi<span>  </span>liberali din Partida Naţională) , alţii<span>  </span>ruşi (ofiţeri care gândeau dekabrist, --cum se chema ideologia liberală rusească). Capitalismul italian timpuriu, a cărui existenţă<span>  </span>reală demantelează teoria lui Max Weber, va influenţa tipul de capitalism din România. Care va avea succes<span>  </span>numai ca un capitalism al întreprinderilor mici. Generalul rus Pavel Kisseleff ştia acest lucru, şi în timpul protectoratului său,<span>  </span>rata de creştere a întreprinderilor mici a fost cea mai mare din lume. De unde şi sloganul liberalilor români din Partida Naţională relativ la cestiunea economică: ‘Prin noi înşine!’, însemnând<span>  </span>că întreprinderile mici pot fi construite<span>  </span>prin investiţii provenind numai din interiorul ţării. Pe atunci<span>  </span>exista Regulamentul Organic, probându-se<span>  </span>adevărul bine ştiut că funcţionarea întreprinderilor mici este mult mai dependentă de legi,<span>  </span>reglementări,<span>  </span>ordonanţe şi decrete,<span>  </span>decât<span>  </span>funcţionarea întreprinderilor mari. Practic, ca să funcţioneze marea industrie a lui Nicolae Ceauşescu era divizată, prin zecile de ministere economice,<span>  </span>tot<span>  </span>într-un fel de<span>  </span>nenumărate întreprinderi mici, iar dictatura economică<span>  </span>a lui Nicolae Ceausescu<span>  </span>era justificată<span>  </span>tocmai de acest principiu de conducere al întreprinderilor<span>  </span>mici într- un cadru riguros de legi şi decrete. Şi probabil<span>  </span>că analiza istoricului Mircea Dogaru este în mare măsură corectă : regimul dictatorial Nicolae Ceauşescu <span> </span>nu a fost un regim comunist! Să nu uităm că în acel timp apăruseră, aproape prin generaţie spontanee, de fapt prin<span>  </span>reamintirea unui savoir faire din secolul XIX,<span>  </span>întreprinderi economice locale care aveau succes. Nicolae Ceauşescu le integra<span>  </span>dictatorial în<span>  </span>marea industrie, deşi ele asigurau vârful de performanţă al economiei româneşti.<span>  </span>Am urmărit destinul unei asemenea întreprinderi economice. După anul 2000, echipamentele ei tehnologice peformante au fost sfărâmate<span>  </span>în urma unui ordin<span>  </span><span> </span>venit din afara României. Se considera că acea întreprindere<span>  </span>economică<span>  </span>era capabilă să producă arme de nimicire în masă !</span><span style="font-size:12pt;line-height:115%;font-family:'Times New Roman','serif';">Titus Filipas</span></p>
]]></content:encoded>
</item>

</channel>
</rss>
